It takes a village to raise a child.

[AnonymBruker]

Jeg ser det er mange som bruker dette uttrykket i diskusjoner på forumet her, samtidig som de klager på å ikke få hjelp av besteforeldre og tanter av barnet (det er merkelig nok sjeldent nevnt onkler her, rart det der🙄)

Jeg synes det er så rart. Hvorfor forventer man at andre uten småbarn skal sprette opp og bidra til sitt eget stressende liv i en så åpenbar enveis transaksjon? Det mest logiske ville vel vært å ha kontakt med andre barnefamilier og brukt de som landsby? Da drar man lasset sammen og har mye bedre innsyn i og forståelse for hvordan hverdagslivet er. 

Du har barselsgrupper, barnehagen, lekeplasser og fritidsaktiviteter du kan møte andre foreldre på. Så det er flust av møteplasser for å skape din egen landsby, hvorfor er ikke det den mest åpenbare løsningen for de som sliter med nettverket?

Hva mener du?

Anonymkode: 2a554...c19

[Zoey]

Utrykket kommer av at alle rundt et barn former barnet. Ikke ved å formelt ta seg av barnet i X antall timer, men at alle voksne, eldre og yngre barn er rollemodeller for barnet. At personen i kassa på butikken smiler, at bussjåføren gir tilsnakk til barn som gjør ugagn, at et sjåfør stopper og ruller ned ruta og sier "husk refleksvest, jeg holdt på å kjøre på dere!" og at sjåføren sier det på en god måte (ikke brøler, men er streng). Denne landsbyen er det barn trenger for å bli gode medborgere. Å bli sett, hørt, behandlet pent, smilt til, få tilsnakk, få tålmodhet når man teller kronestykker til isen man vil betale selv... 

 

For all del, barnefamilier kan (og bør) knytte nettverk som kan gi barna gode og dype vennskap, andre impulser og avlaste foreldre. Men landsbyen i utrykket er ikke ment som foreldreavlastning eller barnepass. 

[AnonymBruker]

Zoey skrev (Akkurat nå):

Utrykket kommer av at alle rundt et barn former barnet. Ikke ved å formelt ta seg av barnet i X antall timer, men at alle voksne, eldre og yngre barn er rollemodeller for barnet. At personen i kassa på butikken smiler, at bussjåføren gir tilsnakk til barn som gjør ugagn, at et sjåfør stopper og ruller ned ruta og sier "husk refleksvest, jeg holdt på å kjøre på dere!" og at sjåføren sier det på en god måte (ikke brøler, men er streng). Denne landsbyen er det barn trenger for å bli gode medborgere. Å bli sett, hørt, behandlet pent, smilt til, få tilsnakk, få tålmodhet når man teller kronestykker til isen man vil betale selv... 

 

For all del, barnefamilier kan (og bør) knytte nettverk som kan gi barna gode og dype vennskap, andre impulser og avlaste foreldre. Men landsbyen i utrykket er ikke ment som foreldreavlastning eller barnepass. 

Det er også sånn jeg har skjønt uttrykket. Men det er ikke sånn det blir brukt på forumet her 😅 

TS

Anonymkode: 2a554...c19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er også sånn jeg har skjønt uttrykket. Men det er ikke sånn det blir brukt på forumet her 😅 

TS

Anonymkode: 2a554...c19

De bruker det feil da. Jeg har feks brukt det i forbindelse med at jeg bodde ved siden av en lekeplass og da hendte det en sjelden gang at jeg måtte gripe inn og snakke til barn fordi de gjorde ting som var farlig og når jeg hørte det var mobbing av ett barn.

Anonymkode: 33d19...963

[Zoey]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er også sånn jeg har skjønt uttrykket. Men det er ikke sånn det blir brukt på forumet her 😅 

TS

Anonymkode: 2a554...c19

Da forstår jeg godt at du spør

For meg har utrykket alltid vært en påminnelse om at ethvert lite møte med andres barn er med på å forme dem, og at fremmede som møter mine barn former dem. Mine unger plukker opp fakter, ord og miner fra mennesker de ikke engang snakker med. For barnløse meg var det mest en påminnelse om å passe bannskapen min eller ikke krangle ufint med noen fordi unger plukker opp hvordan de skal oppføre seg fra "flokken". 

Utenom den usynlige sosiale kontrakten, så plikter jo egentlig ingen å stille opp for barnepass. Men enhver plikter noenlunde ålreit sosial trening. (med det mener jeg ikke at en barnløs tenåring skal oppdra ungene mine, de kan gjerne unngå blikkontakt og ha airpods inne - men at de sier eller mumler sorry/unnskyld om de dulter borti noen der de går i egen verden, det er DEN sosiale treningen jeg mener) 

[Granskudd]

En gang da sønnen min hadde en stygg ulykke og jeg ikke var med, da viste han at om han gikk til det huset like ved så bodde mammaen til læreren hans der. Helt fantastisk! Og dét er hva utrykket betyr for meg. At om noe skjer eller noen ser noe at man vet hvem barnet er og hvor barnet hører hjemme. 

