Har du som kvinne vært fristet til sidesprang, men skjelden?

[AnonymBruker]

Hei. 

Jeg leser mye på reddit. Spesielt historier om utroskap. Og jeg lurer på hvordan jeg ville håndtert dette i mitt eget ekteskap.

Det er et visst mønster i disse reddit-trådene at utroskap skjer en gang og at det blir lynsjestemning omkring ekteskapet ekteskapet. "A cheater is a cheater is a cheater". 
Men når jeg leser trådene fra den andre siden, altså skrevet av utro kvinner, så er det noe "once in a lifetime" over dette. At det bare totalt klikket. Riktignok er det ofte alkohol og "girls night" og slikt, men den utro kvinnen beskriver at det er noe helt unikt over situasjonen og akkurat hvordan mannen fremstår der og da. 

Som mann treffer dette rett i usikkerheten. Vårt sexliv gir meg ingen grunn til å være utrygg, men da jeg var singel , var jeg aldri en av de som regnet med at det skulle bli ONS ut av det.
Tanken på at en annen mann bare får min kone til å respondere dyrisk seksuelt og at hun blir så tatt av øyeblikket at hun mister selvkontroll er ubehagelig. Samtidig har vi et supert forhold og man lever bare en gang. 

Så jeg lurer på om noen kvinner kan dele egne erfaringer, hvis vi ignorerer troskaps normer og såret ektemann for et øyeblikk, om fristelser som de kunne unnet seg uten at de elsket, respekterte eller lystet etter sin mann mindre. 

Og dersom du faktisk hadde sidespranget. Rent bortsett fra dårlig samvittighet, hva slags reaksjon ville du ønsket fra mannen hvis du kunne velge? Kunne han tilgi uten at du hadde mistet respekt for han? Ville det fratatt han maskulinitet? Kunne han tilgi uten at du dermed begynte å se etter mulighet til å gjøre det igjen?

Eller føler alle at å gi etter på en slik fristelse ville vært en boble som sprekker og veien tilbake til monogami er lite sannsynlig.
Og til sist, hvordan ville du som venninne av henne reagert? Hva tror du praten i jentegjengen hadde vært? At nå var det bare "grønt lys"?

Anonymkode: e7ff5...508

[AnonymBruker]

Jeg var mye utro mot eksmannen, der var det fullstendig mangel på nærhet og sex, så jeg ble "desperat" og avhengig av å dekke behovet. Jeg var utro, hadde ikke dårlig samvittighet. 

Så traff jeg en som jeg ble forelsket i, ja til og med skilte meg fra eksmannen fra. Nå har vi vært sammen i 5, gift i 2 av de og har fått to barn som allerede er 4 og 2.  Det er til tider nesten litt mye sex, så behovet er fullstendig dekket.  Jeg har det veldig bra på alle måter i mitt forhold, så det å være utro er så uaktuelt som det kan få blitt. 

Jeg og mine venninner prater ikke om slike ting,  da jeg var utro i ekteskap nr 1 var det ingen som visste det, ville vært helt bak mål og fortelle noe slikt. Så mulig noen venninner har vært utro, men jeg vet ikke om det. 

Anonymkode: cbff2...2c0

[AnonymBruker]

Takk for svaret. Jeg har en lignende erfaring. Min kone har en tett sirkel og ei venninne hadde det så dårlig hjemme og problematisk oppvekst at hun faktisk trodde at de andre venninnene bare skrønet om at de faktisk hadde det bra og at hun ville høre en annen historie bare det gikk litt tid og flere kvelder med alkohol på bordet. 

Mot slutten av bruddet hadde hun flittig bruk at dating-app'er og hoppet fra seng til seng. Jeg var tett på dette da hun har også blitt min venninne og min kone holdt meg oppdatert i tilfelle vi måtte hente henne. Hun er nå i et kjemmpeflott forhold og jeg er 100% overbevist om at hun ikke har noen som helst vyer om å søke sex noen andre plasser.

Men er det noen som har opplevet fristelser (selv om de ikke ble realisert) som var av type "dette hadde jeg ikke trodd om meg selv" og, dersom det ble oppdaget, ville resultert i mange tårer og "jeg vet ikke hva som skjedde. Jeg er så skuffet over meg selv".
Og, dersom du gjennomførte, ville det markert en fundamental endring i forholdet og hvorvidt du ville være monogam fremover?

