Flere som sliter nostalgi?

[AnonymBruker]

hei, har relativt ofte et stort savn etter tidligere perioder i mitt liv, når jeg hadde kontakt med gamle kompiser og mer nært forhold til nærmeste familie. Er dette normalt, eller bare resultat av at jeg er litt deprimert og mye ensom? Flere som ofte har samme følelse og savnet?

Anonymkode: 443a6...567

[AnonymBruker]

Jeg føler ofte på nostalgi, men kan ikke si jeg sliter. Det er mer gode minner som gjør meg glad. Kunne godt tatt tidsmaskinen på en tur til fortiden, men er glad jeg lever mitt daglige liv i nåtiden.

Anonymkode: 34188...595

[AnonymBruker]

Du er forsatt ung,det blir bedre med alderen.

Anonymkode: bd6ff...32e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du er forsatt ung,det blir bedre med alderen.

Anonymkode: bd6ff...32e

Blitt verre med alderen, er over 40 år og savnet etter yngre dager har blitt større. Føler livet bare "flyr" av gårde.

Anonymkode: 443a6...567

[AnonymBruker]

Jeg sliter med dette. Søker meg hele tiden tilbake til øyeblikk i barne- og ungdommen der jeg følte meg trygg og uten bekymringer. Paradokset er at jeg hadde en ganske utrygg hverdag som barn, både hjemme og i skolen, men uten alle de virkelig store bekymringene og forventningene man har som voksen.

Savner besteforeldrene mine veldig, bodde mye hos de i helger og ferier, de var alltid snille. Savner huset deres, pleier å reise forbi der et par ganger i året, plukker blomster fra veikanten utenfor og tar med til graven deres.

Savner barndomshjemmet mitt som foreldrene mine solgte da jeg var i slutten av tenårene. Det brant ned få år senere så dessverre ingen mulighet å få se det igjen.

Savner alle kjæledyrene jeg har hatt, tenker mye på og gråter ofte over de.

Anonymkode: 3da80...ad9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Blitt verre med alderen, er over 40 år og savnet etter yngre dager har blitt større. Føler livet bare "flyr" av gårde.

Anonymkode: 443a6...567

Helt enig, jeg er også over 40 og mimrer mye tilbake. Livet som voksen er ganske strevsomt  og ensformig mens barndommen og tenårene var fylt med mye gøy og noe vondt men uten bekymringer.

Anonymkode: 3a1be...f74

[skreppamedleppa]

Nei, hadde en god og trygg oppvekst men er glad jeg kjenner mer på hvor godt det er å leve her og nå. Jeg tenker innimellom på fortiden ja absolutt slik jeg gjør planer for fremtiden men det å leve her og nå og ikke sitte fast i fortiden enten med for mye sorg eller for mye glede men nyte den tiden jeg har her og nå er alfa og omega for gode hverdager for min del. Peter Pan syndromet og glamorisere fortiden ukritisk tror jeg kan virke hemmende for nåtidens gleder og liv. 

[Jdz]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Blitt verre med alderen, er over 40 år og savnet etter yngre dager har blitt større. Føler livet bare "flyr" av gårde.

Anonymkode: 443a6...567

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Helt enig, jeg er også over 40 og mimrer mye tilbake. Livet som voksen er ganske strevsomt  og ensformig mens barndommen og tenårene var fylt med mye gøy og noe vondt men uten bekymringer.

Anonymkode: 3a1be...f74

Uenig. For det første tror jeg dere rosemaler tenårene her. Jeg husker absolutt tenårene mlne som spennende og innholdsrik, men den var absolutt ikke bekymringsløs. Ja, mange av bekymringene og det man stresser over som tenåring virker kanskje trivielle i dag, men det er absolutt ikke sånn man opplever det i tenårene.

For det andre er det ingen lov som sier at livet må være grått og ensformig etter fylte 40. Ja, livet flyr av gårde, men det er egentlig bare et argument for å skru av TV-en og komme seg ut og leve.

Jeg skjønner at dette er individuelt, men når 30-åra begynner har man ofte etablert både samliv, bosted og karriere, og man har større økonomisk frihet. For mange ligger alt egentlig til rette for å kunne ha et godt liv, men det kommer selvsagt ikke av seg selv. Livet blir hva man gjør det til.

For min del har 30- og 40-åra i all hovedsak vært langt mer bekymringsfri enn tenårene og de tidlige 20-årene. Jeg har funnet kvinnen i mitt liv, har kanskje de beste vennene jeg noen gang har hatt og har økonomisk frihet til å faktisk gjøre mange av de tingene jeg drømte om da jeg var ung. Det er selvsagt elementer av ungdomstida jeg savner, men i bunn og grunn har livet aldri vært bedre.

Endret 7. juli 2024 av Jdz

[AnonymBruker]

Jdz skrev (12 minutter siden):

Uenig. For det første tror jeg dere rosemaler tenårene her. Jeg husker absolutt tenårene mlne som spennende og innholdsrik, men den var absolutt ikke bekymringsløs. Ja, mange av bekymringene og det man stresser over som tenåring virker kanskje trivielle i dag, men det er absolutt ikke sånn man opplever det i tenårene.

