Samboer klarer ikke være der når jeg blir svak

[AnonymBruker]

Når jeg prøver å si i fra til samboeren min om ting i forholdet som får meg til å føle meg trist, og hva jeg trenger, så går han rett i forsvar, tar det som kritikk, og blir heller sint og begynner å si at det er ikke sånn osv osv, 

Selv om jeg er forsiktig med måten jeg legger det frem på, altså ikke si du får meg til å føle sånn og sånn når du gjør sånn og sånn, det sier jeg ikke. Jeg sier Jeg føler meg ensom når vi ikke kan snakke mer sammen om hva vi krangler om , jeg tar det personlig og trenger virkelig å bli møtt på dette.

Han begynner å diskutere å si at han har sagt at han ER positiv til å snakke om det å finne løsning, og ja han HAR sagt det men han tar aldri intitiativ og det er som om jeg må dra han igjennom det, han sitter på tlf og svarer kort, kjeder seg og jeg er usikker på om han i det hele tatt forstår hva jeg mener, føler heller jeg virkelig plager han og da blir jeg bare skamfull og redd for å åpne meg

jeg blir oppgitt og virkelig lei meg og begynner å gråte fordi, jeg vil virkelig bare finne ut av det og bli møtt med forståelse noe jeg føler det er lite av, når det kommer til negative emosjoner, han stenger da bare av og holder på med sitt som vanlig og ignorer det som skjer.

ellers i forholdet er han fin på mange områder, men her er det som om han blir en annen. 
 

jeg har tenkt, jøsj klarer han det bare ikke? Eller er det meg som er urimelig? Jeg har flere ganger bare latt det gå, han er jo slik at neste dag er det som ingenting har skjedd. Men etter flere ganger er det noe vondt inni meg som bygger seg opp og kjenner at jeg trenger å føle meg tryggere. 
 

noen i samme situasjon som vil dele råd til hva en kan gjøre for å løsne dette?

Anonymkode: 4a6c1...c4f

[AnonymBruker]

Bare gå. Det blir ikke bedre. 

Anonymkode: 85309...bb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Når jeg prøver å si i fra til samboeren min om ting i forholdet som får meg til å føle meg trist, og hva jeg trenger, så går han rett i forsvar, tar det som kritikk, og blir heller sint og begynner å si at det er ikke sånn osv osv, 

Selv om jeg er forsiktig med måten jeg legger det frem på, altså ikke si du får meg til å føle sånn og sånn når du gjør sånn og sånn, det sier jeg ikke. Jeg sier Jeg føler meg ensom når vi ikke kan snakke mer sammen om hva vi krangler om , jeg tar det personlig og trenger virkelig å bli møtt på dette.

Han begynner å diskutere å si at han har sagt at han ER positiv til å snakke om det å finne løsning, og ja han HAR sagt det men han tar aldri intitiativ og det er som om jeg må dra han igjennom det, han sitter på tlf og svarer kort, kjeder seg og jeg er usikker på om han i det hele tatt forstår hva jeg mener, føler heller jeg virkelig plager han og da blir jeg bare skamfull og redd for å åpne meg

jeg blir oppgitt og virkelig lei meg og begynner å gråte fordi, jeg vil virkelig bare finne ut av det og bli møtt med forståelse noe jeg føler det er lite av, når det kommer til negative emosjoner, han stenger da bare av og holder på med sitt som vanlig og ignorer det som skjer.

ellers i forholdet er han fin på mange områder, men her er det som om han blir en annen. 
 

jeg har tenkt, jøsj klarer han det bare ikke? Eller er det meg som er urimelig? Jeg har flere ganger bare latt det gå, han er jo slik at neste dag er det som ingenting har skjedd. Men etter flere ganger er det noe vondt inni meg som bygger seg opp og kjenner at jeg trenger å føle meg tryggere. 
 

noen i samme situasjon som vil dele råd til hva en kan gjøre for å løsne dette?

