Hva er kriteriene for sobril?

[AnonymBruker]

Antidepressiva er nok et bedre valg for deg, men det finner du og legen ut av sammen. Det er en god ide å skrive ut innlegget ditt og ta det med til legen. Hvis du er ærlig om hvordan du har det får du best mulig hjelp. Det er ikke noe kleinere enn å få hjelp til et brukket ben eller vondt i ryggen.

Anonymkode: 83da7...8bf

[Sonit]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Antidepressiva er nok et bedre valg for deg, men det finner du og legen ut av sammen. Det er en god ide å skrive ut innlegget ditt og ta det med til legen. Hvis du er ærlig om hvordan du har det får du best mulig hjelp. Det er ikke noe kleinere enn å få hjelp til et brukket ben eller vondt i ryggen.

Anonymkode: 83da7...8bf

Dette hverken skal eller bør du ikke skrive. Ellers er dine råd til TS gode.

[AnonymBruker]

Sobril er ei god løsning som demper angst og uro. Men dette i en periode bare. Da sobril er vanedannende og faktisk kan øke angsten på sikt. 
Jeg for min del fikk sobril i fjor da jeg opplevde ei krise. Hadde ikke klart meg uten. Jeg fikk pauser og ro i kroppen der jeg fikk pustet. 
Når det ble bedre trengte jeg det ikke. 
så kan det komme perioder jeg har bruk for det igjen. 
har aldri følt hverken avhenighet eller noe. 
Men vi er forskjellig og dette må du uansett snakke med fastlegen om. 

Anonymkode: d8232...d7f

[AnonymBruker]

Sonit skrev (1 time siden):

Det kan faktisk være en veldig god løsning om TS er slik på vei mot bunn som hun beskriver. Det gjør deg roligere og demper symptomer, ja, men da vil du også få mer overskudd til å trene, roe ned hjernespinn, sove bedre. Alt dette vil på sikt være bra for TS.

Jeg kjenner jeg blir litt oppgitt når noen på død og liv mener medisiner er løsningen. For mange ER det løsningen i perioder. 

Jeg hadde ikke vært her i dag om jeg ikke fikk medisiner da jeg behøvde de. 

Jeg for min del kan overhode ikke trene på sobril, og det demper bare tankekjøret litt. Men kroppen hører ikke etter på angsten, kroppen reagerer på ganske lite egentlig. Hodet mitt sier "her skal du reagere, nå må du reagere!" Og kroppen sier "neeeeh"

Medisiner har reddet meg også, men da antidepressiva på daglig basis for å kunne nyttegjøre seg av terapi, og sobril ved ekstreme situasjoner som flyturer og mr/koloskopi og andre ubehagelige undersøkelser.

Jeg hadde ikke turt hatt ansvar alene for flere barn, spesielt ikke ett som nylig har vært alvorlig syk, når jeg tok sobril.

Anonymkode: 74baa...dc9

[AnonymBruker]

Sonit skrev (1 time siden):

Det kan faktisk være en veldig god løsning om TS er slik på vei mot bunn som hun beskriver. Det gjør deg roligere og demper symptomer, ja, men da vil du også få mer overskudd til å trene, roe ned hjernespinn, sove bedre. Alt dette vil på sikt være bra for TS.

Jeg kjenner jeg blir litt oppgitt når noen på død og liv mener medisiner er løsningen. For mange ER det løsningen i perioder. 

Jeg hadde ikke vært her i dag om jeg ikke fikk medisiner da jeg behøvde de. 

Det er sant, men symptomene forsvinner ikke, de kommer bare tilbake når man slutter og det er heldigvis veldig begrenset hvor mange dager i strekk en lege ville godtatt at man bruker denne medisinen. Sobril har uten tvil reddet livet mitt og, men det er ingen bra medisin for en langvarig situasjon sammenlignet med feks flyskrekk hvor man bare trenger et par doser.

Anonymkode: 52965...73f

[AnonymBruker]

Sonit skrev (2 timer siden):

Dette hverken skal eller bør du ikke skrive. Ellers er dine råd til TS gode.

Det har ikke noen konsekvenser for TS sin behandling om jeg skriver det eller ikke, i og med at det er legen som bestemmer hva TS skal få, så jo det kan og bør jeg skrive, hvis det er min mening og erfaring med beroligende og antidepressiva.

Anonymkode: 83da7...8bf

[Sonit]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det har ikke noen konsekvenser for TS sin behandling om jeg skriver det eller ikke, i og med at det er legen som bestemmer hva TS skal få, så jo det kan og bør jeg skrive, hvis det er min mening og erfaring med beroligende og antidepressiva.

