Dere som har levd "over evne"

[AnonymBruker]

Ønsker ikke at dette skal bli en diskusjon om hvem som lever over evne sett utenfra, vil helst ha perspektiver innenfra. 

Dere som har levd "over evne" og hatt høyere forbruk enn dere egentlig har råd til, kan dere fortelle litt om deres livssituasjon? Hvordan dere tenkte der og da, og hvordan dere tenker i ettertid. Hva var det som fikk dere til å evt snu?

Anonymkode: 9007f...0a1

[got2go]

Yolo.

[AnonymBruker]

Vi har bevisst brukt helt opp mot tålegrensa økonomisk, ut fra tanken om at det er nå vi har barna hjemme og nå som er barndommen deres. Siden vi har fem barn har det gjort at vi har brukt mer enn det som egentlig er ok på fritidsaktiviteter, reiser, generelt forbruk (går fort med barn i hus, bare jul koster jo en formue).

Men vi har like bevisst prioritert vekk ting som dyre biler, oppussing, merkeklær osv og vi har aldri havnet farlig langt bakpå med regninger. Hvis vi _måtte_ kunne vi også kuttet en god del. Så det teller kanskje ikke som over evne, bare nesten?

Men vi har definitivt vært der at vi har vært klar over at prioriteringene nok burde vært annerledes, men valgt å gjøre det på vår måte likevel.

Anonymkode: 8f232...391

[AnonymBruker]

Jeg har levd over evne.  Jeg levde på minstesatsen til NAV.  Som er vanskelig nok å få det til å gå rundt når man bor i Oslo.  Men i tillegg trøstet jeg meg ofte med mat som fikk utgiftene mine til å bli langt større enn de kunne vært. Så jeg levde over evne ved å bo på hybel selv om jeg var nesten 40 og jeg trøstet meg med hamburger, potetgull og brus. Jeg levde over evne, men jeg levde temmelig stusselig. 

I ettertid. Selvsagt burde jeg ikke trøstespist. Men når mat er alt man har å trøste seg med så er det lettere sagt enn gjort. Det er ikke lett å leve på nudler og havregryn hver dag i flere år. 

Det beste hadde selvsagt vært om jeg aldri var fattig og at jeg aldri hadde vært arbeidsløs. Men det kunne jeg ikke velge selv. Jeg søkte jobber og gikk på jobbintervjuer. Slik holdt jeg på i nesten 3 år før jeg fikk fast jobb. Hadde i perioder korte vikariater og lignende. Og de pengene gikk ofte til trøstespising. 

Tok aldri opp lån, men brukte av sparepenger. Det angrer jeg selvsagt på. Det var heller ikke slik at jeg brukte enorme summer hver dag. Det var mer at over en 3 årsperiode så kan totalsummen mann bruker på hamburger, potetgull og brus bli høy når man i utgangspunktet ikke hadde råd til mer enn havregryn, brødskiver, billig pålegg, nudler og vann. 

Anonymkode: e24b7...d6c

[AnonymBruker]

Jeg har kanskje ikke levd over i evne i den grad at jeg har satt meg selv i vesentlig økonomisk uføre over tid. Men jeg har likevel aldri spart, og brukt mye penger på tull. Røyk, festing, shopping, reising, spise ute. Det har gjort at jeg sitter dårligere i det mtp boliglån og egenkapital enn hvis jeg hadde vært smartere. 

Det som fikk meg til å snu var nok at jeg innså at alt jeg brukte penger på ikke var viktig. Stadig nye klær, nytt interiør, det var liksom ikke viktig lenger. Jeg fikk et mer bevisst forhold til penger, og ble flinkere til å sette opp budsjett. Det betyr ikke at jeg spiser stusselig eller aldri unner meg noe, men det er en vesentlig bedre balanse. 

Anonymkode: 209bb...870

[AnonymBruker]

Vi har levd over evne. Siden vi fikk barn for over 20 år siden har vi betalt minst mulig ned på huslån og og prioritert ferier og annet som  vi strengt tatt kunne latt være. Har feks hatt årlige sydenferie, skiferie og diverse helgeturer sammen med barna.
er på den ene siden veldig takknemlig for mange gode minner og opplevelser. På en annen side burde vi ha prioritert mer sparing for hadde vært kjekt med mer penger i bakhånd slik at vi kan hjelpe ungene mest mulig med å komme seg inn på boligmarkedet. 

