Tanker rundt barn etter å ha fått barn

[AnonymBruker]

Litt usikker på hvordan jeg skal formulere dette, så håper dere skjønner hva jeg mener. Jeg har ikke barn selv. Dere som har barn, har det endret måten dere tenker og føler rundt barn? Her er et eksempel: 

Jeg har en veninne som jobbet som jurist innen barnevernssaker. Hun ble ikke særlig emosjonelt påvirket av jobben før hun fikk barn. Da hun selv fikk barn måtte hun slutte, fordi hun fikk så vondt innvendig av å se/høre om barn som har det vondt. 

Tror ikke de som ikke har barn er i stand til å se for seg hvordan barn endrer tankegangen, derfor er jeg nysgjerrig på deres erfaringer(:

Anonymkode: 21db5...a5a

[AnonymBruker]

Ja, tårene kommer mye lettere, blir så fort rørt, er vanskelig på jobb da jeg jobber med klienter/pasienter og tar seg ikke helt ut å sitte å tørke tårer😅

Anonymkode: 12577...ada

[Anononyma]

Ja, det venninnen din opplever er det nok mange som kjenner på. Har ei venninne som jobber på nyfødt intensiv. Hun sliter i jobben nå etter hun har fått barn. Blir mye mer påvirket.

Selv merker jeg jeg blir påvirket av ting på nyhetene f.eks, kan gråte over barn i Gaza eller andre fæle ting som skjer med barn. Er mye mer romslig og «mottakelig» når det gjelder barn. Før ville jeg heller helst ikke ha besøk av barn pga rot og søl. Nå ser jeg ikke rotet og sølet, nå ser jeg glade barn ❤️

[AnonymBruker]

Ja, måtte slutte i barnevernet da jeg fikk barn selv.

Anonymkode: 44fa5...908

[AnonymBruker]

Jepp, brydde meg ingenting om barn før. Nå griner jeg av alt 😄

Anonymkode: 0aec2...b4a

[luxifine]

Mine barn har lært meg alt jeg kan om å være forelder...i tillegg til at jeg har lært masse om meg selv. Å få barn gjør at hele perspektiv endres, prioriteringer endres, mål endres.  En kan aldri igjen bli som en var før en fikk barn..

[KaraThrace]

Ja, jeg griner nesten daglig bare av tanken på barn som har det vondt. Kan ikke nærme meg noe i media angående situasjonen i Gaza, og blir regel rett knust av triste historier om barn i media ellers også… Har måtte sagt i fra meg flere oppgaver på jobb som går på feks kriminalitet mot barn. Jeg har også zero chill når det gjelder å si i fra til folk at «sånt tuller man ikke med» eller at jeg ikke har noe interesse av å HØRE om triste ting angående barn. 😅😅 Det har blitt litt bedre, nå klarer jeg i alle fall å slutte å grine før jeg hulkgriner. 

[AnonymBruker]

Jeg er blitt mer kynisk enn jeg trodde ang tidsbruk på arbeid. Føle levde jeg for jobben. Nå vil jeg bare ha en jobb jeg trives i og som jeg kan gå fra med god samvittighet kl 16 uten å føle på det. 
 

Kan ikke lese bøker, se filmer, lese enkelte hendelser i nyhetene osv uten å bli mye mer påvirket enn før. Lidelser i krig gjør mye mer inntrykk, fordi jeg alltid relaterer til mitt eget barn, hva om det var han. 

Egen oppvekst får ny betydning. Egne foreldre får ny betydning.

Og ikke minst, meninger man hadde om andres oppdragelse og valg blir man å møte seg sjøl i døra på😂

Anonymkode: ffa7a...d02

[AnonymBruker]

Ja samme som andre sier det med at det er mye verre med nyheter om barn osv. 

Også at jeg er litt rausere i tankegangen med både barn og andre foreldre. Sånn med tanke på bråk og slikt  Jeg var ikke så ille før heller da for har jobbet litt med barn. Har aldri vært sånn "herregud hvordan kan du la barnet ditt gråte på butikken!"-person men har en annen forståelse nå. Men det har og kommet gradvis med at venner og fikk barn. 

