Mannen har plutselig forandret seg.. til det verret

[AnonymBruker]

Uansett grunn for denne oppførselen, så må du holde barna dine unna så lenge det pågår. Om dette kan være sykdom, aner jeg ikke. Men ungene dine skal uansett ikke utsettes for dette.

MIN første tanke er at han har gjort noe utilgivelig og nå prøver å få deg til å ende forholdet så han slipper konfrontasjon (utroskap, tapt penger, gjort noe kriminelt)

Anonymkode: c65d7...7a0

[askjiir]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Vi har to barn hver, og har bodd i hvert vår hus, men har vært sammen i 3 år. Jeg har mine barn 90 % og han har sine 40 og 30 %. Vi er sammen mye på ettermiddager alle helger og ferier, både når vi begge har barna og når vi er bare oss to. 

Denne ferien skulle vi ha to uker sammen med barna. De andre feriene har fungert kjempebra.

Slik han alltid har vært før er: genuint interessert i å være med barna, lære de nye ting som knyte tauverk, lage mat (middager, kaker og følge oppskrifter), spise sammen alle og se film og kose oss, dra ut på teltturer og i hengekøyer, sove ute, være sammen, forklare om planter/dyr/steiner og forteller om alt med stor iver. 

Denne turen har han forandret seg helt. Han har vært spydig, kjefter på barna hele tiden, og kommanderer dem til å gjøre ulike ting (ikke smule, ikke søle, sitte helt rett i stolen, ikke lage lyd, ikke synge, spise opp maten selv når han har tatt på alt for mye til dem osv). Alt skal ha konsekvenser (ikke få is/dessert/lørdagsgodt/være med på tur/inn på rommet osv). 

Og hvis de ikke overholder "reglene" hans så skriker han til dem. For eksempel så sølte ene barnet et glass vann, da skrek han til barnet. Spiser de knekkebrød, uansett hvor mye de bøyer seg over bordet, så er det skriking at de søler i sofaen. Barna endte med å ikke tørre å hjelpe til med noe, i frykt for å få represalier, selv om de gjør sitt beste. 

Til meg er han blitt manipulerende/gaslighter. Han kunne plutselig si at han ikke har sagt ting, som han helt klart og tydelig hadde sagt bare minutter før. Alt jeg gjør er feil. Støvsuger feil, tar oppvasken feil, ikke streng nok med barna. Eksempelvis skulle jeg ha et tauverk over en påle som jeg ikke klarte å se, fordi jeg har dårlig syn. Jeg ba han forklare meg hvor pålen var, slik at jeg kan gå i den retningen til jeg er nært nok til å se den. Da ble det kjeft for at jeg ikke gjør noe med synet mitt (jeg bruker progressive briller, men det er 

Det er hundre eksempler til. 

På kveldstid prøver jeg å ta dette opp med han. At jeg synes han har vært alt for streng denne turen, og at oppdragelsen har blitt fryktbasert, mens den tidligere har vært mestringsbasert. Og hvordan vi kan jobbe for å skape god stemning og mestring hos barna og oss. Da går han til verbalt motangrep mot meg. At jeg, som er så jævlig smart, burde ikke synke så lavt som dette. Resten av turen snakket han nesten ikke til meg. Bare korte enstavelsesord. Han fortsatte å være like kommanderende og konsekvensbevist mot barna. 

Siste som skjedde den turen, var at han og mitt barn var uenige om hvilke pålegg barnet skulle ha på skiven. Barnet ønsket salami, og han ville at bar et skulle ha ost, noe barnet ikke liker. Det endte med at barnet ble sint og sa at h*n ikke liker ost, og da sendte han barnet på rommet, uten mat. Jeg tok med barnet for å hente bilen på andre siden av byen. Og da slenger han etter meg at jeg ikke får gi barnet mat, som en konsekvens av at barnet valgte å ikke spise frokost. 

Altså! Hva skjer. Jeg prøver å kommunisere, men han har helt låst seg. Så kadikal endring? Andre som opplever slikt og at det kan være en grunn jeg ikke forstår, kanskje fysisk/psykisk? 

