AnonymBruker Skrevet 8. juli 2024 #1 Del Skrevet 8. juli 2024 Mine foreldre hadde mange søsken, og søskenkjerligheten var stor og det førte til tette bånd mellom familiene, De fleste av mine foreldres søken var gift , og de hadde livslangt ekteskap, og de fleste hadde også mange barn som var vanleg på den tiden. Foreldre, svigerforeldre, onkler og tanter som var del av vår omgangskrets er nå forlengst borte og de er sårt savnet både av meg selv, våre barn Når mine foreldre døde så satt eg igjenn med ein følelse av at også eindel av meg selv ble gravlagd. Det er ingen over eller under som kan erstatte dem. Deres livssatil var ikkje samanlignbar med idag, og de kommunisrte ofte på en annen måte en de fleste gjør idag. De hadde ikkje mobiltlf. og sosiale medier de kunne kommunisere igjennom og skulle de snakke saman så måtte de møte fysisk. Etterhvert som de fleste i vår naturlege omgangskrets er blitt borte har også ensomheten komt snikandes. Min holdning er at vi burde alle blitt langt bedre på å ta vare på den tiden ein har saman ettersom den er bare midlertidig,, men opplever at de tette familiebåndene som mange opplevde før, og kjærnefamiliens tid er historie. Til tross for at de fleste har fått mere fritid, og det bedre økonomisk så er familien nedprioritert. Anonymkode: d201f...17f 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. juli 2024 #2 Del Skrevet 8. juli 2024 Jeg er i en situasjon der jeg verken har noen over eller under. Det ble aldri egne barn, og mor døde relativt ung. Søsken bor langt unna. Jeg har ingen "blodfamilie" her jeg bor nå. Men jeg har et veldig lykkelig og rikt liv likevel. En fantastisk mann, gode venninner, og også kollegaer jeg trives godt med. Snakker og griller med naboer, og er på vennemiddager og vinkvelder. Og om noe så gjør jo telefon og sosiale medier at det er enkelt å ha kontakt med mange, og føle seg inkludert selv når folk er langt unna. Du må snu tankesettet. Om du er ensom er det ikke på grunn av manglende familie, eller at mobiltelefonen finnes. Men at du har gravd deg ned i situasjonen, og ikke aktivt søkt andre løsninger. Anonymkode: 94220...7e9 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. juli 2024 #3 Del Skrevet 8. juli 2024 AnonymBruker skrev (49 minutter siden): Mine foreldre hadde mange søsken, og søskenkjerligheten var stor og det førte til tette bånd mellom familiene, De fleste av mine foreldres søken var gift , og de hadde livslangt ekteskap, og de fleste hadde også mange barn som var vanleg på den tiden. Foreldre, svigerforeldre, onkler og tanter som var del av vår omgangskrets er nå forlengst borte og de er sårt savnet både av meg selv, våre barn Når mine foreldre døde så satt eg igjenn med ein følelse av at også eindel av meg selv ble gravlagd. Det er ingen over eller under som kan erstatte dem. Deres livssatil var ikkje samanlignbar med idag, og de kommunisrte ofte på en annen måte en de fleste gjør idag. De hadde ikkje mobiltlf. og sosiale medier de kunne kommunisere igjennom og skulle de snakke saman så måtte de møte fysisk. Etterhvert som de fleste i vår naturlege omgangskrets er blitt borte har også ensomheten komt snikandes. Min holdning er at vi burde alle blitt langt bedre på å ta vare på den tiden ein har saman ettersom den er bare midlertidig,, men opplever at de tette familiebåndene som mange opplevde før, og kjærnefamiliens tid er historie. Til tross for at de fleste har fått mere fritid, og det bedre økonomisk så er familien nedprioritert. Anonymkode: d201f...17f Vi er nok ganske så enig. Familie betyr alt for meg og jeg skulle gjerne vært sammen med dem oftere. Venner kan ikke erstatte familien! Men mine søsken og slik er ulike der og prioriterer reising og venner i stedet for familie. Det er mine store sorg etter at mine