Når andre barn er «slemme» med ditt barn, og foreldrene til barnet er der

[AnonymBruker]

Så er det vel best å la foreldrene til barnet ta praten? Men hva gjør man når sitt eget barn ser på deg med den største tilliten i verden at dette ordner mamma opp i,  men så blir det jo til at jeg ikke sier noe. Dette har skjedd mange ganger med ulike barn. Hva kan jeg si til barnet mitt enten der og da eller etterpå, om at jeg ikke bidrar til å snakke med barnet som har gjort noe «slemt» ?

Anonymkode: eb820...ffc

[AnonymBruker]

Jeg har mange ganger sagt ifra direkte til andres barn om de feks sier noe slemt, selvom foreldrene er der. 

Anonymkode: 0867f...2d0

[AnonymBruker]

Om ikke foreldrene sier noe, så gjør jo du selvsagt det! Ungen din mister tillitten til deg helt om du ikke snart gjør noe!

Ja, hva skal du si til at du tillater det? At du er et dårlig forbilde? Selvsagt sier du i fra til den ungen som gjør noe slemt, med en gang må det gjøres.

Anonymkode: 94b06...da8

[AnonymBruker]

^ Hmm, ok, selv om også foreldrene selv gjør det? Synes det er så vanskelig, er redd barnet mitt mister helt tilliten til meg når jeg aldri bidrar, hun er jo selvfølgelig vant til at voksne i barnehagen hjelper til, og hun vet jo ikke årsaken til at jeg lar vær å si noe..

Anonymkode: eb820...ffc

[AnonymBruker]

Snakk med barnet ditt om ditt barns opplevelser.

Ødela han sandslottet du bygget? Det skjønner jeg at du blir lei deg for. Du hadde jo brukt så lang tid på å bygge det.

Tok han leken du lekte med? Den hadde du, det skjønner jeg at du blir lei deg for. (Her kan du ordne opp) Den skal jeg be han om å levere tilbake. Eventuelt kan han få låne den når du er ferdig å leke med den.

Her er det flust av muligheter. Men henvend deg til ditt eget barn med mindre det er snakk om fysiske angrep/plaging. Der hadde jeg truet med politianmeldelse tvert! I verste fall vil foreldrene unngå dere og be barnet sitt om å leke med noen andre. Ingen tap med andre ord. 

Anonymkode: ac85b...483

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Om ikke foreldrene sier noe, så gjør jo du selvsagt det! Ungen din mister tillitten til deg helt om du ikke snart gjør noe!

Ja, hva skal du si til at du tillater det? At du er et dårlig forbilde? Selvsagt sier du i fra til den ungen som gjør noe slemt, med en gang må det gjøres.

Anonymkode: 94b06...da8

Jeg snakker om de tilfellene der foreldrene til ungen sier ifra. Skal jeg også si noe da, bare av hensyn til at datteren min skal føle tillit til meg? Er det jeg lurer på. 

Anonymkode: eb820...ffc

[AnonymBruker]

Du skal stille opp for ditt barn uavhengig av hvem andre som er der. Selv om det sikkert er kleint og vanskelig. Du kan eventuelt bare fjerne barnet ditt fra situasjonen hvis du syntes det er vanskelig å si noe. 

Anonymkode: 5a5cc...ec8

[AnonymBruker]

Om foreldrene ikke tar tak, så ville jeg gitt foreldrene en advarsel "Enten håndterer dere dette selv, eller så gjør jeg det for dere, på min måte". Ferdig snakka.

Anonymkode: 7f126...b0e

[Hjerte]

Om det er mer knuffing enn det barna kan ordne opp i selv, venter jeg ikke lenge med å gripe inn om ikke det ansvarlige barnet blir irettesstt av egne foreldre. 

Om de andre foreldrene derimot er på i situasjonen bruker jeg min oppmerksomhet på mitt barn.

[AnonymBruker]

Ser at første innlegget mitt var klønete formulert. Men det jeg mener er altså at foreldrene til barnet det gjelder tar praten og sier at det ikke er ok osv, men datteren min ser fortatt på meg og forventer reaksjon fra meg også. Hva kan jeg da si enten der og da eller etterpå? Vil jo at jenta mi skal forstå hvorfor jeg ikke blander meg, og at det ikke er slik at jeg ikke bryr meg. Men føler heller ikke jeg kan blande meg inn i oppdragelsen av andre barn der foreldrene faktisk gjør noe selv! 

Anonymkode: eb820...ffc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ser at første innlegget mitt var klønete formulert. Men det jeg mener er altså at foreldrene til barnet det gjelder tar praten og sier at det ikke er ok osv, men datteren min ser fortatt på meg og forventer reaksjon fra meg også. Hva kan jeg da si enten der og da eller etterpå? Vil jo at jenta mi skal forstå hvorfor jeg ikke blander meg, og at det ikke er slik at jeg ikke bryr meg. Men føler heller ikke jeg kan blande meg inn i oppdragelsen av andre barn der foreldrene faktisk gjør noe selv! 

Anonymkode: eb820...ffc

Du kan ikke ikke blande deg. Det er å ikke være foreldre. 

Anonymkode: 0fc96...934

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ser at første innlegget mitt var klønete formulert. Men det jeg mener er altså at foreldrene til barnet det gjelder tar praten og sier at det ikke er ok osv, men datteren min ser fortatt på meg og forventer reaksjon fra meg også. Hva kan jeg da si enten der og da eller etterpå? Vil jo at jenta mi skal forstå hvorfor jeg ikke blander meg, og at det ikke er slik at jeg ikke bryr meg. Men føler heller ikke jeg kan blande meg inn i oppdragelsen av andre barn der foreldrene faktisk gjør noe selv! 

