Tvangstanker, eller…katastrofetanker

[AnonymBruker]

Jeg er bortreist og kan ikke få vekk tanken på om jeg slo av platen. Hvordan vet man forskjell på om det er en tanke som kom fordi den er sann og skal min deg på noe du har glemt, eller om jeg bare plages av frykt? Jeg veksler mellom å klare å roe meg og tenke at jeg helt sikker har gjort det, men så overtar frykt og jeg tenker tenk om huset brenner ned, tenk på forsikringen, tenk om noen ringer meg nå fordi huset er i brann, osv. konsekvensene er så store så jeg føler ikke det går an å bare tenke pytt pytt det får jeg ikke gjort noe med nå, det som skjer skjer osv. Det som gjør situasjonen virkelig er at jeg har vært veldig surrete og glemt av ting i det siste. Og jeg har ikke et klart bilde i hodet av at jeg slo av. Men jeg vet at jeg gikk rolig gjennom huset og sjekket over før vi dro. Det er bare den følelsen av at noe fælt skal skje. Og den kommer gjerne når alt er bra. 

Anonymkode: fbc4f...dac

[AnonymBruker]

Tvangstanker er veldig påtrengende og ubehagelig. Kan høres ut som katastroferanker du plages med? Er du stresset for tiden?

Anonymkode: 808a6...015

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Tvangstanker er veldig påtrengende og ubehagelig. Kan høres ut som katastroferanker du plages med? Er du stresset for tiden?

Anonymkode: 808a6...015

Det er litt dumt av meg bare å skrive dette, fordi det da blir mer ekte for meg, som om det bekrefter at det er sant og ikke bare tanker. Ja katastrofetanker kanskje, veldig ekkelt er det og jeg klarer ikke slappe av og nyte ferie da tankene stadig kommer tilbake. Jeg sliter med kronisk stress. Jeg vet at følelsen av stress setter i gang slike tanker. Men så er det jo noe med at man kan aldri vite om man en dag glemmer noe viktig og det får fatale følger.

Anonymkode: fbc4f...dac

[AnonymBruker]

Forresten så hvis det ikke var for platen så hadde jeg bok «funnet på» noe annet. Da kommer gjerne tanker om at jeg har gjort noe galt sosialt eller noe, sagt noe feil osv. Det er alltid en følelse av at noe er galt eller at noe kommer til å skje. Og så finner tankene en mulig årsak.

Anonymkode: fbc4f...dac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Forresten så hvis det ikke var for platen så hadde jeg bok «funnet på» noe annet. Da kommer gjerne tanker om at jeg har gjort noe galt sosialt eller noe, sagt noe feil osv. Det er alltid en følelse av at noe er galt eller at noe kommer til å skje. Og så finner tankene en mulig årsak.

Anonymkode: fbc4f...dac

Du er kommet veldig langt på vei når du greier å se denne sammenhengen her. ❤️ Får du noe hjelp for kronisk stress? 

Anonymkode: ed3a8...efc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du er kommet veldig langt på vei når du greier å se denne sammenhengen her. ❤️ Får du noe hjelp for kronisk stress? 

Anonymkode: ed3a8...efc

Takk❤️ det jeg synes hjelper best nå er å roe nervesystemet med meditasjon og avspenningsøvelser. Skal utredes for autisme, det kan kanskje forklare noe at stresset.

Anonymkode: fbc4f...dac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Forresten så hvis det ikke var for platen så hadde jeg bok «funnet på» noe annet. Da kommer gjerne tanker om at jeg har gjort noe galt sosialt eller noe, sagt noe feil osv. Det er alltid en følelse av at noe er galt eller at noe kommer til å skje. Og så finner tankene en mulig årsak.

Anonymkode: fbc4f...dac

Høres veldig kjent ut. 

Generaliserende angst. 

Anonymkode: 1924d...130

[AnonymBruker]

For meg ble angsten kurert ved at det ble så ille (sekunder før selvmord) og jeg ble tvunget til å «gi slipp», og siden har jeg bare gitt helt faen i omtrent alt. Bryr meg om datteren min, kjernefamilien og that is it. Alt annet lar jeg brenne. 