Anonymkode: 83da7...8bf

Ok. Jeg synes ikke du skal det. Du har din sykdom og TS sin. Antidepressiva kan være helt feil for henne! Det er en generell uting å anbefale medikamenter og stille diagnoser på forum. Lege er jo hvor hun skal henvende seg, og lege vet i samråd med TS hva som er best for henne. Innlegget ditt var bra det, med unntak av det jeg svarte deg på.

[AnonymBruker]

Sonit skrev (12 timer siden):

Ok. Jeg synes ikke du skal det. Du har din sykdom og TS sin. Antidepressiva kan være helt feil for henne! Det er en generell uting å anbefale medikamenter og stille diagnoser på forum. Lege er jo hvor hun skal henvende seg, og lege vet i samråd med TS hva som er best for henne. Innlegget ditt var bra det, med unntak av det jeg svarte deg på.

Jeg vet ikke hvem det er du tror du svarer, men det kan umulig være meg da jeg ikke har påstått noe av det du sier og heller ikke er uenig i det du skriver. Det blir da helt absurd å måtte forsvare seg mot. Det er ganske ufint å legge ord i munnen på andre slik slik du gjør her.

Du trenger heller ikke sitere meg for å fortelle meg at innlegget mitt er bra eller dårlig, jeg behøver ikke din godkjenning for å svare TS eller dele mine meninger og erfaringer her.

Å si at antidepressiva nok er et bedre valg enn beroligende er en helt ukontroversiell (og sann) påstand, særlig når du ser det i den sammenhengen jeg skrev det.

Anonymkode: 83da7...8bf

[Surpomp]

AnonymBruker skrev (På 9.7.2024 den 0.20):

Jeg har hatt noen ekstremt utmattende år - da med alvorlig sykdom hos et av barna mine. 

Nå som sykdommen er "over" så sliter jeg så ekstremt med angst og anspenthet. Angst i form av hjerteslag, svimmelhet og "rar" i kroppen. Og det er til et sånt punkt at jeg frykter å være alene med barna, for jeg er redd for at jeg skal svime av. Noe jeg forsåvidt aldri har gjort 🙈

Jeg vet det sitter i hodet. Jeg VET det er angst, men det er ufattelig slitsomt. Jeg har vondt i hode hver eneste dag, i varierende grad - og går fast til kiropraktor. Kiropraktoren mener alt fysisk og psykisk stress har satt seg i nakken. Jeg har fått konstantert nakkeprolaps og skoliose.

Jeg har og vært til fastlege med bekymring om svimmelhet og ekstra hjerteslag, uten annet funn enn at det er stress. 

Jeg er ikke på randen utad, men jeg er det inni meg. Hver eneste dag er en kamp. Jeg har snakket med profesjonelle da barnet var sykt, men ting sitter igjen. Jeg føler jeg mister pusten, kroppen verker og jeg tror ofte jeg skal svime av hvert øyeblikk. 

Nå har jeg blitt vant til en hverdag hjemme, da jeg enda ikke har fått jobb, der jeg tenker og grubler over alle vondter. Og jeg vil bare slippe taket litt, bli meg selv igjen.. 

Jeg fikk en halv sobril av svigermor for en månedstid siden, og da "slapp det". Jeg klarte å fokusere på annet, og klarte å fungere. 

Men jeg synes det er så ekstremt vondt og kleint å tråkke opp hos fastlegen min og si alt dette. Og jeg er litt rådløs, rett og slett. 

Er det innafor å spørre om sobril etter en livskrise - for å komme seg inn i hverdagen igjen uten angst? Eller må man være under aktiv psykologisk behandling for å få det? For det er nemlig ikke jeg.. 🤷‍♀️

Anonymkode: ea6a5...e3d

Selvmedisinering er IKKE å anbefale i din livssituasjon.
Kom deg til fastlegen !

[Sonit]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg vet ikke hvem det er du tror du svarer, men det kan umulig være meg da jeg ikke har påstått noe av det du sier og heller ikke er uenig i det du skriver. Det blir da helt absurd å måtte forsvare seg mot. Det er ganske ufint å legge ord i munnen på andre slik slik du gjør her.

Du trenger heller ikke sitere meg for å fortelle meg at innlegget mitt er bra eller dårlig, jeg behøver ikke din godkjenning for å svare TS eller dele mine meninger og erfaringer her.

Å si at antidepressiva nok er et bedre valg enn beroligende er en helt ukontroversiell (og sann) påstand, særlig når du ser det i den sammenhengen jeg skrev det.

Anonymkode: 83da7...8bf

Jeg siterte deg. Det var kommentaren om at antidepressiva var et bedre alternativ for TS. Jeg har ikke lagt ord i munnen din.

