Dere med traumer etter psykisk nedbrytende/voldelige ekser, hvordan var det å finne en ny partner?

[AnonymBruker]

Har det gått ok? For meg kommer problemene når det begynner å bli seriøst. Jeg er laidback og glad som alltid før jeg begynner å bli tilknyttet, bryr meg ingenting om ting må utsettes osv. Men så når vi har hatt sex, blir glad i hverandre og jeg begynner å føle meg tilknyttet er det helt grusomt. Når de da spør om å møtes en spesifikk dato og jeg sier ja og gleder meg, så kommer dagen og jeg hører ikke noe og de kan ikke likevel uten å si ifra så veller det sorg og sinne over meg og jeg er ikke lenger den laidbacke og blide meg, men blir enten iskald og blokkerer eller jeg sender en ildsint melding at jeg aldri vil se vedkommende igjen. Så er jeg jo skamfull og lei meg etterpå, fordi 99% av tiden er jeg ikke sånn, det blir bare trigget av sånne ting, så blir jeg da en forferdelig person et par timer før jeg lander igjen men da er det for sent. Og datingverden i dag er jo sånn at folk avlyser i tide og utide som passer meg dårlig da det er triggeren min. 

Jeg var aldri sånn før forhold med psykisk vold og nedbryting. Og nå tenker jeg at jeg ikke kan date fordi jeg ikke vil bryte ned menn og oppføre meg helt psycho. Er jo meg selv og happy så lenge ting ikke blir seriøst, så det er kanskje bare bedre å holde forhold uforpliktende? Legge drømmen om ekteskap død? Mitt største mareritt er å lage skader i en mann pga egne traumer. Går til psykolog som har hjulpet men ikke så mye på akkurat det, psykologen er så opptatt av å snakke om hvor fin person jeg er, så tenker psykologen ikke ser de negative sidene mine selv om jeg prøver å få det frem. 

Anonymkode: c3608...355

[AnonymBruker]

Nei jeg har gitt opp forhold. 

Anonymkode: 41722...19b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei jeg har gitt opp forhold. 

Anonymkode: 41722...19b

Samme her, jeg blir bare kvalm av tanken og har det helt ærlig bedre som singel. 3 år siden jeg avslutta forholdet.

Anonymkode: 9eeb4...be2

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei jeg har gitt opp forhold. 

Anonymkode: 41722...19b

 

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Samme her, jeg blir bare kvalm av tanken og har det helt ærlig bedre som singel. 3 år siden jeg avslutta forholdet.

Anonymkode: 9eeb4...be2

Huff, dette er jo litt trist  Har 3 bestevenninner og alle 3 er nylig gift. De har en mann som stiller opp og venninnene mine sier de er deres klippe i livet. For dem er mine kjærlighetsrelasjoner absurd og ubegripelig fordi de forbinder kjærlighet med trygghet. Det burde jo gi litt håp?!

Anonymkode: c3608...355

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Huff, dette er jo litt trist  Har 3 bestevenninner og alle 3 er nylig gift. De har en mann som stiller opp og venninnene mine sier de er deres klippe i livet. For dem er mine kjærlighetsrelasjoner absurd og ubegripelig fordi de forbinder kjærlighet med trygghet. Det burde jo gi litt håp?!

Anonymkode: c3608...355

Ja, jeg ser jo folk som er i fine forhold. Men tror det er sjelden. 

Anonymkode: 41722...19b

[AnonymBruker]

Jeg har bare holdt meg unna seriøse forhold. 

Anonymkode: bb182...5db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Nei jeg har gitt opp forhold. 

Anonymkode: 41722...19b

 

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Samme her, jeg blir bare kvalm av tanken og har det helt ærlig bedre som singel. 3 år siden jeg avslutta forholdet.

Anonymkode: 9eeb4...be2

Samme her, 6 år singel etter voldelig forhold og lykkelig singel. 

Anonymkode: 5a1a8...912

[AnonymBruker]

Det var vanskelig, men husk at de fleste ikke er sånn. 

Anonymkode: 69a64...eeb

[AnonymBruker]

Ønsker dere alt godt  Kan dere også kjenne dere igjen i å være munter, glad og en omsorgsperson, men straks bli en nevrotisk galning dere ikke kjenner igjen når dere treffer menn dere har følelser for? Føler meg så alene i det og lurer på om jeg er ødelagt liksom. 

Anonymkode: c3608...355

[AnonymBruker]

Tre år siden jeg gikk, og holder meg singel. Ingen skal få være så stygg mot meg igjen. 