Anonymkode: 4a6c1...c4f

Klassisk mann som er dårlig å kommunisere og/eller prate om følelser. Svært vanlig er min erfaring. Mannen min er lik. Vi ha barn også og det blir ofte stor krangel hver gang konflikter i forholdet forsiktig tas opp. Så det blir stort sett aldri pratet om pga barna. Har forsøkt å få til barnevakt for at vi kan prate ut om det vanskelige, men det er også uaktuelt for ham. Han vil bare la det ulme for all tid og late som ingenting. Jeg ser ingen framtid i det. Så tror dette blir slutten her hos oss💔

Anonymkode: 0bcb7...171

[Perle]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Når jeg prøver å si i fra til samboeren min om ting i forholdet som får meg til å føle meg trist, og hva jeg trenger, så går han rett i forsvar, tar det som kritikk, og blir heller sint og begynner å si at det er ikke sånn osv osv, 

Selv om jeg er forsiktig med måten jeg legger det frem på, altså ikke si du får meg til å føle sånn og sånn når du gjør sånn og sånn, det sier jeg ikke. Jeg sier Jeg føler meg ensom når vi ikke kan snakke mer sammen om hva vi krangler om , jeg tar det personlig og trenger virkelig å bli møtt på dette.

Han begynner å diskutere å si at han har sagt at han ER positiv til å snakke om det å finne løsning, og ja han HAR sagt det men han tar aldri intitiativ og det er som om jeg må dra han igjennom det, han sitter på tlf og svarer kort, kjeder seg og jeg er usikker på om han i det hele tatt forstår hva jeg mener, føler heller jeg virkelig plager han og da blir jeg bare skamfull og redd for å åpne meg

jeg blir oppgitt og virkelig lei meg og begynner å gråte fordi, jeg vil virkelig bare finne ut av det og bli møtt med forståelse noe jeg føler det er lite av, når det kommer til negative emosjoner, han stenger da bare av og holder på med sitt som vanlig og ignorer det som skjer.

ellers i forholdet er han fin på mange områder, men her er det som om han blir en annen. 
 

jeg har tenkt, jøsj klarer han det bare ikke? Eller er det meg som er urimelig? Jeg har flere ganger bare latt det gå, han er jo slik at neste dag er det som ingenting har skjedd. Men etter flere ganger er det noe vondt inni meg som bygger seg opp og kjenner at jeg trenger å føle meg tryggere. 
 

noen i samme situasjon som vil dele råd til hva en kan gjøre for å løsne dette?

Anonymkode: 4a6c1...c4f

Eneste muligheten for å «løsne» dette (dine ord), er dumpe denne enfoldige idioten. 
 

Edit: IKKE få barn. Han fortjener ikke noen famile, og disse genene vil du ikke føre videre. 

Endret 9. juli 2024 av Perle

[AnonymBruker]

Mannen min er akkurat lik. Hvilket har resultert i at jeg etter 18 år sammen er veldig tett på å gå. For det blir så dårlig stemning hver gang jeg tar opp ting at vi ikke klare å nøste opp i problemene vi har i forholdet vårt 🙄

Anonymkode: 1d535...d2d

[AnonymBruker]

Kanskje parterapi er verdt å prøve? Mulig han klarer å se det fra din vinkel da, og kanskje finner du ut noe også. Ikke alltid man klarer å finne veien alene.

Anonymkode: 50e0d...72c

[AnonymBruker]

Talk for flere innspill, trust å høre at dette er vanlig.

Min samboer nekter parterapi, blir bare sint og tar det feil, tror han føler seg truet og igjen går i forsvar og begynner med motargumenter på at han trenger ikke terapi. Så kan det bli dårlig stemning

Jeg har prøvd så mange ganger å få han til å forstå at jeg skjønner han syntes det er slitsomt med disse samtalene, men fordi han ikke går positivt inn i de, klarer vi ikke ha en ordentlig prat og det eskalerer til krangel og dårlig stemning 8 av 10 ganger, og kan vare lenge, og det er jo det han ser for seg hver gang han tenker på de samtalene. Det er jo helt rart at han ikke skjønner hva jeg mener ( så mange måter jeg har prøvd på) at om vi forandrer mønsteret og han går positivt inn i det , først da kan vi få til en samtale og det trenger ikke bli krangel, ikke vare så lenge og jo mer vi får snakket om og løsnet opp i jo sjeldnere trenger vi disse samtalene. Men han klarer ikke forstå, sitter fortsatt å argumenter mot at : ah er så lei, det er så ofte og det varer så lenge, hva er vitsen 😡

Nå har jeg lest boken fight better av John gottman og det er noen ting der jeg gjerne vil dele med han og noen «oppskrifter» jeg vil vi skal følge, han sier han er positiv til det, men igjen er det liksom en følelse av at han gjør det fordi han må , han blir redd for hva det skal innebære, hvor ofte, og liksom egentlig ikke så mye positivt til det likevel..

