Møtt meg selv i døra - jeg er nå den andre kvinnen

[AnonymBruker]

Jeg har møtt meg selv veldig i døra. Jeg var for 6 år siden i et ekteskap der min eksmann valgte å innlede et forhold til en annen kvinne bak min rygg, for deretter å servere meg ønske om skilsmisse. Jeg var sønderknust, bitter og la virkelig sinnet mitt på eksmannen, og selvfølgelig den andre kvinnen for å ha i det hele tatt innledet et forhold til en gift mann. Jeg sa til meg selv «dette kunne jeg ALDRI ha gjort mot en annen kvinne eller ekteskapet mitt» - nå har jeg tatt feil. 
 

Jeg har møtt en fantastisk flott mann som er gift. Han har blitt forelsket i meg, og jeg i han. Jeg innledet et forhold til han til tross for at jeg visste han var gift. Han forlater nå sin kone til fordel for meg. 
 

Jeg møter ekstremt mye motstand fra venner og familie pga dette her. De forstår ikke hvordan jeg av alle, kunne gjøre det samme mot et annet ekteskap og kvinne på bakgrunn av hva jeg selv opplevde den gang. Jeg har virkelig lagt meg langflat og sagt at jeg har oppført meg dobbeltmoralsk i forhold til tidligere situasjon. Jeg kjenner på skam og flauhet over at dette nå skjer meg…. Jeg blir rett og slett kalt for en home wrecker.. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å bedre dette her med familie og venner, annet enn å innrømme for andre og meg selv at jeg møter meg selv i døra. Familie og venner vil at jeg skal være lykkelig, men de støtter ikke det som har skjedd og måten det er blitt gjort på. De sympatiserer mer med denne ukjente kvinnen fordi de vet hvordan hun mest sannsynlig føler seg nå (basert på hvordan jeg hadde det når det skjedde meg). Jeg føler nå at jeg ikke kan dele noe som helst av hva som skjer i min nye relasjon uten å bli dømt. Det er sårt, jeg er jo skikkelig forelska.. vet jo at dette ville det bli oppstandelse av, men så mye dømming? Vi skal snart på ferie sammen, og føler at ingen har noe ønske om å ville oss godt på denne ferien selv om de vet jeg er forelsket og er kjempe lykkelig og spent på fremtiden. 
 

Noen som har vært i samme situasjon som meg? Eller har tanker. Jeg føler meg allerede helt jævlig over at jeg har havnet i denne situasjonen, men ja.. sånn er det jo bare.. jeg må stå i det. 

Anonymkode: 001b5...3e7

[AnonymBruker]

Det er ikke alle følelser som må ageres på. Forelskelse f eks. Man må lære seg litt selvdisiplin. 

Anonymkode: c511b...2aa

[Granskudd]

Jeg tenker at alle disse situasjonene etter all sannsynlighet hadde ordnet seg selv et sted nede i veien. Den gangen du opplevde det selv var det nok også bare et tidsspørsmål før dere hadde gått fra hverandre uavhenig av den nye dama. Det samme gjelder nok mannen du nå er forelsket i nå også. At du kom inn i bildet har antagelig vært en akslererende faktor, men det hadde nok vært uungåelig. 

Man kan ikke "stjele" noe som ikke vil la seg blir "stjelt". 

.. Og husk, at i denne omgangen gikk han fra henne til deg, så vær bevist på at dette kan hende deg selv en gang til lengre ned i veien om dette er det normale handlingsmønsteret hans. 

 

[AnonymBruker]

Hva vil du med denne tråden? Du er jo et moralsk forkastelig menneske. 

Hadde du hatt noe som helst selvrespekt eller respekt for andre mennesker, hadde du latt mannen gjøre det slutt med sin kone FØR du innledet noe med han. 

Anonymkode: cb630...186

[AnonymBruker]

Han burde gått for lenge siden. Men jeg er glad for at han slipper henne fri på tross av at han var nødt til å gjøre det på den verste måten han kunne, rive av henne vingene som en flue i vinduskarmen som vil ut på en varm sommerdag. Å kaste den lille kroppen høyt, uten at hun lenger kan fly. 