Beklager at jeg sa at mye av innlegget ditt var bra. Er det virkelig så hårsårt å få høre noe hyggelig da? En debatt vil jo innholde både god og dårlig feedback. Så det med godkjenning fra meg skjønner jeg ikke.

Antidepressiva og benzodiazeoiner er to forskjellige (og mange forskjellige igjen i de gruppene) medikamenter og brukes ofte sammen.

Men setter strek her, så jeg ikke avsporer tråden til TS.

[Stoltskeiv]

AnonymBruker skrev (På 9.7.2024 den 0.20):

Er det innafor å spørre om sobril etter en livskrise - for å komme seg inn i hverdagen igjen uten angst? Eller må man være under aktiv psykologisk behandling for å få det? For det er nemlig ikke jeg.. 🤷‍♀️

jeg anbefaler deg virkelig ikke Sobril. Selvom du har god erfaring med det. Men det er et veldig kortsiktig løsning. Jeg fikk det da jeg hadde 2 uker igjen å vente på profesjonell, men da hadde jeg obligatoriske oppmøter på studiet. Så for å komme meg gjennom de obligatoriske møtene som var sånn 3 dager, så fikk jeg sobril av legen. For å i det hele tatt få lov til å gå opp til eksamen. Ja, man får ro og klarer å slappe av, men det er veldig avhengighetsskapende. Det er benzo tabletter, som ikke er bra å ta i lengden. Det kan være farlig.

Jeg personlig likte ikke effekten av Sobril eller andre benzo tabletter. Fordi man blir så sløv av det, selvom man ikke merker det så godt før man skal ut på butikken, jeg prøvde å trene på ettermiddagen, men det var det bare å glemme. Men det som hjalp meg for å roe ned var å ta turer i naturen, helst langt vekk fra veier. Og bare høre på lydene rundt meg og gå og bare føle at jeg eksisterer. Jeg ble så irritert da folk kom med slike råd til meg, men det er mye mer effektivt enn sobril. Og sunnere. 

Men hvis du likevel føler du MÅ ha sobril, så ta det opp med legen.  

Endret 10. juli 2024 av Stoltskeiv

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Sobril er ei god løsning som demper angst og uro. Men dette i en periode bare. Da sobril er vanedannende og faktisk kan øke angsten på sikt. 
Jeg for min del fikk sobril i fjor da jeg opplevde ei krise. Hadde ikke klart meg uten. Jeg fikk pauser og ro i kroppen der jeg fikk pustet. 
Når det ble bedre trengte jeg det ikke. 
så kan det komme perioder jeg har bruk for det igjen. 
har aldri følt hverken avhenighet eller noe. 
Men vi er forskjellig og dette må du uansett snakke med fastlegen om. 

Anonymkode: d8232...d7f

Du hadde nok klart deg uten. Hva ville ellers skjedd?

Anonymkode: d8978...d69

[AnonymBruker]

Sonit skrev (4 timer siden):

Jeg siterte deg. Det var kommentaren om at antidepressiva var et bedre alternativ for TS. Jeg har ikke lagt ord i munnen din.

Beklager at jeg sa at mye av innlegget ditt var bra. Er det virkelig så hårsårt å få høre noe hyggelig da? En debatt vil jo innholde både god og dårlig feedback. Så det med godkjenning fra meg skjønner jeg ikke.

Antidepressiva og benzodiazeoiner er to forskjellige (og mange forskjellige igjen i de gruppene) medikamenter og brukes ofte sammen.

Men setter strek her, så jeg ikke avsporer tråden til TS.

Dette er som å snakke til en vegg. Det virker ikke som du vet hva du har lest og ikke hva du svarer på og når du blir konfrontert med det spiller du uskyldig, selv om alle kan lese hva som står. Ja for all del, sett strek og vennligst ikke siter meg igjen.

Anonymkode: 83da7...8bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du hadde nok klart deg uten. Hva ville ellers skjedd?

Anonymkode: d8978...d69

Jeg kan bare svare for meg selv. For meg fungerer Sobril slik at i særlig dårlige perioder så tar jeg en pille en ettermiddag, kanskje to ettermiddager på rad. Og konsekvensen av dette er at jeg den ettermiddagen får ro til meg til å faktisk slappe av. Faktisk legge meg på sofaen med mindre smerter og kjør og kaos. Det bidrar til at jeg neste dag har mer overskudd til å takle livet mitt. I stedet for at jeg får enda en ettermiddag med overveldelse, og kanskje ekstra spenninger som kan ta uker for at skal løsne igjen. 

