Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er sammen med en mann på 2. året og Vi er begge i 30 årene. I starten var alt nytt og fint og jeg trengte oppmerksomheten han gav meg fordi jeg nettopp hadde kommet ut av et vanskelig ekteskap med en notorisk utro mann. Min nåværende kjæreste er trofast og trygg og jeg trenger aldri bekymre meg for at han er utro eller er uærlig på andre måter.

Men han er et vanemenneske på sin rang.. Han gjør aldri noe som overrasker. Hver dag er helt lik. Han forteller gjerne historier som han har fortalt før, opp til flere ganger. Når jeg forteller han at han har fortalt historien før, sier han enten at den er for god til å fortelle bare en gang- eller at han har glemt at han har fortalt det før. Historiene handler stort sett om ting som skjedde 10-15-20 år tilbake, eller om personer som jeg ikke har møtt. Typisk historie kan handle om kusina til studiekompisen hans. At hun kjøpte seg en gang et hus i den gata vi nettopp kjørte gjennom. Eller om kollegaen hans som jeg aldri har møtt (fordi han har reisejobb), solgte hytta si og maaasse detaljer rundt denne prosessen….. 

Han er også veldig opptatt av naboene sine og forteller meg ofte om hva han ser over hekken. «Anne i nr 14 har kjøpt seg en hel haug med materiale, lurer på hva hun skal lage av det tro. Hva tror du?»

Når jeg forteller om noe i nåtid, kan han avbryte meg for å fortelle om noe som skjedde med han i barndommen som er lignende.. Veldig mye om barndommen.

 

Jeg føler meg fæl som henger meg opp i dette, men det begynner å bli litt irriterende. Jeg forteller han gang på gang at jeg historiene hans kan være alt for random, men jeg må jo la han bestemme hva han skal fortelle også… 

 

Har vurdert å gå fra han pga det begynner å gå meg på nervene, men så er det krig i verden og her sitter jeg å klager på en mann som det egentlig ikke er noe galt med.🥹🥹🥹🥹🥹

Anonymkode: 690a4...659

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Forventer du at han skal underholde deg?

Anonymkode: 37259...59b

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Forventer du at han skal underholde deg?

Anonymkode: 37259...59b

Nei tvert i mot kanskje. Være litt stille innimellom 🫢

Anonymkode: 690a4...659

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Du er sugen på spenning. Du valgte en mann som er trygg, men nå er du lei det, og vil ha en mer uforutsigbar mann.

Anonymkode: 05ee1...177

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Kam du ikke bare jakte litt med, samtidig som du insisterer på  at dine temaer skal styre halvparten av samtalene?

Anonymkode: 32d41...474

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kam du ikke bare jakte litt med, samtidig som du insisterer på  at dine temaer skal styre halvparten av samtalene?

Anonymkode: 32d41...474

...jatte..

Anonymkode: 32d41...474

AnonymBruker
Skrevet

Noen ganger har man bare ikke kjemi med den man har funnet seg. Og det er ikke noe galt i det. Gå videre. Livet er for kort til å skulle dele med en man ikke er interessert i, og det blir langt om man gjør det..

Vi snakker om sånne ting hele tiden, men jeg synes han er artig når han gjør det, og det handler sikkert om kjemien oss imellom. 😄

Anonymkode: a9073...733

  • Liker 2
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Han irriterer deg fordi du ikke har de rette følelser for ham. Gå videre. 

Anonymkode: 0b33f...687

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Sånne gamle historier er veldig kjedelige. Og Jan er trygg, men som det står over, kanskje du ikke er forelska nok?

Anonymkode: b52a2...5ba

AnonymBruker
Skrevet

*han

Anonymkode: b52a2...5ba

AnonymBruker
Skrevet

Mange er veldig interessert i sånt.

Hele kvelden diskuteres det hvem som bor hvor, hvem som er hvem og om "huset oppå toppen ved skolen er til salgs" selv om ingen i selskapet har noe med huset å gjøre.Forstå det den som kan.

Samtidig: Ingen er perfekt. Kan du godta at han er som han er?

Anonymkode: 953f7...544

  • Liker 2
Skrevet (endret)

Slå opp. Du synes innerst inne han er en tullebukk. 

Den lille godviljen du har nå kommer til å forvinne med tiden og bli til ren forrakt. Han skjønner ikke en dritt av hvorfor du "hater" han ikke er kjærlig og ikke vil ha sex lenger, mens du klør innvendig av irritasjon/sakm over ham. 

La det fare. Viktigst av alt, IKKE få barn.

Skjønner at du hadde behov for bekreftelse i starten, men det er en VELDIG dårlig ide å være sammen med noen bare fordi de er "snille" og du liksom ikke har noen god grunn for å slå opp. Igjen, som skrevet over, urettferdig ovensor han også, hvordan kan han vite at du synes han er idiot, og derfor avviser ham?