For det andre er det ingen lov som sier at livet må være grått og ensformig etter fylte 40. Ja, livet flyr av gårde, men det er egentlig bare et argument for å skru av TV-en og komme seg ut og leve.

Jeg skjønner at dette er individuelt, men når 30-åra begynner har man ofte etablert både samliv, bosted og karriere, og man har større økonomisk frihet. For mange ligger alt egentlig til rette for å kunne ha et godt liv, men det kommer selvsagt ikke av seg selv. Livet blir hva man gjør det til.

For min del har 30- og 40-åra i all hovedsak vært langt mer bekymringsfri enn tenårene og de tidlige 20-årene. Jeg har funnet kvinnen i mitt liv, har kanskje de beste vennene jeg noen gang har hatt og har økonomisk frihet til å faktisk gjøre mange av de tingene jeg drømte om da jeg var ung. Det er selvsagt elementer av ungdomstida jeg savner, men i bunn og grunn har livet aldri vært bedre.

Ingens liv er like. Joda, jeg hadde bekymringer som ung. Kjæresten min ble hentet av barnevernet og ble sendt langt bort, det var kjempevondt for meg. Når han fikk lov til å flytte hjem igjen skadet han seg i en bilulykke og ble hjerneskader.  Men, bekymringene var anderledes enn som voksen.

Anonymkode: 3a1be...f74

[AnonymBruker]

Jdz skrev (1 time siden):

Uenig. For det første tror jeg dere rosemaler tenårene her. Jeg husker absolutt tenårene mlne som spennende og innholdsrik, men den var absolutt ikke bekymringsløs. Ja, mange av bekymringene og det man stresser over som tenåring virker kanskje trivielle i dag, men det er absolutt ikke sånn man opplever det i tenårene.

For det andre er det ingen lov som sier at livet må være grått og ensformig etter fylte 40. Ja, livet flyr av gårde, men det er egentlig bare et argument for å skru av TV-en og komme seg ut og leve.

Jeg skjønner at dette er individuelt, men når 30-åra begynner har man ofte etablert både samliv, bosted og karriere, og man har større økonomisk frihet. For mange ligger alt egentlig til rette for å kunne ha et godt liv, men det kommer selvsagt ikke av seg selv. Livet blir hva man gjør det til.

For min del har 30- og 40-åra i all hovedsak vært langt mer bekymringsfri enn tenårene og de tidlige 20-årene. Jeg har funnet kvinnen i mitt liv, har kanskje de beste vennene jeg noen gang har hatt og har økonomisk frihet til å faktisk gjøre mange av de tingene jeg drømte om da jeg var ung. Det er selvsagt elementer av ungdomstida jeg savner, men i bunn og grunn har livet aldri vært bedre.

Dette er nok meget individuelt, da mange mister seg selv litt med årene, når man mister kontakten med gamle venner og man føler livet handler mer om å jobbe/produsere for å opprettholde tider et meget overfladisk og materialistisk hverdag. Man skjønner mer hvordan ting fungerer her i verden og man mangler den uskyldige naiviteten og "håpet" man til tider hadde i sine yngre dager. Man forstår også den drømmen om det lykkelige familie liv kanskje ikke er slik man trodde.

Men hvis man har en jobb man trives med og godt sosialt nettverk, så vill det så klart gjøre ting mye bedre. Verre for oss uten dette! Eneste man kan gjøre er å prøve å se fremover og ikke henge seg for mye opp i fortiden.

TS

Anonymkode: 443a6...567

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Blitt verre med alderen, er over 40 år og savnet etter yngre dager har blitt større. Føler livet bare "flyr" av gårde.

Anonymkode: 443a6...567

Jeg føler også det blir verre med årene. Jeg lengter tilbake til ungdomstida. Og jeg hadde faktisk en rimelig bekymringsfri ungdomstid. Mange venner og mye sosialt liv hver dag, skole gikk lett, kom inn på det jeg ønsket, fikk de jobbene jeg ville ha, trengte ikke være redd for økonomien. Det verste jeg opplevde var å kræsje en bil (uten  skade på meg), ellers var jeg skånet for alt. 

Anonymkode: a70e2...142

[AnonymBruker]

Har ei venninne om ble ufør for noen år siden, hun er i 40 åra. Hun snakker hele tiden om alt som skjedde for 25 år siden. 
som at livet de siste 10 årene ikke gir mening. 
Hun sa mer nok livet hun hadde da, friheten og livslysten da hun var frisk. 
Man savner følelsen og hvordan man hadde det i den tiden, ikke nødvendigvis selve tiden. 
 