 Vår situasjon i dag er at verdien av huset har steget ganske mye . Vi har rett i underkant av 3 mill i lån, mens huset har en verdi på ca 8 mill. I tillegg tjener vi nå bedre enn vi gjorde før. Til sammen. Ca 2 mill i årsinntekt . Så går fint med oss. Er faktisk usikker på om jeg hadde prioritert annerledes om jeg kunne tatt valget på ny. Mulig jeg hadde safet litt mer, kuttet noen ferier og betalt mer ned på huslånet. 

Anonymkode: a266d...513

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi har levd over evne. Siden vi fikk barn for over 20 år siden har vi betalt minst mulig ned på huslån og og prioritert ferier og annet som  vi strengt tatt kunne latt være. Har feks hatt årlige sydenferie, skiferie og diverse helgeturer sammen med barna.
er på den ene siden veldig takknemlig for mange gode minner og opplevelser. På en annen side burde vi ha prioritert mer sparing for hadde vært kjekt med mer penger i bakhånd slik at vi kan hjelpe ungene mest mulig med å komme seg inn på boligmarkedet. 

 Vår situasjon i dag er at verdien av huset har steget ganske mye . Vi har rett i underkant av 3 mill i lån, mens huset har en verdi på ca 8 mill. I tillegg tjener vi nå bedre enn vi gjorde før. Til sammen. Ca 2 mill i årsinntekt . Så går fint med oss. Er faktisk usikker på om jeg hadde prioritert annerledes om jeg kunne tatt valget på ny. Mulig jeg hadde safet litt mer, kuttet noen ferier og betalt mer ned på huslånet. 

Anonymkode: a266d...513

Høres ut som en fin prioritering dere har gjort. Brukt penger på opplevelser med barna i oppveksten og fylt på minnebanken. 
Ja, dere kunne ha spart og betalt ned lån, men da har dere ikke hatt alle opplevelsene sammen i barnas barndom. 
i tillegg har dere bedre råd til å betale lån når barna har flyttet ut. 
Tenker det er helt supert! 
Når jeg tenker «over evne» ser jeg mer for leg luksusfellen der det er mye på kreditt og inkassokrav 

Anonymkode: 708f5...4e0

[AnonymBruker]

Jeg lever over evne nå, på andre året. Dvs. Jeg bruker det jeg får fra NAV, pluss av sparepengene mine. Jeg bruker ekstra penger på å reise, bo nøkternt, men alene, helsebehandlinger og ekstrautgifter tilknyttet helseutfordringer jeg har. Det er ikke noe som har fått meg til å snu helt enda, men jeg har halvert ene utgiftsposten i forhold til hva den kunne vært og ser meg om etter billigere bolig.

Jeg kommer kanskje til å betale meg inn i behandling til høsten for å slippe en operasjon. Og om jeg opplever forværring drar jeg kanskje til utlandet for diagnostisering av en mindre kjent tilstand. En ser for seg at det er rikfolk som betaler seg ut av den offentlige middelmådigheten i det Norske helsevesnet. Men, nei, i mitt tilfelle er jeg bare velsignet med hardt opparbeidete sparepenger og ingen fremtid om jeg ikke får gjort adekvate tiltak.

Anonymkode: 9572a...022

[AnonymBruker]

Jeg har levd over evne, men aldri hatt purringer eller inkasso krav. 
Det begynte når vi bygde hus og vi tapte stort på boligsalget av vår bolig vi bodde i. Hele egenkapitalen vår fløy ut av vinduet, vi endte med topp lån. Samtidig stod i den nye kjøpskontrakten at tomten må opparbeides de første 12 månedene. Jeg tok da opp forbrukslån for å klare det, samtidig som pengene gikk tom så huset stod uten bad osv. 

