Sønnen min blir ødelagt av kjæresten sin, jeg er rådvill!

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på 16 år som er sammen med en jente på samme alder. Hun er ekstremt kontrollerende, skal sjekke tlf hans hele tiden, er veldig sjalu, blir sur bare det går en annen jente på gata som hun mener han ser mot og blir sur for mye tull. Lager drama for alt, snur og vender på ting og lager krangel med han flere ganger i uken. Hun er ikke snill med han, men han har så følelser for hun at han ikke klarer å gå fra hun. 

Nå krangeler de igjen. Denne gangen krangler de om at jeg som mammaen hans sa til han at han måtte legge på med hun på tlf. Fordi vi er på hytta og han har med en kamerat, som sitter en time og venter og kjeder seg i sofaen med meg. Så jeg sa til slutt til sønnen min at nå for han legge på siden han har med en venn. Da klikket det for denne kjæresten, hun spør sønnen min om han er bikkja til meg og kameraten. Sønnen min prøver å si at hvis hun hadde hatt med en venninne på tur, så hadde det vært kjedelig for denne venninnen om henne skulle snakket i tlf hele kvelden. Dette skjønner ikke denne kjæresten og snur og vender på alt sønnen min sier. Han gråter til slutt og er ifra seg og hun blir styggere og hardere med han. Jeg ser og hører dette. Han klarer ikke være sterk fordi han er så glad i hun og ikke vil miste henne. Han burde bare lagt på når hun er sånn, men han velger å stå det i det gang på gang for ellers gjør hun det slutt. 

Nå skal de starte på to forskjellige videregående, og jeg er redd hun kommer til å ødelegge utdanningen for han. Hun er hysterisk hvis det er noen andre jenter der han er. Sønnen min fikk for eksempel ikke lov av hun å bli med en kamerat og morra hans på vg lista konsert, for der var det mange tusen jenter. Det tar helt av. 

Jeg er redd hun skal ødelegge livet hans, og jeg kjenner snart ikke sønnen min igjen. Han er blitt mutt, inneslutta og er mye lei seg. Han er så stor at jeg kan ikke bestemme at han ikke kan være med hun lengre, jeg har bare gitt gode råd og sagt hva jeg mener. Jeg har hørt fra flere andre også at denne jenta er kjent for å lage drama over alt. 

Hva gjør jeg? Jeg er så fortvilt, min nydelige sønn lider i et forhold han ikke klarer å komme seg ut av. 

Anonymkode: a0698...ef3

[AnonymBruker]

Er som du skriver at han er stor nok til å bestemme dette selv. Hvis han ikke tar imot råd,så må han bare lære hvordan vi fleste har opplevd div forhold før vi har lært den leksa.

Anonymkode: 39301...b10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er som du skriver at han er stor nok til å bestemme dette selv. Hvis han ikke tar imot råd,så må han bare lære hvordan vi fleste har opplevd div forhold før vi har lært den leksa.

Anonymkode: 39301...b10

Jeg skjønner, men hun driver med psykisk vold mot han. Nå finner jeg han ikke. Han gikk avsted for lenge siden for å snakke med/krangle med henne videre. Jeg får ikke sove når jeg ikke vet hvor han er. Og ikke får jeg tak i han på tlf. Jeg er redd han skal møte veggen og gjøre noe dumt. Jeg er rett og slett redd for han. 

Anonymkode: a0698...ef3

[AnonymBruker]

Det er ikke noe du kan gjøre. Det blir slutt på ett tidspunk, som de fleste ungdomsforhold gjør. Han kommer til å bli knust, men så går det over. Da lærer han.

Anonymkode: 4b73f...2c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er ikke noe du kan gjøre. Det blir slutt på ett tidspunk, som de fleste ungdomsforhold gjør. Han kommer til å bli knust, men så går det over. Da lærer han.

Anonymkode: 4b73f...2c2

Nei, det er kanskje ikke noe jeg kan gjøre- jeg blir bare så lei meg på han sine vegne. Han er en flott og snill gutt, alt for snill dessverre 😔

Anonymkode: a0698...ef3

[AnonymBruker]

De har vært sammen i snart 1 år, hun har holdt på sånn hele tiden. Så gjør hun det slutt med han noen ganger, for å så ta han tilbake etter han har vært knust. 

Anonymkode: a0698...ef3

[AnonymBruker]

Det der er faktisk psykisk vold.

Han burde få snakke med en psykolog , en person som ikke er knyttet til han, som er nøytral men samtidig profesjonell. 
 

Han kanskje kan lese om psykisk vold så han forstår litt hva det innebærer? 
 

