Venninne "issues"

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har fått en situasjon med en venninne og en bekjent, jeg ikke vet hvordan jeg skal takle.

Det startet ut med at jeg fikk kjærlighetssorg for 4 år siden. Kombinert med at jeg hadde lite nettverk, aldri opplevd en gutt som ønket sex, ikke for forhold før-Havnet jeg i tidenes krise. Samtdig med dette fikk en av mine totalt 2 venninner sitt første barn.

Jeg hadde to venninner å snu meg til, den ene har jeg av mange andre grunner også kuttet komtakt med og aldri sett meg tilbake.Men hovedsakelig stilte ingen av de opp,sistnevnte tok ikke engang mobilen, og der var det stopp for min del.

4 år har nå gått siden dette-Mange år gikk med vonde tider hvor det var vanskelig å gå videre,jeg var mye alene.

Og venninnen min visste det. Dette var også grunnen til at hun "truet" med å kutte kontakten,i sin tid.

Jeg startet opp og sluttet på universitetet, etter 5 år som privatist, og arbeidsledighet .Paga dårlig miljø på universitetet avsluttet ejg somsagt studiet.

Jeg hadde ingen jobb å gå til, og fikk lange tunge dager alene. Til tross for dette,ble alle initiativ jeg tok avslått. Parkturer,hytteturer,samtaler om løst og fast. Roadtrips,utelivskvelder,vinkvelder-Alt ble avslått og veninnen min ble veldig kort.Hun sa det var jobb og at hun hadde barn.

Det er idag 2 år siden jeg har hatt kontakt med denne gutten.

Jeg savner nærheten,kosen intimiteten og er ikke like glad i singellivet lenger,nå som jeg vet hva noe av det å være i forhold gir.Men jeg har litt flere bekjentskaper, har fått flere folk inn i livet mitt-Og sliter litt fremdeles med å være nok inkludert/prioritert, dekket mitt sosiale behov,i mine øyne-Men hovedsakelig har jeg varme inkluderende folk i livet mitt. Føler ikke helt at jeg settes riktig nok pris på(relasjoner kan være litt opp og ned,jobbes med,i skrivende stund)-Jeg er fremdeles i periferen til mange av de nye-Men tiden vil vise..

Det har seg ihvertfall slik, at venninen min har snakket om min vansklige tid til sin venninne.Denne venninne kaller jeg bekjentskapsvenninnen.Dette er nå ca minimun 2 år siden.

Denne venninnen er en historie for seg selv. Hun har borderline(noe jeg måtte google hva var)Ble dumpet av kjæresten, og havnet på glattcella og tvangsinnleggelse på psykatisk avdeling 3 ganger(!), forrige sommer,på grunn av dette.

Per dags dato(ett år etter denne hendelsen) Har denne bekjentskapsvenninnen hatt langtidskontakt med en polsk mann, over nett,de har aldri møttes. Denne polske mannen er en typisk taper. Han turde visst ikke legge ut et bilde av seg selv,fordi han synes han var stygg-OG dette bare MÅ bekjentsapsvenninen min faktisk av alle ting tenne på-Så hun er dritkeen på han. Han er ikke interessert i henne, og har null interesse av henne gjennom handling,og hun klarer ikke gi slipp. Jeg er dritt lei,og har mistet all tålmodighet.

Da vi tidligere har snakket sammen, for 6 mnd siden-Har hun sagt ting som "Gutter er bare leker" og "jeg bryr meg ikke nå". Noe som helt tydelig var å gjennomskue, fordi det faller gjennom med hennes væremåte og syn på gutter-Som i hvordan hun blir behandlet-vs at hun tar på den denne rollen med et sterkt selvvverd. Henger jo ikke på greip-Og er jo ikke sant heller.Da hadde det ikke vært en reeel historie med polakken-Og jeg hadde ikke blitt overrasket om de faktisk fremdeles har kontakt.

 Fakta nå er at hun har ringt min venninne. Denne jenta har per idag fremdeles med barn og 3 jobber-Og klagd der. Hos meg har det gått vekselsvis,da jeg ikke aner hvor lenge i tid,dette har vært tema, i samtalene dem imellom.

Bekjentskapsvenninen prøvde å ta livet sitt(!) paga kjærlighetssorgen, en gang,som jeg vet, og jeg har hørt en historie (fra henne) om at hun hadde en venninne som tok livet sitt-Noe jeg ikke engang vet om er sant-Da jeg synes dette var for mye-Så jeg spurte min venninne om det var sant-Og hun på sin side ikke visste noe om denne venninen.

