Jeg er usikker på hvordan gå videre..

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har nettopp hatt en samtale med en venninne, etter mye grubling på om vi egetnlig er venner eller ikke. Rett og slett fordi jeg har merket at hun trekker seg unna.

Hører med til historien at jegh ar hatt trøbbel med kjærligheten, hatt kjærlighetssorg(og synes helt ærlig at jeg ikke ble stilt nok opp for).

Jeg synes kjærlighetslivet mitt har vært ganske fraværende, jeg har vært åpen om dette-Synes det er ganske grei ting å si-Når du er singel 36 år og ikke hatt type. Det er bare fakta, og at det er tøft, er jo ikke rakkettforskning.

Jeg har jobbet meg gjennom kjærlighetssorg, og har flere ganger spurt venninnen min om å gjøre ting. Det har nå vært i ca to år. Første året(igjor) innrømmer jeg at jeg gikk hardt ut med ærligheten-Jeg har også lite nettverk, og i voksen alder kan det være tøft å finne nye venninner.

Derfor har jeg helt åpent(ifjor) luftet ideer om å møtes flere samtidig, til min venninne,slik at venninner av venninner kan treffes osv. Jeg har aldri vært med i en jgeng, men synes konsepet er ganske spennende, og man har mye å hente! Trygghet og nærhet og en kjernefamilie som du har valgt,er jo ganske kjente muligheter du har innenfor en gjeng.

Jeg har over det siste året, oppfattet at venninen min har trukket seg tilbake. Samtidig,har jeg sikkert fått den ene venninnen,min venninne har,som er veldig spesiell. Hun har vært gjenom mye tøft, og hun har ikke selv skjønt at relasjonen mellom henne og min venninne-Ikke er like sterk tilbake.

Siden jeg snakker med de begge-Og jeg merker meg dette-Har jeg tatt opp min relasjon til min venninne. Siden jeg ser likheter, og ikke vil være like "dum",atlså godtroende,at jeg ikke plukker opp signaler.

Jegh ar også ftt mye av bekreftelsene mine. Venninnen min har nå sagt, at med den lille tiden hun har,ved siden av 3 jobber og småbarnsmor-Må prioritere de nærmeste. Jeg har lenge trodd at dette er familie-Og er lei av å føle meg dum, og synes også at hun gjør seg vanskelig, når hun forteller "hvite løgner" for å sette det på spissen og klargjøre. Altså at jeg må trekke ut av henne hva hun egentlig mener.

Jeg synes detteselvføgleig er leit, og jeg synes også at jeg har fått ufortjent mye kritikk-For noe som har skjedd for ett år siden(!). Jegh ar heller ikke fått muligheten til å vise at det,faktisk, er hun som sover i timen-Og føler meg missforstått-Da jeg i tiden ba om å henge for å få andre ting å tenke på-Og ikke ble hørt fordi hun konstant snakket om at jeg bruke henne som søppelbøtte(ett eksempel, fra ett år tilbake). Da jeg har ønsket å gjøre aktivt andre ting, for å SLIPPE å tenke på det vonde.

Uansett,så som jeg sier nå, så lurer ejg på hvor går vi fra her? Vi kommer til å ha mye fremvoer med hverandre å gjøre, og jeg spurte henne om hun gledet seg-SLlik hun hadde sagt(uoppfordret,for bare noen mnd siden) at hun hadde gjort. Hun sa at hun gledet seg, men jeg lurer virkelig på hva gjør vi nå?

Jeg er tydeligvis en mer perifer, og jeg føler meg kjempedum,som ofte har luftet tanker om alt fra A til Å-Og tenkte at vi var gode venninner..

Samdtidg så syne sjeg det er sårt,for jeg aner ikke hva eller hvor lenge det har pågått..

Hun sa jeg hadde gitt henne dårloig samvittighet for å henge med andre venninner,eneste jeg kan komme på er at jeg for ett år siden da at jeg ikke skjønte hvorfor hun kunne ta en tidlgiere buss hjem bare, hvis hun ikke ønsket å være med oss andre? Og det var i en tid,hvor jeg prøvde å samle en gjeng for hyggelig kos og treff?

