Samboer dytter meg vekk hele tiden

[AnonymBruker]

Hver gang jeg snakker til eller veileder barna (en jeg har fra før og en felles) så avbryter eller overkjører han meg. Det verste var en dag vi var på tur, da ble jeg bare hengende etter mens de koste seg fordi han mente at jeg hele tiden hadde feil tonefall. 

Så blir det slik at jeg føler meg som en dårlig mor og tenker at da fortjener jeg å bli holdt utenfor. Jeg holdt meg borte fra all tilsnakk og veiledning. Når dagen nesten er over så begynner samboer å legge merke til at jeg holder meg litt langt unna. F.eks da halvparten av maten gikk i gulvet så lot jeg mann og barn få så ordnet jeg meg noen skiver i stedet. Han likte ikke at jeg oppførte meg sånn og ville reise å kjøpe mat til meg og. Jeg sa at det går bra, ro ned, sett deg å spis sammen med ungene. Jeg hvisker nesten for jeg vil faktisk ikke gjøre noe ut av det, spesielt ikke med våkne barn. 

I blant glemmer jeg meg bort også lover jeg barna at vi skal ut i regnværet å ha det gøy. Når jeg driver å kler på barn så stopper samboer meg for han gidder ikke sånt gris utendørs. Så han nektet meg og jeg må forklare barna at det går ikke likevel. Barna ble jo lei seg, men samboer var veldig bestemt. 

Senere begynner jeg å si til barna at vi må spørre pappa før vi gjør noe. Hver gang de spør meg om å gjøre noe så tenker jeg at det er ok, men vi spør pappa. Så overfører jeg samboer på tlf med andre om hvordan han gjør omtrent alt hjemme med barna denne ferien. Han er vist så snill som lar meg hvile og sove masse. Han er vanligvis en som jobber mye og jeg har alltid hatt mest ansvar hjemme. Jeg svarer han etter samtalen at eneste grunnen til at du tok alt av ansvaret på den turen var fordi du tvang meg til å holde kjeft hele tiden. Dette svarer han egentlig ikke på.

Det roer seg litt og jeg tar mer styringen, men så klart vil jo ikke ungene høre på meg. Samboer kommer inn å lurer på hvorfor ting er så på styr. Jeg sier at jeg har gitt beskjed x ganger, barna vil ikke. Han sier "rart at de aldri hører på deg." Så overtar han alt og ungene hører. Men da fikk jeg nok. Når han er i et annet rom enn ungene så går jeg inn til han å setter ned foten. Det er jo ikke rart at ungene ikke hører på meg, de lærer jo dette av deg. Jeg ramser opp situasjoner der han overkjører meg og forklarer hvor vondt det føles. Han blir sur og jeg forlater rommet. Senere sier han at han skal prøve å bli bedre.

Men nå er det i gang igjen, bare at nå er han sur for at han må gjøre alt alene. Jeg trakk meg kjapt vekk ved første tegn for å slippe å krangle rundt barna. Da han så meg i sta så sendte han meg bare et ekstremt surt blikk. Han sier han er sliten pga ungene, jeg svarer at jeg forsøkte å hjelpe til. Han nekter meg å bidra med noe og samtidig ser det ut til at han omtrent hater meg for at jeg ikke bidrar. Jeg svarer han nok en gang på at han er ikke noe bedre forelder enn meg av å holde på slik. 

Jeg ordnet med noe mat til ungene tidligere i dag, noe de liker veldig godt. Samboer spør surt om ikke han skal få og, joda sier jeg, det er xxxxx til mat nå og jeg kan ordne til deg. Nei, det ville han i hvert fall ikke ha. Nei, er det noe annet du vil ha da? Nei, han ordner selv. Har også sagt til han at litt sølegris ute i regnet bør ikke gjøre noen ting. For om det er et så stort problem for han så får jeg og ungene flytte til et annet sted, et sted barn får være barn. Det var han veldig i mot. 

Hva skal jeg gjøre når han nekter å høre på meg?

Anonymkode: 13228...8d1

[Mona123]

Stå litt mer opp for deg selv da. Kommuniser bedre. Hva er konsekvensen av at han overkjører deg? Har du sagt ifra om det på den måten? Er jo ikke alltid lett å skjønne hvorfor du trekker deg unna. Jeg synes det virker litt passivt aggressivt. 