Anonymkode: a991e...1ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei jeg har gitt opp forhold. 

Anonymkode: 41722...19b

Samme her. Er livredd menn og de gjør meg kvalm. Klarer bare å slappe av rundt homofile menn, de er mye snillere ❤️ 

Anonymkode: 1b415...0ce

[OffTheBlock]

Hei ❤️ Jeg anbefaler å høre på episoden fra Ekko om hvorvidt folk er redd for å binde seg. Psykologen forklarte så fint hvordan masse fine følelser kan velte opp gamle, vonde følelser også. Typ; "så fint kan det altså være, og så greide vi ikke å være gode med hverandre den gangen?" og lignende.

Jeg har også slitt veldig med å finne balansen i å kreve NOE, og det som er "innafor" og det å straffe nye bekjentskaper for eksens mishandling. Men, jeg vil bare si at det du beskriver, altså å ikke si ifra og bare avlyse i siste liten; det er IKKE ok. Det er ikke noe man skal ta lett på. Er man tilstrekkelig interessert og et ok menneske passer man på å avlyse i god tid, eller legge seg paddeflat hvis man i siste liten må avlyse. Så jeg synes ikke det høres ut som du er helt "psyco" som du selv skriver.

Og for å svare på spørsmålet ditt; jeg møtte, etter lengre tid med fullstendig avsky for menn, en mann som var høflig, avbalansert og helt åpen på sin interesse for meg. Han fulgte alle "gammeldagse regler" om dater, og gjorde meg helt trygg på at han ønsket meg, og håpet at jeg også ønsket han. 

Jeg er enig i at du bør fikse deler av dine egne traumer før dating, men det er også grenser for hva vi får til å fikse helt for oss selv. En del ting må bare repareres gjennom å møte - og knytte oss til - gode, stabile mennesker og gi dem en ærlig sjanse. 

 

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke jeg tør om igjen. Har også mistet all selvtillit og selvverd, så tror ikke det er noen som hadde hatt lyst å være med meg uansett. 

Ikke skjønner jeg hvor folk treffer alle disse single folkene heller. Men hadde nok uansett ikke turt å prøve igjen.

Anonymkode: c9f93...18a

[AnonymBruker]

Det var veldig vanskelig i noen år å klare å skille mellom hva som var ekte interesse og kjærlighet, og hva som ikke var det. Og ikke minst være åpen og klar for det selv, og se og ta imot det når det inntraff. 

Veldig mange menn på datingmarkedet er voldelige på en eller annen måte, det har jeg fått erfare. Traff nåværende samboer på Tinder og var bare veldig heldig med akkurat han til slutt, han var en uslepen diamant som bare ikke hadde rukket å treffe noen annen ennå og jeg er hans første kjæreste (vi er i 30-årene). Men jeg hadde hatt en liten periode med refleksjon rundt egen dating rett før jeg traff han, som jeg tror gjorde at det klaffet. 

Anonymkode: a6472...d69

[AnonymBruker]

Jeg har mer eller mindre også lagt fra meg tanken på å gå inn i noe nytt. Etter å ha blitt brutt ekstremt ned psykisk fra et tidligere forhold har jeg utviklet en slags forpliktelsesangst. Jeg blir rett og slett livredd om det begynner å bli seriøst etter noen dates.

Det hjelper heller ikke at jeg kun ønsker en som ikke har barn og som ikke vil ha det heller.

Anonymkode: 0a690...4be

[AnonymBruker]

Gå i terapi. Ikke date folk før du er trygg. Jeg har datet en slik skadet person og ble skadet og utrygg selv. Han ville bare ligge rundt og ha det useriøst mens han holdt meg på gress.. Snakka drit om meg når han kunne. Lot som han var ettertraktet! Nå er han blokkert og jeg merker jeg er veldig usikker på menn. Ligger han rundt, har dårlig moral og er egoistisk? Lav empati? Synes det er skummelt. 

Anonymkode: 9c59c...adb

[AnonymBruker]

Du må jo jobbe med deg selv

Anonymkode: 02cd8...9b6

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Gå i terapi. Ikke date folk før du er trygg. Jeg har datet en slik skadet person og ble skadet og utrygg selv. Han ville bare ligge rundt og ha det useriøst mens han holdt meg på gress.. Snakka drit om meg når han kunne. Lot som han var ettertraktet! Nå er han blokkert og jeg merker jeg er veldig usikker på menn. Ligger han rundt, har dårlig moral og er egoistisk? Lav empati? Synes det er skummelt. 