Anonymkode: 203de...dfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette er nok meget individuelt, da mange mister seg selv litt med årene, når man mister kontakten med gamle venner og man føler livet handler mer om å jobbe/produsere for å opprettholde tider et meget overfladisk og materialistisk hverdag. Man skjønner mer hvordan ting fungerer her i verden og man mangler den uskyldige naiviteten og "håpet" man til tider hadde i sine yngre dager. Man forstår også den drømmen om det lykkelige familie liv kanskje ikke er slik man trodde.

Men hvis man har en jobb man trives med og godt sosialt nettverk, så vill det så klart gjøre ting mye bedre. Verre for oss uten dette! Eneste man kan gjøre er å prøve å se fremover og ikke henge seg for mye opp i fortiden.

TS

Anonymkode: 443a6...567

Du beskriver det ganske godt her synes jeg.

Anonymkode: 3a1be...f74

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Blitt verre med alderen, er over 40 år og savnet etter yngre dager har blitt større. Føler livet bare "flyr" av gårde.

Anonymkode: 443a6...567

Samme her… 

Anonymkode: c77fd...e9e

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

hei, har relativt ofte et stort savn etter tidligere perioder i mitt liv, når jeg hadde kontakt med gamle kompiser og mer nært forhold til nærmeste familie. Er dette normalt, eller bare resultat av at jeg er litt deprimert og mye ensom? Flere som ofte har samme følelse og savnet?

Anonymkode: 443a6...567

Ja, liker ikke nåtiden.

[AnonymBruker]

Jdz skrev (11 timer siden):

Uenig. For det første tror jeg dere rosemaler tenårene her. Jeg husker absolutt tenårene mlne som spennende og innholdsrik, men den var absolutt ikke bekymringsløs. Ja, mange av bekymringene og det man stresser over som tenåring virker kanskje trivielle i dag, men det er absolutt ikke sånn man opplever det i tenårene.

For det andre er det ingen lov som sier at livet må være grått og ensformig etter fylte 40. Ja, livet flyr av gårde, men det er egentlig bare et argument for å skru av TV-en og komme seg ut og leve.

Jeg skjønner at dette er individuelt, men når 30-åra begynner har man ofte etablert både samliv, bosted og karriere, og man har større økonomisk frihet. For mange ligger alt egentlig til rette for å kunne ha et godt liv, men det kommer selvsagt ikke av seg selv. Livet blir hva man gjør det til.

For min del har 30- og 40-åra i all hovedsak vært langt mer bekymringsfri enn tenårene og de tidlige 20-årene. Jeg har funnet kvinnen i mitt liv, har kanskje de beste vennene jeg noen gang har hatt og har økonomisk frihet til å faktisk gjøre mange av de tingene jeg drømte om da jeg var ung. Det er selvsagt elementer av ungdomstida jeg savner, men i bunn og grunn har livet aldri vært bedre.

Jeg har et veldig nostalgisk forhold til barndommen, ikke så mye til ungdomstiden, da jeg slet psykisk fra jeg var 16-22 år gammel, og ungdomsskoletiden var heller ikke den letteste.

Nå er jeg imidlertid i 40-årene, er etablert med kone, barn og jobb. Men jeg har mye mindre økonomisk frihet enn da jeg var ung og barnløs og bodde hjemme. Nå er jeg stucked en dårlig betalt jobb som jeg mistrives i, men som jeg ikke kan si opp, fordi jeg har barn og boliglån. Da jeg var ung og bodde hjemme, så kunne jeg bare si opp en jobb jeg ikke trivdes i, jeg hadde jo uansett ikke ansvar for noe annet enn meg selv. Det at jeg jobber et sted hvor det er mange unge folk som er innom og jobber et år før de går videre til  noe annet gjør også at jeg misunner de den friheten  og mulighetene jeg ikke lenger har.

 

Anonymkode: c244b...7e0

[AnonymBruker]

Blitt mer og mer nostalgisk dess eldre jeg blir...tror det er ganske vanlig 

Anonymkode: 49280...65a

[AnonymBruker]

Savner mine foreldre, besteforeldre og føler at eldre jeg blir mer sorg skal jeg børe på. 
At alle bare dør fra meg og at jeg mimrer etter de hele tiden. Har også fundert på hvorfor er vi her og hvorfor blir vi glade i noen bare for å oppleve at alt blir borte. Så ja jeg ser tilbake i barndommen, både med lengsel og sorg for den jenta jeg var da, ungdomstiden og 20 årene da jeg var frisk og levde. 
Jeg er bare 40 men bagasjen min sier jeg er mye eldre, og jeg lengter tilbake. 
 

Anonymkode: 6882f...ff0

[AnonymBruker]

Ja på en måte, men mest at jeg kunne ha levd livet om igjen med de erfaringer jeg har nå, så kunne jeg tatt andre valg.

Anonymkode: 4777f...5bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du er forsatt ung,det blir bedre med alderen.

Anonymkode: bd6ff...32e

Det gjør det IKKE. Det blir mye verre.

Og hvorfor antar du at TS er ung?
 

KG er over 20 år gammelt, og det er mange som har blitt godt voksne ila de årene.

Anonymkode: adc49...fd7