Familie drama og sårt

[AnonymBruker]

Jeg er ikke noe fan av å kutte ut folk, sette strek osv.  spes ikke familie. 
Min bror har gjennom hele oppveksten vært nedlatende og frekk og ekkel mot oss søstrene. 
han er nesten 10 år eldre. 
Han skulle bestemme alt, ha først og mest. Det fikk han. Foreldrene våre var nok svak for han på et vis, men pappa tok han. 
som voksne nå fortsetter han i den storebror rollen, og lett være nedlatende eller frekk mot meg. 
Når jeg tar igjen klikker det for han, mamma er konfliktsky og mener uten egentlig å ha sagt det ordrett at han er som han her.. får bare ikke bry meg. 
Jeg har tålt lenge nok. Når jeg først har satt foten ned og parkert han vil ikke han og kona ha kontakt med meg. Kaller meg både det ene og det andre. Mamma er fortvilt og vil jo at hele familien skal være samlet. Maser mye på meg om det. 
Jeg sier det ikke er opp til meg, men min bror. 
han er veldig på at hadde ikke jeg satt han på plass hadde aldri dette uvennskapet oppstått - ergo min feil. 
Jeg er 40 og orker ikke bli behandlet som en drittunge av en voksen mann mer. Nok er nok. Hvis han ikke tåler å bli sagt i mot får han heller bare ikke ha kontakt tenker jeg. 
det er hans valg. 
 

Anonymkode: 046ca...d3e

[AnonymBruker]

Jeg hadde kutta han ut

Anonymkode: bc8d9...772

[Raven.Writingdesk]

Jeg har gjort det samme til flere familiemedlemmer faktisk. I ett tilfelle ble relasjonen gjennopptatt men da var dynamikken helt endret: preget av gjensidig respekt og balanse. Det vil si at personen skjønte at hvis jeg skal være i vedkommende sitt liv så måtte hen begynne å oppføre seg annerledes. I andre tilfeller er kontakten helt borte, noe som er en lettelse da jeg innser at jeg gruet meg til å møtes, og relasjonen var destruktiv for min del da dette var noen som ikke heiet meg frem, støttet meg og verdsatte meg, men som ga meg negative merkelapper og stemplet meg.

Du har tenkt vel gjennom dette. Nei, det er aldri stas å miste kontakt. Jeg kan godt møte de det er snakk om i selskap eller festlig lag hvis andre inviterer begge parter, så det er ikke sånn at jeg bærer nag eller er dramatisk om det, jeg bare har ingen nære relasjon fordi jeg prioriterer de som gjør meg bra. Det har du også lov til.

At din mor legger press på deg om å gjennopta kontakt fordi din bror ble krenket når du satte grenser vedrørende hans oppførsel, og han «straffer» deg via å kutte kontakt, sier egentlig mer enn nok. Du skal altså være den voksne og den som «kryper til korset» eller «bygger bro» for å kompansere for din brors dårlige adferd. Nei, vær lojal mot deg selv og lytt til dine egne instinkter. 

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (2 minutter siden):

Jeg har gjort det samme til flere familiemedlemmer faktisk. I ett tilfelle ble relasjonen gjennopptatt men da var dynamikken helt endret: preget av gjensidig respekt og balanse. Det vil si at personen skjønte at hvis jeg skal være i vedkommende sitt liv så måtte hen begynne å oppføre seg annerledes. I andre tilfeller er kontakten helt borte, noe som er en lettelse da jeg innser at jeg gruet meg til å møtes, og relasjonen var destruktiv for min del da dette var noen som ikke heiet meg frem, støttet meg og verdsatte meg, men som ga meg negative merkelapper og stemplet meg.

Du har tenkt vel gjennom dette. Nei, det er aldri stas å miste kontakt. Jeg kan godt møte de det er snakk om i selskap eller festlig lag hvis andre inviterer begge parter, så det er ikke sånn at jeg bærer nag eller er dramatisk om det, jeg bare har ingen nære relasjon fordi jeg prioriterer de som gjør meg bra. Det har du også lov til.

At din mor legger press på deg om å gjennopta kontakt fordi din bror ble krenket når du satte grenser vedrørende hans oppførsel, og han «straffer» deg via å kutte kontakt, sier egentlig mer enn nok. Du skal altså være den voksne og den som «kryper til korset» eller «bygger bro» for å kompansere for din brors dårlige adferd. Nei, vær lojal mot deg selv og lytt til dine egne instinkter. 

Har prøvd å komme i dialog med bror, men svarer ikke på mld eller tar tlf. Kona like sur. 
sitter i selskap og blir ignorert, de snakker ikke med meg. 
hatt det slik i 3 år nå. 
barna merker jo det. 
mamma bør heller legge press på han, men det gjør hun ikke. Altfor stor respekt for han. 
da er det lettere å ta det på meg. 
savner jo selv barna jeg er tante til, men ikke snakket med de på 3 år. 
De tar heller ikke kontakt med mine barn. 
 