[svartkatt]

Hvorfor er du sammen med den tullingen? Hvis du ikke greier å si ifra og stå for det du mener må du bare komme deg vekk før du blir helt ødelagt. Eller kanskje uansett. Forundrer meg ikke om det er umulig å snakke med ham. Orket ikke lese mer enn første avsnitt. 

[AnonymBruker]

Du virker veldig tafatt og passiv aggressiv. Trekker deg unna som en furten jentunge.

Anonymkode: c8b73...49c

[AnonymBruker]

Dere som sier passiv-aggressiv... det er slik en del blir når de lever med det som i realiteten er en form for psykisk vold. De vet det ikke er riktig, det de blir utsatt for, og forsøker på milde måter å opponere, men blir likevel passiv fordi de er redde for represalier, følgene som kommer om de står opp for seg selv.

Når det gjelder regnværepisoden, så ville en veldig god far sagt at ja, det blir artig, en god far som ikke ville bli med selv ville ønsket kona og barna god tur (og kanskje laget kakao til de kom inn igjen..). En dårlig far sutrer og sier det gidder i hvert fall ikke han og skaper negativ atmosfære for kone og barn som gleder seg til å leke i regnet. En psykisk voldelig mann nekter kone og barn å gå ut og leke i regnet...

Ts, dette greier dere aldri å løse på egen hånd. Skal dere ha noen som helst sjanse, så trenger dere hjelp til å lære dere god kommunikasjon, se egne og hverandres mønstre i relasjonen og så lære bedre måter å kommunisere og omgås.

Men helt ærlig - den mannen din er så ille, at jeg mener dere bør flytte fra hverandre. Du vil trolig aldri greie å være deg selv i dette forholdet, og måten han og du er på sammen er skadelig for barna deres!

Dere lærer nå barna at en mann alltid har rett til å bestemme over kone og barn, han har rett til å oppføre seg som en kontrollerende drittsekk, og dere lærer barna at kvinner og barn ikke har noe de skal ha sagt. Noen barn vil ta etter far og kopiere ham som voksne, andre barn vil bli som deg, ts, og nærmest utslette seg selv i håp om å ikke bli utsatt for mer vold.

Du bør uansett snakke med noen alene, uten mannen! Ta gjerne kontakt med Krisesenteret og be om en prat med dem, de er der for rådgivning og veiledning også ❤️

Anonymkode: ea667...3ff

[Marimma]

Du lever i et voldelig og kontrollerende forhold og bør oppsøke hjelp.

[AnonymBruker]

Her er det jo flere ting å ta tak i.

Men i situasjonen der du lovte å ta barna med ut i regnværet, så er det utrolig sært av far å nekte dem det pga gris på klær. Regnklær er jo der for å brukes, og de kan man jo bare skylle i dusjen. 

Var det mulighet for å overkjøre far der (mtp oppførselen hans) ? At du sa at "det går fint, ordner klærne jeg"  og så bare gått rett ut med barna? Eller ville han ha blandet seg inn fysisk?

Anonymkode: 8608d...459

[AnonymBruker]

Basert på det du skriver virker du egentlig som en martyr. Hvis du vil ut i regnet med ungene så gjør du det. Du kan ikke gi deg med en gang du møter motstand, også bli sur for det etterpå? Hvis samboeren din mener at du gjør noe feil så må du jo stå opp for deg selv. Hvis ikke aner han jo ikke at du er uenig. 

Anonymkode: 61404...521

[AnonymBruker]

Hvorfor lar du ham bestemme over deg?

Anonymkode: 74178...f41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Basert på det du skriver virker du egentlig som en martyr. Hvis du vil ut i regnet med ungene så gjør du det. Du kan ikke gi deg med en gang du møter motstand, også bli sur for det etterpå? Hvis samboeren din mener at du gjør noe feil så må du jo stå opp for deg selv. Hvis ikke aner han jo ikke at du er uenig. 

Anonymkode: 61404...521

Det er resultatet av psykisk vold. 

Anonymkode: 8b686...199

[AnonymBruker]

Mona123 skrev (49 minutter siden):

Stå litt mer opp for deg selv da. Kommuniser bedre. Hva er konsekvensen av at han overkjører deg? Har du sagt ifra om det på den måten? Er jo ikke alltid lett å skjønne hvorfor du trekker deg unna. Jeg synes det virker litt passivt aggressivt. 