Dette har da vært en evig runddans, det var vanskelig å betjene, refinansierte lånene inn i boligene. Så måtte vi bygge mer på huset da det ikke var ferdig, vi sparte ikke i mellom vi tok bare opp nytt forbrukslån, refinansierte osv 

Tror vi har gjort dette to eller tre ganger, i tillegg har vi økt lånet for å pusse opp en bolig som ikke er ti år. Kjøpte boligen for 3 millioner nå har vi belånt den på 5 millioner. 
Samtidig har vi levd godt, vi reiser ikke til sydligere strøk, likevel hatt fine ferier og det har gått penger til det. Barna har alt de trenger og mer til. 
Jeg har kjøpt det jeg har ønsket, og mannen har vel også det. Jeg har blant annet kjøpt 6 barnevogner til våre barn. 
Jeg mangler impulskontroll, angrer ofte etterpå for kjøpene mine jeg har gjort. 
Skulle ønske jeg hadde gjort ting annerledes tenker så mye penger vi kunne hatt i dag, jeg er en elendig sparer. Jeg øver på å spare nå, og vi har jobbet noen få år med å snu skuta. Vanskelig  når vi ikke har oppsparte penger når ting ryker eller bilen må ha store reparasjoner. Dps kunne fortelle meg at dette er et vanlig tegn på sykdommen min, og håper nå at jeg kan klare å snu skuta helt sånn at vi kan leve godt når vi blir gamle.

Dette må jo skrives anonymt for her inne er det fleste ganske dømmende, sitter langt inne å innrømme sånt  

Anonymkode: 9f987...db6

[AnonymBruker]

Jeg har noe av problemene som AB d6c. Kose/trøstespising går det vanvittig mye penger på i måneden. Jeg har ingen nettverk her jeg bor, har prøvd å få meg venner men det glir alltid ut så jeg ender hver gang med å stå alene. 

Når jeg sitter alene i den knøttlille hybelen min, så ender jeg opp med å spise mye drittmat. Går som regel i ferdigmat og sjokolade og brus. Man skulle trodd jeg var ei dundre på 150kg med den livsstilen, men jeg veier "kun" 60kg på 160cm. Føler jeg har lite å fylle dagene med og da ender det opp med at jeg spiser sjokolade som gir meg glede ... kortvarig, men likefullt glede. 

Anonymkode: b95bf...b28

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har noe av problemene som AB d6c. Kose/trøstespising går det vanvittig mye penger på i måneden. Jeg har ingen nettverk her jeg bor, har prøvd å få meg venner men det glir alltid ut så jeg ender hver gang med å stå alene. 

Når jeg sitter alene i den knøttlille hybelen min, så ender jeg opp med å spise mye drittmat. Går som regel i ferdigmat og sjokolade og brus. Man skulle trodd jeg var ei dundre på 150kg med den livsstilen, men jeg veier "kun" 60kg på 160cm. Føler jeg har lite å fylle dagene med og da ender det opp med at jeg spiser sjokolade som gir meg glede ... kortvarig, men likefullt glede. 

Anonymkode: b95bf...b28

Seg er AB d6c og sender klemmer. Håper det snart ordner seg for deg og du får et liv hvor du ikke føler behov for å trøstespise. 

Anonymkode: e24b7...d6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Vi har levd over evne. Siden vi fikk barn for over 20 år siden har vi betalt minst mulig ned på huslån og og prioritert ferier og annet som  vi strengt tatt kunne latt være. Har feks hatt årlige sydenferie, skiferie og diverse helgeturer sammen med barna.
er på den ene siden veldig takknemlig for mange gode minner og opplevelser. På en annen side burde vi ha prioritert mer sparing for hadde vært kjekt med mer penger i bakhånd slik at vi kan hjelpe ungene mest mulig med å komme seg inn på boligmarkedet. 

 Vår situasjon i dag er at verdien av huset har steget ganske mye . Vi har rett i underkant av 3 mill i lån, mens huset har en verdi på ca 8 mill. I tillegg tjener vi nå bedre enn vi gjorde før. Til sammen. Ca 2 mill i årsinntekt . Så går fint med oss. Er faktisk usikker på om jeg hadde prioritert annerledes om jeg kunne tatt valget på ny. Mulig jeg hadde safet litt mer, kuttet noen ferier og betalt mer ned på huslånet. 

Anonymkode: a266d...513

Hva hjelper det hva verdien på huset er, med mindre dere har tenkt å selge snart?

Anonymkode: d8dbf...028

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg har noe av problemene som AB d6c. Kose/trøstespising går det vanvittig mye penger på i måneden. Jeg har ingen nettverk her jeg bor, har prøvd å få meg venner men det glir alltid ut så jeg ender hver gang med å stå alene. 

Når jeg sitter alene i den knøttlille hybelen min, så ender jeg opp med å spise mye drittmat. Går som regel i ferdigmat og sjokolade og brus. Man skulle trodd jeg var ei dundre på 150kg med den livsstilen, men jeg veier "kun" 60kg på 160cm. Føler jeg har lite å fylle dagene med og da ender det opp med at jeg spiser sjokolade som gir meg glede ... kortvarig, men likefullt glede. 