Anonymkode: 046ca...d3e

[AnonymBruker]

Kudos til deg for ikke å la deg tråkke på. Det er en verdifull egenskap, og ikke minst er du et eksempel for barna dine. Synd moren din ikke greier å erkjenne det, men det krever kanskje for mye selvransakelse. Tror dessverre man finner lignende dynamikk i mange familier. Stå på, og ikke la deg kue.

Anonymkode: e20bf...443

[AnonymBruker]

Hva sier din far oppi alt dette? Og de andre søstrene dine? Synes du gjorde det rette. Kuttet selv ut min stemor i mange år. Hun var ekstremt stygg med meg og hatet meg fordi jeg var pappas barn fra før. De ble heldigvis skilt og nå har jeg og pappa helt ok kontakt, men forholdet blir aldri som før da han godtok at hun var så stygg. 

Anonymkode: 0077c...415

[AnonymBruker]

«Det er han som ikke vil ha kontakt med meg, og det er hans rett. Nå gidder jeg ikke høre mer om det.»

Og så smekker du med et eller annet og tar en tre ukers pause fra å snakke med din mor så hun fatter at du mener det. 

Anonymkode: e8f21...f10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hva sier din far oppi alt dette? Og de andre søstrene dine? Synes du gjorde det rette. Kuttet selv ut min stemor i mange år. Hun var ekstremt stygg med meg og hatet meg fordi jeg var pappas barn fra før. De ble heldigvis skilt og nå har jeg og pappa helt ok kontakt, men forholdet blir aldri som før da han godtok at hun var så stygg. 

Anonymkode: 0077c...415

Pappa er syk og dement, så vet ikke noe om dette. 
søstrene mine synes det er helt idiotisk av han, men tør heller ikke si noe. I frykt for at de blir slått hånd av, da de vil ha kontakt grunnet tantebarn. 
 

Anonymkode: 046ca...d3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

«Det er han som ikke vil ha kontakt med meg, og det er hans rett. Nå gidder jeg ikke høre mer om det.»

Og så smekker du med et eller annet og tar en tre ukers pause fra å snakke med din mor så hun fatter at du mener det. 

Anonymkode: e8f21...f10

Det har jeg sagt. Og det har vært lite snakk om dette på noen måneder. 
Skal hun bidra på noen måte for hun ta det med han. Det gjør hun, men da spiler han helt troskyldig og han har ingenting i mot meg osv 

Anonymkode: 046ca...d3e

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker said:

Det har jeg sagt. Og det har vært lite snakk om dette på noen måneder. 

Lite snakk og null snakk er ikke det samme. 

45 minutter siden, AnonymBruker said:

Skal hun bidra på noen måte for hun ta det med han. Det gjør hun, men da spiler han helt troskyldig og han har ingenting i mot meg osv 

Anonymkode: 046ca...d3e

Det er ikke ditt problem. Slutt å involvere deg.  

Anonymkode: e8f21...f10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er ikke noe fan av å kutte ut folk, sette strek osv.  spes ikke familie. 
Min bror har gjennom hele oppveksten vært nedlatende og frekk og ekkel mot oss søstrene. 
han er nesten 10 år eldre. 
Han skulle bestemme alt, ha først og mest. Det fikk han. Foreldrene våre var nok svak for han på et vis, men pappa tok han. 
som voksne nå fortsetter han i den storebror rollen, og lett være nedlatende eller frekk mot meg. 
Når jeg tar igjen klikker det for han, mamma er konfliktsky og mener uten egentlig å ha sagt det ordrett at han er som han her.. får bare ikke bry meg. 
Jeg har tålt lenge nok. Når jeg først har satt foten ned og parkert han vil ikke han og kona ha kontakt med meg. Kaller meg både det ene og det andre. Mamma er fortvilt og vil jo at hele familien skal være samlet. Maser mye på meg om det. 
Jeg sier det ikke er opp til meg, men min bror. 
han er veldig på at hadde ikke jeg satt han på plass hadde aldri dette uvennskapet oppstått - ergo min feil. 
Jeg er 40 og orker ikke bli behandlet som en drittunge av en voksen mann mer. Nok er nok. Hvis han ikke tåler å bli sagt i mot får han heller bare ikke ha kontakt tenker jeg. 
det er hans valg. 
 

Anonymkode: 046ca...d3e

Jeg har en sånn bror. Vi har ikke mye kontakt. Og det trives jeg med. Tenker ikke et sekund på han eller problemene han har.

Anonymkode: 808f2...dab

[AnonymBruker]

Da ser du din mor inn i øynene, ts, og så svarer du «hadde du oppdratt han ordentlig så hadde ikke normal grensesetting vært noe han støtte på første gang fra meg.»

Det er ikke noe som heter «konfliktsky». Voksne mennesker er enten normalt fungerende med helt normal grensesetting, sosial forståelse og emosjonelle funksjoner. Eller så er de dysfunksjonelle. Din mor er det siste. Og for det tilgir man barn. Voksne har å ta seg sammen og velge bedre. 

Ikke la din mor påstå seg være «konsfliktsky». Hun ER jo ikke det. Hun tar null øre for å egge til konflikt med deg, feks. Hun er konfliktskapende. Og det er et valg hun aktivt har tatt.

Anonymkode: 0f980...c3d