Gud så slitsomt! Følelsen av å være med et barn i trassalderen noen ganger .

dette er noe jeg gjør som siste forsøk, det er synd fordi forholdet er bra og hadde blitt veldig fint om denne delen ble løsnet, men dessverre så mugner denne delen resten av forholdet om det ikke blir tatt tak i.

Anonymkode: 4a6c1...c4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.7.2024 den 6.10):

Mannen min er akkurat lik. Hvilket har resultert i at jeg etter 18 år sammen er veldig tett på å gå. For det blir så dårlig stemning hver gang jeg tar opp ting at vi ikke klare å nøste opp i problemene vi har i forholdet vårt 🙄

Anonymkode: 1d535...d2d

Typisk. Du vil nøste, han vil ikke. Pga at han anser det ikke som et problem.

Anonymkode: 90886...b64

[AnonymBruker]

Sett ned foten og gå.

Anonymkode: 23326...531

[Perle]

Han er en idiot. Du er ikke. (bare at du leser, Gottman beviser dette)

Parterapi er for mennesker med felles barn. Det finnes INGEN som helst grunn til "piske en død hest" å fortsette et forhold med en "mann", hvis du ikke har barn med.
SLÅ OPP. FLYTT.

Gå fra denne imbisile emosjonelt umodne "mannen". Du er for smart og bevisst for å leve livet slik som dette. Gjentar det jeg skrev ovenfor, han forjener ikke kone og barn. Du vil Uansett ikke føre disse genene videre eller måtte oppdra barn med denne dustemikkelen på lasset. Får du barn med ham blir du ALDRI kvitt ham. ALDRI- *grøss*

Kom deg bort og strart på nytt. Du har bare et liv. 

Endret 16. juli 2024 av Perle

[Andro]

Det kan være så enkelt som at han ikke evner empati, og ikke er interessert.
Det er i så fall skummelt, og ikke en man går videre med.

[AnonymBruker]

Her er mine to tips til kommunikasjon: 

Bygg opp "klagene slik": 

1. Jeg hører/ser at ... (f.eks: du tar frem telefonen når jeg snakker om dette)
2. Jeg tolker det som at ... (f.eks: du ikke er interessert i å lytte til meg om det som er viktig for meg)
3. Jeg føler at ... (f.eks: jeg er uviktig, jeg føler meg ikke hørt)
4. Jeg ønsker ... (f.eks: å oppleve at du er til stede her fullt og helt når jeg deler om det som er viktig for meg)
5. Og så er det hans tur å snakke, gi ham TID

Tips nummer to er å slutte å tenke om og omtale ham som en idiot. Han har sagt at han er positiv til å prøve ut noen nye ting, hvorfor det tror du? Fordi han er glad i deg, og vil prøve selv om dette språket ikke er for ham, han er dårlig på emosjonell tilgjengelighet og han er dårlig til å kommunisere, likevel velger han å si at han er positiv, hva med å si "Åh, takk, det setter jeg pris på, vi får forsøke, og vi får det nok ikke til med det samme, vi bare fortsetter å prøve, jeg er glad vi er to om dette". 

Ekstratips: slutt med MEN, alt du sier før men er rett og slett bortkastet, begynn med og. 

Anonymkode: c3dad...931

[AnonymBruker]

Du vil prate, han vil ikke.

Du kan velge å gå eller bli, men tvinge ham til endring klarer du ikke. 
Hvis det er så lett å endre seg, så kan jo du bli som ham.

Ditt valg.