Det skader deg ikke å ha litt sympati for andre ts. Du vet hvordan det er å være i posisjonen du satte henne i. 

Takk å liv at de ikke støtter det, det betyr at de er fine folk. Vær bedre, så vinner du dem til bake når det er fortjent. 

Anonymkode: 128f5...7aa

[Macro]

Det er svært mange som sitter på sin høye hest og tror at dette aldri kan skje de selv. Men utroskap er nå engang svært vanlig og det er rart hvor totalt annerledes vi prioriterer når begjær, og av og til kjærlighet, er innblandet. 

Jeg har aldri blitt utsatt for utroskap eller vært utro selv, men jeg er likevel ikke så dum at jeg ikke tror at selv de beste kvinner og menn kan drite seg totalt ut.

[AnonymBruker]

Granskudd skrev (2 minutter siden):

.. Og husk, at i denne omgangen gikk han fra henne til deg, så vær bevist på at dette kan hende deg selv en gang til lengre ned i veien om dette er det normale handlingsmønsteret hans. 

 

Denne vil jeg også støtte. 

Håper virkelig du forstår at mannen du nå er forelsket i og har innledet et forhold til, kan gjøre akkurat det samme med deg som han gjorde i forrige forhold. Du vil aldri kunne stole på han når forelskelsen gir seg og han også vil gå lei av deg. 

Anonymkode: cb630...186

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme situasjon som deg ts. Min mann var også gift da vi møttes. Det ble slutt etter vi avsluttet relasjonen, og fant sammen igjen etter bruddet deres. 

Ikke mange vet at vi hadde et forhold mens han var gift. Litt for sent for dere der, men dere skulle bare holdt forholdet hemmelig og fortalt at dere møttes etter han ble skilt fra kona. Enklere å bli akseptert da. Jeg tenker at forholdet deres har startet med nokså mange utfordringer. At man trenger ikke enda flere i form av at andre dømmer forholdet. 

Mitt beste råd; ta tiden til hjelp. Familie og venner er i sjokk og har mye meninger rundt dette. Om det er ment for å vare, så vil omstendigheten rundt hvordan dere ble sammen bli mindre viktig med tiden. Ikke la noen diktere hvem du skal være sammen med. Så klart det er kjipt at han var gift da dere møttes, men livet skjer. Og man skal ikke behøve å gjøre det slutt, og frarøve seg lykke fordi andre er uenig. Skyldfølelsen skjønner jeg godt, men jeg antar at forholdet din mann hadde med ekskona var på overtid, og han skulle forlatt henne før han falt for noen andre. 

Anonymkode: f7379...fa8

[AnonymBruker]

Aldri inngå forhold med en som er i et forhold. De har jo allerede da bevist at de er moralsk korrupt og useriøse. Ikke lur deg selv til å tro at du er så spesiell at han/hun ikke vil gjøre det samme mot deg. Det er supernaivt.

Hadde aldri under noen omstendighet involvert meg med en som er i et forhold.

Anonymkode: 1ffe5...a34

[AnonymBruker]

Macro skrev (2 minutter siden):

Det er svært mange som sitter på sin høye hest og tror at dette aldri kan skje de selv. Men utroskap er nå engang svært vanlig og det er rart hvor totalt annerledes vi prioriterer når begjær, og av og til kjærlighet, er innblandet. 

Jeg har aldri blitt utsatt for utroskap eller vært utro selv, men jeg er likevel ikke så dum at jeg ikke tror at selv de beste kvinner og menn kan drite seg totalt ut.

Vanlig betyr ikke at ikke folk skal reagere når noen blir dypt såret. Folk reagerer ikke fordi de ønsker å ha en moral for morals skyld, men av omsorg for offret av situasjonen. 