Anonymkode: 33abc...65f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

For meg ble angsten kurert ved at det ble så ille (sekunder før selvmord) og jeg ble tvunget til å «gi slipp», og siden har jeg bare gitt helt faen i omtrent alt. Bryr meg om datteren min, kjernefamilien og that is it. Alt annet lar jeg brenne. 

Anonymkode: 33abc...65f

Da hadde du det vondt. Når du sier det så kjenner jeg at det er rart jeg ikke bekymrer meg mer for barna. Er ikke redd for sykdom og skade og slikt. Det er vel noe med at jeg opplever å glemme og rote og da er det faktisk en mulighet for at jeg glemmer viktige ting. De kjæreste man har er selvfølgelig viktigere enn materielle ting. Det viser jo kanskje det irrasjonelle i frykten.

Anonymkode: fbc4f...dac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Høres veldig kjent ut. 

Generaliserende angst. 

Anonymkode: 1924d...130

Hvordan blir man kvitt angst som ikke er knyttet til bestemte ting? Kan jo ikke brenne ned huset for å møte frykten.

Anonymkode: fbc4f...dac

[AnonymBruker]

For å følge opp:

Tror man må innse at alle mennesker føler slik «angst» til en viss grad. Buddha sa at «life is suffering», men nyere oversettelser viser at han heller mente «uneasyness», altså den gnagende angsten alle føler på. Altså å akseptere det.

Videre tror jeg løsningen er personlig for alle. For meg var det å nå bunnen. For andre er det å søke mot religion. For noen er det å ta psykedeliske stoffer. Andre lever med det resten av livet.

Når man blir eldre lærer man at det er svært få ting som har noe å si. 99.9% av alt man bekymrer seg for skjer aldri. Og ironisk nok - de viktige tingene har en tendens til å gå mer skeis om man er mer bekymret - feks du er i din egen verden og følger ikke med i trafikken etc. 

Anbefaler boken «The happiness trap». Er en innføring til ACT terapi. Lifechanging.

Anonymkode: 33abc...65f

[AnonymBruker]

Hvis du virkelig har vært surrete og glemt ting i det siste, kan det hjelpe å ta opp mobilen og filme en runde i huset før du drar. At kontakter er dratt ut, plater skrudd av, døra er låst. 

Anonymkode: 675c3...764

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvis du virkelig har vært surrete og glemt ting i det siste, kan det hjelpe å ta opp mobilen og filme en runde i huset før du drar. At kontakter er dratt ut, plater skrudd av, døra er låst. 

Anonymkode: 675c3...764

At jeg ikke har tenkt på det. Takk for nyttig tips. Det skal jeg klart gjøre neste gang. Med ytterdøra har jeg lært meg og stoppe tre sekunder, kjenne på den og si -«døren er låst». 

Anonymkode: fbc4f...dac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

For å følge opp:

Tror man må innse at alle mennesker føler slik «angst» til en viss grad. Buddha sa at «life is suffering», men nyere oversettelser viser at han heller mente «uneasyness», altså den gnagende angsten alle føler på. Altså å akseptere det.

Videre tror jeg løsningen er personlig for alle. For meg var det å nå bunnen. For andre er det å søke mot religion. For noen er det å ta psykedeliske stoffer. Andre lever med det resten av livet.

Når man blir eldre lærer man at det er svært få ting som har noe å si. 99.9% av alt man bekymrer seg for skjer aldri. Og ironisk nok - de viktige tingene har en tendens til å gå mer skeis om man er mer bekymret - feks du er i din egen verden og følger ikke med i trafikken etc. 

Anbefaler boken «The happiness trap». Er en innføring til ACT terapi. Lifechanging.

Anonymkode: 33abc...65f

Ja alle har nok bekymringer i mer eller mindre grad, det er vel baksiden ved vår intelligens og evne til å tenke fortid og fremtid. Takk for bokanbefaling, den skal jeg skaffe meg. Jeg håper jeg lærer det når jeg blir eldre, å gi litt f.

Anonymkode: fbc4f...dac