Sluttsummen idag, er, ihvertfall at jeg synes denne venninnen til venninnen er for mye. Etter samtalen om "selvmordsvenninnen", sa jeg ifra til min venninene min om at det ble for mye. Det viser seg at min venninne, har levd i god tro om at jeg og denne bekjentskapsvenninen, har ringt hverandre og knyttet sterkt bånd gjennom å snakke om kjærlighetssorgen på hver vår kant..

Jeg fikk sjokk,for nå skjønner jeg jo hvorfor min venninne har sagt hun er så opptatt,over de siste mnd(!). Hun har tatt avstand. Og derfor, i sin tid, har min venninne avslått å møtes vi tre,fordi hun ikke vil være med i denne trioen. Hun har jo trodd vi snakket om "guttene våre". Og detter er jo min bekjente sin feil.

Jeg ringte jo min venninne,fordi jeg var sliten av min bekjenskapsvenninne,som slet meg helt ut med oppførselen sin,diagnosestyret sitt og historiene sine-Min venninne var også kjempesliten. Hun sa hun hadde bedt om pause. Pausen var da å ikke ringes, noe som varte i 2 dager.Og i mellomtiden fikk min bekjenskapsvenninne helt panikk,snakket om triggere(??)osv.

Her merket jeg også at min bekjentskapsvenninne prøvde å skape et "vi" med meg og henne. Der venninnen min ble hun som nedprioriterte oss.Det var her jeg fikk mer avsmak,men poenget er at det er her jeg fikk vite om min venninnes egentlige grunn for å ha tatt avstand til meg( kjærlighetssorgen).skapt av min bekjentskapsvenninne,i hennes samtaler med min venninne om polakken,diagnoserosv.Hun trodde jeg snakket om denne gutten fremdeles.

Bekjentskapsvenninnen har hatt/har store problemer med å la sin polakk gå, ut avli vet hennes-noe hun kansje fremdeles til dags dato har-For alt det jeg vet.

Min venninne ikke vet at jeg vet, om den reelle grunnen til at hun hun har tatt avstand,i sin tid. Hun sa til meg at det var paga jobb og at hun trengte pause mellom oss fordi hun mente det skulle være rom for at hun var mor, og måtte passe sin datter.Noe jeg fra dag 1 ga henne forståelse for. Men da har hun brukt denne grunnen, og ikke den reelle til meg.

Tingenes tilstand nå, er at jeg hører fra min venninne, at de bekjentskapsvenninnen og min venninne, ikke snakker så mye lenger. At de ikke har,eller har hatt,så mye kontakt-Siden min veninne fikk barn(som nå er 4 år siden). Min bekjenskapsvenninne, på sin side, har henne som en av de nærmeste,om ikke den nærmeste venninnen(hennes egne ord).

Jeg,som ikke har møtt denne bekjentskapsvenninen engang(og nå erganske provosert av alt sammen, og ikke ønsker et vennskap med bekjenskapsvenninnen  lenger,paga at hun tydeligvis også har gjort det vanskelig for meg og min venninne-Uten at jeg har hatt muligheten til å stå opp for meg selv,fordi jeg verken har visst om det, eller vært tilstede).Og gitt inntrykk av at vi snakker om gutter,gjennom anfallene hennes.

Måtte mase på min bekjentskapsvenninne,for å få henne til å fortelle om borderline sykdommen-Jeg er ikke vant med psykiske diagnoser,tilstander og situasjoner. Jeg har måttet google alt,for å finne(generelt) hva det dreier seg om, og synes det ble ubehangelig å stå i stuajsonen alene-Og er en del av pakka i hvorfor jeg ikke liker bekjenspaksvenninne-Men har sett på dette som tillit, og det betaler jeg for nå..

Dette ville ikke bekjenskapsvenninnen fortelle min venninne,fordi hun var "for nær".Digresjon:Jeg ble altså gående å bære på privat ting info,som jeg egtl ikke synes var noe greit-Dette sa jeg til venninnen min-I vår oppklaringssamtale,da jeg fikk nok av min bekjenskapsvenninnes utbrudd/anfall.

2 ting:

Jeg synes min venninne skulle ha sjekket opp fakta, før hun bestemte seg,for i sin tid, å kutte kontakten med meg-Av grunner hun ikke gadd sjekke opp-Men jeg inntrønner at jeg må ta ansvaret for å ikke ha tatt tak i kjærlighetssorgen tidligere.

