Hvordan ikke bli en bitter og sur person?

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd mye vondt i livet. Traumatisk barndom, og som følge av det akseptert alt for mye dårlig behandling fra kjipe folk fordi jeg ikke visste bedre. Merker jeg nå er på et sted der jeg ser at folk flest er hyggelige, har gode kollegaer, venner osv, men klarer ikke å stole på folk, trekker meg mye tilbake og vil helst bare være hjemme alene. Samtidig føler jeg meg ensom og trist av å være så mye alene.. Er redd for å ende opp som en sur og bitter kjerring. Hvordan unngår man det? 

Anonymkode: 82b98...289

[AnonymBruker]

Går du til psykolog?

Anonymkode: f71c7...7c3

[Capazitet]

Terapi er en god løsning.

[AnonymBruker]

Så leit å høre at du har hatt det slik. ❤️ 

Jeg kjenner meg igjen. Etter mye vanskelig med familien har jeg endelig brutt med dem, og tatt avstand til alle som utnyttet min mangel på grensesetting. Jeg har blitt MYE dårlig behandlet. Og det er vanskelig å stole på at jeg kan beskytte meg mot at det skjer igjen. Derfor er jeg mest alene. Og som deg kjenner jeg på ensomhet, og ikke minst kjedsomhet. Likevel er det så vanskelig å skulle stole på noen. 

Det jeg gjør er å øve meg på grensesetting på alle arenaer jeg kan, slik at jeg kan stole på at hvis noen er stygg mot meg igjen så kan jeg si fra, eller fjerne meg fra situasjonen. 

Angående bitterhet, kanskje det heller er sorg? Det er naturlig for oss å ha sorg når vi har vokst opp med en traumatisk barndom. For meg er det å sørge og kjenne på sunne følelser av sinne mot de som har skadet meg noe som hindrer bitterhet. Og innimellom så kjennest det innmari bittert at jeg har fått så mye helseskader av at mine foreldre sviktet meg. 

Sender deg en stor klem om du vil ha!  

Anonymkode: 3816c...97d

[AnonymBruker]

Det er din måte å beskytte deg selv på, underbevisstheten som styrer. 
Det er klassisk det du skriver. Øv deg på å sette grenser for deg selv. Si nei når det er noe du ikke vil, si fra hvis det er noe du ikke liker eller er uenig i. 
Øv deg på å klage på en vare i en butikk, da erfarer du at det går fint. 
Ikke del for mye med andre, slik at du utsetter deg for å bli sårbar, men del til de du er trygg på. 
Og Finn deg gode venner som behandler deg bra. 
Folk som opplever omsorgssvikt blir ofte værende i det sporet at man lar andre behandle en dårlig, det kan nesten føles tryggere enn å bli behandlet respektfullt. 
for det er uvant. 
Du er like verdifull som alle andre ❤️ når du begynner å ta deg selv på alvor og sette grenser vil du føle deg bedre også. 
Etter alt du har opplevd fortjener du gode relasjoner og kjærlighet. 
 

Anonymkode: c6cb3...6bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.7.2024 den 1.35):

Det er din måte å beskytte deg selv på, underbevisstheten som styrer. 
Det er klassisk det du skriver. Øv deg på å sette grenser for deg selv. Si nei når det er noe du ikke vil, si fra hvis det er noe du ikke liker eller er uenig i. 
Øv deg på å klage på en vare i en butikk, da erfarer du at det går fint. 
Ikke del for mye med andre, slik at du utsetter deg for å bli sårbar, men del til de du er trygg på. 
Og Finn deg gode venner som behandler deg bra. 
Folk som opplever omsorgssvikt blir ofte værende i det sporet at man lar andre behandle en dårlig, det kan nesten føles tryggere enn å bli behandlet respektfullt. 
for det er uvant. 
Du er like verdifull som alle andre ❤️ når du begynner å ta deg selv på alvor og sette grenser vil du føle deg bedre også. 
Etter alt du har opplevd fortjener du gode relasjoner og kjærlighet. 
 

Anonymkode: c6cb3...6bb

Ja, jeg synes nok fortsatt det er veldig vanskelig å sette grenser. Men hvor starter man..

Anonymkode: 82b98...289

[AnonymBruker]

Det går mye på å ta noen «realty checks». Fra tid til annen er det de rundt meg som kommenterer på det, og så skjerper jeg meg. Er å jobbe med seg selv som alt annet, men fint å ha andre til å irettesette en

Anonymkode: facc0...d56