Anonymkode: b95bf...b28

Vil bare si at dette er nervesystemet ditt sin måte å regulere seg på. Håper du klarer å finne andre metoder ❤️ 

Anonymkode: d8dbf...028

[AnonymBruker]

Det fins et program om dette. Luksusfellen. Ikke alle har gått bananas med kredittkortet, men mange har det. 

Anonymkode: f956a...ddc

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har levd over evne.  Jeg levde på minstesatsen til NAV.  Som er vanskelig nok å få det til å gå rundt når man bor i Oslo.  Men i tillegg trøstet jeg meg ofte med mat som fikk utgiftene mine til å bli langt større enn de kunne vært. Så jeg levde over evne ved å bo på hybel selv om jeg var nesten 40 og jeg trøstet meg med hamburger, potetgull og brus. Jeg levde over evne, men jeg levde temmelig stusselig. 

I ettertid. Selvsagt burde jeg ikke trøstespist. Men når mat er alt man har å trøste seg med så er det lettere sagt enn gjort. Det er ikke lett å leve på nudler og havregryn hver dag i flere år. 

Det beste hadde selvsagt vært om jeg aldri var fattig og at jeg aldri hadde vært arbeidsløs. Men det kunne jeg ikke velge selv. Jeg søkte jobber og gikk på jobbintervjuer. Slik holdt jeg på i nesten 3 år før jeg fikk fast jobb. Hadde i perioder korte vikariater og lignende. Og de pengene gikk ofte til trøstespising. 

Tok aldri opp lån, men brukte av sparepenger. Det angrer jeg selvsagt på. Det var heller ikke slik at jeg brukte enorme summer hver dag. Det var mer at over en 3 årsperiode så kan totalsummen mann bruker på hamburger, potetgull og brus bli høy når man i utgangspunktet ikke hadde råd til mer enn havregryn, brødskiver, billig pålegg, nudler og vann. 

Anonymkode: e24b7...d6c

Kan også legge til at når man bor på de biligste hyblene så er det heller ikke alltid så lett å spare penger på mat. Ene hybelen jeg bodde på hadde f.eks hverken kjøleskap eller fryser. Så jeg kunne kun oppbevare tørrvarer i hybelen.   Ingen av hyblene hadde heller vaskemaskin som gjør at det er mer stress å lage mat. 

Sier ikke at man MÅ kjøpe fastfood og lignende. Men når man ikke engang kan lage seg et ostesmørsbrød fordi man ikke har kjøleskap så er det fristende å trøste seg med en hamburger fra det nærmeste  gatekjøkkenet. 

Anonymkode: e24b7...d6c

[AnonymBruker]

Vi hadde det bra, og så tok grådighet over. Vi var unge og bygget hus med lite lån, kjøpte nye møblar, nye bilar, skifta ut møblane osv. Etter eit år så ville vi ha nytt og større hus, så då bygde vi nytt - og kjøpte nye møblar og nye bilar. Her begynte det å snøre seg litt til økonomisk, men vi fortsette med å kjøpe…..eg skifta ut møblar, servise, utemøblar osv etterkvart som trendane skifta. Etter nokre år ville vi ha hytte, så då bygde vi ei som er meir som eit hus, og ingen av oss har lyst eller tid til å bruke den🙈 Vi stoppa ikkje der, men bygde eit til hus, stort hus over 3 etg denne gangen og. Nye møblar, utemøblar, ny bil, asfalt og alt på plass med ein gang. No har vi begge 2 jobbar for å klare dette, og eg tenker ofte på at vi skulle ha klart oss med det første huset (det var over 3 etg/5 soverom), då hadde vi hatt god økonomi - no er alt kaos.

Anonymkode: 13fb3...e82

[AnonymBruker]

Jeg har ikke levd over evne, men har noen tidligere naboer som har gjort det. Det var nye biler annethvert år, fine ferier og fjonge klær. Det viste seg at alt var lånefinansiert og for to år siden gikk det ikke lenger. De klarte ikke lenger å betale alle lånene og måtte selge leiligheten. Nå er de pensjonister, eier ingenting og må leile en liten leilighet.

Anonymkode: 8e8e5...5e1