Jeg liker ikke mamma lengre.

[AnonymBruker]

Da jeg var yngre var jeg så glad i mammaen min, men etterhvert som jeg blir eldre jobber jeg for ikke å bli som henne. Jeg føler at det ofte er motsatt. Jeg er i dag 28, har en master, fast jobb og mange gode venner. Når jeg vokste opp trengte jeg leksehjelp på skolen. Mamma var veldig i mot dette og jeg var på hennes side og støttet henne. Jeg syntes det var skamfullt å få hjelp. Senere har jeg funnet ut, pga noen papirer, at jeg mest sannsynlig har en ADHD diagnose, som foreldrene mine ikke ville utrede meg for. Den diagnosen er vanskelig å få i voksen alder fordi jeg har en utdanning(jeg har virkelig prøvd). Jeg har slitt ekstremt mye med dårlig selvbilde, konsentrasjon og psyke og fått beskjed om å ta meg sammen. Jeg gikk ikke til psykolog før jeg var 23. Hun lærte meg om alle mulige dietter fra jeg var veldig liten av. mamma, noe jeg synst var spennende som ung. Hele livet mitt har  jeg vært sykt opptatt av hva jeg spiser og skjult usunn mat fra familie og romkamerater. Mamma klarer ikke styre seg når det gjelder mat og liker ikke å trene. Til den dag i dag synst jeg hennes kropp er stygg fordi hun selv aldri har vært fornøyd( til info er hun normalvektig). Jeg blir irritert når hun stadig kommer meg nye treningsprogram som varer i maks en uke. Jeg har samme kroppsfasong og jobber hardt for ikke å se ut som henne. Det er forferdelig stygt, men sant. Og jeg har det forferdelig med meg selv når folk sier vi ligner. Mamma har ingen venner (bare overfladiske og skryter når de sier noe fint om henne), hun forguder folk på Instagram som har fine ting og fine hjem, hun sier jeg er bleik, sier jeg må være produktiv når jeg ikke jobber, kommenterer på hva jeg spiser og kan finne på å snakke stygt om venner/ partnere og blir sint på meg når jeg reagerer på det hun sier. Då jeg var yngre kunne hun spørre: hvorfor kler du deg ikke mer som henne, hvorfor gjør du ikke mer som hun? Alle utenfra synst hun er fantastisk. Ex-en min er den eneste som vet hvordan hun er. Hun klemmer meg ikke og har aldri sagt hun er glad i meg eller at hun er stolt over meg. Hun synst det er teit når folk sier sånt til barna sine. Hun kan sitte og ignorere uten at jeg vet hva som er galt. Hun vil aldri si hva det er. Det må bare gå over. Det skjedde flere ganger mens min daværende kjæreste var på besøk.. Jeg ble bevist på at jeg gjorde det samme når ting ble vanskelig i relasjoner, og har jobbet mye med å ikke bli stille/ignorere. Hun lurer på hvorfor jeg ikke ringer så mye lengre eller hvorfor jeg ikke kommer hjem med sjokolade sånn som brødrene mine gjør osv.. men jeg liker henne ikke... 

 

Jeg er kvinne. Er det vanlig at mødre er sånn mot døttrene sine? Utenfra er jo mamma perfekt. Er flere perfekte mødre sånn? Så jeg lurer på om flere opplever det samme.

Anonymkode: c6665...e6a

[AnonymBruker]

Det må da være mulig å trykke enter knappen for å lage noen linjeskift som gir avsnitt når man har så mye på hjertet? 

Orket ikke lese mer enn første tredjedel. 

Du står fritt til å ikke like hvem du vil, og du står fritt til å omgås de du ønsker. 

For øvrig, mange artikler om dette på nettet, unge kvinner som er nedstemt og sinna på sine mødre som ikke hørte og forstod de i oppveksten. 

Anonymkode: 3f8b2...542

[AnonymBruker]

Mamman din høres narsissistisk ut. Kanskje denne boka er noe for deg? 

Føler med deg ❤️

Anonymkode: 4d1ba...2dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mamman din høres narsissistisk ut. Kanskje denne boka er noe for deg? 

Føler med deg ❤️

Anonymkode: 4d1ba...2dd

https://www.adlibris.com/no/bok/youre-not-crazy---its-your-mother-9781913657116?gad_source=1&gclid=EAIaIQobChMIga2XlsCahwMVqVGRBR2jXAQqEAQYASABEgJ-SvD_BwE

Anonymkode: 4d1ba...2dd

[AnonymBruker]

Generasjonstraumer. Du er datteren som kommer inn gjøre det bedre eller bryte et traume selv om det kan se veldig vanskelig mellom dere nå.

Anonymkode: 3e1ef...3a0