Anonymkode: e7ff5...508

[AnonymBruker]

Mangel på kjærlighet og bekreftelse over tid + der kommer det en mann stormende inn døra som gir deg begge deler på en og samme tid = fullstendig nedsmelting og potensielt utroskap. 

Anonymkode: 62d65...155

[AnonymBruker]

Har vært sammen med min mann i snart 20 år og har blitt lagt an på av utallige menn i løpet av disse årene. Ikke én eneste gang har utroskap fristet. Har aldri vært utro i tidligere forhold heller. 

Anonymkode: 95263...a99

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Mangel på kjærlighet og bekreftelse over tid + der kommer det en mann stormende inn døra som gir deg begge deler på en og samme tid = fullstendig nedsmelting og potensielt utroskap. 

Anonymkode: 62d65...155

Ja, ikke sant. Det der er ikke vanskelig å forstå.
Det er også en gjenganger på reddit at kvinnen maler dette bildet uten at mannen har vært fraværende og det fremstår mer som en måte å rette skylden tilbake på ektemann. 

Men uansett om mannen har vært fraværende her eller ikke, så beskriver du ikke en kvinne som er overrasket over at hun  selv skulle ha sidesprang hvor det er aktuelt å stille spørsmålet om dette var en engangsgreie som mannen skal kunne tilgi og forholdet fortsetter sunt og godt etter det.

Anonymkode: e7ff5...508

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, ikke sant. Det der er ikke vanskelig å forstå.
Det er også en gjenganger på reddit at kvinnen maler dette bildet uten at mannen har vært fraværende og det fremstår mer som en måte å rette skylden tilbake på ektemann. 

Men uansett om mannen har vært fraværende her eller ikke, så beskriver du ikke en kvinne som er overrasket over at hun  selv skulle ha sidesprang hvor det er aktuelt å stille spørsmålet om dette var en engangsgreie som mannen skal kunne tilgi og forholdet fortsetter sunt og godt etter det.

Anonymkode: e7ff5...508

For min del var det ikke planlagt. Det bare skjedde. Var jeg overrasket over at jeg lot det skje, nei. Var jeg overrasket over at det skjedde akkurat der og akkurat da, ja. 

Anonymkode: 62d65...155

[AnonymBruker]

Nei, jeg er en one man woman. Menn sluttet å være hankjønn da jeg møtte mannen, de er bare personer. Aldri sett på andre menn, aldri blitt fristet til noe som helst. Jeg har jo det mest fantastiske mennesket jeg noen gang har møtt hjemme, bare tanken på å såre han gjør meg uvel. Han er helt lik på dette punktet, ingen av oss har noen gang forelsket oss lett eller blitt lett betatt, men vi elsker og begjærer hverandre noe helt hinsides. Men under det, er det et bunnsolid vennskap med varme, tillitt og åpenhet. Ser ikke på andre, for det finnes ingen andre å se på, for oss. 

Anonymkode: 0df2f...ccc

[AnonymBruker]

Du beskriver også mitt forhold. Men utroskapstrådene er også fulle av slike beskrivelser i forkant av selve sviket. Og når sviket er avdekket, så er kvinnen dypt angrende og sverger på tro og ære og alt som er hellig at det bare var en gang og en stor feiltagelse.
Men den kvinnen er jo også i en beklemt situasjon og prøver å ikke miste ektemannen, så sjansen er at hun sier det han trenger å høre. I tillegg er det jo en del samfunnsnormer som spiller inn og hun ønsker å fremstille seg i et godt lys.

Så jeg lurer på om den siden vil gi lyd fra seg her på forumet uten at forholdet risikeres ved å si "feil ting". Om noen har hatt sidesprang og det blir kun med det sidespranget sannsynligvis resten av livet. 

Gitt hvor mange som fremstiller det slik etter å ha vært utro når de blir konfrontert, så burde det jo være noen som enten har vært skikkelig fristet en gang, men kun en gang. Eller har et sidesprang som ikke ble oppdaget, men akter å aldri gjøre det igjen.