Anonymkode: 9c59c...adb

 

5 hours ago, AnonymBruker said:

Du må jo jobbe med deg selv

Anonymkode: 02cd8...9b6

Går i terapi og har ventet lenge med å date, jobbet lenge med meg selv før jeg begikk meg ut på det. Men merker den ene triggeren sitter som spikret. Lover jeg aldri hadde snakket drit om de jeg treffer, og har masse empati.

Så jeg skader ikke på det punktet, men er redd jeg skader fordi jeg blir så ekstremt trigget når noen bryter løfter pga tidligere erfaringer der jeg har blitt forlatt på de kjipeste tidspunktene, for eksempel hadde jeg en stor bursdagsfeiring og hadde leid lokale, alle kom inklu alle vennene til ekssamboer, men han var eneste som ikke dukket opp og han hadde skrudd av mobilen og svarte ikke før kvelden dagen etter. Og når han kom hjem bare overså han meg. Så hele kvelden bare gråt jeg og dro hjem uten å åpne gaver eller noe. Sånt skjedde ofte. Så har fått ødelagte nerver på dette med at folk ikke holder ord og det er en stor grunn til at jeg ikke dater fordi jeg tenker jeg ikke vil bli forvandlet til en psycho jeg ikke egentlig er, er skamfullt hvordan jeg «brøler» når avtaler blir oversett.

Takker så mye for alle svar  

Anonymkode: c3608...355

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.7.2024 den 20.06):

Ønsker dere alt godt  Kan dere også kjenne dere igjen i å være munter, glad og en omsorgsperson, men straks bli en nevrotisk galning dere ikke kjenner igjen når dere treffer menn dere har følelser for? Føler meg så alene i det og lurer på om jeg er ødelagt liksom. 

Anonymkode: c3608...355

Har det helt likt, dessverre. Mistet en jeg tror var genuint interessert i meg ved å oppføre meg sånn, så jeg vet ikke om jeg klarer å hoppe uti en relasjon igjen, er for smertefullt.

Anonymkode: b7619...f9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.7.2024 den 17.23):

Har det gått ok? For meg kommer problemene når det begynner å bli seriøst. Jeg er laidback og glad som alltid før jeg begynner å bli tilknyttet, bryr meg ingenting om ting må utsettes osv. Men så når vi har hatt sex, blir glad i hverandre og jeg begynner å føle meg tilknyttet er det helt grusomt. Når de da spør om å møtes en spesifikk dato og jeg sier ja og gleder meg, så kommer dagen og jeg hører ikke noe og de kan ikke likevel uten å si ifra så veller det sorg og sinne over meg og jeg er ikke lenger den laidbacke og blide meg, men blir enten iskald og blokkerer eller jeg sender en ildsint melding at jeg aldri vil se vedkommende igjen. Så er jeg jo skamfull og lei meg etterpå, fordi 99% av tiden er jeg ikke sånn, det blir bare trigget av sånne ting, så blir jeg da en forferdelig person et par timer før jeg lander igjen men da er det for sent. Og datingverden i dag er jo sånn at folk avlyser i tide og utide som passer meg dårlig da det er triggeren min. 

Jeg var aldri sånn før forhold med psykisk vold og nedbryting. Og nå tenker jeg at jeg ikke kan date fordi jeg ikke vil bryte ned menn og oppføre meg helt psycho. Er jo meg selv og happy så lenge ting ikke blir seriøst, så det er kanskje bare bedre å holde forhold uforpliktende? Legge drømmen om ekteskap død? Mitt største mareritt er å lage skader i en mann pga egne traumer. Går til psykolog som har hjulpet men ikke så mye på akkurat det, psykologen er så opptatt av å snakke om hvor fin person jeg er, så tenker psykologen ikke ser de negative sidene mine selv om jeg prøver å få det frem. 

Anonymkode: c3608...355

Fortsett å jobbe med deg selv, og bytt psykolog om du ikke syns det hjelper?

Det er mulig å komme seg, få det bedre og endre seg. Det er viktig å sette egne grenser, samt ikke overreagere. Kanskje du må ha en hjelp til begge deler?

Det er vanskelig å stole på noen igjen. Jeg jobber fortsatt med meg selv, og har truffet en mann jeg er sikker på på en helt annen måte enn før. Men det er fortsatt ting jeg sliter med, og sikkert alltid vil slite med. Jeg prøver å huske på det, fortelle han hvordan jeg føler og ta tida til hjelp👍🏻 

Anonymkode: 06e77...7c1