Samboer skal arve hus, hvordan sikre seg økonomisk?

[AnonymBruker]

Hei!

Samboer skal ta over huset etter sine foreldre. Dette har vært i familien i mange generasjoner, så det er ikke aktuelt at det selges ut av familien. Derfor får jeg heller ikke lov til å eie det sammen med han, han vil eie helt alene. Han er redd for at det selges ut av familien ved et evt samlivsbrudd hvis vi eier det sammen. Dette har jeg forståelse for, men da vil jo ikke jeg bli sittende igjen med noen ting ved et brudd.

Selv om han vil eie alene, så er han samtidig opptatt av at jeg også skal få sikre meg økonomisk. Han har derfor foreslått at jeg kan kjøpe er hus/leilighet i bygda å leie ut den for å få spart opp litt penger på siden.  

Dette arvehuset må pusses opp og jeg mener jo at det vil være urimelig av meg å være med å betale for dette så lenge jeg ikke eier huset? 

Nå leier vi et hus hvor leia betales 50/50. Det er fortsatt en del år til han skal ta over og vi kan nok både ha fått barn og giftet oss innen den tid. Han har sagt at hvis vi har fått barn innen da, så kan jeg kanskje være med å eie, siden våre barn arver huset uansett og da blir det jo i familien hans.

Så det jeg egt lurer på er hvordan jeg best mulig kan sikre meg økonomisk i denne situasjonen? Er det noen som har vært i en lignende situasjon og har noen tips å komme med? Vil unngå å gå i den klassiske kvinnefella og ikke sitte igjen med noen ting hvis det skulle skjære seg.

Takk på forhånd😊

Anonymkode: fc1fc...5a1

[AnonymBruker]

Hvis du ikke eier skal du ikke være med å pusse opp. Syns det var en grei ide at du eier noe eget utenom inntil evt felles barn. 

Anonymkode: ba5e3...eff

[AnonymBruker]

Ditt er ditt, hans er hans. Du skal ikke betale oppussing eller verdiøkning, men bidra til daglige utgifter.
Få dette satt opp med advokat. Forstår hans familie veldig, det som hører til i familien skal ikke selges. 
Deres felles barn vil jo arve boligen og forhåpentligvis fortsette tradisjonen.
Klart om dere ikke er helt seriøse med familie og barn så er det jo best for dere begge å bryte opp nå.

Anonymkode: b3672...27f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Dette arvehuset må pusses opp og jeg mener jo at det vil være urimelig av meg å være med å betale for dette så lenge jeg ikke eier huset? 

Nå leier vi et hus hvor leia betales 50/50. Det er fortsatt en del år til han skal ta over og vi kan nok både ha fått barn og giftet oss innen den tid. Han har sagt at hvis vi har fått barn innen da, så kan jeg kanskje være med å eie, siden våre barn arver huset uansett og da blir det jo i familien hans.

Du skal ikke være med å betale nei, en ting er å hjelpe til, men ikke økonomisk. 

Du bør definitivt få deg en egen bolig/leilighet som du leier ut. Så får dere se etter noen tiår, om det blir aktuelt for deg å eie i arvehuset. 

Anonymkode: c5593...140

[AnonymBruker]

Kjøp deg noe eget som kun er ditt og som du tar med deg inn i ekteskapet som særeie. Eller spar penger i fond /aksjer, dette også som særeie ved ekteskap siden verdien antagelig øker i løpet av tiden dere er gift.

Anonymkode: 0082e...d6b

[AnonymBruker]

Du kan legge inn penger i huset som du får ut dersom dere skilles. Han vil ha rett på å beholde huset men må betale deg ut. Evt putter du alt i ett fond, sparekonto el lign. Dere bør uansett skrive en ektepakt så du er sikret så godt det lar seg gjøre ved evt skilsmisse.

Anonymkode: 7b7a6...5fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ditt er ditt, hans er hans. Du skal ikke betale oppussing eller verdiøkning, men bidra til daglige utgifter.
Få dette satt opp med advokat. Forstår hans familie veldig, det som hører til i familien skal ikke selges. 
Deres felles barn vil jo arve boligen og forhåpentligvis fortsette tradisjonen.
Klart om dere ikke er helt seriøse med familie og barn så er det jo best for dere begge å bryte opp nå.

Anonymkode: b3672...27f

Jeg forstår han også veldig godt, og bærer absolutt ikke noe nag til at han vil eie det alene. Vi kommer til å skrive ned de avtalene vi kommer frem til angående huset og sånn ja. Vi er helt sikre på både giftemål og barn, men skal vente noen år før tid og økonomi er helt på plass. Selv om det ikke er noen omstendigheter som tilsier at vi skal gå ifra hverandre, så er vi uansett nødt til å ha en "plan" hvis det allikevel skulle skje. 

Anonymkode: fc1fc...5a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du kan legge inn penger i huset som du får ut dersom dere skilles. Han vil ha rett på å beholde huset men må betale deg ut. Evt putter du alt i ett fond, sparekonto el lign. Dere bør uansett skrive en ektepakt så du er sikret så godt det lar seg gjøre ved evt skilsmisse.