Jeg bare vet at hun har en som hun anser som mer bekjent(tidligere nevnt), som anser de to som nære venninner. Denne v"venninnen" har sagt til henne,at det er dårlig gjort at hun får tid til andre venninner(jeg fikk høre et av denne "venninnen") JEG har jo ikke ytret samme ord engang, og føler min venninne nå blander kortene, og mener noe jeg aldri har sagt-Ford i jeg tenker hun tror jeg og denne veninnen snakker sammen. Noe vi ikke gjør.

Mi nvenninne sier hun vil ha det ukomplisert,men somsagt-Jeg har ingen negative tanker rundt henne,og gleder emg til tiden fremover.Det har jeg også sagt.

Jeg føler meg hjelpesløs i situasjonen, og ønsker å ta tilbake min egen personlighet mellom oss, også i vennskapet vårt, igjen!

Noen som har noen tips,innspill og råd?

Anonymkode: d62f9...579

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Venninnen min har nå sagt, at med den lille tiden hun har,ved siden av 3 jobber og småbarnsmor-Må prioritere de nærmeste.

Hun lever et helt annet liv enn deg. Hun har ikke tid til alle disse venninnetreffene du arrangerer. Hun har sannsynligvis ikke tid til seg selv engang.

Du må akseptere at denne venninne er i en livssituasjon der hun ikke har tid til det du ønsker. Du må finne deg venninner som er i samme livssituasjon som deg og som ønsker det samme som deg. 

Anonymkode: 69253...5ec

[AnonymBruker]

Jeg vil også legge til, at jeg føler meg dum..

Jeg spurte henne om hun gleder seg til å gjøre de tingene vi snakket om sammen fremover.Jobbe sammen på proskjeter osv.

Hun har sagt ja, men da blir det mye likt som at jeg nå vet om "Kari".

"Kari" er en jente som min venninne har mistet kontakten med, og som har tatt mye kontaktm ed meg i det siste. "Kari" er ekke venninne med min venninne lenger, slik min venninne ser det-Dette er "Kari" for dum til å forstå,og egentlig oppfatte-FOrdi hun ikke plukker opp på fraværenheten i tonen til min venninne-Og tror at pauser i vennskapet,egentlig er greit.. ..

Anonymkode: d62f9...579

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hun lever et helt annet liv enn deg. Hun har ikke tid til alle disse venninnetreffene du arrangerer. Hun har sannsynligvis ikke tid til seg selv engang.

Du må akseptere at denne venninne er i en livssituasjon der hun ikke har tid til det du ønsker. Du må finne deg venninner som er i samme livssituasjon som deg og som ønsker det samme som deg. 

Anonymkode: 69253...5ec

Det er jo ikke det jeg spør om??

Temaet jeg ønsker å snakke om, er om andre har tips og innspill til dynamikken oss imellom,når jeg nå vet hva jeg gjør...

Anonymkode: d62f9...579

[AnonymBruker]

Finn nye veninner i tilegg til henne her, for tror uansett ikke hun kommer til å være ei veninne for deg i den graden du har behov for.

Anonymkode: d700c...4f9

[AnonymBruker]

Du virker slitsom, masete og intens. Du er voksen nå. Voksne gnåler ikke om kjærlighetssorg og forventer at småbarnsmødre «stiller opp» masse for dem. Du virker ekstremt opptatt av egne behov. Hva gjør du for din venninne? Stiller du opp for henne? 
Innse at voksne vennskap er annerledes enn ungdomsvennskap der man henger sammen hele tiden.

Du må rett og slett få deg et innhold i livet slik at du kan være en berikelse for andre og ikke bare kreve.

Anonymkode: 5e699...f88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Finn nye veninner i tilegg til henne her, for tror uansett ikke hun kommer til å være ei veninne for deg i den graden du har behov for.

Anonymkode: d700c...4f9

SPørsmålet mitt er mer konkret:

HVa gjør vi nå?

Ikke andre mulughter andre steder.

Jeg er ute etter tips råd og innspill til vår relasjon-Hvordan går vi videre oss imellom?

andre som har havnet i dette? At man får low key vite om at du per idag er perfier-Og hvordan å håndtere,ettersom vi kommer til å være endel sammen i fremtiden.

