Utbrent eller sliten?

[AnonymBruker]

Jeg har over en lengre periode vært ekstremt utmattet. Økt arbeidsbelastning på jobb har gått utover mine grunnleggende behov som søvn, trening og mat. Nå nylig sa det helt stopp. Jeg kom meg ikke over dørstokken engang og var nødt til å melde meg hjemme fra jobb. Jeg er i utgangspunktet aldri syk! Jeg fikk ett umiddelbart stress i kroppen, hjertebank. Jeg sov ingenting denne natta og var urolig for at jeg skulle på jobb. Dette har skjedd mange ganger siste året, men dette gjorde meg helt ekstremt uvel. Det har vært uhyre hektisk i flere mnd hvor det kun har vært jobb. Når jeg kommer hjem, sover jeg på soffaen. På fridagene kan jeg sove i 12 timer, lage meg frokost og sovne igjen på soffaen. Fra tidligere er jeg ett «ja» menneske som ofte engasjerer meg følelsesmessig for andre, samt ønsker å hjelpe til og gjøre det jeg føler krever av meg. Er oppvokst med store forventninger av familie og har levd med det presset gjennom hele barndommen. Jeg har ikke matlyst. Jeg føler meg helt tom på følelser, jeg bryr meg liksom ikke lengre. På bekymring fra mine nærmeste og kollegaer bestilte jeg til slutt en legetime. Det går faktisk ikke lengre. Det jeg møter er en nedlatende lege som ser meg opp og ned og sier at «jeg er jo bare litt sliten». Gir meg 10 dagers sykemelding og vil jeg skal jobbe en uke før jeg skal ut i ferie. Jeg ble sint og følte meg overhode ikke sett eller hørt. Jeg har grått helt umenneskelig i hele dag og startet å hyperventilere på vei inn døren. Det har jeg ikke opplevd på 10 år! Jeg vet jeg er utbrent. Uten tvil. Men følelsen jeg satt igjen med var at hun trodde jeg skulle hente meg inn mere «ferie». Jeg hadde ALDRI bestilt den timen, hadde det ikke vært for de rundt meg. Jeg takler stress umenneskelig bra når jeg er oppe og nikker. Jeg vet godt hva sliten er. Men jeg har ikke klart å hente meg inn på så lenge og nå sa reservene mine stopp. Jeg satt i treningsklær for det går jeg med 24/7, og hun kom med en bemerkning om jeg hadde vært på trening. Heh, nei. Jeg har ikke trent mer enn 5 ggr kanskje siste halvåret for jeg har ikke ork. Og trening er noe jeg er veldig glad i og har gjort 3-4 ggr i uken i åresvis. «Ja, vil du ikke ha sykemeldingen på 10 dager? Det er veldig stort av meg å gi deg det..» 

jeg kunne skrevet i det uendelige men trodde aldri jeg skulle dele ett innlegg her. Jeg har aldri møtt en lege som ikke ser personen framfor seg og oppleves rett og slett ekstremt forhåndsdømmende. Jeg lukka døra og sa det er som det er! Såg ikke på dama engang. Gikk hjem med ekstrem hodepine og har grått siden. Har noen opplevd det samme? En fastlege som ikke tar en på alvor? Til syvende og sist handler det ikke så mye om den sykemeldingen. Det handler om å bli sett og hørt. Jeg vurderer sterkt å bytte lege, for den dagen man virkelig trenger hjelp, så er hun åpenbart ingen man kan ha tillit til.

Anonymkode: 1ff22...46b

[Pippi Lotta]