Kostnaden ved å "stå opp for seg selv" er mer vold. 

Anonymkode: 70ec7...f80

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Basert på det du skriver virker du egentlig som en martyr. Hvis du vil ut i regnet med ungene så gjør du det. Du kan ikke gi deg med en gang du møter motstand, også bli sur for det etterpå? Hvis samboeren din mener at du gjør noe feil så må du jo stå opp for deg selv. Hvis ikke aner han jo ikke at du er uenig. 

Anonymkode: 61404...521

Nøyaktig det jeg også tenkte.

Anonymkode: cc68b...897

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hva skal jeg gjøre når han nekter å høre på meg?

Anonymkode: 13228...8d1

Du skal finne deg en god skilsmisseadvokat. 

Anonymkode: 9ed2e...01b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Du virker veldig tafatt og passiv aggressiv. Trekker deg unna som en furten jentunge.

Anonymkode: c8b73...49c

Alternativt er å bli stående så blir han høylytt og ufin foran barna. Han kan godt si med sammenbitte tenner og ganske surt "nå går du vekk!" Jeg syns det er bedre å gå vekk enn at barna får med seg slikt. 

Anonymkode: 13228...8d1

[AnonymBruker]

Du må stå på ditt, ikke gi opp (med mindre du innser at du er åpenbart urimelig). Om du vil ut i regnvær og han sier nei, så sier du til han at du ikke spurte han om lov og at nå skal du og ungene ut. Om han reagerer på hva du gjør så still han til veggs. Ungene lærer å blir overkjørt eller bli til folk som overkjører om du ikke står opp for deg selv. 
Du bør også gi han et ultimatum; enten skjerper han seg umiddelbart eller så skal dere til parterapi for dette går rett og slett ikke!

Anonymkode: da131...08f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Her er det jo flere ting å ta tak i.

Men i situasjonen der du lovte å ta barna med ut i regnværet, så er det utrolig sært av far å nekte dem det pga gris på klær. Regnklær er jo der for å brukes, og de kan man jo bare skylle i dusjen. 

Var det mulighet for å overkjøre far der (mtp oppførselen hans) ? At du sa at "det går fint, ordner klærne jeg"  og så bare gått rett ut med barna? Eller ville han ha blandet seg inn fysisk?

Anonymkode: 8608d...459

Jeg sa at jeg ordner opp det som måtte bli gris og sølete, men det var ikke godt nok. Jeg argumenterte med at barna har så mye energi og elsker regn, så de trenger å gå ut. Ingenting hjalp. 

Jeg vet ikke hva som hadde skjedd om jeg og barna likevel hadde gått ut. Jeg har ikke tråkket lengre over hans grenser, spesielt ikke med barna til stedet. Har ikke opplevd fysisk vold fra han før heller, det er bare i munn på han. 

Anonymkode: 13228...8d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Alternativt er å bli stående så blir han høylytt og ufin foran barna. Han kan godt si med sammenbitte tenner og ganske surt "nå går du vekk!" Jeg syns det er bedre å gå vekk enn at barna får med seg slikt. 

Anonymkode: 13228...8d1

Nei, det er det ikke. 

Anonymkode: 74178...f41

[Kenelz]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Alternativt er å bli stående så blir han høylytt og ufin foran barna. Han kan godt si med sammenbitte tenner og ganske surt "nå går du vekk!" Jeg syns det er bedre å gå vekk enn at barna får med seg slikt. 

Anonymkode: 13228...8d1

Men da går du vekk.. VEKK fra forholdet! Du gjør det for barna dine og deg selv! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, det er det ikke. 

Anonymkode: 74178...f41

Her blir det alternativet. 

Anonymkode: 13228...8d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Her blir det alternativet. 

Anonymkode: 13228...8d1

Skjønner ikke hva du mener. Hvis han oppfører seg ufint, så må han ta det på sin kappe. Barn trenger å se at mamma ikke lar seg herse med.

Du tenger ikke hans tillatelse for alt mulig. Ikke argumenter, bare smil skjevt og gjør det du hadde tenkt å gjøre.

Anonymkode: 74178...f41