 

Anonymkode: e7ff5...508

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært utro, men jeg har én gang hatt et forhold til en gift mann. Forholdet varte "bare" noen måneder, men det var ekstremt ubehagelig og ga meg enorme kvaler og angst. Jeg kunne aldri ha tilgitt meg selv om deres ekteskap gikk i stykker.

Jeg var et ondt menneske som gikk inn i et sånt forhold, og det skal jeg aldri gjøre igjen noensinne. 

Anonymkode: 4245a...b18

[AnonymBruker]

Jeg regner med at denne frykten er irrasjonell? Vet din kone at du dyrker denne frykten? Har dere samtaler eller krangler om dette temaet? Har du problemer med sjalusi eller tillit i forholdet?

Nå vet jeg ikke hvordan forholdet til din kone er, men jeg hadde ikke satt pris på at min mann dyrket denne frykten.

Anonymkode: 9d6dc...428

[AnonymBruker]

Har ikke vært utro. Men vi hadde en dårlig periode i samlivet. Jeg savnet nærhet. Savnet at noen så meg. Jeg bare eksisterte i forholdet. En ung mann viste meg mye oppmerksomhet. Var ikke noe tvil på hva han ville. Jeg ble veldig betatt. Jeg hadde fantasier om oss to. Men så tenkte jeg. Nei jeg vil at jeg og mannen skal være oss to. Jeg hadde det kjempe fint med han tidligere. Så jeg droppet kontakten med han før det ble for skummelt. Jeg tok tak i forholdet. Jeg viste han at det var ikke tvil om at jeg ville ha han. Jeg endret meg. Og da endret han å seg. Vi har det veldig bra no. Han viser meg at han velger meg hver dag. Og jeg gjør det samme tilbake. 

Anonymkode: 6eda5...49b

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg regner med at denne frykten er irrasjonell? Vet din kone at du dyrker denne frykten? Har dere samtaler eller krangler om dette temaet? Har du problemer med sjalusi eller tillit i forholdet?

Nå vet jeg ikke hvordan forholdet til din kone er, men jeg hadde ikke satt pris på at min mann dyrket denne frykten.

Anonymkode: 9d6dc...428

Jeg har ikke denne frykten. Lever i et sunt og monogamt ekteskap. Av litt forskjellige grunner ville det faktisk vært umulig for henne å ha et forhold på siden. Jeg har bare nettopp oppdaget reddit og brukt noen timer der de første dagene av sommerferien.

Jeg bare lurer genuint på om denne påstanden om "det var et stort feilgrep. Det var ikke meg. Kommer aldri til å skje igjen" kun er noe som blir sagt dersom ens eget ekteskap skal reddes. Eller om det faktisk er folk som kjenner seg ijgen i det uten å ha kniven på strupen. Derfor tenkte jeg å poste her på KG. 

Siden jeg har et så godt ekteskap er mine instinkter at han skal høre på sin angrende kone. Men kommentarfeltet er helt motsatt enden. Så jeg vil lufte det jeg oppfatter som kjernespørsmålet. Jo mer jeg tenker på det, desto mer lurer jeg på hvorfor ikke spørsmålet får mer spalteplass i sex og samliv.
Det kunne også hjelpe par å finne tilbake til hverandre.

Lurer ikke du? Må det være noe "rødt flagg" med meg eller mitt for å stille spørsmålet?

Anonymkode: e7ff5...508

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har ikke denne frykten. Lever i et sunt og monogamt ekteskap. Av litt forskjellige grunner ville det faktisk vært umulig for henne å ha et forhold på siden. Jeg har bare nettopp oppdaget reddit og brukt noen timer der de første dagene av sommerferien.

Jeg bare lurer genuint på om denne påstanden om "det var et stort feilgrep. Det var ikke meg. Kommer aldri til å skje igjen" kun er noe som blir sagt dersom ens eget ekteskap skal reddes. Eller om det faktisk er folk som kjenner seg ijgen i det uten å ha kniven på strupen. Derfor tenkte jeg å poste her på KG. 

Siden jeg har et så godt ekteskap er mine instinkter at han skal høre på sin angrende kone. Men kommentarfeltet er helt motsatt enden. Så jeg vil lufte det jeg oppfatter som kjernespørsmålet. Jo mer jeg tenker på det, desto mer lurer jeg på hvorfor ikke spørsmålet får mer spalteplass i sex og samliv.
Det kunne også hjelpe par å finne tilbake til hverandre.