Den legen hørtes ikke veldig sympatisk ut nei ❤️ Jeg synes det høres ut som du beskriver angst, kan det steme? Har du bedt om behandling? Om du går til bake til henne eller en annen, så synes jeg du skal be om en henvisning til DPS. Eventuelt kan du undersøke om kommunene din tilbyr samtaler, de fleste kommuner tilbyr samtaler og der er det ofte kortere ventetid. Håper du finner noe som hjelper og en mer forestående lege! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har over en lengre periode vært ekstremt utmattet. Økt arbeidsbelastning på jobb har gått utover mine grunnleggende behov som søvn, trening og mat. Nå nylig sa det helt stopp. Jeg kom meg ikke over dørstokken engang og var nødt til å melde meg hjemme fra jobb. Jeg er i utgangspunktet aldri syk! Jeg fikk ett umiddelbart stress i kroppen, hjertebank. Jeg sov ingenting denne natta og var urolig for at jeg skulle på jobb. Dette har skjedd mange ganger siste året, men dette gjorde meg helt ekstremt uvel. Det har vært uhyre hektisk i flere mnd hvor det kun har vært jobb. Når jeg kommer hjem, sover jeg på soffaen. På fridagene kan jeg sove i 12 timer, lage meg frokost og sovne igjen på soffaen. Fra tidligere er jeg ett «ja» menneske som ofte engasjerer meg følelsesmessig for andre, samt ønsker å hjelpe til og gjøre det jeg føler krever av meg. Er oppvokst med store forventninger av familie og har levd med det presset gjennom hele barndommen. Jeg har ikke matlyst. Jeg føler meg helt tom på følelser, jeg bryr meg liksom ikke lengre. På bekymring fra mine nærmeste og kollegaer bestilte jeg til slutt en legetime. Det går faktisk ikke lengre. Det jeg møter er en nedlatende lege som ser meg opp og ned og sier at «jeg er jo bare litt sliten». Gir meg 10 dagers sykemelding og vil jeg skal jobbe en uke før jeg skal ut i ferie. Jeg ble sint og følte meg overhode ikke sett eller hørt. Jeg har grått helt umenneskelig i hele dag og startet å hyperventilere på vei inn døren. Det har jeg ikke opplevd på 10 år! Jeg vet jeg er utbrent. Uten tvil. Men følelsen jeg satt igjen med var at hun trodde jeg skulle hente meg inn mere «ferie». Jeg hadde ALDRI bestilt den timen, hadde det ikke vært for de rundt meg. Jeg takler stress umenneskelig bra når jeg er oppe og nikker. Jeg vet godt hva sliten er. Men jeg har ikke klart å hente meg inn på så lenge og nå sa reservene mine stopp. Jeg satt i treningsklær for det går jeg med 24/7, og hun kom med en bemerkning om jeg hadde vært på trening. Heh, nei. Jeg har ikke trent mer enn 5 ggr kanskje siste halvåret for jeg har ikke ork. Og trening er noe jeg er veldig glad i og har gjort 3-4 ggr i uken i åresvis. «Ja, vil du ikke ha sykemeldingen på 10 dager? Det er veldig stort av meg å gi deg det..» 

jeg kunne skrevet i det uendelige men trodde aldri jeg skulle dele ett innlegg her. Jeg har aldri møtt en lege som ikke ser personen framfor seg og oppleves rett og slett ekstremt forhåndsdømmende. Jeg lukka døra og sa det er som det er! Såg ikke på dama engang. Gikk hjem med ekstrem hodepine og har grått siden. Har noen opplevd det samme? En fastlege som ikke tar en på alvor? Til syvende og sist handler det ikke så mye om den sykemeldingen. Det handler om å bli sett og hørt. Jeg vurderer sterkt å bytte lege, for den dagen man virkelig trenger hjelp, så er hun åpenbart ingen man kan ha tillit til.

Anonymkode: 1ff22...46b

Uff så fælt å bli møtt på den måten. Særlig når man i utg pkt er i kjellern….. Jeg var utbrent og i starten fikk jeg kun 14 dagers sykemeldinger av gangen, litt for å se hva som skjedde når jeg fikk slækk fra jobben. Etterhvert så ble det mer synelig for legen at jeg trengte lenger tid og da begynte jeg p få 30 dagers sykemelding også begynte man å lage en plan for evt behandling osv. leger er veldig styrt av NAV og vil tro at det er standard å begynne med korte sykemeldinger så lenge det ikke er en åpenbar langvarig sykdom man har. Uansett så kunne legen din forklart dette for deg på en hyggelig måte…  vet ikke om du bør bytte lege men det er faktisk lov å gi henne tilbakemelding på hvordan du ble møtt og hvordan det påvirket deg. Tror noen leger glemmer litt å være empatiske. 

Anonymkode: c35b1...d27

[Gjest Nikkie]

Pippi Lotta skrev (1 minutt siden):

Den legen hørtes ikke veldig sympatisk ut nei ❤️ Jeg synes det høres ut som du beskriver angst, kan det steme? Har du bedt om behandling? Om du går til bake til henne eller en annen, så synes jeg du skal be om en henvisning til DPS. Eventuelt kan du undersøke om kommunene din tilbyr samtaler, de fleste kommuner tilbyr samtaler og der er det ofte kortere ventetid. Håper du finner noe som hjelper og en mer forestående lege! 

Jeg har lenge tenkt på å komme i kontakt med en psykolog for å få kartlagt litt. Jeg har ikke følt noen direkte angst, jeg kan være ute blant folk og med venner. Litt mer unnvikende nå kanskje, det tar mye av meg å skulle gi energi til andre, jeg blir så tappet. Og så blir det en ond sirkel med dårlig samvittighet for det. Men så fort det kommer til jobb kjenner meg på massivt ansvar og stress. Det er ett helseyrke og jeg har hatt flere ansvarsområder over lengre tid. Gikk på en smell for to uker siden og tok en dialog med lederen min hvor jeg ble møtt godt og med forståelse. Men jeg tror jeg har vært for seint ute med å si ifra. Tusen takk for meldingen, Pippi ♥️

[AnonymBruker]

Ja, bytt lege.