Endret av Perle
  • Liker 1
Skrevet

Du liker han ikke engang. Kom deg ut av det fortest mulig, dette blir ikke bedre. Å være en trygg og forutsigbar person betyr ikke at man må fortelle kjedelige historier også. Du kan finne en mann som er trygg, som du samtidig liker å snakke med.

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er sammen med en mann på 2. året og Vi er begge i 30 årene. I starten var alt nytt og fint og jeg trengte oppmerksomheten han gav meg fordi jeg nettopp hadde kommet ut av et vanskelig ekteskap med en notorisk utro mann. Min nåværende kjæreste er trofast og trygg og jeg trenger aldri bekymre meg for at han er utro eller er uærlig på andre måter.

Men han er et vanemenneske på sin rang.. Han gjør aldri noe som overrasker. Hver dag er helt lik. Han forteller gjerne historier som han har fortalt før, opp til flere ganger. Når jeg forteller han at han har fortalt historien før, sier han enten at den er for god til å fortelle bare en gang- eller at han har glemt at han har fortalt det før. Historiene handler stort sett om ting som skjedde 10-15-20 år tilbake, eller om personer som jeg ikke har møtt. Typisk historie kan handle om kusina til studiekompisen hans. At hun kjøpte seg en gang et hus i den gata vi nettopp kjørte gjennom. Eller om kollegaen hans som jeg aldri har møtt (fordi han har reisejobb), solgte hytta si og maaasse detaljer rundt denne prosessen….. 

Han er også veldig opptatt av naboene sine og forteller meg ofte om hva han ser over hekken. «Anne i nr 14 har kjøpt seg en hel haug med materiale, lurer på hva hun skal lage av det tro. Hva tror du?»

Når jeg forteller om noe i nåtid, kan han avbryte meg for å fortelle om noe som skjedde med han i barndommen som er lignende.. Veldig mye om barndommen.

 

Jeg føler meg fæl som henger meg opp i dette, men det begynner å bli litt irriterende. Jeg forteller han gang på gang at jeg historiene hans kan være alt for random, men jeg må jo la han bestemme hva han skal fortelle også… 

 

Har vurdert å gå fra han pga det begynner å gå meg på nervene, men så er det krig i verden og her sitter jeg å klager på en mann som det egentlig ikke er noe galt med.🥹🥹🥹🥹🥹

Anonymkode: 690a4...659

Det er ikke helt normalt det her du.....hvorfor mener han at det er intressert for deg å vite hva han naboguten han kjente når han var ti, hadde som hobby? At han likte å spikke som Emil fra åberg? Holy shit ring VG!!!

Er han ikke helt bra? 

Skrevet
AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Sånne gamle historier er veldig kjedelige. Og Jan er trygg, men som det står over, kanskje du ikke er forelska nok?

Anonymkode: b52a2...5ba

Hvem som helst hadde blitt gal av det her. 

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er sammen med en mann på 2. året og Vi er begge i 30 årene. I starten var alt nytt og fint og jeg trengte oppmerksomheten han gav meg fordi jeg nettopp hadde kommet ut av et vanskelig ekteskap med en notorisk utro mann. Min nåværende kjæreste er trofast og trygg og jeg trenger aldri bekymre meg for at han er utro eller er uærlig på andre måter.

Men han er et vanemenneske på sin rang.. Han gjør aldri noe som overrasker. Hver dag er helt lik. Han forteller gjerne historier som han har fortalt før, opp til flere ganger. Når jeg forteller han at han har fortalt historien før, sier han enten at den er for god til å fortelle bare en gang- eller at han har glemt at han har fortalt det før. Historiene handler stort sett om ting som skjedde 10-15-20 år tilbake, eller om personer som jeg ikke har møtt. Typisk historie kan handle om kusina til studiekompisen hans. At hun kjøpte seg en gang et hus i den gata vi nettopp kjørte gjennom. Eller om kollegaen hans som jeg aldri har møtt (fordi han har reisejobb), solgte hytta si og maaasse detaljer rundt denne prosessen….. 

Han er også veldig opptatt av naboene sine og forteller meg ofte om hva han ser over hekken. «Anne i nr 14 har kjøpt seg en hel haug med materiale, lurer på hva hun skal lage av det tro. Hva tror du?»

Når jeg forteller om noe i nåtid, kan han avbryte meg for å fortelle om noe som skjedde med han i barndommen som er lignende.. Veldig mye om barndommen.