Anonymkode: f42a2...008

Jeg håper du oppdaterer oss på utviklingen. Dette er en veldig spesiell historie. 

Endret 9. juli av askjiir

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vi har to barn hver, og har bodd i hvert vår hus, men har vært sammen i 3 år. Jeg har mine barn 90 % og han har sine 40 og 30 %. Vi er sammen mye på ettermiddager alle helger og ferier, både når vi begge har barna og når vi er bare oss to. 

Denne ferien skulle vi ha to uker sammen med barna. De andre feriene har fungert kjempebra.

Slik han alltid har vært før er: genuint interessert i å være med barna, lære de nye ting som knyte tauverk, lage mat (middager, kaker og følge oppskrifter), spise sammen alle og se film og kose oss, dra ut på teltturer og i hengekøyer, sove ute, være sammen, forklare om planter/dyr/steiner og forteller om alt med stor iver. 

Denne turen har han forandret seg helt. Han har vært spydig, kjefter på barna hele tiden, og kommanderer dem til å gjøre ulike ting (ikke smule, ikke søle, sitte helt rett i stolen, ikke lage lyd, ikke synge, spise opp maten selv når han har tatt på alt for mye til dem osv). Alt skal ha konsekvenser (ikke få is/dessert/lørdagsgodt/være med på tur/inn på rommet osv). 

Og hvis de ikke overholder "reglene" hans så skriker han til dem. For eksempel så sølte ene barnet et glass vann, da skrek han til barnet. Spiser de knekkebrød, uansett hvor mye de bøyer seg over bordet, så er det skriking at de søler i sofaen. Barna endte med å ikke tørre å hjelpe til med noe, i frykt for å få represalier, selv om de gjør sitt beste. 

Til meg er han blitt manipulerende/gaslighter. Han kunne plutselig si at han ikke har sagt ting, som han helt klart og tydelig hadde sagt bare minutter før. Alt jeg gjør er feil. Støvsuger feil, tar oppvasken feil, ikke streng nok med barna. Eksempelvis skulle jeg ha et tauverk over en påle som jeg ikke klarte å se, fordi jeg har dårlig syn. Jeg ba han forklare meg hvor pålen var, slik at jeg kan gå i den retningen til jeg er nært nok til å se den. Da ble det kjeft for at jeg ikke gjør noe med synet mitt (jeg bruker progressive briller, men det er 

Det er hundre eksempler til. 

På kveldstid prøver jeg å ta dette opp med han. At jeg synes han har vært alt for streng denne turen, og at oppdragelsen har blitt fryktbasert, mens den tidligere har vært mestringsbasert. Og hvordan vi kan jobbe for å skape god stemning og mestring hos barna og oss. Da går han til verbalt motangrep mot meg. At jeg, som er så jævlig smart, burde ikke synke så lavt som dette. Resten av turen snakket han nesten ikke til meg. Bare korte enstavelsesord. Han fortsatte å være like kommanderende og konsekvensbevist mot barna. 

Siste som skjedde den turen, var at han og mitt barn var uenige om hvilke pålegg barnet skulle ha på skiven. Barnet ønsket salami, og han ville at bar et skulle ha ost, noe barnet ikke liker. Det endte med at barnet ble sint og sa at h*n ikke liker ost, og da sendte han barnet på rommet, uten mat. Jeg tok med barnet for å hente bilen på andre siden av byen. Og da slenger han etter meg at jeg ikke får gi barnet mat, som en konsekvens av at barnet valgte å ikke spise frokost. 

Altså! Hva skjer. Jeg prøver å kommunisere, men han har helt låst seg. Så kadikal endring? Andre som opplever slikt og at det kan være en grunn jeg ikke forstår, kanskje fysisk/psykisk? 

Anonymkode: f42a2...008

Dette er veldig rart. Kan det være noe som skjer i hjernen hans? Vil ikke skremme, men om en svulst presser på en viss del av hjernen, kan det gi personlighetsforndringer. 