Hun sier hun gleder seg, men jeg aner jo ikke helt hva jeg skal tro eller mene-Når jeg nå fersk ut av dagens info-Har enderlig fått bekfreftet noe som tydeligvis er status-Og var jo forresten også sårt å høre,at jeg ikke er like nær som hun er til meg..Uten å ha vært klar over det..Men nå har jeg jo karret meg til nok info om det da..Ikke akkurat gøy,men da har jeg jo hatt riktige antakelser på ting,mens noe har jo gås vært skjult for meg..

Igjen: jeg er kun ute etter andre folks erfaringer,ideer tips og råd på denne konkrete relasjoen-Vi har fremdeles med hverandre å gjøre,og det er dette som også er endel av nøtta å knekke..

Sidenote er jo at jegh elt klart er lei meg og såret..

Anonymkode: d62f9...579

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

SPørsmålet mitt er mer konkret:

HVa gjør vi nå?

Ikke andre mulughter andre steder.

Jeg er ute etter tips råd og innspill til vår relasjon-Hvordan går vi videre oss imellom?

andre som har havnet i dette? At man får low key vite om at du per idag er perfier-Og hvordan å håndtere,ettersom vi kommer til å være endel sammen i fremtiden.

Hun sier hun gleder seg, men jeg aner jo ikke helt hva jeg skal tro eller mene-Når jeg nå fersk ut av dagens info-Har enderlig fått bekfreftet noe som tydeligvis er status-Og var jo forresten også sårt å høre,at jeg ikke er like nær som hun er til meg..Uten å ha vært klar over det..Men nå har jeg jo karret meg til nok info om det da..Ikke akkurat gøy,men da har jeg jo hatt riktige antakelser på ting,mens noe har jo gås vært skjult for meg..

Igjen: jeg er kun ute etter andre folks erfaringer,ideer tips og råd på denne konkrete relasjoen-Vi har fremdeles med hverandre å gjøre,og det er dette som også er endel av nøtta å knekke..

Sidenote er jo at jegh elt klart er lei meg og såret..

Anonymkode: d62f9...579

La henne ta kontakt når det passer for henne. Ellers lar du henne være i fred. Du kan gjerne gi henne en beklagelse for at du har vært så krevende, og si at du forstår at hun selvfølgelig ikke har kapasitet til å være moren din og gi deg alt det du har mast om. 

Anonymkode: 69253...5ec

[AnonymBruker]

Legger til at jeg får jo ogås høre informasjon fra henne, som er ett år gammelt(!)

Som hun legger til grunn for å mene nå..

Og jeg ønsker ikke være negativ, men jeg forstår også at flere som er i slike venninesitjasnoner heller bare bruker tiden-Nå har vi jo mange år fremover med samme oppsett paga skole,så får bare vente å se

Anonymkode: d62f9...579

[AnonymBruker]

For å være ærlig virker du veldig intens, masete og konfliktsøkende, TS. Samt narsissist. Forstår meget godt at din «venninne» ønsker å ha deg på avstand. Jeg hadde løpt selv, 

Anonymkode: e94b0...80e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

SPørsmålet mitt er mer konkret:

HVa gjør vi nå?

Ikke andre mulughter andre steder.

Jeg er ute etter tips råd og innspill til vår relasjon-Hvordan går vi videre oss imellom?

andre som har havnet i dette? At man får low key vite om at du per idag er perfier-Og hvordan å håndtere,ettersom vi kommer til å være endel sammen i fremtiden.

Hun sier hun gleder seg, men jeg aner jo ikke helt hva jeg skal tro eller mene-Når jeg nå fersk ut av dagens info-Har enderlig fått bekfreftet noe som tydeligvis er status-Og var jo forresten også sårt å høre,at jeg ikke er like nær som hun er til meg..Uten å ha vært klar over det..Men nå har jeg jo karret meg til nok info om det da..Ikke akkurat gøy,men da har jeg jo hatt riktige antakelser på ting,mens noe har jo gås vært skjult for meg..

Igjen: jeg er kun ute etter andre folks erfaringer,ideer tips og råd på denne konkrete relasjoen-Vi har fremdeles med hverandre å gjøre,og det er dette som også er endel av nøtta å knekke..

Sidenote er jo at jegh elt klart er lei meg og såret..

