Mannen har plutselig forandret seg.. til det verret

[AnonymBruker]

Er det bare dine barn, hans barn eller alle barna han er så stygg med? Hadde ikke satt min fot hos han igjen før han hadde vært hos legen. Og hadde gitt beskjed til barnas mor også om hva som hadde skjedd. 

Anonymkode: c9795...ed8

[AnonymBruker]

Går selvfølgelig ikke an å fastslå at mannen er fysisk syk pga dette.

Hvordan har han oppført seg overfor andre? Kan du ta en telefon til foreldre eller søsken?

Anonymkode: 74546...647

[AnonymBruker]

Han har fått deg der han vil og viser nå sitt sanne jeg.

Det der kommer bare til å bli verrd. Barna fortjener bedre fnn det.

Anonymkode: 496c1...eea

[AnonymBruker]

Et viktig spørsmål er hvordan han er mot egne barn?

Anonymkode: 5d780...5e1

[AnonymBruker]

Høres ut som min eks med borderline. Han hadde sånn vanvittig irrasjonelle perioder. Men det kom ikke så brått som dette.

Hvis dette er totalt ute av karakter så hadde jeg vurdert å kontakte mor til hans barn og høre om dette er noe hun kjenner igjen. Evt foreldrene hans og ytret bekymring. 

Denne mannen kan du rett og slett ikke utsette ungene dine for. 

Mine barn har fått varige sår på sjelen av å ha vokst opp med samvær med en sånn far. 

Dessverre får far alt for ofte samvær selv om de i slike tilfeller burde kun hatt det med tilsyn. 

Anonymkode: ddab4...228

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det bare dine barn, hans barn eller alle barna han er så stygg med? Hadde ikke satt min fot hos han igjen før han hadde vært hos legen. Og hadde gitt beskjed til barnas mor også om hva som hadde skjedd. 

Anonymkode: c9795...ed8

Han var slik med alle barna. Både hans og mine. Ungene er nervøse for at de skal gjøre uhell, i fare for represalier. Et eksempel på dette, utenom vannglasset jeg først skrev om, er da hans barn ble dårlig og kastet opp i sengen. Jeg kom inn på rommet og oppdaget dette, da så barnet først nervøst på meg før blikket løstnet og sa "årh, jeg trodde det var pappa som kom". Jeg ryddet opp og tok meg av barnet, og da faren spurte hvorfor det tok så lang tid å se etter barnet fortalte jeg at barnet hadde kastet opp. Han sa aldri noe negativt om det, men spurte om det var ryddet opp. Men frykten i øynene til barnet er noe som satt seg hos meg. 

Jeg kom på en detalj nå i stad. Vi var på besøk på kvelden til en annen barnefamilie, hvor vi drakk et glass vin og spiste reker etter at ungene hadde lagt seg. Da oppførte hans seg normalt, slik jeg kjenner han. 

Anonymkode: f42a2...008

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Da oppførte hans seg normalt, slik jeg kjenner han. 

I så fall tyder det på ar han Jan hvis han vil.

Anonymkode: 74546...647

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du la kanskje merke til at mannen overhodet ikke ligner på seg sjøl ? Tidligere er kjernekar og nå helt i ubalanse ? 
Da tar en seg en tur til legen  

 

Anonymkode: 0f0ed...504

Diagnoser må til.

Anonymkode: d28ba...e71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Diagnoser må til.

Anonymkode: d28ba...e71

Hva kan en fastlege sjekke tror du?? 
Hva slags diagnose tror du det er snakk om ? 

Anonymkode: 0f0ed...504

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi er særboere. Og som du sikkert ikke leste, så er dette en radikal endring. Jeg kan jo ikke gå før endringen har skjedd, og den skjedde nå på ferien. Jeg dro også da, henta bilen på andre siden av byen og kjørte meg og barna mine hjem. 

Selvfølgelig vil jeg ikke at barna mine skal ha det slik. Men jeg blir jo paff når alt har endret seg på en eneste tur, når vi har hatt så mange turer som har vært så fine. Og jeg sitter her som et spørsmålstegn. Og han nytter det jo ikke å snakke med akuratt nå, for alt jeg gjør eller sier er feil.. 

Men når alt dette har roet seg, så skal jeg spørre om hvordan han opplevde turen og ut i fra det foreslå en tur til legen hvis selvinnsikten ikke er tilstede Men hvis jeg gjør det akuratt nå, så tror jeg ikke det blir særlig godt mottatt. 

Anonymkode: f42a2...008

Synes å huske at du informerte om at han plutselig forandret seg  nå i ferien ? 
Relativt akutt, stemmer ikke det ? 

Anonymkode: 0f0ed...504

[got2go]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

I motsetning til dere som tenker fysisk sykdom, så syns jeg helt ærlig det høres ut som han har mistet følelsene for Ts og ikke gidder å spille snill mer. Han irriterer seg over henne og barna hennes og ser på dem som irritasjonsmomenter. 

Anonymkode: da2b0...11a

Akkuratt det samme tenker jeg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Synes å huske at du informerte om at han plutselig forandret seg  nå i ferien ? 
Relativt akutt, stemmer ikke det ? 

Anonymkode: 0f0ed...504

Ja, han forandret seg nå i ferien, så relativt akutt. Har akuratt kommet hjem, i går. Men hele disse to ukene på ferie har han oppført seg slik. 

Ts

Anonymkode: f42a2...008

[AnonymBruker]

Du må ta han med til legen, du må bli med og forklare det her. 
Dersom en så stor endring har skjedd og ingenting er galt så dumper du han for da har han blitt drittsekk. 