 

Anonymkode: eb30f...d82

[Bigote]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Nei, det er kanskje ikke noe jeg kan gjøre- jeg blir bare så lei meg på han sine vegne. Han er en flott og snill gutt, alt for snill dessverre 😔

Anonymkode: a0698...ef3

Støtt han og og forklar han realiteten med situasjonen.. Og vær der for han når det blir slutt med kjæresten fordi enkelte kan virkelig gå i kjelleren etter brudd i slike forhold.. Selv om forholdene var dårlige.

Ellers er jeg enig med brukeren over som foreslår psykolog.

[AnonymBruker]

Hva sier faren til gutten? Kanskje han klarer å nå inn til han om hvordan det er greit og IKKE greit å bli behandlet i et forhold? Fungerer ikke dette så ville jeg forsøkt å snakke med foreldrene til jenta.

Anonymkode: 03b53...45a

[AnonymBruker]

Det med psykolog skal jeg ta med meg, det er kanskje bedre å høre ting fra en annen enn "masete mamma". Takk for råd. 

Anonymkode: a0698...ef3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det der er faktisk psykisk vold.

Han burde få snakke med en psykolog , en person som ikke er knyttet til han, som er nøytral men samtidig profesjonell. 
 

Han kanskje kan lese om psykisk vold så han forstår litt hva det innebærer? 
 

 

Anonymkode: eb30f...d82

Ganske mange ting på den listen som de fleste tenåringsforeldre opplever uten at det blir ringt etter nødhjelp. 

Sønnen din ts må ha dere foreldrene bak seg i dette og støtt han men ikke krev at han tar valg etter deres erfaring om det gir mening. Dette forholdet er ett av flere han kommer til å ha og dere må være grunnmuren hans å stå støtt. Ikke all kjærlighet her i livet går knirkefritt og spesielt ikke blant tenåringer. Han må brenne seg for å lære seg at det gjør vondt dessverre selvom jeg skjønner du er bekymret for han som mor. 

Anonymkode: 4bb08...7fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva sier faren til gutten? Kanskje han klarer å nå inn til han om hvordan det er greit og IKKE greit å bli behandlet i et forhold? Fungerer ikke dette så ville jeg forsøkt å snakke med foreldrene til jenta.

Anonymkode: 03b53...45a

Han er ikke så ofte hos faren, faren flyttet for noen år siden til en annen by. Min samboer som er som en far for han, har prøvd å snakke fornuft med han også, men til ingen nytte. 

Usikker på om det går å snakke med foreldrene, de er utenlandske og kan veldig dårlig norsk. De har hilst på sønnen min og på en måte godtatt han, men er ikke så begeistret over at han er norsk har de sagt til kjæresten til sønnen min. 

Anonymkode: a0698...ef3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det med psykolog skal jeg ta med meg, det er kanskje bedre å høre ting fra en annen enn "masete mamma". Takk for råd. 

Anonymkode: a0698...ef3

Jeg har vært i et psykisk og fysisk voldelig forhold. Det er en ting som er sikkert, hva alle rundt meg gjorde og sa hjalp ikke en døyt. 

Når politiet kom på døren gjorde jeg ALT for å skjermen den voldelige… 

Det er 12 år siden jeg kom meg ut av det forholdet, og jeg gikk i terapi en stund etterpå. Jeg har lært meg å ikke bli behandlet på denne måten igjen, verken av partner eller «venner» 

Anonymkode: eb30f...d82

[Manna]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nei, det er kanskje ikke noe jeg kan gjøre- jeg blir bare så lei meg på han sine vegne. Han er en flott og snill gutt, alt for snill dessverre 😔

Anonymkode: a0698...ef3

Jo, det har du lov til, kjære mamma. Han er 16 år og du kan absolutt snakke med ham og fortelle ham at et kjæresteforhold ikke skal være slik. Han trenger din støtte, som mor og som voksen når det er så galt som dette. Du kan helt fint forklare at dette hverken er riktig eller normalt i et kjæresteforhold. Ikke la dette sette seg i ham og skape uttrygghet for senere forhold.  Er han for snill og godhjertet, trenger han å lære å sette grenser tidlig. 

Kanskje vil han ikke lytte til deg nå, men han vil huske den samtalen likevel. Alt godt❤️

 

[Suss80]

Hva om dette innlegget hadde vært skrevet av jente 20, som hadde en kjæreste (mann 25), som hadde oppført seg slik som beskrevet i dette innlegget? Hadde dere bare skrevet at det er læring og bare noe man må igjennom og finne ut av selv? 

