Når ene forelderen sin dør..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Da var det over… 

Jeg ligger nå i natta etter å ha sovet siden 21 ca,våknet for ett par timer siden og klarer ikke slutte å gråte. 
Klarer ikke stoppe hjernen. Hvordan klarer man å slutte å tenke på de siste timene og spille dødsøyeblikket om og om igjen? Hva som kunne ha vært og hva som var.. 

Jeg er helt knust, og klarer ikke se for meg at jeg noen gang skal kunne sove igjen

Anonymkode: 2a19f...581

Du har min store medfølelse 🧡 for jeg har nylig gått gjennom det samme.

Det blir bedre 🧡

Anonymkode: 3b277...0b0

[AnonymBruker]

Jeg mistet mora mi for 2 år siden. Barna var veldig veldig knyttet til henne. Hun var syk lenge og jeg besøkte henne ofte. Jeg lot også dem besøke henne. De snakket sammen i senga. De var helt lammet da det skjedde. Den minste på 6 år kanskje enda mer. Vi snakket sammen om natta før han sovnet. Veldig lenge husket han henne før han skulle sovne. Det var tiden på dagen vi skulle snakke om henne. Jeg synes likevel det gikk bedre enn jeg trodde. Jeg gruet meg så til å gå gjennom denne prosessen med barn men de har sin egen tilnærming til døden. Nå, 2 år etter, savner de henne mye, husker tiden de tilbrakte sammen og besøker hennes grav. Så ta det med ro, ta fri, bruk tiden med barna og den forelderen. Pass på deg selv.

Anonymkode: d0ce4...473