Anonymkode: 27f79...583

[AnonymBruker]

Spør han om han har noe forslag til hvordan dere skal redde forholdet, eller om han har gitt opp så brudd er eneste løsningen

Anonymkode: 5148f...893

[lillevill]

AnonymBruker skrev (På 9.7.2024 den 0.11):

prøver å si i fra til samboeren min om ting i forholdet som får meg til å føle meg trist, og hva jeg trenger, så går han rett i forsvar, tar det som kritikk, og blir heller sint og begynner å si at det er ikke sånn osv osv

Fordi at han i bunn ikke har en god selvtillit. Og fordi han tror at du mener det som kritikk, fordi han selv ikke er sårbar med deg når han er lei seg. Han er ikke intressert i å vite hva som gjør deg trist. Det finnes en del sånne menn.. Ikke mange er så intressert i å ta eierskap i sine feil. Kansje mange tror de ikke gjør feil? Det er ganske selvopptatt oppførsel. Og typisk narsisisstisk trekk. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.7.2024 den 0.11):

Når jeg prøver å si i fra til samboeren min om ting i forholdet som får meg til å føle meg trist, og hva jeg trenger, så går han rett i forsvar, tar det som kritikk, og blir heller sint og begynner å si at det er ikke sånn osv osv, 

Selv om jeg er forsiktig med måten jeg legger det frem på, altså ikke si du får meg til å føle sånn og sånn når du gjør sånn og sånn, det sier jeg ikke. Jeg sier Jeg føler meg ensom når vi ikke kan snakke mer sammen om hva vi krangler om , jeg tar det personlig og trenger virkelig å bli møtt på dette.

Han begynner å diskutere å si at han har sagt at han ER positiv til å snakke om det å finne løsning, og ja han HAR sagt det men han tar aldri intitiativ og det er som om jeg må dra han igjennom det, han sitter på tlf og svarer kort, kjeder seg og jeg er usikker på om han i det hele tatt forstår hva jeg mener, føler heller jeg virkelig plager han og da blir jeg bare skamfull og redd for å åpne meg

jeg blir oppgitt og virkelig lei meg og begynner å gråte fordi, jeg vil virkelig bare finne ut av det og bli møtt med forståelse noe jeg føler det er lite av, når det kommer til negative emosjoner, han stenger da bare av og holder på med sitt som vanlig og ignorer det som skjer.

ellers i forholdet er han fin på mange områder, men her er det som om han blir en annen. 
 

jeg har tenkt, jøsj klarer han det bare ikke? Eller er det meg som er urimelig? Jeg har flere ganger bare latt det gå, han er jo slik at neste dag er det som ingenting har skjedd. Men etter flere ganger er det noe vondt inni meg som bygger seg opp og kjenner at jeg trenger å føle meg tryggere. 
 

noen i samme situasjon som vil dele råd til hva en kan gjøre for å løsne dette?

Anonymkode: 4a6c1...c4f

De aller fleste menn er noenlunde slik, du tenker at han burde være som deg og tenke som deg, han hører bare kritikk. Dere er bare forskjellige. 

Anonymkode: 3d0ef...029

[AnonymBruker]

Høres mer ut som han ikke er der når du er sterk og står opp for deg selv.

Anonymkode: ceae4...d2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

De aller fleste menn er noenlunde slik, du tenker at han burde være som deg og tenke som deg, han hører bare kritikk. Dere er bare forskjellige. 

Anonymkode: 3d0ef...029

 høres ut som du hater menn? Ikke alle er så selvopptatt

Anonymkode: 7c70a...a97

[AnonymBruker]

Høres ut som min, bare at han gikk med på parterapi. Ikke få barn med ham.

Anonymkode: 0b6bd...e27

[AnonymBruker]

On 7/9/2024 at 12:11 AM, AnonymBruker said:

Jeg sier Jeg føler meg ensom når vi ikke kan snakke mer sammen om hva vi krangler om

De fleste synes det er ubehagelig og slitsomt å krangle, men du vil «snakke mer» om temaene dere krangler om i tillegg? Og når han helt forståelig ikke vil det så forsøker du å manipulere han? 

Det høres ut som du er problemet.

Anonymkode: 6f791...12b