Ser ikke poenget i at folk ikke bare skal gjøre slemme ting, men så skal vi ikke bry oss om eller støtte de såre i tilegg. Hvor ille blir verden da? 

Å når de driter seg ut, hva med å tåle den velfortjente kritikken istede for å suttre? For det å kjefte på noen som gjør noe slemt er dumt og trist for stakkars utroskap syndere?? 

Det i seg selv er også en moral, en dum en, men ok.

 

Anonymkode: 128f5...7aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg har møtt meg selv veldig i døra. Jeg var for 6 år siden i et ekteskap der min eksmann valgte å innlede et forhold til en annen kvinne bak min rygg, for deretter å servere meg ønske om skilsmisse. Jeg var sønderknust, bitter og la virkelig sinnet mitt på eksmannen, og selvfølgelig den andre kvinnen for å ha i det hele tatt innledet et forhold til en gift mann. Jeg sa til meg selv «dette kunne jeg ALDRI ha gjort mot en annen kvinne eller ekteskapet mitt» - nå har jeg tatt feil. 
 

Jeg har møtt en fantastisk flott mann som er gift. Han har blitt forelsket i meg, og jeg i han. Jeg innledet et forhold til han til tross for at jeg visste han var gift. Han forlater nå sin kone til fordel for meg. 
 

Jeg møter ekstremt mye motstand fra venner og familie pga dette her. De forstår ikke hvordan jeg av alle, kunne gjøre det samme mot et annet ekteskap og kvinne på bakgrunn av hva jeg selv opplevde den gang. Jeg har virkelig lagt meg langflat og sagt at jeg har oppført meg dobbeltmoralsk i forhold til tidligere situasjon. Jeg kjenner på skam og flauhet over at dette nå skjer meg…. Jeg blir rett og slett kalt for en home wrecker.. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å bedre dette her med familie og venner, annet enn å innrømme for andre og meg selv at jeg møter meg selv i døra. Familie og venner vil at jeg skal være lykkelig, men de støtter ikke det som har skjedd og måten det er blitt gjort på. De sympatiserer mer med denne ukjente kvinnen fordi de vet hvordan hun mest sannsynlig føler seg nå (basert på hvordan jeg hadde det når det skjedde meg). Jeg føler nå at jeg ikke kan dele noe som helst av hva som skjer i min nye relasjon uten å bli dømt. Det er sårt, jeg er jo skikkelig forelska.. vet jo at dette ville det bli oppstandelse av, men så mye dømming? Vi skal snart på ferie sammen, og føler at ingen har noe ønske om å ville oss godt på denne ferien selv om de vet jeg er forelsket og er kjempe lykkelig og spent på fremtiden. 
 

Noen som har vært i samme situasjon som meg? Eller har tanker. Jeg føler meg allerede helt jævlig over at jeg har havnet i denne situasjonen, men ja.. sånn er det jo bare.. jeg må stå i det. 

Anonymkode: 001b5...3e7

Dette er nok feil plass å spørre på da de fleste er i mot slikt og synes det er forkastelig. 

Jeg tenker at du må gjøre det si føler er riktig, også må du ikke fortelle historien til andre at han gikk fra kona si for deg. Men det er jo godt å kan ha forskjellig perspektiver på ting, og da er det godt å få litt innput fra familie og venner, ærlighet varer lengst og kanskje det kan hjelpe deg å ta bedre valg.

Men om dem lar dette gå så utover deg at vennskapet eller relasjon til familie blir vanskelig er ikke dem ordentlig familie og venner. Dem må forstå at du er på din egen reise i livet med dine egene erfaringer.

Jeg personlig synes det er dumt å innlede forhold med noen som allerede er i et forhold, fordi faren for at det skjer med deg er jo stor. Men samtidig er jo det fullt mulig at dette er en ordentlig lojalt forhold dere har.

Jeg synes man skal slutte å blande seg i alt og heller la folk få utforske selv. Man kan ha sin mening men man trenger ikke alltid å ytre den.

Jeg synes du skal gjøre det du føler er riktig for deg, går det til helvete er det du som må stå i det uansett ingen andre.