[AnonymBruker]

Fordi det alltid har vært normalt og naturlig at flere voksne tar seg oppdragelsen. Bodde i større familier og grupper enn man gjør nå. Er man fjernet fra det livet som egentlig er naturlig for oss. Kjernefamilien er egentlig ikke normen for mennesker. Trenger andre. Det at barnløse i dag er så egoistiske lite villig til å stille opp er noe av det som gjør det vanskelig å være foreldre i dag.

Anonymkode: fe6f4...273

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Fordi det alltid har vært normalt og naturlig at flere voksne tar seg oppdragelsen. Bodde i større familier og grupper enn man gjør nå. Er man fjernet fra det livet som egentlig er naturlig for oss. Kjernefamilien er egentlig ikke normen for mennesker. Trenger andre. Det at barnløse i dag er så egoistiske lite villig til å stille opp er noe av det som gjør det vanskelig å være foreldre i dag.

Anonymkode: fe6f4...273

... så de som velger å være barnløse skal automatisk bare ta imot andres barn i stedet? Mye mer logisk at man heller allierer seg med andre foreldre. 

Søsteren min bor i gangavstand unna huset vårt, men jeg synes det ville være meget å forvente, dersom jeg spurte om hun kunne passe barna mine fast hver eneste torsdag for eksempel. Hun har jo et liv hun også. Skal jeg forvente at min søster dropper å dra på treningssenteret med sin venninne, som kun kan trene på torsdager fra 17-19, for da har venninnen hennes mulighet til å få barnefri noen timer? Eller tenke at barna mine burde være viktigere for henne enn korøvelsene hennes på tirsdager? Hun ser barna mye, for all del, men jeg forventer aldri at hun skal stille som barnevakt, og ellers betaler jeg gjerne nabojenta for å passe barna en kveld ved behov. 

Broren min henter den yngste i barnehagen, og min eldste går hjem til de hver mandag, for da har jeg lang dag på jobb, men så har han egne barn også, så barna mine blir i praksis bare med søskenbarna sine hjem. Også er de to yngste hans hos oss på onsdager, for da er min bror fotballtrener for fotballen til eldstemann, og kona har senvakt på jobb.  Ellers hadde jeg og min mann funnet en annen løsning - som at jeg startet på jobb tidligere, så hadde vært hjemme tidligere. 

Foreldrene våre passer også gjerne barna, men begge to er jo fortsatt i full jobb. Etterhvert som man drar på årene, har man ofte mindre energi til overs etter arbeidstid også. Så når foreldrene da er ferdig med småbarnsperioden og barna har flyttet ut, synes jeg det er kravstort å forvente at de 5-10 år senere, når de har blitt vant til å bo hjemme alene, skal passe barnebarna sine fast.

Hvis man er så avhengig av familie at man forventer at de skal være barnepass fast, så må faktisk vi som foreldre heller planlegge livene våre annerledes.

Anonymkode: 1d1cc...79e

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad min bror og min pappa stiller mye opp. Akkurat som jeg stilte mye opp for mine kusine og fettere da de fikk barn, før meg, og jeg hjalp til med barna. Vi er en familie som stiller mye opp for hverandre ❤️

Vi har også nettverk av venner, naboer, kollegaer osv. Men det er noe eget med familie. Familie forsvinner ikke ut av livet. Det er blodsbånd som varer livet ut

Anonymkode: 9293e...d82

[AnonymBruker]

It takes a village handler vel om at vi alle bør bry oss om alle barn.

Jeg har selv stoppet bilen da jeg så et lite barn som gikk langs en trafikkert vei. barnet var så lite at det åpenbart ikke var stort nok til å være ute alene, og ganske riktig innen ti minutter kom en fortvilet mor løpende siden søsteren som hadde sett etter barnet ikke hadde fulgt ordentlig med. Dette var en på rundt 2 år og i sånne situasjoner tenker jeg at vi må bry oss, si fra osv

Har og sendt bekymringsmelding på et barn i nabolaget, som siden ble flyttet ut av hjemme. 

Jeg er og en som gjerne snakker med barnas venner og som mener at vi voksne bør engasjere oss i barn vi ser rundt oss.

Anonymkode: 99f0a...e2d

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er veldig glad min bror og min pappa stiller mye opp. Akkurat som jeg stilte mye opp for mine kusine og fettere da de fikk barn, før meg, og jeg hjalp til med barna. Vi er en familie som stiller mye opp for hverandre ❤️

Vi har også nettverk av venner, naboer, kollegaer osv. Men det er noe eget med familie. Familie forsvinner ikke ut av livet. Det er blodsbånd som varer livet ut

Anonymkode: 9293e...d82

Som jeg skriver ovenfor, så har jeg også familie som stiller opp - men jeg synes det er for kravstort å forvente at andre stiller opp, fast. Det jeg antar TS sikter til, er nemlig de som klager over at moren ikke vil sitte barnevakt for to barn fast en dag i uka, enda moren selv også er i full jobb og kanskje ikke har overskudd til to barn med masse energi.. 

