Noen som blir overstimulerte av mye folk o.l.?

[AnonymBruker]

Hva er deres symptomer når dere blir overstimulerte?

Jeg har aldri helt skjønt hvorfor jeg blir så sliten av sosiale settinger, men har i det siste lurt på om jeg kanskje føler at jeg er overstimulert? Jeg er egentlig en sosial og utadvendt person som liker andre mennesker, men kun i korte perioder. Var i selskap i helgen og etter 2 timer kjenner jeg på en uro, blir anspent og vil hjem. Nå i ferien der hele familien går oppå hverandre og jeg kjenner det blir litt mye, så går jeg på badet å dusjer eller fjerner sminke eller noe, fordi det føles bedre etterpå og jeg føler meg mer avslappet.  Når vi reiser på ferie i år så skal vi bo hos min manns familie. Jeg kjenner at jeg gruer meg litt til at det alltid er noen andre (enn egen familie) der fra jeg står opp til jeg legger meg, og at alle måltid osv blir felles. Har prøvd å forklare dette for mannen min, men vanskelig å få han til å skjønne hva jeg mener, for det virker egentlig bare som jeg er vanskelig. Men jeg synes det er skikkelig slitsomt å bo oppå andre på denne måten i en uke. 

Noen andre som sliter med det samme, og hva er deres redning?  Mannen min er en som bare går with the flow og tilpasser seg etter situasjonen, og skjønner ikke at dette er et problem jeg har. 

 

Anonymkode: a65e7...77c

[AnonymBruker]

Ja, er autist så merker det veldig.

Jeg blir sint og stresset, oppkavet. Har hund så pleier å si jeg må gå en tur med hunden, det funker gull  

Anonymkode: e41ce...6b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, er autist så merker det veldig.

Jeg blir sint og stresset, oppkavet. Har hund så pleier å si jeg må gå en tur med hunden, det funker gull  

Anonymkode: e41ce...6b9

Så bra du har noe som funker for deg, det var jo veldig lurt å bare gå ut med hunden når du kjenner det. 

Jeg kan også merke at jeg får kortere lunte og kan bli sint for ting jeg kanskje ikke normalt ville brydd meg om/ting som egentlig ikke er så farlig. Men jeg har små barn så vet ikke om den korte lunta kanskje er normalt av og til på grunn av det😆

Anonymkode: a65e7...77c

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hva er deres symptomer når dere blir overstimulerte?

Jeg har aldri helt skjønt hvorfor jeg blir så sliten av sosiale settinger, men har i det siste lurt på om jeg kanskje føler at jeg er overstimulert? Jeg er egentlig en sosial og utadvendt person som liker andre mennesker, men kun i korte perioder. Var i selskap i helgen og etter 2 timer kjenner jeg på en uro, blir anspent og vil hjem. Nå i ferien der hele familien går oppå hverandre og jeg kjenner det blir litt mye, så går jeg på badet å dusjer eller fjerner sminke eller noe, fordi det føles bedre etterpå og jeg føler meg mer avslappet.  Når vi reiser på ferie i år så skal vi bo hos min manns familie. Jeg kjenner at jeg gruer meg litt til at det alltid er noen andre (enn egen familie) der fra jeg står opp til jeg legger meg, og at alle måltid osv blir felles. Har prøvd å forklare dette for mannen min, men vanskelig å få han til å skjønne hva jeg mener, for det virker egentlig bare som jeg er vanskelig. Men jeg synes det er skikkelig slitsomt å bo oppå andre på denne måten i en uke. 

Noen andre som sliter med det samme, og hva er deres redning?  Mannen min er en som bare går with the flow og tilpasser seg etter situasjonen, og skjønner ikke at dette er et problem jeg har. 

 

Anonymkode: a65e7...77c

Ja, er helt vanlig. Bare at dagens mennesker tror vi skal leve i konstant stress og ikke stillhet. Er helt normalt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er egentlig en sosial og utadvendt person som liker andre mennesker, men kun i korte perioder.

Du er altså introvert, og det er ingenting å skamme seg over. Vi kan godt like mennesker og være sosiale, men det tapper oss, i motsetning til ekstroverte som henter energi fra å være sammen. 

Anonymkode: e7435...d7e

[Margeritt]

Blir urolig, anspent og vil hjem jeg også, og føler et gryende sinne når folk jeg er sammen med maser om at jeg må bli lenger. De gangene selskapene strekker langt ut i tid vet jeg at det blir sofadag dagen etterpå for å samle energi igjen.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at din mann ikke forstår det fordi han ikke ser det. Hvis du sier ifra når du er sliten (så tidlig som mulig) og sier at du tar en halvtime på soverommet for å slappe litt av så vil han etter hvert innse at du trenger det. Sett gode grenser for deg selv. Gå ut med barna, hunden eller alene.

