Barseloppgjøret

[katties]

Interessant å lese kommentarene fra artikkelen om fødende kvinner og barseloppgjøret. Nesten alle jommentarene er fra ynkelige kvinnehstende menn, som selvfølgelig aldri har opplevd hvordan det er å føde 🙄 Rart at menn i det hele tatt mener så jævlig mye om en ting de aldri kommer til å gjøre selv. De fleste menn bruker jo NULL tis på å finne ut hva slags ting som kan skje under en fødsel, hvilke valg man har, konsekvenser osv., og de spør neppe hvor kvinner får infoen fra heller, men her bare antar de at det er TikTok (mine kilder var artikler, bøker og jordmødre)

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/rPljyA/maa-foedende-reddes-fra-seg-selv?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTEAAR3115OFKssGfvMlMhdfNne-rLv51gvhj7wD_ikjPrwgvMjm26YH65EnP9o_aem_0kc-8ly6rw-9go9mW7sFxw

Hadde vært fint om jordmødre hadde gjort en undersøkelse av hva gravide kvinner trodde og om det faktisk er feil, eller om de fleste vet riktig, men så får MAN høre mye om de få sov velger hjemmefødsel o.l

Jeg var i slle fall veldig glad for de to jordmødrene jeg hadde som hørte på meg: de spurte f.eks. om det var greit at de klippet. Jeg sa at jeg vil heller la ting revne naturlig OM det skjer, og sy minst mulig (klipp og mye sting fører til at hudcellene ikke kan "zippe igjen" hudlagene slik de var før). Resultatet ble kjempebra: de sa at noen dting trengte jeg, men da syr de ikke alt - dét sa jeg var helt fint. 

Den gangen jeg hadde en jordmor som IKKE hørte på meg så var resultatet at jeg hadde brokk (HUN gjorde feil), så vidt energi til å føde, stygt sydde rifter, var sydd igjen en ekstra cm av en eller annen grunn, hull gjennom huden et annet sted, og generelt en følelse av at etter at man hadde fått et barn så var ens egen kropp verdt absolutt ingenting. Den kroppen som senere skal passe på babyen. At bedøvelsen under syinga ikke hadde funket dreit jordmoren langt i - var viktigere for henne å sy en FØRSTEGRADSRIFT en annen jordmor sa ikke engang trengte sting. Svaret på hvorfor alt dette var nødvendig var "og hva trodde du når du fant ut at du skulle ha unger - at alt bare går bra hver gang?!"

Aldri hadde jeg hverken motsatt meg medisiner (utenom neurofen, da jeg heller ville vite hvor smertene var etter fødsel, slik at jeg kunne behandle kroppen deretter), kateter, undersøkelser, sting, monitorering etc. Jeg ville bare ha et valg der man KAN ta et valg, og tror nok det er slik for de fleste kvinner. Altså: valgte bort epidural - JA, jeg vet at da gjør det vondt å føde, MEN mindre risiko for at jeg får skade der jeg allerede har prolaps i ryggen. Valgte bort sting - JA, jeg vet at hvis det da gror rart så KAN det være pga dét, med det er MITT valg, og da står JEG for konsekvensene. 

For noen folk er det rett og slett lettere  å leve med valg de selv har tatt, hva enn konsekvensene blir (selv om jeg hadde gjort det meste for å redde mitt barn, mens noen faktisk mener at det er greit også om det dør). 

Endret 10. juli 2024 av katties

[AnonymBruker]

Jeg er verken helsepersonell eller noe som helst utdannet innen medisin eller helse. Når det kommer til svangerskap, fødsel, helsehjelp, operasjoner osv. lytter jeg selvsagt til kvalifisert personale. Noe annet er idioti, mener jeg. 

Regner med at de som motsetter seg adekvat helsehjelp også er villig til å bære risiko og konsekvenser selv, også når valget kan innebære skade på et annet menneske (babyen)

Anonymkode: 25b08...b42

[AnonymBruker]

Det er jo ikke så enkelt at fødende bare kan nekte avgjørende undersøkelser og si at "da tar jeg konsekvensene". Helsepersonellet har ansvar for baby, ikke bare mor som har det.

Anonymkode: 85434...a0f

[katties]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er verken helsepersonell eller noe som helst utdannet innen medisin eller helse. Når det kommer til svangerskap, fødsel, helsehjelp, operasjoner osv. lytter jeg selvsagt til kvalifisert personale. Noe annet er idioti, mener jeg. 