Anonymkode: 7b7a6...5fd

Dette har vi også pratet om, at han evt kan kjøpe meg ut hvis noe skulle skje. Vi kommer til å skrive ned det vi blir enige om ja. Ts

Anonymkode: fc1fc...5a1

[AnonymBruker]

Om dere uansett skal gifte dere hadde jeg ikke stresset så mye med mine og dine eiendeler. For da blir det uansett sammenfiltret i og med at alt man tjener i ekteskapet er felles - og det derfor ikke har noe å gi hva pengene går til underveis.

Ektepakt er nøkkelen. Der dere i fredstid blir enige om hva begge skal ha ved brudd. På den måten kan dere sammen bygge et hjem, bruke alle pengene på oppussing og, uten krangling om at det var du som ønsket kjøkkenøy opp mot at det er hans hus. 

Bruk familieadvokat. Og sett opp gjensidig testamente og fremtidsfullmakt i samme slengen. 

Anonymkode: adb4c...25b

[TBergh]

Hei.

Få med i avtalen hvorfor du ikke er medeier i huset og hvorfor du kjøper egen bolig og leier ut, slik at det ved et eventuelt brudd ikke oppstår hverken misforståelser eller spekulasjoner i det "merkelige" eierforholdet. Din samboer (arvtaker) kan dø før deg og før dere får noen barn og hva da?

Ikke glem ektepakt slik en del nevner.

 

Med vennlig hilsen

TBergh

[CAPS LOCK]

Jeg hadde ikke godtatt at han skal eie huset alene. Dere bør heller skaffe dere et annet hus. Her virker det som om han presenterer et ultimatum til deg som du bare skal godta. Ikke gjør det! 

[AnonymBruker]

Styr unna! Jeg havnet i samme uføre, selv om jeg fikk eie 20%. I de tjue årene vi var gift var det alltid i min bevissthet at jeg ikke «bestemte like mye» og svigerfamilien blandet seg også i renovering og vedlikehold. Da vi ble separert ble jeg stående igjen uten nesten noe. 

Jeg burde vært tøff nok til å gå den dagen han mente dette var en god deal for begge. 

Anonymkode: e94af...61e

[AnonymBruker]

CAPS LOCK skrev (9 minutter siden):

Jeg hadde ikke godtatt at han skal eie huset alene. Dere bør heller skaffe dere et annet hus. Her virker det som om han presenterer et ultimatum til deg som du bare skal godta. Ikke gjør det! 

Det er ganske vanlig med slike ting når noe har vært i slekta lenge, eller fx er odelsgård. Det er derfor en bør sikre seg med fondssparing eller annet hus som blir leid ut hvis ting skulle skjære seg. En må aldri finne på å skyte egen arv inn i slike objekt, da er en stuck hvis noe skjer. 

Anonymkode: b07ef...3e5

[AnonymBruker]

Foreslår at dere kjøper et hus nå som blir ditt særeie. Når han tar over familiehuset, så kan det være hans særeie. Okei, forstår at dette kanskje ikke er økonomisk gjennomførbart. Men hva med at dere kjøper noe sammen nå som dere eier 50/50. Når han arver familiehuset, så kan dere se på om dere kan beholde og leie ut det dere kjøper sammen nå og at du kan kjøpe ut han fra det gamle og ha det som ditt særeie når han arver familiehuset. 
 

Ellers så tenker jeg at for min del hadde det vært uaktuelt å skulle dele livet mitt med en mann som var såppas egoistisk i tankegangen sin. Det er et hus! Dårlig gjort at ikke dere to kan eie det sammen, og skulle det bli slutt så får han kjøpe deg ut! Jeg hadde iallfall følt meg mindreverdig i forholdet hvis jeg ikke skulle eid i huset jeg bodde i.

Anonymkode: 399fc...1ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Styr unna! Jeg havnet i samme uføre, selv om jeg fikk eie 20%. I de tjue årene vi var gift var det alltid i min bevissthet at jeg ikke «bestemte like mye» og svigerfamilien blandet seg også i renovering og vedlikehold. Da vi ble separert ble jeg stående igjen uten nesten noe. 

Jeg burde vært tøff nok til å gå den dagen han mente dette var en god deal for begge. 

Anonymkode: e94af...61e

Leit at dette skjedde deg. Jeg håper ts tar lærdom av dette!! Min mann ønsket egentlig å ta over barndomshjemmet sitt, men så falt det seg slik at vi heller kjøpte et annet hus og det med 50/50 eierskap. Noe jeg er utrolig glad for, ikke minst også fordi jeg da slapp å ta den samtalen. 

Anonymkode: 399fc...1ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Om dere uansett skal gifte dere hadde jeg ikke stresset så mye med mine og dine eiendeler. For da blir det uansett sammenfiltret i og med at alt man tjener i ekteskapet er felles - og det derfor ikke har noe å gi hva pengene går til underveis.

Ektepakt er nøkkelen. Der dere i fredstid blir enige om hva begge skal ha ved brudd. På den måten kan dere sammen bygge et hjem, bruke alle pengene på oppussing og, uten krangling om at det var du som ønsket kjøkkenøy opp mot at det er hans hus. 