 

Jeg føler meg fæl som henger meg opp i dette, men det begynner å bli litt irriterende. Jeg forteller han gang på gang at jeg historiene hans kan være alt for random, men jeg må jo la han bestemme hva han skal fortelle også… 

 

Har vurdert å gå fra han pga det begynner å gå meg på nervene, men så er det krig i verden og her sitter jeg å klager på en mann som det egentlig ikke er noe galt med.🥹🥹🥹🥹🥹

Anonymkode: 690a4...659

Ikke noe feil på mannen din,MEN dere passer ikke sammen om du kjeder deg pga dette!

Så er det opp til deg. Min kjæreste forteller heller ikke alltid noe spennende, hvor mye spennende skjer egentlig hos folk?😅

Det han gir meg derimot er grunnen til at jeg velger han hver dag,han gir meg trygghet, komplimenter hver eneste dag, vi kan kommunisere om alt,le,gråte,tulle alt sammem som en enhet💖💖💖💖

Anonymkode: e9da3...ab9

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Mange er veldig interessert i sånt.

Hele kvelden diskuteres det hvem som bor hvor, hvem som er hvem og om "huset oppå toppen ved skolen er til salgs" selv om ingen i selskapet har noe med huset å gjøre.Forstå det den som kan.

Samtidig: Ingen er perfekt. Kan du godta at han er som han er?

Anonymkode: 953f7...544

Nei mange er ikke det. Min eks svigermor er helt lik. Lange fortellinger der hun forteller om taket på hytta og at det datt ned takstein som traff grillen, og så måtte de kjøpe ny grill og de var noen luringer i den butikken der... Det er essay om ingenting, det er ikke et eneste poeng. Merkelig nok går det i arv med sånt snakketøy, min eks er helt samme og tror folk elsker å lytte til at han snakker om et eller annet prosjekt på jobb. Snakker på inn og utpust og stirrer i bakken slik at han ikke ser at folk står å bare vil gå. At de ser på klokka og sender blikk. "når kommer poenget da tro..?" 

Jeg stod bare å så på og undret meg.. Ser han ikke at de vil gå??

Nei. 🙈 Man blir helt gal av det. 

Endret av lillevill
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er sammen med en mann på 2. året og Vi er begge i 30 årene. I starten var alt nytt og fint og jeg trengte oppmerksomheten han gav meg fordi jeg nettopp hadde kommet ut av et vanskelig ekteskap med en notorisk utro mann. Min nåværende kjæreste er trofast og trygg og jeg trenger aldri bekymre meg for at han er utro eller er uærlig på andre måter.

Men han er et vanemenneske på sin rang.. Han gjør aldri noe som overrasker. Hver dag er helt lik. Han forteller gjerne historier som han har fortalt før, opp til flere ganger. Når jeg forteller han at han har fortalt historien før, sier han enten at den er for god til å fortelle bare en gang- eller at han har glemt at han har fortalt det før. Historiene handler stort sett om ting som skjedde 10-15-20 år tilbake, eller om personer som jeg ikke har møtt. Typisk historie kan handle om kusina til studiekompisen hans. At hun kjøpte seg en gang et hus i den gata vi nettopp kjørte gjennom. Eller om kollegaen hans som jeg aldri har møtt (fordi han har reisejobb), solgte hytta si og maaasse detaljer rundt denne prosessen….. 

Han er også veldig opptatt av naboene sine og forteller meg ofte om hva han ser over hekken. «Anne i nr 14 har kjøpt seg en hel haug med materiale, lurer på hva hun skal lage av det tro. Hva tror du?»

Når jeg forteller om noe i nåtid, kan han avbryte meg for å fortelle om noe som skjedde med han i barndommen som er lignende.. Veldig mye om barndommen.

 

Jeg føler meg fæl som henger meg opp i dette, men det begynner å bli litt irriterende. Jeg forteller han gang på gang at jeg historiene hans kan være alt for random, men jeg må jo la han bestemme hva han skal fortelle også… 

 

Har vurdert å gå fra han pga det begynner å gå meg på nervene, men så er det krig i verden og her sitter jeg å klager på en mann som det egentlig ikke er noe galt med.🥹🥹🥹🥹🥹

Anonymkode: 690a4...659

Du mistenker ikke at han er på spekteret for autisme da? 

Anonymkode: 30bdf...ffa

AnonymBruker
Skrevet

Enig med andre om at dere ikke har rett kjemi. Men det betyr ikke at du må ha en utro eller falig mann fordi. Masse forskjellige folk i verden 😊

Anonymkode: 28bea...cb8

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
lillevill skrev (19 minutter siden):

Det er ikke helt normalt det her du.....hvorfor mener han at det er intressert for deg å vite hva han naboguten han kjente når han var ti, hadde som hobby? At han likte å spikke som Emil fra åberg? Holy shit ring VG!!!

Er han ikke helt bra? 

Må da være lov å mimre om folk uten at det er noe galt? 

Din strenghet høres mer ut som at du ikke er helt bra.

Anonymkode: 28bea...cb8

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...