Flere som kjenner ekstra ensomhet når de hører barn leke?

[AnonymBruker]

Jeg er mann i midten av 30 årene. Har aldri hatt venner eller kjæreste.  Bor like ved en lekeplass og har en bolig som er såpass lytt at jeg hører når barna leker.  Føler ekstra på ensomheten da. Tror kanskje det er dobbelt opp. Både det at jeg skulle ønske jeg hadde kone og barn. Men også det at jeg skulle ønske jeg hadde en barndom hvor jeg lekte med venner. 

Trenger ingen råd om at jeg må gjøre en innsats for å få venner og kjæreste. Det er åpenbart. Lagde tråden for å spørre om andre kjenner seg igjen, ikke for å få råd.  Jeg går også til psykolog, men psykologen har sommerferie så lufter tankene mine her i stedet. 

Anonymkode: e2df9...9b6

[AnonymBruker]

Er det ingen samme situasjon?  Det er jo egentlig bra det. 

TS

Anonymkode: e2df9...9b6

[Kassettspiller]

Jeg kjenner meg litt igjen. Jeg tenker på hvordan barndommen var og hvor annerledes voksenlivet kunne vært.

Det virker som barn har lettere for å sosialisere. Det virker så rart hvor mye vanskeligere det er å gjøre det samme som voksen.😅

[AnonymBruker]

Det er sikkert noen som er i samme eller liknende situasjon som deg, TS. Man lengter gjerne etter det man ikke har. Du er i en alder hvor det er - for de fleste  - naturlig å etablere seg, får barn osv. Lekende barn kan trigge den følelsen av ensomhet ytterligere. Jeg kjenner meg nok ikke igjen. Jeg har mann og barn, og livet mitt er komplett på det området, men jeg kan forstå og føle med de som kjenner på en sorg over å ikke ha noen å dele livet med, eller oppleve egne barn. Når det er sagt, så er du fortsatt relativt ung. Toget har ikke gått, og jeg håper du finner din bedre halvdel med tiden. 
 

god sommer til deg ❤️

Anonymkode: f3630...7c0

[AnonymBruker]

Hei 🥰 jeg er en mamma på 31 år, med to barn og en samboer som reiser mye med jobb. Han gjør det beste han kan, men som den «alltid foretrukne forelderen» er det jeg som stort sett har to barn ved middagsbordet, to barn på fanget etc. Og så sitter han kanskje der, med telefonen i en hånd, spiser middag og ser på tv samtidig, mens maten på min tallerken ligger der og blir kald, og irritasjonen på min samboer vokser. 
Senere på kvelden sitter jeg og scroller, når barna endelig har sovnet. 
Der ser jeg venner som ikke har barn, eller som har barn som er så store at de har mere fritid.

De er på trening, ute på restaurant, har tatt en weekend-tur, eller på byen. Og så får jeg litt den ensomme følelsen - jeg er aldri alene, men ensom innimellom allikevel. 

Skjønner at det ikke kan sammenlignes helt, men vil bare fortelle deg at ensomhet kommer i mange former. Og jeg håper du finner det du ønsker deg 🥰

Anonymkode: 9e024...986

[AnonymBruker]

Så vondt. Jeg husker ikke så mye av barndommen min, men som voksen føler jeg meg ofte ensom. Partneren min er på en måte min eneste venn. Det gjør ofte vondt når jeg ser andre har flere forlovere i bryllup, de blir arrangert babyshower for, de har noen å feire bursdag med. Jeg skammer meg ofte fordi jeg har så og si ingen venner. Ikke har jeg spesielt nær eller stor familie heller. Det er nok normalt å føle seg ensom, og det vil nok være forskjellig for den enkelte hva det er som utløser disse følelsene. 

Anonymkode: 238a2...710

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg helt igjen i TS.

Anonymkode: b3007...424

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Kassettspiller said:

Jeg kjenner meg litt igjen. Jeg tenker på hvordan barndommen var og hvor annerledes voksenlivet kunne vært.