Har du sjekket om hormonene dine er i ubalanse?

Anonymkode: fae41...957

[Gjest Nikkie]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Uff så fælt å bli møtt på den måten. Særlig når man i utg pkt er i kjellern….. Jeg var utbrent og i starten fikk jeg kun 14 dagers sykemeldinger av gangen, litt for å se hva som skjedde når jeg fikk slækk fra jobben. Etterhvert så ble det mer synelig for legen at jeg trengte lenger tid og da begynte jeg p få 30 dagers sykemelding også begynte man å lage en plan for evt behandling osv. leger er veldig styrt av NAV og vil tro at det er standard å begynne med korte sykemeldinger så lenge det ikke er en åpenbar langvarig sykdom man har. Uansett så kunne legen din forklart dette for deg på en hyggelig måte…  vet ikke om du bør bytte lege men det er faktisk lov å gi henne tilbakemelding på hvordan du ble møtt og hvordan det påvirket deg. Tror noen leger glemmer litt å være empatiske. 

Anonymkode: c35b1...d27

Jeg kjenner meg igjen i det, da jeg var utbrent i 2010 også. Da var det både jobb og privatliv, ingen fristed. Kroppen gikk på høygir, jeg ble rastløs av å ikke gjøre noe, sov ikke om nettene. Konstant tankekjør. Da var jeg nok deprimert også. Det var under denne sykemeldingen jeg fant lidenskap for trening ☺️ Men det var en helt fantastisk lege. Jeg dro dit kun for å få hjelp med søvnen, da ante jeg ikke at jeg var utbrent. Husker hun snur seg vekk ifra pc’en og ser på meg og spør «Men. Hvordan går det egentlig med deg?». Hun var helt fantastisk og såg meg da jeg virkelig trengte det. Så jeg vet det er korte sykemeldinger av gangen og det er helt greit. Det var bare hele den legetimen som satte meg helt ut da hun såg meg opp og ned som om jeg la på for å få meg sykemelding. Det siste jeg har hatt lyst til er å bli sykemeldt, da jeg forrige gangen ble sykemeldt ett helt år. Selvom det ga meg klarhet, jeg fant de små gledene i livet igjen og lærte kroppen godt å kjenne. Så det er veldig rart å finne meg selv her igjen. Jeg håper det hjalp deg og at du kjenner deg selv godt nå så du slipper å havne der igjen ♥️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja, bytt lege.

Har du sjekket om hormonene dine er i ubalanse?

Anonymkode: fae41...957

 

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ja, bytt lege.

Har du sjekket om hormonene dine er i ubalanse?

Anonymkode: fae41...957

Nei, men jeg sluttet på p-piller for 7 mnd siden. Kanskje det spiller inn?

Anonymkode: 1ff22...46b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Nei, men jeg sluttet på p-piller for 7 mnd siden. Kanskje det spiller inn?

Anonymkode: 1ff22...46b

Syklusrelaterte plager øker med alderen. Vi kvinner skal lide oss gjennom mange stadier. Er der selv.

Utmattelse, angst, søvnproblemer, kroppen takler stress dårligere, depresjon, hjernetåke, stive ledd, smerter i kroppen, avføringsplager. Alt dette er symptomer på at hormoner kan være i ubalanse.

Skader ikke å gå til en gynokolog å høre.

Høres uansett ut som du har godt av en velfortjent pause. Slapp av med god samvittighet. God bedring ❤️

Anonymkode: fae41...957

[AnonymBruker]

Nikkie skrev (17 minutter siden):

Jeg kjenner meg igjen i det, da jeg var utbrent i 2010 også. Da var det både jobb og privatliv, ingen fristed. Kroppen gikk på høygir, jeg ble rastløs av å ikke gjøre noe, sov ikke om nettene. Konstant tankekjør. Da var jeg nok deprimert også. Det var under denne sykemeldingen jeg fant lidenskap for trening ☺️ Men det var en helt fantastisk lege. Jeg dro dit kun for å få hjelp med søvnen, da ante jeg ikke at jeg var utbrent. Husker hun snur seg vekk ifra pc’en og ser på meg og spør «Men. Hvordan går det egentlig med deg?». Hun var helt fantastisk og såg meg da jeg virkelig trengte det. Så jeg vet det er korte sykemeldinger av gangen og det er helt greit. Det var bare hele den legetimen som satte meg helt ut da hun såg meg opp og ned som om jeg la på for å få meg sykemelding. Det siste jeg har hatt lyst til er å bli sykemeldt, da jeg forrige gangen ble sykemeldt ett helt år. Selvom det ga meg klarhet, jeg fant de små gledene i livet igjen og lærte kroppen godt å kjenne. Så det er veldig rart å finne meg selv her igjen. Jeg håper det hjalp deg og at du kjenner deg selv godt nå så du slipper å havne der igjen ♥️