Bruk familieadvokat. Og sett opp gjensidig testamente og fremtidsfullmakt i samme slengen. 

Anonymkode: adb4c...25b

Dette er feil! Alt blir ikke nødvendigvis sammenfiltret. For alt ts vet kan det være at han arver huset som særeie. I så fall er huset hans og bare hans uten at hun har noen form for skjevdelingskrav, dette gjelder selv om hun skal ha lagt ned time etter time med arbeid og penger. 

Anonymkode: 399fc...1ea

[Teardrop]

Nei, du skal ikke betale for oppussing om du ikke eier. Du kan betale strøm, mat, tv/internett osv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Foreslår at dere kjøper et hus nå som blir ditt særeie. Når han tar over familiehuset, så kan det være hans særeie. Okei, forstår at dette kanskje ikke er økonomisk gjennomførbart. Men hva med at dere kjøper noe sammen nå som dere eier 50/50. Når han arver familiehuset, så kan dere se på om dere kan beholde og leie ut det dere kjøper sammen nå og at du kan kjøpe ut han fra det gamle og ha det som ditt særeie når han arver familiehuset. 
 

Ellers så tenker jeg at for min del hadde det vært uaktuelt å skulle dele livet mitt med en mann som var såppas egoistisk i tankegangen sin. Det er et hus! Dårlig gjort at ikke dere to kan eie det sammen, og skulle det bli slutt så får han kjøpe deg ut! Jeg hadde iallfall følt meg mindreverdig i forholdet hvis jeg ikke skulle eid i huset jeg bodde i.

Anonymkode: 399fc...1ea

Jeg har vært inne på den tanken selv. Det har vært snakk om at vi kan kjøpe et hus  også kan vi "bytte" det med foreldrene hans når han skal overta arvehuset. Men her mener han også at det er enklest for han å eie dette selv, da det gjør det lettere ved den evt "byttingen".

Jeg skjønner at flere her kan synes at han  fremstår som egoistisk i tenkemåten sin, og det kan jeg være enig i. Ved selve huset kan jeg forstå han. Men han er litt at "jeg vil ha det sånn og sånn" og lite "vi". Dette merket jeg veldig i starten av forholdet, men det har med å gjøre at han aldri har hatt kjæreste/samboer før og det er litt nytt for han at det kommer ei med andre meninger. Han kan ha sterke meninger, men når vi først snakker alvorlig om ting så pleier han å se mitt syn også og vi blir enige til slutt. Han har blitt mye bedre! Så nå spør han meg ofte om hvordan jeg vil ha ting.

Han er veldig glad i dette huset og er livredd for at han skal miste det ut av familien. Vi har bare vært sammen i 2 år og bare pratet løst om arv ig overtagelse av huset. Men jeg synes at forslaget om at jeg kjøper noe eget å har som særeie eller at jeg blir medeier i huset og han kjøper meg ut høres mest fornuftig ut. Uten at jeg er noe ekspert på dette. Tror (og håper) at løsningen blir at vi eier arvehuset sammen og han kjøper meg ut ved evt brudd. Han kommer nok ikke til å arve før om 5-10 år, untatt hvis det plutselig skjer noe som gjør at foreldrene må flytte ut tidligere. Ts

Anonymkode: fc1fc...5a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Styr unna! Jeg havnet i samme uføre, selv om jeg fikk eie 20%. I de tjue årene vi var gift var det alltid i min bevissthet at jeg ikke «bestemte like mye» og svigerfamilien blandet seg også i renovering og vedlikehold. Da vi ble separert ble jeg stående igjen uten nesten noe. 

Jeg burde vært tøff nok til å gå den dagen han mente dette var en god deal for begge. 

Anonymkode: e94af...61e

Så kjedelig at det ble sånn! Takk for at du delte med deg❤️

Det er vanskelig å si for meg nå hvordan ting blir med svigerfamilie og bestemmelser når han tar over. Men svigerfamilien er veldig opptatt av at de ikke vil blande seg og at vi får gjøre som vi vil. Men han har god kontakt med de og kommer nok til å forhøre seg med de ang oppussing og slik, så de blir nok innblandet til en viss grad uansett.

Om han fortsatt mener den dagen vi skal ta over at jeg ikke skal eie noe, så kommer jeg nok til å stusse ja. Men er vanskelig situasjon, for svigerforeldrene mine har spurt hva jeg mener om det, og konfliktsky som jeg er så tør jeg ikke si til de at jeg også vil eie.

Har et veldig godt forhold til de (og samboer selvfølgelig) så vil virkelig ikke ødelegge noe av det med dette huset. Men jeg ser poenget ditt og tar det med i betraktningen. Ts

Anonymkode: fc1fc...5a1

[AnonymBruker]

Har du råd til å kjøpe deg inn? Har du råd til å kjøpe noe eget for utleie?

Arvehuset selges ikke ut av familien ved samlivsbrudd så lenge dere har kontrakt, og han kan kjøpe deg ut.

Anonymkode: 2bc5f...ec8