Her snakker vi sykelig sjalusi, kontrollerende atferd, trusler, kritikk, kjefting osv. Ingen bør oppleve dette, eller se på det som noe man må igjennom eller lære av. 

Det er ikke enkelt å si hva fasit er på hvordan hjelpe sønnen din HI, da det er mange følelser i bildet, samt at han også sannsynligvis har en stolthet som tilsier at mamma ikke skal ordne opp eller der han kan føle at mamma belærer ham.

Snakk med ham, veiled, vær der for ham. Evt. er det andre han kan snakke med? Helsesykepleier, miljøteam, en annen voksen han stoler på? 

Endret 11. juli av Suss80

[AnonymBruker]

Hva med å spørre han om han hadde synes det var greit at stefaren behandlet deg sånn? 

Og da sier han sikkert nei. Så må du spørre hvorfor det er greit at han skal behandles sånn. 

Dette kan åpne til en god samtale. 

I stede for å fokusere på hvor slem dama er ville jeg heller prøvd å fokusere kunne på at jenta trenger hjelp av profesjonelle for å takle traumene (hun åpenbart har). Frem til hun klarer å være glad i seg selv vil hun ikke kunne behandle andre bra. Han forværrer åpenbart situasjonen hennes med å la henne holde på sånn. Og det vil bare bli verre fordi hun roter seg ned i en ond spiral. Hva med å vinkle det den veien? 

Anonymkode: 1c168...262

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ganske mange ting på den listen som de fleste tenåringsforeldre opplever uten at det blir ringt etter nødhjelp. 

Sønnen din ts må ha dere foreldrene bak seg i dette og støtt han men ikke krev at han tar valg etter deres erfaring om det gir mening. Dette forholdet er ett av flere han kommer til å ha og dere må være grunnmuren hans å stå støtt. Ikke all kjærlighet her i livet går knirkefritt og spesielt ikke blant tenåringer. Han må brenne seg for å lære seg at det gjør vondt dessverre selvom jeg skjønner du er bekymret for han som mor. 

Anonymkode: 4bb08...7fc

Jeg skjønner at han må lære selv og det å brenne seg er en del av det. Men dette forholdet er virkelig ikke bra, det er ikke et vanlig dårlig forhold som kan være mellom tenåringer. Maktbalansen er ikke bra, hun er ute etter han hele tiden og han vet ikke hva godt han kan gjøre for hun. Han sier selv at han er så utrolig sliten, men samtidig har så mye følelser for hun.

Hun beskylder han for ting hele tiden. Han må bevise hvor han er til en hver tid, han har på snapmap. En dag funket ikke det helt som det skulle, dermed så måtte han få meg til å bekrefte at joda han var hjemme. Han går på eggeskall hele tiden og han sliter veldig, det ser jeg jo. 

Nå har han endelig kommet tilbake på hytta, de krangler enda og har nå kranglet i mange timer. Det er absolutt psykisk vold hun driver med. Han må også hver natt ha hun på tråden hele natten når de sover, hun er til og med på tråden når vi spiser middag. Han bare muter henne på tlf når han spiser og sånn, men hun har et så ekstremt kontrollbehov ovenfor han at det er sykt. Han holder på å miste vennene sine fordi hun blir forbanna hvis han ikke er tilgjengelig for hun. Og kameraten hans gikk å bare la seg til slutt i kveld alene. Jeg får vondt av han også. Kameraten delte med meg når vi satt sammen, at han ikke likte forholdet sønnen min og kjærsten har pga at hun er ikke er bra for han. Han hadde visst sagt hva han mente han også sa han. Sønnen min er slukt av denne jenta. 

Anonymkode: a0698...ef3

[AnonymBruker]

Takk for alle råd dere, setter stor pris på det i denne fortvilte situasjonen ❤️ 

Jeg og stefar vil alltid være der for han, både med samtaler, gode råd og klemmer. Og jeg kommer til å stå støtt med han den dagen det blir slutt for godt mellom dem ( som jeg ber om at er snart, selvom jeg ikke tror det ). Vi har et sterkt forhold, der sønnen min heldigvis forteller meg mye om hva som foregår, dog garantert ikke alt. Men rådene mine hjelper ikke, da følelsene hans naturlig nok styrer han. 

Jeg har prøvd å vinkle praten på flere måter. Om hva han hadde tenkt hvis stefar hadde behandlet meg sånn, eller at kjæresten har så store problemer med seg selv at han ikke kan fikse det for henne, hun må ta tak selv. Jeg har også snakket på den måten at det åpner øynene hans om hva hun gjør med. Han sier da at han er enig og at han er så ufattelig sliten av livet med hun, men at han samtidig ikke klarer å se for seg livet uten henne. 