foreldre er borte. Anonymkode: 76c6b...438 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 9. juli 2024 #4 Del Skrevet 9. juli 2024 AnonymBruker skrev (På 8.7.2024 den 10.43): Jeg er i en situasjon der jeg verken har noen over eller under. Det ble aldri egne barn, og mor døde relativt ung. Søsken bor langt unna. Jeg har ingen "blodfamilie" her jeg bor nå. Men jeg har et veldig lykkelig og rikt liv likevel. En fantastisk mann, gode venninner, og også kollegaer jeg trives godt med. Snakker og griller med naboer, og er på vennemiddager og vinkvelder. Og om noe så gjør jo telefon og sosiale medier at det er enkelt å ha kontakt med mange, og føle seg inkludert selv når folk er langt unna. Du må snu tankesettet. Om du er ensom er det ikke på grunn av manglende familie, eller at mobiltelefonen finnes. Men at du har gravd deg ned i situasjonen, og ikke aktivt søkt andre løsninger. Anonymkode: 94220...7e9 "Tenk posititv " blir det ofte sagt, men hvordan tenke postivt når ein står i en sorg situasjon ? Har opplevd mange sorgtunge dager ,men lokalbefolkningen i hjembygda der alle kjente alle, hadde mye hjertevarme. Det er ofte i krise ein ofte ser hvor ein har sitt folk, og gode naboer, øvrige familie, venner betyr mye Når ein er i en sorgsituasjon og bor /flyttet til en annen landsdel, står ein nokså alene med bearbeide sorgen,. Ein situasjon mange som har sine egne rundt seg i en slik situasjon ikkje ikkje identifiserre seg med. Er ein sosial person, og ein person som har hatt evne til å "tenke positivt," og ein ein måte å baarbeide en sorg på er å "gøre noe ein liker / trviest " men på same tid fortrenger ein da ofte sorgen. Forskning har dokumentert at det ofte er ein samanheng mellom ubearbeidet sorgfølelse , og stress. Anonymkode: d201f...17f Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. juli 2024 #5 Del Skrevet 12. juli 2024 Helt enig med deg. Mine foreldre hadde også mange søsken, 5 og 5. De deres foreldre var også mange feks 8 hos bestemoren min. Alle var sammensveiset. Barn,min mor, ble født tett og de hadde mange venner. Etterhvert kom også vi søskenbarn. Mange. Det er ikke sånn lenger. Min mor hadde 2 barn. Nå er vi alle enkeltindivider. Vi bruker ikke tid på hverandre og da kjenner vi ikke hverandre. Trist men sånn er det. Vi er få og på hver vår kant. Samfunnet går i den retning dessverre. Det vil bli mange triste og deprimerte eldre om 40 år. Anonymkode: 6d4de...619 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2024 #6 Del Skrevet 28. juli 2024 Begynner også å få gamle foreldre. Har søsken , men det er lite kontakt. Trist. Man skal klare seg selv på alle vis i dag, ikke være økonomisk avhengig av en partner. Trist og tungt. Har ikke barn. Anonymkode: 030aa...afa 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2024 #7 Del Skrevet 28. juli 2024 AnonymBruker skrev (På 8.7.2024 den 11.28): Vi er nok ganske så enig. Familie betyr alt for meg og jeg skulle gjerne vært sammen med dem oftere. Venner kan ikke erstatte familien! Men mine søsken og slik er ulike der og prioriterer reising og venner i stedet for familie. Det er mine store sorg etter at mine foreldre er borte. Anonymkode: 76c6b...438 Venner har i stor grad erstattet min familie og jeg har et rikt og godt liv pga mine nærme venner. Det er vennene mine som bor nærmest (søsken bor mange timer unna med bil). Det er venner det er naturlig å ta kontakt med i gode og vonde stunder. Vi stiller opp for hverandre, prioriterer hverandre, støtter og heier på hverandre i en helt annen grad enn søsken som jeg har stor aldersforskjell mellom oss og er svært ulike. Du kan jo ikke tvinge dine søsken til å føle det samme som deg, de må jo få leve livene sine slik de ønsker. Anonymkode: 45568...7f1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå