Leker deres 1,5 åring alene?

[AnonymBruker]

Jeg er pedagog og uheldigvis tror jeg kanskje dette ødelegger litt for meg. Jeg har vært ekstremt opptatt av å være deltakende grunnet språk, og sitter konstant med min datter på gulvet og benevner alt hun gjør (for jeg har lært at dette er viktig). Ser andre venninner har barn som gjerne kan leke litt selv. Det kan ikke mitt, i det hele nesten. Er dette normalt eller har jeg ødelagt med «pedagogisk væremåte»? 😅

Anonymkode: 1f41e...8d3

[AnonymBruker]

Har du lært barnet ditt og leke da? Eller bare «skole» ?

Anonymkode: a9ff5...51c

[AnonymBruker]

Lekte ikke lenge alene ved 1,5 år, nei. Er 3 år nå, og kan leke lenge alene.

Anonymkode: fcffa...40f

[AnonymBruker]

Vår som er litt over 1.5 år leker ganske bra for seg selv, men vil veldig ofte ha oss med også. Kan leke for seg selv i lang tid, mens andre ganger bare 5 minutter før han vil ha selskap. Tror dette er veldig forskjellig jeg, og tenker at det kommer av seg selv med tiden. Ikke stress med det 😊

Anonymkode: 78927...85f

[AnonymBruker]

Nr 1 har aldri likt å leke alene, krever underholdning eller at det skal skje noe 24/7. Skikkelig ekstrovert. Nr. 2 er mye roligere, liker godt å være for seg selv. De er 9 og 11 år nå, men har vært sånn siden de var små. Jeg tenker at noen unger bare er sånn uten at det er foreldrene sin "feil".

Anonymkode: 82df6...98c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Har du lært barnet ditt og leke da? Eller bare «skole» ?

Anonymkode: a9ff5...51c

Jeg leker på hennes initiativ, altså hun velger leker også leker vi funksjonen som leken har. Eksempel gi baby mat, drikke, bygge klosser etc, alt etter hva hun vil leke med. 
 

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Lekte ikke lenge alene ved 1,5 år, nei. Er 3 år nå, og kan leke lenge alene.

Anonymkode: fcffa...40f

ååå da er det kanskje håp for oss 🙈

 

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Vår som er litt over 1.5 år leker ganske bra for seg selv, men vil veldig ofte ha oss med også. Kan leke for seg selv i lang tid, mens andre ganger bare 5 minutter før han vil ha selskap. Tror dette er veldig forskjellig jeg, og tenker at det kommer av seg selv med tiden. Ikke stress med det 😊

Anonymkode: 78927...85f

takk for svar, håper det kommer seg etter hvert ☺️ mine venninner har også eldre barn så det er gjerne mer naturlig at disse klarer å leke selv

 

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Nr 1 har aldri likt å leke alene, krever underholdning eller at det skal skje noe 24/7. Skikkelig ekstrovert. Nr. 2 er mye roligere, liker godt å være for seg selv. De er 9 og 11 år nå, men har vært sånn siden de var små. Jeg tenker at noen unger bare er sånn uten at det er foreldrene sin "feil".

Anonymkode: 82df6...98c

Tusen takk for svar. Ja jeg håper det, hun blir jo stresset om jeg beveger meg bort (selv om hun kan se meg) og følger etter men det er vell gjerne normalt i denne alderen 🙈

Anonymkode: 1f41e...8d3

[AnonymBruker]

Sønnen min (førstefødt) gjorde det, men ikke datteren min (dvs. hun gråt ikke hvis jeg lot henne være alene litt men hun engasjerte seg aldri i leker - var bare opptatt av å rive ned pynt eller prøve å ta livet av seg🫠)

Anonymkode: 56fe9...a2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er pedagog og uheldigvis tror jeg kanskje dette ødelegger litt for meg. Jeg har vært ekstremt opptatt av å være deltakende grunnet språk, og sitter konstant med min datter på gulvet og benevner alt hun gjør (for jeg har lært at dette er viktig). Ser andre venninner har barn som gjerne kan leke litt selv. Det kan ikke mitt, i det hele nesten. Er dette normalt eller har jeg ødelagt med «pedagogisk væremåte»? 😅

Anonymkode: 1f41e...8d3

Tja.. Leker og leker.. 1.5 åringen putler på med lek på egenhånd i korte perioder og finner lek på egenhånd. Jeg unnlater med vilje det å hele tiden involvere meg i alt barnet finner på og lar barnet utforske på egenhånd. Noe jeg syns er viktig for barna. 

Alt kan ikke, bør ikke være pedagogisk. 

Anonymkode: 9a9ff...529

[AnonymBruker]

Aner ikke om du har ødelagt noe, noen er jo mer avhengig av å ha en der enn andre. 

Jeg er også veldig for at de skal lære språk, men jeg har gjort det på helt andre måter. Jeg har pratet med barna mine mens vi har gjort alt annet. Men leken, den har de fått ha i fred for det meste. Jeg har bygget tårn med dem eller hatt noe puslespill etc, og snakket med dem sånn, men ord og begreper kommer på dagligdagse ting også. 

Begge har vært ganske tidlig ute med avansert språk, men jeg selv har veldig språkøre så det er noe genetisk.

Anonymkode: ae27c...a4e

[AnonymBruker]

Sønnen min har jeg fra dag en kunne ligge for seg selv. Gjorde selvfølgelig ikke det lenge av gangen. 

Men han har vært flink til å underholde seg selv etterhvert som han har blitt eldre også. 

Anonymkode: ff397...67d

[AnonymBruker]

Jeg har holdt på slik som deg ts 😅 Min er nærmere 2 nå, men han blir flinkere og flinkere til å leke alene. Men, det går ikke veldig mange minutter før han vil ha med en av oss i leken.

Trodde de fleste barn helst ikke sitter i lange tider å pusler for seg selv i så ung alder?

Anonymkode: 998ea...9d2

[AnonymBruker]

Sånn var jenta mi også , jeg er barn og ungdoms arbeider. Jeg satt veldig mye med jenta mi, og benevnet alt, var veldig pedagogisk, og hun fikk veldig mye oppmerksomhet, siden hu var  vår første, å jeg elsket å være sammen med henne . Men det endte i at hu ble veldig krevende når hun begynte i barnehagen, krevde en voksen, og ble veldig frustrert når hun ikke fikk full oppmerksomhet, var rett og slett bortskjemt. Gikk bedre når hun begynte på stor avdeling i barnehagen. 

Anonymkode: 20326...6a5

[AnonymBruker]

Du har ikke ødelagt noe.

Noen barn bare er sånn, jeg prøvde hardt fra fødselen å la barnet ligge litt for seg selv, (totalt utslitt etter svangerskap og lang fødsel) men det var helt umulig.

Nå er barnet 2,5 og krever fortsatt oss hele tiden.

Regner med det går seg til, men litt langsommere en nor alen.

Anonymkode: 56789...151