Anonymkode: eb820...ffc

Vet du hva du er redd for? Er du sjenert? Redd for at foreldrene skal reagere på deg? 
hvor gamle er barna? 
det er en balansegang mellom å gripe inn eller la se ordne opp selv. 
snakk med barnet ditt om hvordan hun bør forholde seg til dette. Ved å gå bort, eller ta igjen. Svare for seg. Du kan støtte henne i det. 

Anonymkode: f868a...f9a

[Hjerte]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ser at første innlegget mitt var klønete formulert. Men det jeg mener er altså at foreldrene til barnet det gjelder tar praten og sier at det ikke er ok osv, men datteren min ser fortatt på meg og forventer reaksjon fra meg også. Hva kan jeg da si enten der og da eller etterpå? Vil jo at jenta mi skal forstå hvorfor jeg ikke blander meg, og at det ikke er slik at jeg ikke bryr meg. Men føler heller ikke jeg kan blande meg inn i oppdragelsen av andre barn der foreldrene faktisk gjør noe selv! 

Anonymkode: eb820...ffc

Kommer litt an på alderen til barna, men jeg tenker at man kan si det akkurat som det er. "Lise, jeg ser at du ble stygt behandlet. Men akkurat slik du ikke trenger tilsnakk fra både mamma og pappa samtidig når du gjør noe dumt, trenger ikke Ida at både hennes og din mamma sier fra. Hennes mamma gjør den jobben."

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vet du hva du er redd for? Er du sjenert? Redd for at foreldrene skal reagere på deg? 
hvor gamle er barna? 
det er en balansegang mellom å gripe inn eller la se ordne opp selv. 
snakk med barnet ditt om hvordan hun bør forholde seg til dette. Ved å gå bort, eller ta igjen. Svare for seg. Du kan støtte henne i det. 

Anonymkode: f868a...f9a

Hun er fire år, så liten ennå. Ellers kunne jeg selvsagt forklart henne hvorfor jeg evt ikke sier noe.

Men jeg skjønner ikke, mener dere/ville dere ha blandet dere inn i samtalen foreldrene til barnet det gjelder da har med sitt barn, som vi alle ofte er en del av/vitne til? Ville dere tatt deres eget barn til siden for å si noe? 

Anonymkode: eb820...ffc

[AnonymBruker]

♥ skrev (2 minutter siden):

Kommer litt an på alderen til barna, men jeg tenker at man kan si det akkurat som det er. "Lise, jeg ser at du ble stygt behandlet. Men akkurat slik du ikke trenger tilsnakk fra både mamma og pappa samtidig når du gjør noe dumt, trenger ikke Ida at både hennes og din mamma sier fra. Hennes mamma gjør den jobben."

Tusen takk, veldig godt forslag!

Anonymkode: eb820...ffc

[AnonymBruker]

Hvis foreldrene er på og har håndtert sitt eget barn, så skal du absolutt ikke komme med noen eksta sidekommentar til hverken barnet eller voksene bare for å vise barnet ditt at du gjør noe.  Da er situasjonen håndtert og det eneste du oppnår med å blande deg er å eskalere situasjonen og skape ubehag og skam. Det er ikke noe behov for at du også skal dele ut litt ekstra kjeft bare av prinsipp…

Det riktige å gjøre i dette tilfellet er at du støtter ditt eget barn med å trøst, validere barnets opplevelse og følelser og evt. snakke ut om hendelsen. Det er å støtte barnet.

(Nå snakker jeg altså om normale barnekrangler som sniking i køen, stjeling av leker, en ufin kommentar, småknuffing etc. - Er det en mer alvorlig hendelse er det jo klart man må mer på banen)

Anonymkode: b1201...512

[AnonymBruker]

^ Tusen takk! 

Anonymkode: eb820...ffc

[AnonymBruker]

Jeg pleier egentlig bare å fjerne barnet mitt fra situasjonen. "Jeg tror vi skal gå bort til huska i stedet, jeg, så slipper du å bli slått". Jeg gidder ikke lage drama ut av å kjefte på andres barn. Normalt oppegående foreldre pleier jo å unnskylde seg/få barnet til å si unnskyld når det går opp for dem hva barnet har gjort. De som ikke gjør det, tenker jeg det uansett er lurt å ha minst mulig med å gjøre. 

Anonymkode: fb11f...16f

[AnonymBruker]

Du kan jo si noe à la; "uff gjorde det vondt?", "Det var ikke pent sagt" eller noe annet anerkjennende til ditt eget barn. Ikke til det andre barnet dersom foreldrene allerede er involvert.

Anonymkode: 3dde3...3ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg pleier egentlig bare å fjerne barnet mitt fra situasjonen. "Jeg tror vi skal gå bort til huska i stedet, jeg, så slipper du å bli slått". Jeg gidder ikke lage drama ut av å kjefte på andres barn. Normalt oppegående foreldre pleier jo å unnskylde seg/få barnet til å si unnskyld når det går opp for dem hva barnet har gjort. De som ikke gjør det, tenker jeg det uansett er lurt å ha minst mulig med å gjøre. 

Anonymkode: fb11f...16f

Takk, skal gjøre det i større grad!

Anonymkode: eb820...ffc