Den sterkeste saken, er at jeg vet jo nå at min venninne ikke egnetlig er ærlig med meg. Hun sa ikke den oppriinnelige grunnen til hvorfor hun i,sin tid, ønsket pause fra vennskapet(noe som ikke hører hjemme i et vennskap, egetlig). Og det er bare flaks at jeg vet om den reelle grunnen.

Jeg har jo skjønt også at dynamikken mellom min venninne og bekjenskapsvenninnen er veldig "off"-Men dette er jo egtl mellom de to-Saken er jo bare at jeg har jo hatt min tid med null kontakt med min venninne-Og føler nå at jeg har vært, og kansje er(i fremtiden hvis noe skulle skje igjen) like dum som bekjentskapsvenninen,som fremdeles tror at alt er bra. Fordi jeg har trodd på hva min veninne sa,som ikke stemte.Jeg har selv, i sin tid, gått "rett på".

Ja-spør du min venninne,så sier hun jo at alt er bra mellom de-Men hun sier jo at de ikke snakker sammen så mye. Dette er jo noe som går rett under radaren til min bekjentskapsvenninne,som enten ikke skjønner at de bare snakker om vær og vind. Kansje hun ikke plukker opp sinnsstemingen,jeg aner ikke-kunne sett for meg noe sånt.

Jeg snakket med min venninne igår, og spurte henne rett ut-Vi har også hatt perioder hvor vi ikke har snakket, jeg har tenkt at det er paga jobb. Hun ignorerte temaet, og jeg hadde laget en sidenote,for å lette stemninngen,som vi fortsatte samtalen med. I mine øyne er sagt, hatt-Og hvis det fremdeles hadde vært noe der,hadde hun sagt det..

Men dette er noe som jeg har begynt å tenke litt på, og jeg lurer på for fremtiden,for andre siuasjoner og for om vi kansje har hatt et slikt vennskap eller kommer til å få det-Flake-vennskap:Vil jeg se det? Har vi det? osv..

Igen av oss liker drama-Nå har jeg blitt invitert med av bekjentskapsvenninnen på roadtrip med henne og hennes venninne,som jeg aldri har møtt. Jeg skal ihvertfall IKKE sitte i en bil i flere timer, med 2 jenter:1 jeg knapt kjenner(og som er altfor mye) og 1 jeg aldri har møtt(aner ikke hvordan hun komer på en så dårlig ide, men det gir et bilde på hennes "off line" for å plukke opp sinnssteminger,forstå samspill osv.

Min veninne og jeg, kommer nå til å starte opp i samme klasse på universitetet-Jeg har jo opplevd min venninne gjennom flere faser nå, og opplevd at hun ikke er helt ærlig med meg om ting-Og kan fort ta avstand uten å fortelle hva det er.Mens jeg sitter litt med denne historien jeg har nå-Med disse spørsmålene rundt hendelsene..

Jeg har ikke lyst il å bare nag,være bitter eller henge meg opp i fortiden.

VI starter, mest sannsynlig, i høst på universitetet sammen, i samme klasse, og har snakket sammen om å søke oss til samme praksisplass,jobbe sammen,hvor gøy det blir å ta utdannelse sammen osv. Jeg og venninnen min, går inn i vår kansje mest sammenveisede, krevende fase, både personlig og sammen, på disse 5 + årene vi har kjent hverandre-Enn vi har hatt noen gang før..

Noen som har innspill,tips og råd og har vært i en liknende situasjon?

Hvordan gikk du/dere videre? Ble det mye "grums"?

Og med denne bekjenskapsvenninnen, har dere da fått det til å funke iogmed at bekjenskapsvenninnen"lægger"?? Hun henger ofte igjen på å plukke opp og det kan være vi må møtes igjen senere på et tidspunkt i livet. Min venninne, gir jo tydeligvis ikke nok signaler til at hun oppfattes i klartekst,for sånn jeg forstår det,så er vennskapet veldig skjevfordelt,enveis og ikke like ønsket/trengt/behov for/teller mer for den ene parten(bekjentskapsveninnen)enn for min venninne.

Men somsagt, jeg har jo også skjønt jeg har vært litt blind i enkelte situasjoner selv..

Tar imot litt innspill,tips og råd-For de som har det!