Uansett har du qnsvar for å skjerme barna dine fra ham.  Det er ikke greit å nekte barna mat, eller å forsøke å tvinge et barn til å spise et pålegg det ikke liker. Det er bare sykt. Det er ditt ansvar at det ikke skjer igjen.

Anonymkode: 5a617...377

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Høres ut som min eks med borderline. Han hadde sånn vanvittig irrasjonelle perioder. Men det kom ikke så brått som dette.

Hvis dette er totalt ute av karakter så hadde jeg vurdert å kontakte mor til hans barn og høre om dette er noe hun kjenner igjen. Evt foreldrene hans og ytret bekymring. 

Denne mannen kan du rett og slett ikke utsette ungene dine for. 

Mine barn har fått varige sår på sjelen av å ha vokst opp med samvær med en sånn far. 

Dessverre får far alt for ofte samvær selv om de i slike tilfeller burde kun hatt det med tilsyn. 

Anonymkode: ddab4...228

Om det er borderline, hvordan har han klart å holde maska på alt annet i 3 hele år tidligere? 

De fleste med borderline klarer ikke å holde maska så lenge. 

Anonymkode: a1e5a...0da

[Apis]

Jeg tenker dere bør ha en god samtale, dere to, når dere har kommet hjem, og er uten barn, der du forteller at det var den mest spesielle ferien du noen gang har hatt, og at stemningen var generelt dårlig hele tiden. Så ta det der fra, 

[Perfume]

Hvor raskt kom denne endringen? Hvis det omtrent er på dagen, ville jeg gjort som flere her har skrevet, fått han til lege. Dette hørtes jo ut som da bestefaren til mannen min fikk utposning på hjernen.. Han endret totalt personlighet! 

Kan være andre ting også, men for meg høres dette ut som fysisk eller psykisk sykdom 😱 og hold barna vekk fra han til du vet. 

Det kan være fryktelig mye. 

- Mistet følelser/Utroskap/ Penger/Jobb/Sykdom/Kriminalitet/Noe som har skjedd i familien/ etc etc.. Men noe stort er det, enten han har gjort eller sykdom tenker jeg.. 

- 

Endret 10. juli av Perfume

[AnonymBruker]

Det første jeg tenkte var psykopat. 

Fanger deg i nettet først - lovbomber , spiller skuespill for å vise mange positive sider. Når ham føler at han har "fanget" deg, så kommer hans virkelige jeg fram. Slik som på denne ferien. Var jeg deg, ville jeg tatt kontakt med eksen hans. De har sikkert bodd sammen. Så om det er psykopatiske trekk han har, så har hun opplevd dette også. Om hun ikke har opplevd han slik(som en psykopst), så ville jeg tenkt at det kan være noe fysisk og sendt han til legen. Nekter han å gå til legen da, så hadde det blitt slutt..

Anonymkode: bd8b4...386

[AnonymBruker]

Det høres ut som ham har mistet følelser for ts eller det foregår noe på jobben han ikke har kontroll på. 

Anonymkode: 83f62...4f0

[Perfume]

Men en ting.... 

Hvordan oppførte barna hans seg før dette? Altså disse tre årene... Var de redde slik som nå? Man merker når barn er vant til kjeft... Har de sagt noe? 

Endret 10. juli av Perfume

[Ymse meninger]

Hvis det ikke er sykdom så kan sånne plutselig endringer komme etter de har truffet noen andre, og ønsker å distansere seg og skape splid i forholdet som en forberedelse til å komme seg bort 😕 mannen til kusinen min ble plutselig sykt slem med henne og rotet i hele huset og liksom la opp til at de skulle bli krangel. Han hadde da noen på si.