Anonymkode: a145f...58c

[Macro]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vanlig betyr ikke at ikke folk skal reagere når noen blir dypt såret. Folk reagerer ikke fordi de ønsker å ha en moral for morals skyld, men av omsorg for offret av situasjonen. 

Ser ikke poenget i at folk ikke bare skal gjøre slemme ting, men så skal vi ikke bry oss om eller støtte de såre i tilegg. Hvor ille blir verden da? 

Å når de driter seg ut, hva med å tåle den velfortjente kritikken istede for å suttre? For det å kjefte på noen som gjør noe slemt er dumt og trist for stakkars utroskap syndere?? 

Det i seg selv er også en moral, en dum en, men ok.

 

Anonymkode: 128f5...7aa

Slik jeg leste det er det hennes egne som går imot henne. Venner og familie gjør feil, skal man ikke ha støtte og omsorg for de? Verden er ikke svart hvitt, og når man slår hånden av sine nærmeste pga feil så mener jeg at jo, da har man moral for moralens skyld. Å ikke evne å se og forstå ting fra flere sider er en utrolig dårlig egenskap.

[Gjest Solanum]

Dine venner og din familie er nok skikkelig såra. Og du har vist at det du sier kan de ikke stole på. 

Så er han virkelig verdt det? Du har fått ei stygg stripe i lakken og den vil alltid hefte ved deg. 

Hva skjer om du i ditt nye forhold vil ha behov for råd og støtte? Da har du ingen. 

Jeg har opplevd en slik situasjon som du er i nært på. Hun ble alt for lenge i det nye forholdet. For den nye mannen ble skadelig for henne etterhvert. Hun ble utsatt for psykisk mishandling. 

Når du rævkjører andre mennesker mister du de. Og så blir du alene. Du har isolert deg sammen med den nye mannen. Du får be til høyere makter om at han kan være både venner og familie for deg. Men det spørs da. Han var ikke grei mot ho forrige. 

Det der opplegget der hadde jeg avslutta. For egen sikkerhet. 

Endret 8. juli 2024 av Solanum
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Litt av greia er vel det at utroskap er ikke noe som bare skjer. En ulykke skjer. Utroskap består av flere valg underveis. Det er mange valg fra første møte, inntil bedraget mot en uvitende tredjepart er et faktum. I starten er det fordi man har lyst, og man driter i den det går utover. Det vet vi alle, og derfor må det tåles at der blir sagt også.

Anonymkode: 46c9f...942

[Bombasi]

Du har gjort noe sosialetisk forkastelig og opptrer dobbeltmoralsk, så folk rundt reagerer. Og med sin fulle rett. Litt rart at du gjør dette med tanke på det du selv har opplevd.

Bare vær ydmyk og overse uten særlig motstand nå når stormen er som verst.

For den gode nyheten er at bråket fra de andre roer seg kjapt, og etterhvert vil ting bli akseptert og normalisert når den nye hverdagen med dere har kommet. 

Se på det som endringsteori i arbeidslivet i praksis.

Endret 8. juli 2024 av Bombasi

[AnonymBruker]

Solanum skrev (4 minutter siden):

Dine venner og din familie er nok skikkelig såra. Og du har vist at det du sier kan de ikke stole på. 

Så er han virkelig verdt det. Du har fått ei stygg stripe i lakken og vil alltid hefte ved deg. 

Hva skjer om du i ditt nye forhold vil ha behov for råd og støtte? Da har du ingen. 

Jeg har opplevd en slik situasjon som du er i nært på. Hun ble alt for lenge i det nye forholdet. For den nye mannen ble skadelig for henne etterhvert. Hun ble utsatt for psykisk mishandling. 

Når du rævkjører andre mennesker mister du de. Og så blir du alene. Du har isolert deg sammen med den nye mannen. Du får be til høyere makter om at kan være både venner og familie for deg. Men det spørs da. Han var ikke grei mot ho forrige. 