På forhånd takk!:)

 

Anonymkode: 814b2...d03

[AnonymBruker]

Uaktuelt at jeg leser hele den romanen du har skrevet. du har større isssues enn disse to venninnene. Går du til psykolog/terapi? Du fokuserer veldig mye på eksterne ting og personer, og er veldig opptatt av å ta offerrollen. Ville fokusert på å fikse dette først. 

Anonymkode: e0dcc...a4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Uaktuelt at jeg leser hele den romanen du har skrevet. du har større isssues enn disse to venninnene. Går du til psykolog/terapi? Du fokuserer veldig mye på eksterne ting og personer, og er veldig opptatt av å ta offerrollen. Ville fokusert på å fikse dette først. 

Anonymkode: e0dcc...a4c

Herregud..SÅ ikke kommenter, og gå ut av tråden davel!

Jeg skjønner jo at dette er skrevet for å provosere-Men til andre som tenker å måtte legge i nn sine "2 cents"

Finn deg en annen tråd!

Anonymkode: 814b2...d03

[AnonymBruker]

Jeg må være ærlig og si at jeg ikke forstår helt hva du vil frem til her.

Sånn jeg forstår det; Din venninne støttet ikke deg da du hadde det tungt, pga hun var opptatt med jobb og barn. I tillegg har venninnen din fortalt en annen venninne av seg om deg. Etter det falt jeg ut. Hva er det som er vanskelig? Føler du at venninnen din har støttet sin andre venninne mer enn deg? Og hvorfor forteller du hele livshistorien til den andre personen? Har den andre venninnen gitt uttrykk for at dere snakker sammen om problemene deres, uten at dere har hatt kontakt? 

Anonymkode: 34867...9b7

[AnonymBruker]

Jeg håper ikke du skal studere litteratur på universitetet fordi jeg syntes alt du skrev bare var rør. Skjønte knapt noe av problemstillingen her. 

Anonymkode: b294d...18c

[AnonymBruker]

Skjønte lite og orket ikke lese alt. Prøv å forklar med mindre tekst hva som er problemet?

Anonymkode: 41292...162

[Sunshineyellow]

Det ble alt for langt og litt lite spennende å lese. Kutt ned på det som ikke er viktig, så kan vi hjelpe deg ♡

[AnonymBruker]

Du har store issues og jeg skjønner godt at man tar litt avstand, du virker utrolig krevende å måtte ha et bekjentskap til.

Håper du lar denne venninnen din med barn få fred når dere starter på universitetet.

Anonymkode: d2578...720

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg må være ærlig og si at jeg ikke forstår helt hva du vil frem til her.

Sånn jeg forstår det; Din venninne støttet ikke deg da du hadde det tungt, pga hun var opptatt med jobb og barn. I tillegg har venninnen din fortalt en annen venninne av seg om deg. Etter det falt jeg ut. Hva er det som er vanskelig? Føler du at venninnen din har støttet sin andre venninne mer enn deg? Og hvorfor forteller du hele livshistorien til den andre personen? Har den andre venninnen gitt uttrykk for at dere snakker sammen om problemene deres, uten at dere har hatt kontakt? 

Anonymkode: 34867...9b7

Hva jeg tremger litt hjelp/inspill til er skevet i siste avsnittet.

Venninnen min og jeg skal starte på universitetet sammen-Som skrevet og beskrevet har det vært hendelser mellom oss, som nesten har avsluttet vennskapet og skapt kjempeproblemer, i sin tid.

Alt ble løst ved at jeg "sprakk" og ringte venninnen min, fordi jeg var utslitt av min bekjentskapsvenninne.

Da fikk jeg jo også vite om at jeg har blitt "snakket over hodet" for med den kjærlighetssorgen som min bekjentskapsvenninne og venninne har tydeligvis hatt gående-Somsagt aner jeg ikke hva og hvordan de har snakket sammen-annet enn at kort oppsummert: Jeg har mistet tilliten til min kejnentskapsvenninne, og jeg har selv blitt svertet av min venninne,for noe jeg ikke har følt,men hun har hatt inntrykk av.

Jeg antar at jeg føler meg sveket,på et vis-men også er utrygg på hvordan min venninne har dynamikken og snakket mellom oss-Siden vi tydeligvis har hatt problemer ejg ikke har visst om, basert på missforståelser..

Nå til høsten skal vi starte opp på universitetet sammen, og disse erfaringene har vel gjort meg litt usikker på hvor ejg har min venninne..