Lurer ikke du? Må det være noe "rødt flagg" med meg eller mitt for å stille spørsmålet?

Anonymkode: e7ff5...508

Jeg er kvinne og lever i et monogamt ekteskap. Har også vært singel og vet at sex kan være 100% uten følelser. Har sagt til min mann at jeg mest sannsynlig hadde tilgitt ham dersom han hadde sex med noen andre. Vi hadde så klart blitt skilt dersom han hadde et kjæresteforhold med noen andre. Alt mellom de to kunne vi diskutert. 

Jeg nyter ekteskapet så lenge det varer. Skulle det ende i skilsmisse klarer jeg meg fint på egenhånd. Så jeg bruker ikke tid på å bekymre meg om utroskap. (Men tror nok de færreste er som meg, det skal jeg innrømme).

Anonymkode: 9d6dc...428

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har vært sammen med min mann i snart 20 år og har blitt lagt an på av utallige menn i løpet av disse årene. Ikke én eneste gang har utroskap fristet. Har aldri vært utro i tidligere forhold heller. 

Anonymkode: 95263...a99

Flink jente, slike trenger landet!

Anonymkode: 0d0ed...d5f

[AnonymBruker]

Som kvinne har jeg selv gjort dette og kjenner meg igjen i det du sier om en slags dyrisk tiltrekning.

Mannen det skjedde med var i utgangspunktet ikke spesiell på noen måte, men det var et eller annet med ham som gjorde at jeg bare måtte "ha ham" om det var en kjemi eller bare en underbevisst tanke om at det måtte skje vet jeg ikke . Det var ihvertfall fra første øyeblikk jeg så ham at jeg tenkte "han der må jeg ha", men kun den fysiske delen av det. 

Men det ble sånn og jeg har aldri snakket med eller tenkt på ham sånn etter at det hendte. Nå skal det sies at dette også ulmet i tankene mine en stund fra jeg først så ham til vi endte sammen.  

Jeg føler derimot at hvis jeg ikke hadde fått tilfredsstilt det behovet der, så hadde det gjort mer skade for da hadde tanken på hvordan det kunne ha vært og hvilken forløsning det ville vært å få "lukket sirkelen" på tiltrekningen/kjemien med ham aldri gitt slipp. Da ville det nok blitt flere runder med dårlig samvittighet over tanken på hva som kunne skjedd enn det har blitt runder på hva som faktisk skjedde .

Det er ikke like pirrende i tankene når det er et håndfast minne enn når det bare er en fantasi 

Anonymkode: cc083...5a0

[AnonymBruker]

Det spørs hvilken type man er. Jeg er ekstremt lojal, og aldri vært utro. Selv i to sexløse forhold. Mitt livsmotto har alltid vært dump først, pul etterpå.

Anonymkode: 0e017...99f

[AnonymBruker]

Jeg hadde en sommer flørt når jeg var 15 år, og var utro fordi han var utro. Men nå var jeg bare et barn/tenåring. Jeg fikk rykte på meg helt i en alder av 23 år på at jeg ikke var til å stole på pga han gjøken. Men jeg har bare hatt 2 seriøse forhold i mitt liv og blitt utnytta av 1 som jeg ikke vil kalle et forhold en gang da han aldri så på meg som en kjæreste. 

En av de seriøse forholdene er jeg i nå og vært i 4 år, aldri hatt tanken på å være utro. Er forholdet ræva så snakker man om det, er ikke partner villig til å gjøre en effort så gir jeg slipp og forlater forholdet enkelt og greit. 

Så nei jeg har aldri vært utro, og frister heller ikke for jeg ser bare ikke poenget når du bare kan gå fra forholdet. 

Er oppvokst med foreldre som har holdt sammen i tykt og tynt, så det har vært mine rollemodeller. Man skal jo være sammen med bestevennen sin.

Anonymkode: b03d4...6d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Som kvinne har jeg selv gjort dette og kjenner meg igjen i det du sier om en slags dyrisk tiltrekning.