Det virker som barn har lettere for å sosialisere. Det virker så rart hvor mye vanskeligere det er å gjøre det samme som voksen.😅

Leit å høre. Jeg har sett innleggene dine. Jeg har også autisme. Autismen er nok grunnen til at jeg verken fikk barndommen eller voksenårene jeg ønsket. 

 

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er sikkert noen som er i samme eller liknende situasjon som deg, TS. Man lengter gjerne etter det man ikke har. Du er i en alder hvor det er - for de fleste  - naturlig å etablere seg, får barn osv. Lekende barn kan trigge den følelsen av ensomhet ytterligere. Jeg kjenner meg nok ikke igjen. Jeg har mann og barn, og livet mitt er komplett på det området, men jeg kan forstå og føle med de som kjenner på en sorg over å ikke ha noen å dele livet med, eller oppleve egne barn. Når det er sagt, så er du fortsatt relativt ung. Toget har ikke gått, og jeg håper du finner din bedre halvdel med tiden. 
 

god sommer til deg ❤️

Anonymkode: f3630...7c0

Takk og god sommer. 

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei 🥰 jeg er en mamma på 31 år, med to barn og en samboer som reiser mye med jobb. Han gjør det beste han kan, men som den «alltid foretrukne forelderen» er det jeg som stort sett har to barn ved middagsbordet, to barn på fanget etc. Og så sitter han kanskje der, med telefonen i en hånd, spiser middag og ser på tv samtidig, mens maten på min tallerken ligger der og blir kald, og irritasjonen på min samboer vokser. 
Senere på kvelden sitter jeg og scroller, når barna endelig har sovnet. 
Der ser jeg venner som ikke har barn, eller som har barn som er så store at de har mere fritid.

De er på trening, ute på restaurant, har tatt en weekend-tur, eller på byen. Og så får jeg litt den ensomme følelsen - jeg er aldri alene, men ensom innimellom allikevel. 

Skjønner at det ikke kan sammenlignes helt, men vil bare fortelle deg at ensomhet kommer i mange former. Og jeg håper du finner det du ønsker deg 🥰

Anonymkode: 9e024...986

Takker for svar. Skjønner at dere med jobb, mann og barn også kan ha det tøft.  Men når jeg ikke har noen venner så er jeg ikke blant de du ser på Instagram som koser seg som single.  Jeg har heller ikke noe jobb. 

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Så vondt. Jeg husker ikke så mye av barndommen min, men som voksen føler jeg meg ofte ensom. Partneren min er på en måte min eneste venn. Det gjør ofte vondt når jeg ser andre har flere forlovere i bryllup, de blir arrangert babyshower for, de har noen å feire bursdag med. Jeg skammer meg ofte fordi jeg har så og si ingen venner. Ikke har jeg spesielt nær eller stor familie heller. Det er nok normalt å føle seg ensom, og det vil nok være forskjellig for den enkelte hva det er som utløser disse følelsene. 

Anonymkode: 238a2...710

Leit å høre at du også har det tøft. Har vært i begravelse til familiemedlemmer og da har jeg patetisk nok grått over at ingen kommer til å komme i min begravelse.  Klarte ikke engang å tenke på besteforeldrene mine da de døde. Alt jeg tenkte på var meg selv og at jeg ikke ville få besøk i begravelsen slik de fikk. 

 

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg kjenner meg helt igjen i TS.

Anonymkode: b3007...424

Trist å lese at du er i samme situasjon. . 

TS

Anonymkode: e2df9...9b6

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Leit å høre. Jeg har sett innleggene dine. Jeg har også autisme. Autismen er nok grunnen til at jeg verken fikk barndommen eller voksenårene jeg ønsket. 

 

Rart å si det, men er godt å høre at andre er i en lignende situasjon☺️

Autisme oppleves som godt og vondt, men mest vondt💛

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Kassettspiller said:

Rart å si det, men er godt å høre at andre er i en lignende situasjon☺️

Autisme oppleves som godt og vondt, men mest vondt💛

Sant det du skriver. Selv har jeg alltid ønsket å være som "alle andre". Så skulle ønske jeg ikke hadde autisme. 