Til dere andre som snakker om litteratur: Jeg fikk 5 i norsk-Så noe heg jeg nok forstått-Men det hjelper jo ikke å si her inne likevel-Når provokasjon blir målet i seg selv,for enkelte-Jeg gidder ikke skrive mer om det temaet,ikke avsport tråden min!

Anonymkode: 814b2...d03

[Ane Rikke]

Tror neppe du behøvde å Google hva borderline er…

[AnonymBruker]

Veldig synd at en slik misforståelse kostet av vennskapet deres og at det ikke krevde mer enn det. Men så er hun jo mor og opptatt og følte sikkert for å beskytte seg fra situasjonen. Noe du også føler, siden bekjentskap veninnen er som hun er. 

Jeg syns det er bra du gikk rett på sak og tok kontakt. Håper tiden og videre kommunikasjon og forhåpentligvis noen gode minner sammen kan reparere vennskapet deres. 

Men studiene er jo en fin tid til å få nye venner også 😊 

Håper ting ordner seg for deg.

Anonymkode: 4a500...a4e

[lillevill]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skjønte lite og orket ikke lese alt. Prøv å forklar med mindre tekst hva som er problemet?

Anonymkode: 41292...162

Sånn jeg forstår det, ha hun en veninne med borderline som snakker høl i hue og sliter på ts. Angående henne hadde jeg tatt avstand. 

Og så har hun en annen veninne som hun skal studere med og det virker jo ålreit. Men synes det er himla sært at de planlegger å gjøre a L T sammen fremover. Virker litt kokko. Studietid er for å bli kjent. 

Å droppe ut av et studie pga dårlig miljø er også kokko. "æsj jeg blir distrahert av alt dramaet, trur jeg gir opp på min egen fremtid og slutte rpå studiet mitt" hallo? Jeg blåste i absolutt alt sosialt når jeg studerte. Jeg gikk der for å få meg en utdanning. 

Ts jeg lurer på om du grubler og tolker og tenker på alt i en så stor grad at det blir til en stor suppe i hodet ditt. Kansje du trenger å bare slappe helt av å ikke tenke så mye på hva alle andre sier har sagt har løyet om og tulla om. Tenk om det bare er drama fordi du lar deg trigge? 

Har du evt forhørrt deg hos legen om denne grublingen og emosjonell vanskene i forbindelse med relasjoner rundt deg? 

[lillevill]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Hva jeg tremger litt hjelp/inspill til er skevet i siste avsnittet.

Venninnen min og jeg skal starte på universitetet sammen-Som skrevet og beskrevet har det vært hendelser mellom oss, som nesten har avsluttet vennskapet og skapt kjempeproblemer, i sin tid.

Alt ble løst ved at jeg "sprakk" og ringte venninnen min, fordi jeg var utslitt av min bekjentskapsvenninne.

Da fikk jeg jo også vite om at jeg har blitt "snakket over hodet" for med den kjærlighetssorgen som min bekjentskapsvenninne og venninne har tydeligvis hatt gående-Somsagt aner jeg ikke hva og hvordan de har snakket sammen-annet enn at kort oppsummert: Jeg har mistet tilliten til min kejnentskapsvenninne, og jeg har selv blitt svertet av min venninne,for noe jeg ikke har følt,men hun har hatt inntrykk av.

Jeg antar at jeg føler meg sveket,på et vis-men også er utrygg på hvordan min venninne har dynamikken og snakket mellom oss-Siden vi tydeligvis har hatt problemer ejg ikke har visst om, basert på missforståelser..

Nå til høsten skal vi starte opp på universitetet sammen, og disse erfaringene har vel gjort meg litt usikker på hvor ejg har min venninne..

Til dere andre som snakker om litteratur: Jeg fikk 5 i norsk-Så noe heg jeg nok forstått-Men det hjelper jo ikke å si her inne likevel-Når provokasjon blir målet i seg selv,for enkelte-Jeg gidder ikke skrive mer om det temaet,ikke avsport tråden min!