Hvis man har problemer med å nå hjem fra jobb til barna skal ut igjen på trening for eksempel, så får man alliere seg med andre foreldre på håndballaget, og ikke forvente at broren stiller som sjåfør hver torsdag. 

Anonymkode: 1d1cc...79e

[AnonymBruker]

I dag er det barnehage, skole og sfo, samt trenere som tar seg av oppdragelsen. Foreldrene er knapt sammen med egne barn 

Anonymkode: e502c...77f

[tussi84]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg ser det er mange som bruker dette uttrykket i diskusjoner på forumet her, samtidig som de klager på å ikke få hjelp av besteforeldre og tanter av barnet (det er merkelig nok sjeldent nevnt onkler her, rart det der🙄)

Jeg synes det er så rart. Hvorfor forventer man at andre uten småbarn skal sprette opp og bidra til sitt eget stressende liv i en så åpenbar enveis transaksjon? Det mest logiske ville vel vært å ha kontakt med andre barnefamilier og brukt de som landsby? Da drar man lasset sammen og har mye bedre innsyn i og forståelse for hvordan hverdagslivet er. 

Du har barselsgrupper, barnehagen, lekeplasser og fritidsaktiviteter du kan møte andre foreldre på. Så det er flust av møteplasser for å skape din egen landsby, hvorfor er ikke det den mest åpenbare løsningen for de som sliter med nettverket?

Hva mener du?

Anonymkode: 2a554...c19

For min del og min mann sin del er vi vant med å ha besteforeldre, tanter og onkler som stilte opp for oss da vi var barn.  Besteforeldrene ville være mest mulig sammen med oss, og passet oss gladelig litt i helger og ferier. Jeg Gill heller ikke i bhg, så hvis mamma skulle et ærend så stilte andre familiemedlemmer opp. Det var ikke slik som nå hvor dessverre mange i Besteforeldre generasjonen tenker: endelig kvitt barna, nå er det min/vår tur til å kose meg alene resten av livet.

Jeg tenker at hvis man først har valgt å satse på et familie liv og får barn, så er det også en stor sannsynlighet for at man blir Besteforeldre senere i livet. Og hvis helsen er på plass så syns jeg at det er en bra ting at besteforeldrene er sammen med barna så ofte som mulig. Det skaper et nært forhold mellom besteforeldrene og barnebarn.

Nå har vi vært heldige. Våre foreldre er også mye sammen med sine barnebarn. I flere generasjoner bakover har det vært sånn, og jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk tilbringe mye tid hos besteforeldrene mine mens de levde.

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Fordi det alltid har vært normalt og naturlig at flere voksne tar seg oppdragelsen. Bodde i større familier og grupper enn man gjør nå. Er man fjernet fra det livet som egentlig er naturlig for oss. Kjernefamilien er egentlig ikke normen for mennesker. Trenger andre. Det at barnløse i dag er så egoistiske lite villig til å stille opp er noe av det som gjør det vanskelig å være foreldre i dag.

Anonymkode: fe6f4...273

Jeg er så uenig. Tidligere (70-tallet og bakover) døde mange barn i trafikkulykker, drukningsulykker og fallulykker og det ble ansett som en naturlig risiko ved å ha barn. Det var godt nok så lenge barna var friske, mette og kledd. Eldre barn hjalp med å passe de yngre enten mot betaling eller som en del av pliktene sine. Jeg kjenner til flere kvinner som måtte passe babyer på nattestid på 60-tallet fordi foreldrene måtte få sove, de var jo i jobb. Dette før kvinnene selv hadde fylt 10 år. 

Så det er ikke de egoistiske barnløse sin feil at foreldrerollen er krevende i dag.

TS

 

Anonymkode: 2a554...c19

[AnonymBruker]

Født på 70-tallet i nytt boligfelt. INGEN jeg kjente fikk hjelp av besteforeldre, men det ble ganske nære forhold til naboene.  De store nabobarna satt barnevakt på kveldene.  Det fantes ikke barnehage og SFO og mange av oss hadde dagmammaer. Jeg hadde til og med 1. klasse, etter det kom jeg hjem alene.  Det var ingen hjemmeværende mødre i nabolaget.   At naboene stilte opp for hverandre viste seg f.eks ved at nabojenta bodde hos oss en måned pga alvorlig sykdom i deres familie. 

Barnas besteforeldre er ikke barnevakt, men besteforeldre velger selv hvor mye kontakt og inviterer barna til å komme i ferier.

 

 

Anonymkode: 5a721...a79