Anonymkode: a0698...ef3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg skjønner at han må lære selv og det å brenne seg er en del av det. Men dette forholdet er virkelig ikke bra, det er ikke et vanlig dårlig forhold som kan være mellom tenåringer. Maktbalansen er ikke bra, hun er ute etter han hele tiden og han vet ikke hva godt han kan gjøre for hun. Han sier selv at han er så utrolig sliten, men samtidig har så mye følelser for hun.

Hun beskylder han for ting hele tiden. Han må bevise hvor han er til en hver tid, han har på snapmap. En dag funket ikke det helt som det skulle, dermed så måtte han få meg til å bekrefte at joda han var hjemme. Han går på eggeskall hele tiden og han sliter veldig, det ser jeg jo. 

Nå har han endelig kommet tilbake på hytta, de krangler enda og har nå kranglet i mange timer. Det er absolutt psykisk vold hun driver med. Han må også hver natt ha hun på tråden hele natten når de sover, hun er til og med på tråden når vi spiser middag. Han bare muter henne på tlf når han spiser og sånn, men hun har et så ekstremt kontrollbehov ovenfor han at det er sykt. Han holder på å miste vennene sine fordi hun blir forbanna hvis han ikke er tilgjengelig for hun. Og kameraten hans gikk å bare la seg til slutt i kveld alene. Jeg får vondt av han også. Kameraten delte med meg når vi satt sammen, at han ikke likte forholdet sønnen min og kjærsten har pga at hun er ikke er bra for han. Han hadde visst sagt hva han mente han også sa han. Sønnen min er slukt av denne jenta. 

Anonymkode: a0698...ef3

Unnskyld meg men her må du sette ned foten litt. Telefon ved middag må bort! 
 

Har han ubegrenset med mobildata eller hjelper det å slå av wifi hjemme om natten? Kan virke hardt, men han må få hjelp til å regulere det her LITT i det minste. Det der er absolutt IKKE ok, og du er jo med å godtar det? 
 

Anonymkode: eb30f...d82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg skjønner at han må lære selv og det å brenne seg er en del av det. Men dette forholdet er virkelig ikke bra, det er ikke et vanlig dårlig forhold som kan være mellom tenåringer. Maktbalansen er ikke bra, hun er ute etter han hele tiden og han vet ikke hva godt han kan gjøre for hun. Han sier selv at han er så utrolig sliten, men samtidig har så mye følelser for hun.

Hun beskylder han for ting hele tiden. Han må bevise hvor han er til en hver tid, han har på snapmap. En dag funket ikke det helt som det skulle, dermed så måtte han få meg til å bekrefte at joda han var hjemme. Han går på eggeskall hele tiden og han sliter veldig, det ser jeg jo. 

Nå har han endelig kommet tilbake på hytta, de krangler enda og har nå kranglet i mange timer. Det er absolutt psykisk vold hun driver med. Han må også hver natt ha hun på tråden hele natten når de sover, hun er til og med på tråden når vi spiser middag. Han bare muter henne på tlf når han spiser og sånn, men hun har et så ekstremt kontrollbehov ovenfor han at det er sykt. Han holder på å miste vennene sine fordi hun blir forbanna hvis han ikke er tilgjengelig for hun. Og kameraten hans gikk å bare la seg til slutt i kveld alene. Jeg får vondt av han også. Kameraten delte med meg når vi satt sammen, at han ikke likte forholdet sønnen min og kjærsten har pga at hun er ikke er bra for han. Han hadde visst sagt hva han mente han også sa han. Sønnen min er slukt av denne jenta. 

Anonymkode: a0698...ef3

Uansett så må han selv finne ut at dette ikke er holdbart, skjønner man kan rive av seg håret i frustrasjon over at han ikke ser det selv. Det å ha noen som kan snakke med han utenom deg kan være lurt, bare fortsett med å være trygg for han så han kan komme til deg når det blir for mye. Det er vondt å stå ved siden av å se at barnet sitt opplever det sønnen din opplever nå som mange andre foreldre som har hatt barn i ødeleggende forhold. 

Men ikke mist hodet og fortsett å snakke med han eller snakk direkte til foreldrene hennes om for eksempel telefontid. "han får ikke lov til å ringe under måltider, det er min regel* foreksempel. Begynn i det små med å sette grenser rundt han når han ikke klarer det selv. 

Anonymkode: 4bb08...7fc