Anonymkode: 814b2...d03

Det du må gjøre er å begynne å regulere deg selv. Om noen sier noe du synes er vanskelig. Stopp og tenk. Var det så ille egentlig? Prøv å stopp deg selv fra å snakke negativt og tenke negativt. Prøv heller å tenke tanker som roer deg ned. Når du starter studiet så er det viktig at du ikke setter i gang med å tenke drama og konflikter og dynamikk. Tenk heller, jeg vil være rolig og glad. Mitt mål er å ferdigstille studiet. Jeg vil fokusere på det jeg skla lære. Ikke at x snakka om triggere og y var enig og ble trigga og var sur på deg og du var skuffet og lei deg nei. Stopp. Tenk på å tilgi gi slipp, glem. Fokuser på å pugge og lære. Derfor er du der. Det her maset om dramaet og gutter.. Det er bare tull og tøys. 

Vet du hvor små vi er i verdensrommet? Disse tankene om gutter og venninna og hun andre hvor stor betydning har de egentlig for din eksistens? 

[AnonymBruker]

lillevill skrev (3 minutter siden):

Det du må gjøre er å begynne å regulere deg selv. Om noen sier noe du synes er vanskelig. Stopp og tenk. Var det så ille egentlig? Prøv å stopp deg selv fra å snakke negativt og tenke negativt. Prøv heller å tenke tanker som roer deg ned. Når du starter studiet så er det viktig at du ikke setter i gang med å tenke drama og konflikter og dynamikk. Tenk heller, jeg vil være rolig og glad. Mitt mål er å ferdigstille studiet. Jeg vil fokusere på det jeg skla lære. Ikke at x snakka om triggere og y var enig og ble trigga og var sur på deg og du var skuffet og lei deg nei. Stopp. Tenk på å tilgi gi slipp, glem. Fokuser på å pugge og lære. Derfor er du der. Det her maset om dramaet og gutter.. Det er bare tull og tøys. 

Vet du hvor små vi er i verdensrommet? Disse tankene om gutter og venninna og hun andre hvor stor betydning har de egentlig for din eksistens? 

Jaa!!

Nå snakker vi!:)

DETTE er tekstbok eksempel pp hva jeg håpet på å høre:)

Tusen takk!

Som du sier, jeg tenker at dette er fortid,legge bak seg-Hvis noe skjer fremover,vil det være noe annet,man får ikke tilbake tiden som gikk og kan ikke gjenskape øyeblikket osv.

Har bare vært utrolig mye,som du skjønner i det siste.

Og da hjelper det med ting du trekker frem.

Jeg ser frem til nu start,med MIN stort,og ikke min bekjentskap,eller min venninne tolkning,som ble tredd nedover hodet på meg,jeg er ferdig og forstår og tilgir hennes måte å ta dette på,vi snakker sammen fint nå-og fremover vil vi se mye til hverandre,kansje mer enn vi selv er klar over eller for-men det blir nytt.

Jeg har en stor oppgave foran meg,jeg skaø fullføre en BA grad,og tror det er noe av det tøffeste man kan ta på seg..

Bekjentskapsvenninen kommer til å havne på avstand,jeg tar samme posisjon som min venninne,ellers tenker jeg hun spiser meg opp.

Kommer til å holde det på perifere planet

Anonymkode: 814b2...d03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jaa!!

Nå snakker vi!:)

DETTE er tekstbok eksempel pp hva jeg håpet på å høre:)

Tusen takk!

Som du sier, jeg tenker at dette er fortid,legge bak seg-Hvis noe skjer fremover,vil det være noe annet,man får ikke tilbake tiden som gikk og kan ikke gjenskape øyeblikket osv.

Har bare vært utrolig mye,som du skjønner i det siste.

Og da hjelper det med ting du trekker frem.

Jeg ser frem til nu start,med MIN stort,og ikke min bekjentskap,eller min venninne tolkning,som ble tredd nedover hodet på meg,jeg er ferdig og forstår og tilgir hennes måte å ta dette på,vi snakker sammen fint nå-og fremover vil vi se mye til hverandre,kansje mer enn vi selv er klar over eller for-men det blir nytt.

Jeg har en stor oppgave foran meg,jeg skaø fullføre en BA grad,og tror det er noe av det tøffeste man kan ta på seg..

Bekjentskapsvenninen kommer til å havne på avstand,jeg tar samme posisjon som min venninne,ellers tenker jeg hun spiser meg opp.

Kommer til å holde det på perifere planet

Anonymkode: 814b2...d03

Også!

Har du noen eksempler på hva du gjør-noen verktøy- Når du merker du trenger å mentalt ta noen skritt tilbake?

Hvordan klarer du å <spotte> deg selv i situasjonen,og fasilitere egenskapene du trenger for å få det til? 

