Flere som er ulykkelige, og drømmer om noe annet?

[AnonymBruker]

Hva gjør deg ulykkelig, og hva drømmer du om?

Er det «umulig»? Hvorfor?

Anonymkode: fb166...a95

[AnonymBruker]

Jeg er veldig ulykkelig. Det ble slutt med min mangeårige samboer som jeg har barn med, etter et ganske flatt og trått samliv over flere år. Men jeg savner han voldsomt, og nå etterpå har jeg gått på forskjellige kurs og samtaler og fått de verktøyene jeg burde hatt når vi var sammen. Så hadde jeg kunne fått en ny sjanse, tror jeg vi kunne fått det veldig bra sammen. Men jeg kan aldri få han tilbake. 😢

Så drømmen min er å få tilbake han og få familien hel igjen. Men han har gått videre, og han kommer aldri tilbake igjen. 

Anonymkode: 1add0...ce3

[AnonymBruker]

Jeg er ulykkelig i jobb og helse situasjonen min. Er på AAP og får det bare ikke til. Livredd for å ikke komme tilbake i arbeid og merker det er vondt å ikke kunne bidra økonomisk hjemme nå som alt er så dyrt. Stresser veldig med dette.

Anonymkode: e241c...401

[Serafin]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hva gjør deg ulykkelig, og hva drømmer du om?

Er det «umulig»? Hvorfor?

Anonymkode: fb166...a95

Ja. Jeg drømmer om gode venner. Et sosialt fellesskap. Et eget sted å bo som bare er mitt. Jeg drømmer om å få en kone og barn. Og fulllføre den utdannelsen jeg ikke fullførte i utlandet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hva gjør deg ulykkelig, og hva drømmer du om?

Er det «umulig»? Hvorfor?

Anonymkode: fb166...a95

Jeg er i et yrke jeg ikke ønsker lenger, drømmer om å finne en jobb jeg brenner for og trivest i igjen. Desverre vet jeg ikke hva det er. 

Anonymkode: da99d...3ad

[AnonymBruker]

Drømmer om å bo med mannen til en bekjent. Har barn på samme skole. Det er umulig, hadde aldri blitt akseptert. 

Men stort sett er jeg ganske lykkelig. God helse, friske barn, god økonomi. 

Anonymkode: 20499...528

[AnonymBruker]

Jeg er låst til mannen min pga barn, bolig og økonomi. Han er en grei og snill fyr og vi har det fint sammen. Men han er nokså tøffel, ikke så smart, midt på treet pen. Kommer fra en familie med lav utdanning og dårlig sosial kapital.
Jeg styrer alt hjemme; økonomi, hjemmet a/s, oppussingsprosjekter, bil, oppfølging av ungene +++. Han luller bare rundt og bidrar masse men kun med det han får beskjed om. I tillegg nærmer han seg 45 og begynner å bli dvask, gjør lite for å utvikle seg personlig eller karrieremessig men klager hele tiden på at han ønsker seg penere kropp eller bedre jobb. 
Drømmer om en mann med mer «baller» og karakter. En med egne meninger, som er handy, intellektuell og tar ledelsen.

 

 

Anonymkode: 1dab2...231

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg er ulykkelig i jobb og helse situasjonen min. Er på AAP og får det bare ikke til. Livredd for å ikke komme tilbake i arbeid og merker det er vondt å ikke kunne bidra økonomisk hjemme nå som alt er så dyrt. Stresser veldig med dette.

Anonymkode: e241c...401

Mye samme som med deg❤️

Er i AAP selv, og kjenner på frustrasjonen din.. Er så redd for å havne utenfor samfunnet. 

Anonymkode: 49cbd...ab1

[AnonymBruker]

Drømmer om å være singel, men føler kjæresten er så knytta til meg at jeg ikke klarer å gå fra han. 

Anonymkode: 93287...598

[AnonymBruker]

Drømmer om å bli frisk. For to år siden hadde jeg alt, men ble plutselig syk over natten (virusinfeksjon). Nå har jeg mistet jobben, og går på AAP. Føler meg utenfor samfunnet, og er lei av å være syk. Lei av å bli dømt selv om jeg ikke har valgt dette livet selv. 

Glad jeg har barn og samboer, ellers hadde jeg ikke orket et liv med denne kroppen mer. 

Anonymkode: 87d7b...af6

[AnonymBruker]

Jeg er låst i et samboerskap. Etter 12 år og to barn 

Alt det matrielle er på.plass .( hus,bil  osv)

Han har mange gode sider , og alle i familien liker han godt.

Men han er solskinnskjæreste, naiv og litt " enkel". Reagerer  med silent treatment, kaster ting og gråting  når små uforutsette filleting skjer.kaster meg foran bussen  når fort der er humper i veien.