Anonymkode: 7049f...71c

[AnonymBruker]

Blir rastløs og begynner med roende atferd (snurrer kaffekoppen, vifter med tærne i skoen, teller vinduer), dissosierer så mye at jeg må si "hæ" hele tiden hvis noen snakker med meg, får jernteppe og begynner å rote med ordene. 

Løsningen for meg er også å gå tur med hunden, gå på do, hente meg drikke, eller gå og legge meg. Alt for ofte så forsvinner jeg inn i mobilen, men det synes jeg er flaut. 

Anonymkode: 26692...6a3

[Apis]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hva er deres symptomer når dere blir overstimulerte?

Jeg har aldri helt skjønt hvorfor jeg blir så sliten av sosiale settinger, men har i det siste lurt på om jeg kanskje føler at jeg er overstimulert? Jeg er egentlig en sosial og utadvendt person som liker andre mennesker, men kun i korte perioder. Var i selskap i helgen og etter 2 timer kjenner jeg på en uro, blir anspent og vil hjem. Nå i ferien der hele familien går oppå hverandre og jeg kjenner det blir litt mye, så går jeg på badet å dusjer eller fjerner sminke eller noe, fordi det føles bedre etterpå og jeg føler meg mer avslappet.  Når vi reiser på ferie i år så skal vi bo hos min manns familie. Jeg kjenner at jeg gruer meg litt til at det alltid er noen andre (enn egen familie) der fra jeg står opp til jeg legger meg, og at alle måltid osv blir felles. Har prøvd å forklare dette for mannen min, men vanskelig å få han til å skjønne hva jeg mener, for det virker egentlig bare som jeg er vanskelig. Men jeg synes det er skikkelig slitsomt å bo oppå andre på denne måten i en uke. 

Noen andre som sliter med det samme, og hva er deres redning?  Mannen min er en som bare går with the flow og tilpasser seg etter situasjonen, og skjønner ikke at dette er et problem jeg har. 

 

Anonymkode: a65e7...77c

Tidenes argument for å kjøpe seg et par bra joggesko og begynne å trene. 

[miamiamia]

Samme her. Kjøpte meg Garminklokke nylig og sjekker hvordan jeg er i enkelte situasjoner og settinger. Når jeg er med folk tappes jeg sykt, har høy puls og mye stress. Så fort jeg kommer hjem, roer jeg meg ned igjen. Så jeg reduserer det sosiale. Synd det er slik men jeg blir så sjukt sliten av det.

[AnonymBruker]

Jeg sier bare: nå trenger jeg egentid. Jeg går å lader opp batteriene i en times tid. Treffer dere til lunsj/middag.

Ingen som reagerer på det.

Anonymkode: 2c8be...2ad

[Snublefot62]

Du må snakke skikkelig med mannen din om dette. Det er ingenting galt med deg men dessverre kan manglende forståelse for behovene dine fra dine nærmeste slite deg ut over tid. Og det har du ikke godt av.

Jeg liker å ha en plan. Vet vi at vi skal være mye med andre folk så prøver jeg å lage naturlige avgrensninger for meg selv enten ved å gå tur eller gjemme meg på rommet for en liten periode. Vi har nettopp sagt farvel til svigerfamilien som vi har vært med nesten 24/7 den siste uka. Det har gått helt fint da de vet hvordan jeg er, samboer vet hvordan jeg er, og det er full aksept og forståelse for mine behov.

Men det avgjørende for min del er at jeg er tydelig på at sånn er jeg, og sånn er mine behov og det er ikke noe spørsmål rundt hvor reelt det er eller ikke. Men på den andre siden vet de og veldig godt at jeg ikke fastlåst på bare mine behov og jeg strekker meg langt for at andres behov og ønsker også skal imøtekommes.

[Odine]

Du er som 50% av Norges befolkning, ingenting uvanlig med andre ord😀 Løsningen er å gjøre rom for egentid/turer. Kanskje du og barna dine /mannen din kan finne på noe bare dere , og er borte hele dagen? 

Endret 12. juli av Odine

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte! Nå er det ferie for hele husstanden og jeg har ikke hatt alenetid annet enn da jeg klemte litt kviser for noen dager siden🤯😵‍💫😵‍💫😵‍💫 I hverdagen pleier jeg å få alenetid når jeg drar til og fra jobb. 