Anonymkode: 814b2...d03

[AnonymBruker]

Hvis jeg var deg ville jeg tøylet forventningene mine til relasjonen mellom deg og venninnen når dere skal studere sammen.

Det kan være at hun er lunken til tanken om å bli nærere og å være mye sammen - og det det kan hende at hun ikke kommer til å si dette i klartekst.

Så lenge ikke du kommer med veldig klare og tydelige kriterier for hva du ønsker av vennskapet for å gidde i det hele tatt, er det ikke noe særlig mer å forvente heller. Ikke at jeg anbefaler å komme med disse kriteriene nødvendigvis. Men får en følelse av at du på den ene siden gjerne vil ha ting veldig avklart, på den andre siden ikke vil risikere å bli skuffet ved å stille krav. Man får ikke i pose og sekk i slike situasjoner.

Anonymkode: 41a7e...da8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Uaktuelt at jeg leser hele den romanen du har skrevet. du har større isssues enn disse to venninnene. Går du til psykolog/terapi? Du fokuserer veldig mye på eksterne ting og personer, og er veldig opptatt av å ta offerrollen. Ville fokusert på å fikse dette først. 

Anonymkode: e0dcc...a4c

Enig

Anonymkode: 796f3...8f6

[AnonymBruker]

Er det bare meg som synes den er tråden var utrolig rotete? For jeg skjønte ikke hva hun ville frem til? 

Anonymkode: d8802...41d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du har store issues og jeg skjønner godt at man tar litt avstand, du virker utrolig krevende å måtte ha et bekjentskap til.

Håper du lar denne venninnen din med barn få fred når dere starter på universitetet.

Anonymkode: d2578...720

Du har fullstendig missforstått trådens tema...beklagerzmen her er du på bærtur-haha! God tur a!;)

Samtalen har utviklet seg i retning med dette

lillevill skrev (1 time siden):

Det du må gjøre er å begynne å regulere deg selv. Om noen sier noe du synes er vanskelig. Stopp og tenk. Var det så ille egentlig? Prøv å stopp deg selv fra å snakke negativt og tenke negativt. Prøv heller å tenke tanker som roer deg ned. Når du starter studiet så er det viktig at du ikke setter i gang med å tenke drama og konflikter og dynamikk. Tenk heller, jeg vil være rolig og glad. Mitt mål er å ferdigstille studiet. Jeg vil fokusere på det jeg skla lære. Ikke at x snakka om triggere og y var enig og ble trigga og var sur på deg og du var skuffet og lei deg nei. Stopp. Tenk på å tilgi gi slipp, glem. Fokuser på å pugge og lære. Derfor er du der. Det her maset om dramaet og gutter.. Det er bare tull og tøys. 

Vet du hvor små vi er i verdensrommet? Disse tankene om gutter og venninna og hun andre hvor stor betydning har de egentlig for din eksistens? 

Hvis andre faller av;

Ikke kommenter.

Skjønner det er spennende,og litt annerledes og kansje frigjørende å finne noe utenfor det dårlige humøret og stilen deres-men du gjør ikke deg selv noen tjenester.Personlig er dette siste gangen jeg orker å adressere folk her inne,som skifter tema,for å komme med personlige anklagelser.

Jeg har bedre ting å gjøre:)

Anonymkode: 814b2...d03

[Rainstorm2.0]

Involver deg mindre i andres problemer, og sett heller grenser for deg selv. Ikke ta telefonen, si at "dette ønsker jeg ikke å høre mer om, kanskje du trenger å snakke med en profesjonell". Vær tydelig om dine ønsker, og behov, overfor deg selv og andre. 

F.eks alt det du skriver om bekjentskapsvenninne er egentlig overdrevent mye informasjon for det folk som leser her trenger, det er nok å si at "hun deler for mye og det er for slitsomt for oss", dét er det du trenger å forholde deg til. Du har lov å sette grenser rundt hva du bruker din energi på. Og om du ønsker å være en god venn kan du heller si "jeg ønsker å møtes og gjøre noe hyggelig sammen, ikke snakke mer om dette". 

Når du begynner på universitetet er det en gylden anledning til å få nye venner, utvide nettverket og horisonten litt. 

Du skriver du ikke liker drama, samtidig høres det for meg ut som du er med på å skape det, og skriver ganske dramatisk. Velg deg noen verdier, kanskje respekt som en slags motsats til drama, og forsøk å tenke hva er det respektfulle å gjøre her?