Regner med at de som motsetter seg adekvat helsehjelp også er villig til å bære risiko og konsekvenser selv, også når valget kan innebære skade på et annet menneske (babyen)

Anonymkode: 25b08...b42

Det er jo nettopp derfor man har fått uttrykket "obstetrikk vold": man pleide å tenke at man alltid kunne stole på jordmødre og leger, men så viste det seg at visse ting var ikke til det beste for pasientene (mor og barn). Kanskje var det heller pga hastverk, at visse ting var enklere (posisjon under fødsel, klipping etc.). Personlig ville jeg ikke tatt risikoen med hjemmefødsel, men jeg synes heller ikke det er greit å bare undersøke ting uten grunn. Var også ei jordmor som selv dro til sykehuset ikke lenge siden og opplevde å bli strippet (punktert hinne mellom livmor og ljede for å få igang fødsel), og når hun kjente hva som ble gjort og motsatte seg det, så skyndte jordmora seg på samtidig som hun hveste at hun måtte ligge stille. Høres dette nødvendig ut? Var bare en rutineundersøkelse.

[katties]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Det er jo ikke så enkelt at fødende bare kan nekte avgjørende undersøkelser og si at "da tar jeg konsekvensene". Helsepersonellet har ansvar for baby, ikke bare mor som har det.

Anonymkode: 85434...a0f

De som "tar konsekvensene" er de som føder hjemme uten helsehjelp. De som drar til sykehus synes ikke det er greit at babyen dør. 

[AnonymBruker]

katties skrev (17 minutter siden):

Det er jo nettopp derfor man har fått uttrykket "obstetrikk vold": man pleide å tenke at man alltid kunne stole på jordmødre og leger, men så viste det seg at visse ting var ikke til det beste for pasientene (mor og barn). Kanskje var det heller pga hastverk, at visse ting var enklere (posisjon under fødsel, klipping etc.). Personlig ville jeg ikke tatt risikoen med hjemmefødsel, men jeg synes heller ikke det er greit å bare undersøke ting uten grunn. Var også ei jordmor som selv dro til sykehuset ikke lenge siden og opplevde å bli strippet (punktert hinne mellom livmor og ljede for å få igang fødsel), og når hun kjente hva som ble gjort og motsatte seg det, så skyndte jordmora seg på samtidig som hun hveste at hun måtte ligge stille. Høres dette nødvendig ut? Var bare en rutineundersøkelse.

Akkurat derfor sa jeg nei takk til en vaginal sjekk på trivselskontrollen ni dager etter termindato. Ville ikke risikere å plutselig bli strippet, for jeg har flere venninner som har blitt strippet uten at de har blitt spurt først. Enn det?!

Anonymkode: e59f2...5c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er verken helsepersonell eller noe som helst utdannet innen medisin eller helse. Når det kommer til svangerskap, fødsel, helsehjelp, operasjoner osv. lytter jeg selvsagt til kvalifisert personale. Noe annet er idioti, mener jeg. 

Regner med at de som motsetter seg adekvat helsehjelp også er villig til å bære risiko og konsekvenser selv, også når valget kan innebære skade på et annet menneske (babyen)

Anonymkode: 25b08...b42

Dessverre er det mange av oss som opplever at disse som skal være kvalifisert personale ikke lytter til oss, overkjører oss og foretar (grove) feilvurderinger, gjerne fordi de ikke lyttet til det den fødende sier å oppleve, mene og føle. "De vet best" er en sannhet med modifikasjoner. (Har fulgt alt av kontroller, sjekker, legetimer på meg selv og barnet altså)

Anonymkode: bd111...575

[AnonymBruker]

Her er to fine artikler fra bladet sykepleien:

https://sykepleien.no/fag/2024/05/hvor-gar-grensen-hva-fodekvinnen-kan-bestemme#

https://sykepleien.no/meninger/2024/06/jordmor-har-et-saerlig-ansvar-vaere-faglig-oppdatert-og-objektiv

 

Anonymkode: 6444b...366

[AnonymBruker]

Målet med fødsel er at begge overlever. Uten sykehus, gynekolog med tang og snartenkt jordmor hadde min eldste vært død.

Anonymkode: bd4e9...399

[katties]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Målet med fødsel er at begge overlever. Uten sykehus, gynekolog med tang og snartenkt jordmor hadde min eldste vært død.

Anonymkode: bd4e9...399

Det at begge overlever er ikke det eneste målet. Nei, alle fødsler går dessverre ikke bra hvis alt hadde vært naturlig, men alle intervensjoner er heller ikke nødvendige. 

F.eks. har jeg vært bloddonor nok ganger til at jeg VET hvordan det føles når den (ganske så store) nåla sitter rett i atmen. Det betyr at når noen tar blodprøve på meg så kan jeg si ifra hvis jeg kjenner de har stukket skjevt eller for langt. Oftest får jeg helt fin reaksjon på dette, og helsepersonell er enige i min vurdering. Så er det noen veldig få som tror de vet mye bedre, og da har det gått ganske så galt et par ganger (helsepersonell som er nedspruta med blod, og svære hematomer på meg). Man burde kunne være åpen for at pasienten kan ha noe kunnskap, og ihvertfall etterstrebe å gi pasienten informasjon om hva som gjøres, når det lar seg gjøre.