 

Anonymkode: d8df1...edc

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd noe av det samme som venninnen din. Jeg jobbet med barn som var under barnevernet, hadde innsyn i saker som var helt grusomme og tenkte at jeg hadde en slags skall som beskyttet meg fra å ta det helt inn. Da jeg fikk barn, ble dette skallet veldig mye tynnere, og jeg begynte lettere å gråte når visste hvordan barn hadde hatt det, samt tenke på at det er mange barn som fortsatt har det slik. Det samme gjelder all informasjon om barn som lever i krig.

Jeg så også på en serie da jeg ble gravid første gang, som jeg likte veldig godt, og ikke hadde noe problemer med å se på. Men det var en del vold. Etter fødsel, var det derimot full stopp for den serien. Og jeg har til dags dato ikke klart å se den ferdig. Plutselig var den bare ekkel og ubehagelig, og det overskygget spenningen. 

Anonymkode: a8ead...65a

[AnonymBruker]

Jeg tar det lettere til meg av tragedier som kunne vært vårt barn, når jeg leser i medier. 

Utover det føler jeg meg ikke voldsomt annerledes. Det er f eks ikke slik at jeg liker andres barn så mye mer bare fordi jeg har fått egne. 

Anonymkode: 4eb19...37e

[AnonymBruker]

Ja jeg blir mer påvirket av det jeg leser i media når det kommer til barn og spesielt når de er samme alder som mine. Tårene kommer veldig lett. Jeg har ikke jobb som involverer barn da

Anonymkode: c9052...096

[Millinea]

Ja, må styre unna alt av triste ting som omhandler barn. Blit altfor berørt i lengre tid. Har endret syn på abort også.

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt en del på dette. Jeg har jobbet som barnepsykolog før og etter at jeg fikk barn, og jeg ser noen forskjeller i måten jeg tenker på. 

Som ung og barnløs syntes jeg spørsmålet jeg ofte fikk fra foreldre om jeg hadde barn var litt sårende. Jeg trodde det handlet om at de ikke trodde jeg var kompetent uten å være forelder. Som eldre og forelder så skjønner jeg spørsmålet mye bedre, uten at dermed er sikker på om foreldreskap gjør en til bedre psykolog. På noen måter ja, andre ikke. Muligens ville mer arbeidserfaring gjort samme nytten. 

Etter å vært forelder lenge så er jeg nok mye mer romslig på hva som er vanlig, og har mer medfølelse og romslighet med foreldre. Ikke enkelt å være forelder, og i hvert fall ikke til barn som strever. Og barn kommer virkelig i alle former uten at de skal ha en diagnose. 

Men pågangsmotet til unge terapeuter gjør at de gjør en like god jobb. Og tror jeg var mer fascinert og begeistret for barnestreker uten egne hjemme. Så ville ikke fryktet en ung psykolog uten barn 😊

Anonymkode: f7910...8e9

[AnonymBruker]

Ja, dette er jo bevist. Kvinners hjerne endrer seg etter graviditet. Man kan ta bilde av hjernen og se at den har gått gravid. Jeg er bedre på å forstå andres følelser nå, det er jo slik det skal være. 

Anonymkode: bafd5...50c

[AnonymBruker]

Barn som har det vondt er helt jævlig nå. Eller generelt mennekser som har det vondt. 

Jobber på sykehjem, og er mange eldre som sliter med tramuer etter en tøff barndom eller hvordan de var mot egne barn (feks ved fødselsdepresjoner). Dette går mer innpå meg nå enn før, og på en helt annen måte. Samtidig blir man mer takknemlig for fremgangen i helsevesen og psykisk helse  

Anonymkode: 03334...450

[AnonymBruker]

Det er fordi du kan identifisere deg med situasjonen nå. Feks når du er ung så reagerer du ikke noe særlig på at en person på 80 år dør, men når du blir gammel så vil du kjenne mer på det. 

Anonymkode: 6bf60...6ad