Anonymkode: 24a3e...383

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hva kan en fastlege sjekke tror du?? 
Hva slags diagnose tror du det er snakk om ? 

Anonymkode: 0f0ed...504

Diagnoseguiden har mange forslag i tråden.

Anonymkode: d28ba...e71

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi har to barn hver, og har bodd i hvert vår hus, men har vært sammen i 3 år. Jeg har mine barn 90 % og han har sine 40 og 30 %. Vi er sammen mye på ettermiddager alle helger og ferier, både når vi begge har barna og når vi er bare oss to. 

Denne ferien skulle vi ha to uker sammen med barna. De andre feriene har fungert kjempebra.

Slik han alltid har vært før er: genuint interessert i å være med barna, lære de nye ting som knyte tauverk, lage mat (middager, kaker og følge oppskrifter), spise sammen alle og se film og kose oss, dra ut på teltturer og i hengekøyer, sove ute, være sammen, forklare om planter/dyr/steiner og forteller om alt med stor iver. 

Denne turen har han forandret seg helt. Han har vært spydig, kjefter på barna hele tiden, og kommanderer dem til å gjøre ulike ting (ikke smule, ikke søle, sitte helt rett i stolen, ikke lage lyd, ikke synge, spise opp maten selv når han har tatt på alt for mye til dem osv). Alt skal ha konsekvenser (ikke få is/dessert/lørdagsgodt/være med på tur/inn på rommet osv). 

Og hvis de ikke overholder "reglene" hans så skriker han til dem. For eksempel så sølte ene barnet et glass vann, da skrek han til barnet. Spiser de knekkebrød, uansett hvor mye de bøyer seg over bordet, så er det skriking at de søler i sofaen. Barna endte med å ikke tørre å hjelpe til med noe, i frykt for å få represalier, selv om de gjør sitt beste. 

Til meg er han blitt manipulerende/gaslighter. Han kunne plutselig si at han ikke har sagt ting, som han helt klart og tydelig hadde sagt bare minutter før. Alt jeg gjør er feil. Støvsuger feil, tar oppvasken feil, ikke streng nok med barna. Eksempelvis skulle jeg ha et tauverk over en påle som jeg ikke klarte å se, fordi jeg har dårlig syn. Jeg ba han forklare meg hvor pålen var, slik at jeg kan gå i den retningen til jeg er nært nok til å se den. Da ble det kjeft for at jeg ikke gjør noe med synet mitt (jeg bruker progressive briller, men det er 

Det er hundre eksempler til. 

På kveldstid prøver jeg å ta dette opp med han. At jeg synes han har vært alt for streng denne turen, og at oppdragelsen har blitt fryktbasert, mens den tidligere har vært mestringsbasert. Og hvordan vi kan jobbe for å skape god stemning og mestring hos barna og oss. Da går han til verbalt motangrep mot meg. At jeg, som er så jævlig smart, burde ikke synke så lavt som dette. Resten av turen snakket han nesten ikke til meg. Bare korte enstavelsesord. Han fortsatte å være like kommanderende og konsekvensbevist mot barna. 

Siste som skjedde den turen, var at han og mitt barn var uenige om hvilke pålegg barnet skulle ha på skiven. Barnet ønsket salami, og han ville at bar et skulle ha ost, noe barnet ikke liker. Det endte med at barnet ble sint og sa at h*n ikke liker ost, og da sendte han barnet på rommet, uten mat. Jeg tok med barnet for å hente bilen på andre siden av byen. Og da slenger han etter meg at jeg ikke får gi barnet mat, som en konsekvens av at barnet valgte å ikke spise frokost. 

Altså! Hva skjer. Jeg prøver å kommunisere, men han har helt låst seg. Så kadikal endring? Andre som opplever slikt og at det kan være en grunn jeg ikke forstår, kanskje fysisk/psykisk? 

Anonymkode: f42a2...008

Vet ikke hva som har skjedd med mannen , men for meg hadde det vært fullstendig uaktuelt at noen behandlet meg , barnet mitt/mine evnt hans barn slik . 

[AnonymBruker]

Han ble seg selv igjen etter et glass vin? Hm. Pleier han å drikke ellers? Kan det være at han ble sur og stresset fordi han ikke fikk drikke? Bare en tanke...

Anonymkode: 0b6a1...a65

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ja, han forandret seg nå i ferien, så relativt akutt. Har akuratt kommet hjem, i går. Men hele disse to ukene på ferie har han oppført seg slik. 

Ts

Anonymkode: f42a2...008

Evnt viser han sine true colours. Han er ferdig med å imponere / lovebombe. Kom deg vekk fra han. Ta en pause . Skjerm barna dine . Gå i terapi sammen 

[AnonymBruker]

Enten har han en psykisk sykdom eller så har han spilt skuespill fram til nå. Tipper det siste. Spør ekskona så får du kanskje nyttig info.

Anonymkode: d89a9...216

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Diagnoseguiden har mange forslag i tråden.

Anonymkode: d28ba...e71

Javel? Du hadde ikke ønsket å finne ut om mannen hadde blitt gal pga noe i hodet eller om han hadde transformert seg om til å bli en jævel over natta ?  
Du er jo bare en som sitter og taster 🤣

Anonymkode: 0f0ed...504

[AnonymBruker]

Du får se an hvordan den samtalen går. Mangler han selvinnsikt kan du vurdere bekymringsmelding til fastlegen. 
 

Og kanskje du skal snakke med barnas mor? Det kan være det er en grunn til at han er en eks.. 

Anonymkode: 0a1f4...b2b