Anonymkode: d62f9...579

Du virker slitsom. ikke en jeg ville hatt i min venninne gjeng. vennskap trenger ikke akkurat være så innviklet og planlagt. Og babbel om relasjoner. Vær avslappet og ikke krev en hel masse av folkt, forstå at dere er voksne og på forskjellige stadier i livet. Ikke alle har tid eller lyst til å pleie intense krevende vennskap

Anonymkode: 55537...2da

[AnonymBruker]

Jeg synes i grunn at det at hun har tre jobber og er småbarnsjobb er svar nok i seg selv. Hun har nok av andre ting å holde på med. Hvis du ikke er interessert i hennes liv, kan du ikke forvente at hun skal være veldig interessert i ditt. 

Og hva med å ha litt stolthet? Du henger jo etter henne og kritiserer henne for at hun ikke viser nok interesse. Men du får ikke noen til å bli interessert på den måten. Da bør du heller trekke deg tilbake, og rette fokuset et annet sted.

Anonymkode: ce382...dca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg synes i grunn at det at hun har tre jobber og er småbarnsjobb er svar nok i seg selv. Hun har nok av andre ting å holde på med. Hvis du ikke er interessert i hennes liv, kan du ikke forvente at hun skal være veldig interessert i ditt. 

Og hva med å ha litt stolthet? Du henger jo etter henne og kritiserer henne for at hun ikke viser nok interesse. Men du får ikke noen til å bli interessert på den måten. Da bør du heller trekke deg tilbake, og rette fokuset et annet sted.

Anonymkode: ce382...dca

Altså...mulig det er litt vanskelig å få ordentlig godt nok frem,men du sier hva jrg prøver å si at jeg ønsker å gjøre

Rette fokuset et annet sted,er jo hva som jeg sier er hele målet.

Her er det j omin venninne,som har sovet i timen. 

Merk dere,at jeg spør ikke etter tips pg råd om henhold til situasjonen som har vært men veien videre.

Hva jeg gjentatte ganger sier,og har sagt- er at jeg  er redd det kan bli kleint å møtes,nå som jeg vet hva jeg vet.

For min del, tenker jeg at det gjelder å være raus,imøtekommende,og vise at jeg synes det er helt greit at hun har endret litt

Forøvrig har ingen sammenheng med at hun ikke bruler nok tid på meg-slik de fleste her bare antar,og idoliserer som en <løsning>.Den er rett og slett ikke et tema for noen av oss...

Hovedårsaken kogger et helt annet sted, i ek stemning jeg har sagt for ca ett år siden,som ikke lenger er aktuell

Anonymkode: d62f9...579

[Stor pike]

Var det ikke en lignende tråd for noen dager siden? I hvertfall like rørete og intens. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hei!

Jeg har nettopp hatt en samtale med en venninne, etter mye grubling på om vi egetnlig er venner eller ikke. Rett og slett fordi jeg har merket at hun trekker seg unna.

Hører med til historien at jegh ar hatt trøbbel med kjærligheten, hatt kjærlighetssorg(og synes helt ærlig at jeg ikke ble stilt nok opp for).

Jeg synes kjærlighetslivet mitt har vært ganske fraværende, jeg har vært åpen om dette-Synes det er ganske grei ting å si-Når du er singel 36 år og ikke hatt type. Det er bare fakta, og at det er tøft, er jo ikke rakkettforskning.

Jeg har jobbet meg gjennom kjærlighetssorg, og har flere ganger spurt venninnen min om å gjøre ting. Det har nå vært i ca to år. Første året(igjor) innrømmer jeg at jeg gikk hardt ut med ærligheten-Jeg har også lite nettverk, og i voksen alder kan det være tøft å finne nye venninner.

Derfor har jeg helt åpent(ifjor) luftet ideer om å møtes flere samtidig, til min venninne,slik at venninner av venninner kan treffes osv. Jeg har aldri vært med i en jgeng, men synes konsepet er ganske spennende, og man har mye å hente! Trygghet og nærhet og en kjernefamilie som du har valgt,er jo ganske kjente muligheter du har innenfor en gjeng.

Jeg har over det siste året, oppfattet at venninen min har trukket seg tilbake. Samtidig,har jeg sikkert fått den ene venninnen,min venninne har,som er veldig spesiell. Hun har vært gjenom mye tøft, og hun har ikke selv skjønt at relasjonen mellom henne og min venninne-Ikke er like sterk tilbake.

Siden jeg snakker med de begge-Og jeg merker meg dette-Har jeg tatt opp min relasjon til min venninne. Siden jeg ser likheter, og ikke vil være like "dum",atlså godtroende,at jeg ikke plukker opp signaler.