Ja, jeg jobber med det ellers, går til psykomotorisk fysioterapeut og psykolog, skriver dagbok, har en lang rekke andre mestringsstrategier. Jeg oppfordrer TS til det samme. Samtidig er en liten Sobril en gang i ny og ne en god og viktig krykke. Når det blir for mye, når jeg får ekstra belastninger som noen ganger setter i gang 2-3 uker med ekstra fatigue, så er det bedre for me gå ta en Sobril og så hvile, og så takler jeg belastningen på et vis litt forsinket, der jeg har flere ressurser til å takle det på en måte som ikke skaper større konsekvenser. 

Ja, jeg hadde nok klart meg uten. Men jeg er overbevist om at denne krykken bidrar til at formen er mye bedre enn den pleide å være der jeg skulle "knuckle through" alle belastninger. Medisiner kan være dumt om en blir avhengig, og hvis en bruker det som erstatning for andre ting. Og det kan være bra om en bruker det som et tillegg i bestemte situasjoner, og som noe som bidrar til at en greier å ta andre gode valg. 

Anonymkode: 744a3...475

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.7.2024 den 12.43):

Kanskje du skal kopiere det du har skrevet her og gi det til legen. Da vil han bedre forstå hvordan du har det. 

Anonymkode: ae348...bbe

Og legen blir også sikkert kjempeglad av å lese at ts har tatt reseptforskrevet medikamenter som ikke var utskrevet til henne.

Anonymkode: f9270...2ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Og legen blir også sikkert kjempeglad av å lese at ts har tatt reseptforskrevet medikamenter som ikke var utskrevet til henne.

Anonymkode: f9270...2ab

Tror du virkelig leger bryr seg om EN enkelt beroligende i en kjip situasjon. Leger er opptatt av helse, ikke å moralisere om tidligere potensielt dårlige valg når det har gått helt bra. 

Anonymkode: 744a3...475

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.7.2024 den 0.20):

Jeg har hatt noen ekstremt utmattende år - da med alvorlig sykdom hos et av barna mine. 

Nå som sykdommen er "over" så sliter jeg så ekstremt med angst og anspenthet. Angst i form av hjerteslag, svimmelhet og "rar" i kroppen. Og det er til et sånt punkt at jeg frykter å være alene med barna, for jeg er redd for at jeg skal svime av. Noe jeg forsåvidt aldri har gjort 🙈

Jeg vet det sitter i hodet. Jeg VET det er angst, men det er ufattelig slitsomt. Jeg har vondt i hode hver eneste dag, i varierende grad - og går fast til kiropraktor. Kiropraktoren mener alt fysisk og psykisk stress har satt seg i nakken. Jeg har fått konstantert nakkeprolaps og skoliose.

Jeg har og vært til fastlege med bekymring om svimmelhet og ekstra hjerteslag, uten annet funn enn at det er stress. 

Jeg er ikke på randen utad, men jeg er det inni meg. Hver eneste dag er en kamp. Jeg har snakket med profesjonelle da barnet var sykt, men ting sitter igjen. Jeg føler jeg mister pusten, kroppen verker og jeg tror ofte jeg skal svime av hvert øyeblikk. 

Nå har jeg blitt vant til en hverdag hjemme, da jeg enda ikke har fått jobb, der jeg tenker og grubler over alle vondter. Og jeg vil bare slippe taket litt, bli meg selv igjen.. 

Jeg fikk en halv sobril av svigermor for en månedstid siden, og da "slapp det". Jeg klarte å fokusere på annet, og klarte å fungere. 

Men jeg synes det er så ekstremt vondt og kleint å tråkke opp hos fastlegen min og si alt dette. Og jeg er litt rådløs, rett og slett. 

Er det innafor å spørre om sobril etter en livskrise - for å komme seg inn i hverdagen igjen uten angst? Eller må man være under aktiv psykologisk behandling for å få det? For det er nemlig ikke jeg.. 🤷‍♀️

Anonymkode: ea6a5...e3d

Du bør først og fremst få hjelp til å bearbeide alt dere har vært gjennom med sykt barn. Få henvisning til dps! Dette er noe som kan sette seg skikkelig og utvikle seg til mer alvorlig sykdom hos deg. 

Du kan be fastlegen om noe beroligende, men det vil bare dempe symptomene og kan i værstefall gjøre at du kamuflerer enda mer og havner mer dypt i det. Det er viktig at du får riktig behandling av profesjonelle.

Å ha alvorlig sykt barn med alt det innebærer kan være ganske traumatisk.
 

Det er ikke rart om du reagerer med stress, frykt, angst, depresjon eller andre symptomer. 

Har barnet fått noe oppfølging av barnepsykolog, enten på sykehus eller i bup? 

Anonymkode: 75d55...735