Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er så ekstremt sjenert for tida. Føler ikke at jeg er verdt noe som helst. Vet ikke om det skyldes bruddet, eller om det har ligget i bakgrunnen. For når jeg ser tilbake til tiden før jeg ble sammen med han som nå er min eks, så var jeg utrolig deprimert.

Er veldig redd for å bli det igjen...Selv om jeg egentlig ikke vet hva som feiler meg. Har det igrunn greit, går skole som jeg trives på, har venner og alt burde være i orden...

Men jeg blir nervøs av ingenting. Har et pessimistisk syn på det meste. Tolker det meste om meg selv i negativ retning. Er utrolig redd for å være alene, og angsten er å en dag skulle bo alene i en leilighet...

Er det noen som kjenner seg igjen? Er dette en grunn til å gå til psykolog? Det er noe som jeg tenker på, for jeg vil dra meg ut av denne destruktive sirkelen. Jeg føler virkelig at alle synes jeg er teit hele tiden. Og selv jeg vet at alle kan umulig tenke det, så hvorfor føler jeg meg så liten og mislykket da?

Det ironiske er jo det faktum at jeg gjør det veldig bra i forhold til den retningen jeg har valg meg i livet også.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det virker som du er deprimert...

Har slit mye med deprisjon selv, man har dessverre en tendens til å se alt svart.

Vet du har det jævlig, men de blir faktisk bedre selvom det ikke ser sån ut nå.

Jeg går på lykkepiller, og har gåt i sammtaleterapi.

Det har hjulpet meg veldig.

håper det løsner for deg.. :klem:

Skrevet

Ja, jeg tror du har rett! Skal ringe og avtale time til lege i morgen..

Jeg er imidlertid litt skeptisk til terapi og sånn...Føler at de ikke kan hjelpe meg. Men det er jo så mange som går dit,så noe må det jo hjelpe. Er redd for medikamenter, føler liksom at jeg vil greie meg uten i første omgang..

Gjest Jalileh
Skrevet

Er jo ikke sikkert du blir satt på medikamenter. Og det kan jo bestemme til en viss grad selv. :)

Lykke til! :kose:

Skrevet

Ikke vær altfor redd for medikamenter. Hvis du har en noenlunde "fornuftig" lege, så vil ikke h*n presse dem på deg uten at du er enig. Selv slet jeg noe voldsomt etter et brudd i fjor høst, og da jeg selv etter mange måneder fortsatt var deppa langt utover det sunn fornuft skulle tilsi så foreslo legen antidepressiva.

Jeg "gav" meg omsider for jeg skjønte at slik kunne det ikke fortsette så nå knasker jeg piller og skal fortsette med det i noen måneder. Legen foreslo tidsrommet, men jeg fikk stor medbestemmelsesrett også når det gjaldt hvor lenge jeg skal gå på det.

For meg har pillene hjulpet veldig. Nå fungerer jeg på skikkelig vis igjen. Jeg må tilføye at jeg er også blant de heldige som har sluppet bivirkninger. (Håper bare avvenningen også går greit når jeg kommer dithen...) Jeg prøvde også noen timer med samtaleterapi, men for meg var ikke det det riktige. Psykologen og jeg ble ikke enig om innfallsvinkel og legen kom til den konklusjon at siden min depresjon var "påført" pga. bruddet og ikke noe som satt "dypt i meg" så var det bryet verdt å forsøke med bare medikamenter. Normalt så regnes det vel som best om medikamentell behandling følges opp med samtaleterapi.

Skrevet

Jeg har ei venninne som går på antidepressiva nå. Og hun reagerer voldsomt på de, har hallusinasjoner og andre småplager. Og jeg tror at om jeg begynner så blir jeg avhengig..Redd for den store knekken om jeg begynner.

Og så tenker jeg at alle er jo deppa innimellom, og at det er situasjonsbestemt. Men når jeg ser tilbake så har jeg alltid vært veldig engstelig og ikke følt at jeg var like mye verdt som alle andre. Dette er veldig hemmende, og gjør meg tidvis veldig deprimert. Greier ikke å være alene i lange tider om gangen (en dag uten sosialt samvær gjør meg syk). Jeg tror ikke dette er normalt. Og jeg finnes ikke trygg...Og tenker altfor mye. Er dette ting som medisiner hjelper mot tro?

Skrevet

Ja, medisiner kan hjelpe mot det du beskriver, men det bør vel kombineres med en eller annen form for terapi sånn at du blir litt "tøffere" i deg selv. Ta deg en tur til legen og fortell hva du sliter med, så foreslår sikkert h*n en behandling som kan hjelpe.

Selv om venninnen din reagerer på mediskiner så trenger det ikke være sånn at du reagerer på samme måte - eller får samme medisin. Uansett, dette er noe bare en lege kan gi gode anbefalinger om.

Lykke til.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...