Jegh ar også ftt mye av bekreftelsene mine. Venninnen min har nå sagt, at med den lille tiden hun har,ved siden av 3 jobber og småbarnsmor-Må prioritere de nærmeste. Jeg har lenge trodd at dette er familie-Og er lei av å føle meg dum, og synes også at hun gjør seg vanskelig, når hun forteller "hvite løgner" for å sette det på spissen og klargjøre. Altså at jeg må trekke ut av henne hva hun egentlig mener.

Jeg synes detteselvføgleig er leit, og jeg synes også at jeg har fått ufortjent mye kritikk-For noe som har skjedd for ett år siden(!). Jegh ar heller ikke fått muligheten til å vise at det,faktisk, er hun som sover i timen-Og føler meg missforstått-Da jeg i tiden ba om å henge for å få andre ting å tenke på-Og ikke ble hørt fordi hun konstant snakket om at jeg bruke henne som søppelbøtte(ett eksempel, fra ett år tilbake). Da jeg har ønsket å gjøre aktivt andre ting, for å SLIPPE å tenke på det vonde.

Uansett,så som jeg sier nå, så lurer ejg på hvor går vi fra her? Vi kommer til å ha mye fremvoer med hverandre å gjøre, og jeg spurte henne om hun gledet seg-SLlik hun hadde sagt(uoppfordret,for bare noen mnd siden) at hun hadde gjort. Hun sa at hun gledet seg, men jeg lurer virkelig på hva gjør vi nå?

Jeg er tydeligvis en mer perifer, og jeg føler meg kjempedum,som ofte har luftet tanker om alt fra A til Å-Og tenkte at vi var gode venninner..

Samdtidg så syne sjeg det er sårt,for jeg aner ikke hva eller hvor lenge det har pågått..

Hun sa jeg hadde gitt henne dårloig samvittighet for å henge med andre venninner,eneste jeg kan komme på er at jeg for ett år siden da at jeg ikke skjønte hvorfor hun kunne ta en tidlgiere buss hjem bare, hvis hun ikke ønsket å være med oss andre? Og det var i en tid,hvor jeg prøvde å samle en gjeng for hyggelig kos og treff?

Jeg bare vet at hun har en som hun anser som mer bekjent(tidligere nevnt), som anser de to som nære venninner. Denne v"venninnen" har sagt til henne,at det er dårlig gjort at hun får tid til andre venninner(jeg fikk høre et av denne "venninnen") JEG har jo ikke ytret samme ord engang, og føler min venninne nå blander kortene, og mener noe jeg aldri har sagt-Ford i jeg tenker hun tror jeg og denne veninnen snakker sammen. Noe vi ikke gjør.

Mi nvenninne sier hun vil ha det ukomplisert,men somsagt-Jeg har ingen negative tanker rundt henne,og gleder emg til tiden fremover.Det har jeg også sagt.

Jeg føler meg hjelpesløs i situasjonen, og ønsker å ta tilbake min egen personlighet mellom oss, også i vennskapet vårt, igjen!

Noen som har noen tips,innspill og råd?

Anonymkode: d62f9...579

Dette ble et rotete innlegg så skal svare på det slik jeg forsto det.

Det jeg har lært av å ha Venner er at du kan ikke forvente at hver og en venn tar deg i mot når du har det tøft, fordi dem går igjennom sitt også. Det er greit å være åpen om at ting er ikke så lett akkurat nå, men likevel ikke bruker venner som psykologer eller søppel bøtter for traumer og sorg.

Det kan blir tungt i lengden. 

Min erfaring, jeg hadde venninner jeg vært ekstremt fælt til å dele alt i det vide og det bredde, og etter hvert trakk dem seg unna. Mente vi hadde vokst fra hverandre. Jeg så jo mønsteret med meg selv til slutt, og gjorde noe med dette, nettopp å holde det for meg selv. Spør folk er du sikker på at det går bra? Ja sier jeg da, eller at det går som det går. Altså jeg forventer ikke å ha dype connections med venner lenger, fordi folk er ikke herdet nok og heller ikke åpen nok. Og det kan være så mange grunner til det.