Anonymkode: 57158...dcd

[AnonymBruker]

Tilby deg å handle, gjøre ærend, si du må hente/fikse/ordne noe. Mannen min er veldig ekstrovert, men har lært seg å leve med at jeg er introvert. Når vi er sammen med svigerfamilien hvor alle er ekstroverte, så er det titt og ofte at han finner meg ute på terrassen, på badet, på et soverom hengende på mobilen eller at jeg "fikser" noe. Før ble han irritert, nå bare ler han. Tror han ble irritert tidligere fordi han trodde jeg ikke likte dem e.l., men nå vet han at det er jeg som bare tar en timeout for å dekke MITT behov.

Anonymkode: 57158...dcd

[AnonymBruker]

Jeg er introvert og kjenner meg igjen. Særlig nå i ferien hos ekstroverte svigers 😄

Jeg har lært meg å lage små pauser. Lese en bok ute. Går mye turer. Tar meg et bad. Har reist på kafé og spist lunsj alene. Mannen står opp med barna mens jeg surfer 

Jeg er åpen om at jeg trenger litt tid alene. De kjenner seg ikke igjen, men de aksepterer det.

Å være for mye sosial gir meg rett og slett fysisk ubehag. Blir i tillegg innesluttet og gretten. 

Anonymkode: 47be3...91b

[AnonymBruker]

I tillegg:

Tilby deg å handle inn mat. Ta med sekk og gå hvis du kan.

Har de andre ting som må gjøres? Å male en vegg kan være nokså medidativt og timesvis i eget selskap. Selv plenklipp kan gi pause 😉

Anonymkode: 47be3...91b

[AnonymBruker]

TS her. Takk for svar alle.

Jeg føler ofte svigerfamilien tenker jeg er lat fordi jeg sitter inne for meg selv litt, ikke orker dra rundt på masse aktiviteter de synes er gøy  osv. At de kanskje ikke har forstått at sånn er jeg.  Det er jo normalt at mennesker er forskjellige, men jeg får alltid en følelse av at min måte å være på er den "ikke riktige" måten. 

Jeg tror jeg skal prøve å snakke med mannen min, kanskje vise han denne tråden for flere av dere forklarte det veldig bra.

Snublefot62 skrev (9 timer siden):

Du må snakke skikkelig med mannen din om dette. Det er ingenting galt med deg men dessverre kan manglende forståelse for behovene dine fra dine nærmeste slite deg ut over tid. Og det har du ikke godt av.

Jeg liker å ha en plan. Vet vi at vi skal være mye med andre folk så prøver jeg å lage naturlige avgrensninger for meg selv enten ved å gå tur eller gjemme meg på rommet for en liten periode. Vi har nettopp sagt farvel til svigerfamilien som vi har vært med nesten 24/7 den siste uka. Det har gått helt fint da de vet hvordan jeg er, samboer vet hvordan jeg er, og det er full aksept og forståelse for mine behov.

Men det avgjørende for min del er at jeg er tydelig på at sånn er jeg, og sånn er mine behov og det er ikke noe spørsmål rundt hvor reelt det er eller ikke. Men på den andre siden vet de og veldig godt at jeg ikke fastlåst på bare mine behov og jeg strekker meg langt for at andres behov og ønsker også skal imøtekommes.

Dette var et godt innlegg, jeg tror jeg skal prøve å være tydelig på hvordan jeg er, i stedet  for å gå hele ferien og prøve å ta meg sammen og late som jeg er en annen. For det er i allefall slitsomt. For meg er det slitsomt nok å bare være på besøk til andre over lengre tid, og det å i tillegg må være med på opplegg de planlegger med turer/aktiviteter sliter meg ut. 

Anonymkode: a65e7...77c

[AnonymBruker]

Jeg blir overstimulert av mennesker generelt. Men jeg kan oppleve å bli energisk av flere folk samtidig, og tappet av bare èn. Det kommer både an på dagsform, men særlig mennesket jeg omgås. Sensitiv for "dritt", jeg orker ikke omgås med folk som bare er negative, sladrer for mye, osv. 

Vet ikke om jeg har noen "redning", annet enn at jeg har lært meg hvem og hva som tapper, slik at jeg kan ta litt forholdsregler. 

Anonymkode: bd8ce...fab

[AnonymBruker]

Ja. Kan som deg bli urolig og anspent og da kan jeg noen ganger føle meg energisk men går på siste kreftene. Men kan også miste kontakt med tankene, falle ut, miste energi og krefter, få hodepine, sår hals, kvalme, svimmel, trøtt. 

Anonymkode: 4da7c...824