Cluster B?

[AnonymBruker]

Nå er det et par tråder på samlivsforumet om hekt og Borderline. Jeg er også i denne situasjonen, med hekt på en mann som behandler meg dårlig. Push pull, og silent treatment. 

Eneste er at jeg etter å ha lest mye, er usikker på om han har Borderline eller er Covert narsissist.  

Noen som kan hjelpe meg å skille? Jeg kan kanskje gi han en sjanse til hvis det er Borderline, men ved NPD innser tilogmed jeg at jeg bør løpe, uansett hvor hekta jeg er.

Vi har hatt et situationship i 6 måneder, og det har bare blitt verre. Har vært redd for å miste han nesten like lenge. Selv om alt var fantastisk i starten og vi kunne snakke om alt og er sjelevenner, og ingen har gitt meg komplimenter eller tent meg som han, og jeg heller aldri har beundret noen like mye. Han er kjekk, morsom, smart og klok. Vi brenner for det samme, og han er en som gir mye av seg selv til andre. En man ser opp til, en helt. Det var gjennom dette vi ble kjent, så det har vært et avstandsforhold. Intens start hvor vi delte alt og tekstet hele tiden. Han sendte haugevis av bilder, av seg selv og fra livet sitt. Aldri opplevd en mann være så opptatt av bilder og selfier før.

Over månedene er dette noe av oppførselen som har gjort meg så usikker:

I starten avfulgte han meg i sosiale medier ut av det blå. En annen gang avsluttet han det, fordi han ble såret av noe jeg ikke ville fortelle, fordi det skulle være en overraskelse. Han er sjalu på Xn min, og sluttet å snakke med meg fordi han trodde vi hadde hatt sex. Senere har han derimot sagt;  la han pule deg i alle hull, og at han fantaserer om å se meg ha sex med andre. Han har lite grenser.

Da vi endelig møttes i virkeligheten var det fantastisk. Stjerner og eksplosjoner for min del. Likevel var det som om jeg visste at han kom til å trekke seg unna, for da vi skulle skilles ba jeg han ta kontakt, nesten med desperasjon i stemmen. Vi snakket litt dagen etter, men så ble han stille i to uker. Jeg trodde da at han ikke likte meg i virkeligheten, og ble syk av sorg. Senere sa han at jeg bare tenker for mye. Etter dette var det likevel plutselig slutt på flørting, og han sa aldri fine ting til meg lenger. Dette førte til at jeg trodde han hadde kjølnet helt, så da han ut av det blå skrev at han hadde lyst på meg igjen, avviste jeg han. Vi ble enige om å være venner. Likevel fikk jeg en vond følese og angret veldig på at jeg aviste. Nå mister jeg han tenkte jeg. Ganske riktig; neste melding der jeg prøvde å forklare avvisningen, fikk jeg følesen av at han straffet meg da han skrev det var bra vi hadde avsluttet forholdsdelen, og at det hadde vært deilig å ha mindre kontakt med meg. Etter at vi begge gjensidig har snakket så mye gjennom dagene så lenge, var dette veldig sårende å høre. Selv om han sa det, så er det som jeg vet at han ikke mener det. Vi har begge fått en usunn avhengighet til hverandre. Etter han skrev det har jeg derimot blitt stille. Jeg har hørt litt fra han veldig diffust gjennom SoMe. Og lurer på hva fremtiden vil bringe. Håper ærlig på at han vil dra meg inn igjen, selv om jeg vet jeg ikke bør det. Jeg tar ikke kontakt og jobber med å komme over han. Men elsker han fortsatt. Har helt klart co-dependency issues. Skal i terapi over ferien. Uansett lurer jeg på hva som har skjedd med meg, og hva slags type han kan være.

Anonymkode: 394c3...7df

[AnonymBruker]

Det har da ingenting å si hva han er/hvilken diagnose han eventuelt skulle hatt, oppførselen hans er den samme. 

Anonymkode: f40f3...97d

[AnonymBruker]

Ingen her kan hjelpe deg med å sette en potensiell diagnose. Min utredning tok 6 måneder, 4 av disse månedene var ved en spesialiserende poliklinikk. Det jeg har lært er at nesten alle med en PF har utrygg tilknytning, men ikke alle med utrygg tilknytning har en PF. Og alle kjipe mennesker som behandler deg dårlig, har ikke en PF, og alle med PF vil ikke behandle deg dårlig. 

Anonymkode: 2a22a...0cd

[AnonymBruker]

Jeg vet, det er bare det at jeg føler hvis jeg kan forstå mer, hjelper det meg å bearbeide.

TS

Anonymkode: 394c3...7df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg vet, det er bare det at jeg føler hvis jeg kan forstå mer, hjelper det meg å bearbeide.

TS

Anonymkode: 394c3...7df

Da må han gå i behandling/utredning, og du må lese journalen hans. Alt annet blir gjetting. 

Anonymkode: f40f3...97d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vet, det er bare det at jeg føler hvis jeg kan forstå mer, hjelper det meg å bearbeide.

TS

Anonymkode: 394c3...7df

Det kommer aldri til å skje, og det må du finne en måte å akseptere på. 

Anonymkode: 2a22a...0cd

[AnonymBruker]

Okei.😞

 

Men hvis noen har noen tanker utover dette, del gjerne. De som har vært gjennom lignende vet hvor vanskelig det er. Selv om det utenifra virker så rart, og at det bør være lett å legge det bak seg.

Anonymkode: 394c3...7df

[Lorieen]

Det spiller ingen rolle hva slags diagnose han har eller OM han har en, dette er ikke en oppførsel du bør tolerere. Dette er rødt flagg-parade. Rist det av deg og gå videre.

[AnonymBruker]

Borderline vs covert narcists... Det er ikke nødvendigvis så stor forskjell. Det som teller er hvor god selv-og sykdomsinnsikt har den det gjelder, hvor gode/dårlige mestringsstrategier osv...

Anonymkode: d728d...f8e