Jeg ble alvorlig( fysisk) syk for noen  år siden  og det taklet han dårlig.  Syns fryktelig  synd på seg selv. 

Har omsorg  for han men elsker han ikke lenger.  

Vet hva jeg må gjøre . Men virker uoverkommelig  når jeg har redusert  helse, når mesteparten  av tiden er helt ok. Og jeg vet hvilket helvete  han kommer til å lage hvis jeg avslutter 

Anonymkode: 2fb07...a9d

[AnonymBruker]

Jeg sliter med å leve i øyeblikket. Føler alt jeg gjør kun er for en fremtidig meg, og at jeg ikke engang kjenner meg selv per nå. 

Anonymkode: b2b80...1f1

[AnonymBruker]

Drømmer om barn.

Anonymkode: 031f3...8b3

[AnonymBruker]

Drømmer ofte om å forlate partner og bo for meg selv. Men det å rive opp samlivet er så usikkert på grunn av økonomien. Og barna er små... Hvordan kan de forstå hvorfor plutselig mamma og pappa ikke er sammen lenger?

Anonymkode: 61ff2...ae9

[AnonymBruker]

Mental helse

Drømmer om å være fri fra frykt og være selvstendig, sosial og ha et rikt liv med inntrykk. 

Kanskje være i et annet land og ta bilder a noen ville dyr sammen med en kjekkas. Reise til et sted å skrive et album utifra det som inspirerer meg der. Male tårnugler. Eller ha en vanlig jobb og dra på fest med venninnene mine i helgen. Bare føle at verden er tilgjengelig og at jeg mestrer og har en stor indre ro. 

Har også lyst til å ta spagaten, men det har jeg også mye tid til å øve på.

Anonymkode: e8c8e...f3a

[AnonymBruker]

Noen av dere må sette dere ned å ta tak i samlivet. Det er muligheter for at dere kan gå. Kanskje ta en samtale med legen om det? Eller andre man kan rådføre seg om slikt med, som kan sette seg inn og kanskje se løsninger som er vanskelig for dere når dere står i det.

Anonymkode: e8c8e...f3a

[AnonymBruker]

Jeg er utrolig lykkelig og har det kjempebra, for første gang i livet mitt. Desverre takler foreldrene mine dette dårlig. De går aktivt går inn for å enten såre meg med spydige kommentarer, eller belærer med bedrevitende meninger og får meg til å føle meg som det uviktige, lille barnet jeg er. Ene slenger med leppa hver gang vi er sammen. Har jeg feks en mening blir den fnyst av, ledd av, og jeg blir snakket ned. Jeg blir kaldt feit, selv om jeg ikke er feit. Det er ikke subtilt lenger en gang. Jeg blir kjempesåret og det er slitsomt. 

Jeg vet de er sjalu. De ga meg ikke det beste utgangspunktet i livet, så jeg måtte ordne meg selv, og det gjorde jeg. Det er dette de ikke takler, for jeg klarer meg bedre enn dem. Men de er foreldrene mine, og jeg elsker dem. 

Anonymkode: 78c9b...da8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hva gjør deg ulykkelig, og hva drømmer du om?

Er det «umulig»? Hvorfor?

Anonymkode: fb166...a95

Angsten og depresjonen gjør meg ulykkelig. Drømmer om et liv uten.

Anonymkode: e7b1e...3ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er utrolig lykkelig og har det kjempebra, for første gang i livet mitt. Desverre takler foreldrene mine dette dårlig. De går aktivt går inn for å enten såre meg med spydige kommentarer, eller belærer med bedrevitende meninger og får meg til å føle meg som det uviktige, lille barnet jeg er. Ene slenger med leppa hver gang vi er sammen. Har jeg feks en mening blir den fnyst av, ledd av, og jeg blir snakket ned. Jeg blir kaldt feit, selv om jeg ikke er feit. Det er ikke subtilt lenger en gang. Jeg blir kjempesåret og det er slitsomt. 

Jeg vet de er sjalu. De ga meg ikke det beste utgangspunktet i livet, så jeg måtte ordne meg selv, og det gjorde jeg. Det er dette de ikke takler, for jeg klarer meg bedre enn dem. Men de er foreldrene mine, og jeg elsker dem. 

Anonymkode: 78c9b...da8

Man kan elske folk på avstand! ❤️ 

Anonymkode: 61ff2...ae9

[AnonymBruker]

Tidsklemma gjør meg ulykkelig. Føler aldri at jeg strekker til med hverken barn, hus, jobb, venner, familie eller mann. For ikke å snakke om egenpleie. Henger alltid etter og er så sliten. 

Drømmer om mer tid til overs. Mindre tid på jobb og mer tid til alt det andre. Føle at jeg strekker til igjen. 

Anonymkode: 8ed00...c37