[AnonymBruker]

Sånn her var eksen min også. Helt nydelig fyr de første fire, fem månedene. Så kom hans sanne jeg frem litt etter litt. Så det skjedde ikke brått, som hos deg, Men gradvis så jeg ikke oppdaget hvor ille det faktisk var. Jeg endte opp skikkelig syk, holdt på å ende opp utenfor arbeidslivet fordi jeg var så ødelagt. Måtte gå i traumeterapi, og sliter tidvis ennå siden vi må forholde oss til hverandre pga barn. Jeg ville tatt en alvorlig prat med ham nå når dere er hjemme, og om han nekter å dra til lege eller avviser/manipulerer deg i en sånn samtale, ville jeg gått. Jeg skulle ha gått lenge før…. 

Anonymkode: 2bac5...027

[Sydvesta Orkana]

Han er nok enten syk, eller mentalt ferdig med forholdet- uansett veldig trasig situasjon.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Uansett grunn for denne oppførselen, så må du holde barna dine unna så lenge det pågår. Om dette kan være sykdom, aner jeg ikke. Men ungene dine skal uansett ikke utsettes for dette.

MIN første tanke er at han har gjort noe utilgivelig og nå prøver å få deg til å ende forholdet så han slipper konfrontasjon (utroskap, tapt penger, gjort noe kriminelt)

Anonymkode: c65d7...7a0

 

Sydvesta Orkana skrev (5 minutter siden):

Han er nok enten syk, eller mentalt ferdig med forholdet- uansett veldig trasig situasjon.

 

Tenkte akkurat det samme. Enten sykdom, eller at han ønsker å ende forholdet, og gjør det ved å være ufordraglig, slik at du TS må ta steget og ende det. 

Anonymkode: 76732...904

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Med så radikal personlighetsendring ville jeg vært redd for hjernesvulst.

Hvis det viser seg å ikke være hjernesvulst ville jeg dumpet ham fort som fy, da er han jo bare en sinnsyk drittsekk.

Anonymkode: 521fc...1b3

En så radikal endring etter 3 år som kjernekar minner om sykdom ja. 

I tillegg til hjernesvulst synes jeg det minner mye om starten på demens/alzheimers... ikke at vi skal sitte her å servere diagnoser over bordet, men absolutt viktig at han tar seg en tur til legen sammen med deg, og du må skjerme deg selv og barna så godt du kan ❤️

Anonymkode: f1b03...1ba

[AnonymBruker]

Han er drittlei og har møtt en ny dame. 

Anonymkode: b1969...3b6

[AnonymBruker]

Evt alkoholiker, siden han ble normal etter å ha drukket vin med venner. Abstinenser kan gi irrasjonell atferd. 

Anonymkode: b1969...3b6

[Lorieen]

Hvordan går det, ts?

(Jeg humrer bittelitt av overskriften i tråden, og ser for meg at samboeren din plutselig har blitt Verrett - altså sjamanen. Det hadde vært verre(tt) enn både frontallappdemens og hjernesvulst.)

[AnonymBruker]

Du må iallfall ta barna dine i forsvar. Ikke la de tilbringe tid med denne mannen mer. Og så forteller du hans barn sine mødre om hvordan ting er der nå, så får de ta nødvendige grep rundt sine unger.

Mannen din kan ta seg en tur til legen, som andre foreslår, men det må han i så fall ønske selv. Du får ikke tvunget han enda iallfall. Men det kan uansett like gjerne være andre grunner til denne endringen i personlighet ovenfor deg og ungene, som psykiske årsaker eller at han bare er lei av familielivet. Men uavhengig av grunn, må iallfall barna skjermes.

 

Anonymkode: cdc06...1b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.7.2024 den 16.10):

Vil du at barna skal ha det slik? Hvorfor har du ikke gått eventuelt blitt særboer? 

Anonymkode: 87488...014

De er særboere - les en gang til.

Anonymkode: 8dd16...f54

[Mayer]

Kaneel skrev (På 9.7.2024 den 6.28):

Det kan faktisk høres ut som begynnende demens i frontal lappen 

Tror du, er ikke dette usannsynlig mtp. alder? De er nok bare i førtiårene.  Veldig få får demens før 65, men det hender jo i enkelte tilfeller.