Det gikk fint å komme meg fra utbrentheten den gangen, men etter ca 2 år så ble jeg svært syk fysisk, fikk til slutt diagnosen ME og er ufør nå… Så vikitg at du setter grenser for deg selv. Har møtt myyye rart under alle utredningene jeg gjorde før jeg fikk ME diagnose, mye uvitenhet der ute. Når man er på sitt laveste så er det siste man ønsker å føle seg liten i møte med hjelpeapparatet. Er vel ikke bare å bytte fastlege heller om dagen. Jeg har en allright fastlege men møtt mye rart i spes. Helsetjeneste -der er det mange som sitter på sin høye hest og har meninger om min situajson som de egentlig ikke har peiling på. 

Anonymkode: c35b1...d27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det gikk fint å komme meg fra utbrentheten den gangen, men etter ca 2 år så ble jeg svært syk fysisk, fikk til slutt diagnosen ME og er ufør nå… Så vikitg at du setter grenser for deg selv. Har møtt myyye rart under alle utredningene jeg gjorde før jeg fikk ME diagnose, mye uvitenhet der ute. Når man er på sitt laveste så er det siste man ønsker å føle seg liten i møte med hjelpeapparatet. Er vel ikke bare å bytte fastlege heller om dagen. Jeg har en allright fastlege men møtt mye rart i spes. Helsetjeneste -der er det mange som sitter på sin høye hest og har meninger om min situajson som de egentlig ikke har peiling på. 

Anonymkode: c35b1...d27

Det er akkurat det du sier der, det siste man trenger i en sårbar situasjon er å bli fnyst av. Første gangen jeg kjente på utmattelse og trodde jeg skulle bli sykemeldt var i desember ifjor. Men jeg dro aldri til legen. For jeg tenkte akkurat det, jeg er bare sliten, det går over. Snakket med mine venninner etter den forferdelige legetimen idag, og de mener de har merket dette på meg i flere mnd. Er de som fikk meg til legen i utgangspunktet denne gangen. Fant forresten tilbakemeldinger på fastlegen min på en nettside ang fastleger i området mitt nå - som gjengir akkurat den følelsen jeg satt med. Alle gjelder de som er kommet med psykisk helse eller i en sårbar situasjon. Hvor de ordrett skriver en opp og ned holdning, det å ikke bli hørt, nedlatende, rulla øyer til og mer fra samme lege. Jeg jobber selv med syke folk, både somatisk og psykisk syke og de pasientene som i en årtid har fortalt meg at de ikke blir hørt - følte jeg skikkelig med idag. Jeg yter omsorg, pleie og behandling i min jobb i hverdagen og jeg har vært bastant på det at den dagen jeg mister de evnene, så er det på tide å gjøre noe annet. En så kald skulder unner jeg ingen. Så leit å høre med ME og at du ble ufør. Kan tenke meg det er gode og dårlige perioder ♥️ 

Anonymkode: 1ff22...46b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Syklusrelaterte plager øker med alderen. Vi kvinner skal lide oss gjennom mange stadier. Er der selv.

Utmattelse, angst, søvnproblemer, kroppen takler stress dårligere, depresjon, hjernetåke, stive ledd, smerter i kroppen, avføringsplager. Alt dette er symptomer på at hormoner kan være i ubalanse.

Skader ikke å gå til en gynokolog å høre.

Høres uansett ut som du har godt av en velfortjent pause. Slapp av med god samvittighet. God bedring ❤️

Anonymkode: fae41...957

Kjenner meg igjen i alle disse tingene så det er kanskje ingen dum tanke. Når man har gått på prevensjon i x antall år så er det klart at kroppen prøver å finne seg selv igjen. Takk for svar og en fin melding ♥️ Jeg skal bruke dagene godt og håper å komme inn i mine gode rutiner igjen. En dag av gangen. Riktig god sommer ☀️

Anonymkode: 1ff22...46b

[AnonymBruker]

Fuck henne! Hun kjenner ikke deg, og dømte deg basert på sine egne fordommer og sine egne kjipe dager på kontoret, helt sikkert. Ta disse 10 dagene, og når de er over får du en ny time, tar hun deg ikke seriøst vet jeg ikke hva du skal gjøre. Kanskje du kan ha med deg noen? 

All medfølelse til deg. Jeg er utbrent snart på 3. året, ble det høsten for 2 år siden. Jeg er supertakknemlig for en god lege, det har vært alfa og omega i denne skitprosessen her. Så søk en ny med det samme ❤️ Det fortjener du. 

Og masse god bedring! 

Anonymkode: 395ca...d61