Mannen det skjedde med var i utgangspunktet ikke spesiell på noen måte, men det var et eller annet med ham som gjorde at jeg bare måtte "ha ham" om det var en kjemi eller bare en underbevisst tanke om at det måtte skje vet jeg ikke . Det var ihvertfall fra første øyeblikk jeg så ham at jeg tenkte "han der må jeg ha", men kun den fysiske delen av det. 

Men det ble sånn og jeg har aldri snakket med eller tenkt på ham sånn etter at det hendte. Nå skal det sies at dette også ulmet i tankene mine en stund fra jeg først så ham til vi endte sammen.  

Jeg føler derimot at hvis jeg ikke hadde fått tilfredsstilt det behovet der, så hadde det gjort mer skade for da hadde tanken på hvordan det kunne ha vært og hvilken forløsning det ville vært å få "lukket sirkelen" på tiltrekningen/kjemien med ham aldri gitt slipp. Da ville det nok blitt flere runder med dårlig samvittighet over tanken på hva som kunne skjedd enn det har blitt runder på hva som faktisk skjedde .

Det er ikke like pirrende i tankene når det er et håndfast minne enn når det bare er en fantasi 

Anonymkode: cc083...5a0

Har nylig opplevd det samme.

Jeg har kjent til denne mannen siden før jeg traff samboeren min, og et eller annet har interessert meg. Ikke et forhold eller noe, men jeg har på en måte angret på at jeg ikke lå med han før jeg traff samboeren min, bare for å få det ut av hodet.

Uansett, for noen uker siden sto han der, og muligheten bød seg. Tenkte ikke over noe annet, og det skjedde. Sirkelen var lukket, og behovet er borte.

Har overraskende lite dårlig samvittighet for det, det er som om det var noe som bare skulle skje før eller siden, og nå er det over.

Har alltid trodd at jeg aldri kunne gjøre det, eller at jeg skulle bli spist opp av dårlig samvittighet.

Anonymkode: e1f81...977

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker said:

Som kvinne har jeg selv gjort dette og kjenner meg igjen i det du sier om en slags dyrisk tiltrekning.

Mannen det skjedde med var i utgangspunktet ikke spesiell på noen måte, men det var et eller annet med ham som gjorde at jeg bare måtte "ha ham" om det var en kjemi eller bare en underbevisst tanke om at det måtte skje vet jeg ikke . Det var ihvertfall fra første øyeblikk jeg så ham at jeg tenkte "han der må jeg ha", men kun den fysiske delen av det. 

Men det ble sånn og jeg har aldri snakket med eller tenkt på ham sånn etter at det hendte. Nå skal det sies at dette også ulmet i tankene mine en stund fra jeg først så ham til vi endte sammen.  

Jeg føler derimot at hvis jeg ikke hadde fått tilfredsstilt det behovet der, så hadde det gjort mer skade for da hadde tanken på hvordan det kunne ha vært og hvilken forløsning det ville vært å få "lukket sirkelen" på tiltrekningen/kjemien med ham aldri gitt slipp. Da ville det nok blitt flere runder med dårlig samvittighet over tanken på hva som kunne skjedd enn det har blitt runder på hva som faktisk skjedde .

Det er ikke like pirrende i tankene når det er et håndfast minne enn når det bare er en fantasi 

Anonymkode: cc083...5a0

Tusen takk for at du deler!
Spørsmålet mitt er da:
* Hadde du i forkant av dette oppfattelsen av deg selv som monogam og at dette var et "unntak" som kanskje skjer en gang hvert tiår (eller bare en gang i livet).
* Endret noe seg før og etter mtp din kjærlighet og lyst på din mann?

Altså: Hvis han hadde oppdaget dette og tilgitt deg dette, så hadde han ikke angret da dette ikke var en ny "fase" eller at du var uærlig når du forespeilet deg et langt samliv uten utroskap.

Som mann ville det truffet meg hardt og jeg ville i tillegg til den akutte følelsen av å ha blitt bedratt også vært redd for at det er en del av din seksualitet jeg ikke kan dekke og at du sitter på et udekket behov i vårt monogame liv sammen etterpå. Men virkeligheten er kanskje ikke så enkel, eller hva?

Anonymkode: e7ff5...508