Hun venninnen din eller venninnene dine har sine egene liv og synes du kanskje har vært belastende i fortiden, og det slipper ikke tak for dem når du maser om å finne på noe hele tiden for dem kanskje føler du bruker dem for å glemme. Prøv å åpne sirkelen din litt og møt andre venner, eller kanskje prøv å nyt tiden i ditt eget selskap.

Også jobb igjennom traumer og vondter med en profesjonell.

Ingen kan gjøre livet lettere for deg enn du selv.

Anonymkode: df5b8...12a

[AnonymBruker]

Selvfølgelig har hun ikke tid til deg med tre barn. Er vanlig å se venninner 1 gang per måned som trebarnsmor. Uff la henne vær stakkars. 

Anonymkode: a2e32...d7f

[AnonymBruker]

Jeg håper hun kutter deg ut av livet sitt helt og totalt

Anonymkode: 75c45...c8a

[AnonymBruker]

Fremover: glem fortiden og drit i å være flau, vær sånn passe imøtekommende og blid - men la eventuelt henne ta initiativ til kontakt. Rett oppmerksomheten mot andre også.

Anonymkode: ab906...a66

[_popcorn_]

Ryddet for latterliggjøring og brukerdebatt. 

_popcorn_, adm

[lillevill]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

SPørsmålet mitt er mer konkret:

HVa gjør vi nå?

Ikke andre mulughter andre steder.

Jeg er ute etter tips råd og innspill til vår relasjon-Hvordan går vi videre oss imellom?

andre som har havnet i dette? At man får low key vite om at du per idag er perfier-Og hvordan å håndtere,ettersom vi kommer til å være endel sammen i fremtiden.

Hun sier hun gleder seg, men jeg aner jo ikke helt hva jeg skal tro eller mene-Når jeg nå fersk ut av dagens info-Har enderlig fått bekfreftet noe som tydeligvis er status-Og var jo forresten også sårt å høre,at jeg ikke er like nær som hun er til meg..Uten å ha vært klar over det..Men nå har jeg jo karret meg til nok info om det da..Ikke akkurat gøy,men da har jeg jo hatt riktige antakelser på ting,mens noe har jo gås vært skjult for meg..

Igjen: jeg er kun ute etter andre folks erfaringer,ideer tips og råd på denne konkrete relasjoen-Vi har fremdeles med hverandre å gjøre,og det er dette som også er endel av nøtta å knekke..

Sidenote er jo at jegh elt klart er lei meg og såret..

Anonymkode: d62f9...579

Ts jeg tror du trenger å granske deg selv litt. Det virker som du har mye tunge tanker og bekymringer og irritasjoner og vansker i de få relasjonene du faktisk har. Hvordan kan du få det bedre, egentlig, når din veninne ikke lengre greier, eller får tid til å være støttespiller? 

Jeg tror at du ville fått mye bra ut av å ha en samtalepsrtner på disse tingene du tenker på. Det er mye du tenker på, spesielt relasjonsmessig. Og jeg lurer på om du Kansje skal logge timene i døgnet du bruker på kverning? Logg tankene du har, logg følelsene dine. Om du bruker mer enn 4 timer per dag å tenke på problematiske relasjoner så synes jeg du skal snakke emd legen din, og se om du kan få samtaler med en psykiatrisk helsesøster, noen som kan være en lyttepartner. 

Din veninne er mamma. Hun har barn som hun må oppdra og hun sier til deg at dette må hun prioritere. Det er et soleklart tegn på at hun trenger mer ro til å være mamma. 

Du er en voksen. Du er 36 år. Når du sliter med følelser og triste tanker så er det ditt ansvar å regulere deg. Om du da må snakke med noen, eller skrive ned tankene, så er det ditt valg. Men du må ha respekt for at andre voksne ikke alltid makter å være den som tar imot tankekaoset. Og sånn er det bare å være voksen. Svaret her er at du finner noen som er skikkelig god på å lytte og som faktisk kan hjelpe deg med disse tankene slik at du kan være en veninne som heller støtte opp, sprer godt humør og dermed får deg enda flere veninner. 

Som mennesker er vi egentlig ansvarlige for energien vi gir ut. Vi kan velge å trekke andre ned, eller vi kan spre godt humør og glede. Det er smilende varme glade folk som vi vil være med. Tenk litt på det. Hvem har du lyst å være for andre? 

 

Endret 11. juli 2024 av lillevill