Det der opplegget der hadde jeg avslutta. For egen sikkerhet. 

Dette var vel drøyt. At du har opplevd noen nær deg, som har blitt sammen med en som var i et forhold, og deretter utsatt for psykisk vold - det er ikke noe som normalt skjer. Hun han så klart risikere at han forlater henne for noen andre senere, men den sjansen må man nesten ta. Det kan skje selv med den som har vært lojal mot tidligere kjærester også. 

Også drøyt å si at hun isoleres sammen med den nye mannen, han er vel i såfall like isolert som henne. Familie vil nok godta det etterhvert, og de kan alltids stifte nye vennskap. 

Familie og venner kan godt være skuffet, og uenig i hvordan forholdet oppstod. Men jeg mener at man skal respektere andre sine valg, selv om man er uenig. De er to som har valgt og satse på et forhold, og så klart er det vondt for den som er bedratt og forlatt. Alle som har levd litt, skjønner at livet ikke er svart hvitt. 

Anonymkode: f7379...fa8

[AnonymBruker]

Skjønner meg ikke på sånne som deg 

Hvordan i all verden er det mulig å bli så naiv at man stoler på en mann en vet utro? Du er jo klar over hvor fort han kan gå til andre kvinner 

Anonymkode: 0af0d...0cd

[AnonymBruker]

Du kan jo trøste dem med at forhold av denne typen stort sett aldri varer. Tror det er 5% sjanse eller noe sånt.

Anonymkode: 0de9e...d93

[AnonymBruker]

Ts, ikke hør på alle svar du får her. 90% bitre kvinner som allerede har svartmalt forholdet til å ikke vare. Som lever bastant etter utrykket «en gang utro, alltid utro». Uten å ha en levende tanke i hodet, om at det faktisk går an å være i et forhold som egentlig er over, forelske seg i en annen og velge å forlate forholdet som allerede har vært over i lang tid. 

Jeg mener det er en stor forskjell på nettopp det, og det å ligge med en random person mens man er i et forhold og forvente at forholdet skal fortsette som før. Enten ved å holde det skjult, eller forvente å bli tilgitt. 

Anonymkode: f7379...fa8

[Gjest Solanum]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette var vel drøyt. At du har opplevd noen nær deg, som har blitt sammen med en som var i et forhold, og deretter utsatt for psykisk vold - det er ikke noe som normalt skjer. Hun han så klart risikere at han forlater henne for noen andre senere, men den sjansen må man nesten ta. Det kan skje selv med den som har vært lojal mot tidligere kjærester også. 

Også drøyt å si at hun isoleres sammen med den nye mannen, han er vel i såfall like isolert som henne. Familie vil nok godta det etterhvert, og de kan alltids stifte nye vennskap. 

Familie og venner kan godt være skuffet, og uenig i hvordan forholdet oppstod. Men jeg mener at man skal respektere andre sine valg, selv om man er uenig. De er to som har valgt og satse på et forhold, og så klart er det vondt for den som er bedratt og forlatt. Alle som har levd litt, skjønner at livet ikke er svart hvitt. 

Anonymkode: f7379...fa8

Du sier litt forskjellig i ditt innlegg. Jeg velger å la være å kommentere det at han kan være utro senere. Det var ikke et tema i mitt innlegg. 

Du må gjerne si at det er drøyt. Men noen mennesker kan være farlige og da trenger du nettverk. Uten nettverk blir du veldig sårbar. 

Det er mye partnervold i Norge. Og menn kan være livsfarlige. Ts er forelsket i denne mannen, men hun kjenner han ikke. 

Venner og familie kan nok både godta og tilgi. Men det blir ikke glemt. Og det vet ts også. 

Så la oss at fyren viser seg å bare være udugelig. Hvem skal hun lette sitt hjerte til? 

Jeg har levd i over 50 år og jeg har sett hvor farlig det kan være for kvinner å bli isolerte slik ts nå vil være ei god stund fremover. 

Forstår du meg bedre nå?