TS

Anonymkode: e2df9...9b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2024 den 20.25):

Jeg er mann i midten av 30 årene. Har aldri hatt venner eller kjæreste.  Bor like ved en lekeplass og har en bolig som er såpass lytt at jeg hører når barna leker.  Føler ekstra på ensomheten da. Tror kanskje det er dobbelt opp. Både det at jeg skulle ønske jeg hadde kone og barn. Men også det at jeg skulle ønske jeg hadde en barndom hvor jeg lekte med venner. 

Trenger ingen råd om at jeg må gjøre en innsats for å få venner og kjæreste. Det er åpenbart. Lagde tråden for å spørre om andre kjenner seg igjen, ikke for å få råd.  Jeg går også til psykolog, men psykologen har sommerferie så lufter tankene mine her i stedet. 

Anonymkode: e2df9...9b6

Det er nok ganske naturlig og føle slik.

Hva tenker du om å anskaffe en hund? Det er utrolig mye kjærlighet og vennskap i en hund.

Anonymkode: 58c17...c78

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Så skulle ønske jeg ikke hadde autisme. 

Tenk så mye lettere livet hadde vært! Vet at de fleste sliter, men autisme er noe for seg selv...

"Så skulle ønske jeg ikke hadde autisme." er noe jeg har selv sagt, men da begynner folk å fortelle at man får det bedre av å være seg selv og at samfunnet tilpasser autister i stor grad.

Men jeg ønsker bare være "normal" og leve et normalt liv...

Endret 13. juli 2024 av Kassettspiller

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er nok ganske naturlig og føle slik.

Hva tenker du om å anskaffe en hund? Det er utrolig mye kjærlighet og vennskap i en hund.

Anonymkode: 58c17...c78

Takk for forslaget. Vet mange er glad i dyr, men jeg har aldri vært det. 

2 minutter siden, Kassettspiller said:

Tenk så mye lettere livet hadde vært! Vet at de fleste sliter, men autisme er noe for seg selv...

"Så skulle ønske jeg ikke hadde autisme." er noe jeg har selv sagt, men da begynner folk å fortelle at man får det bedre av å være seg selv og at samfunnet tilpasser autister i stor grad.

Men jeg ønsker bare være "normal" og leve et normalt liv...

 

Sant. Vet at enkelte trives med autisme. Men vi er også mange som ville gjort hva som helst for å sluppet å ha autisme. Folk er forskjellige. 

Men å ha vært ensom hele livet er ikke gøy. Og det blir enda verre når man føler man kommer til å være ensom hele livet. 

TS

Anonymkode: e2df9...9b6

[AnonymBruker]

Alle tror jeg er en vellykket singel dame på 38. Lever livet med mange baller i luften, men føler meg ofte ensom som deg ts. 

Mine venner er opptatt med familie i det daglige, og løper til meg når de trenger egentid og for å "lufte seg". Ellers er jeg ikke noen prioritet. Ingen som inviterer meg på 17 mai. Sommerferier, påskeferier og lignende tilbringes stort sett alene siden jeg ikke er en del av kjernefamilien. Alt jeg driver på med på fritiden er bare for å jage bort følelsen av ensomhet. 

Kjenner på det når jeg hører barnelatter, ser familier grille, familier på stranda. Misunnelse over det jeg ikke har og ønsker så sårt. 

Anonymkode: 7726c...670

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men å ha vært ensom hele livet er ikke gøy. Og det blir enda verre når man føler man kommer til å være ensom hele livet.

Burde vært mer fokus rundt denne problematikken. 

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Mine venner er opptatt med familie i det daglige, og løper til meg når de trenger egentid og for å "lufte seg". Ellers er jeg ikke noen prioritet. Ingen som inviterer meg på 17 mai. Sommerferier, påskeferier og lignende tilbringes stort sett alene siden jeg ikke er en del av kjernefamilien.

Høres vondt ut! Håper du finner andre venner som kan ha mer tid til deg💜

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Alle tror jeg er en vellykket singel dame på 38. Lever livet med mange baller i luften, men føler meg ofte ensom som deg ts. 

Mine venner er opptatt med familie i det daglige, og løper til meg når de trenger egentid og for å "lufte seg". Ellers er jeg ikke noen prioritet. Ingen som inviterer meg på 17 mai. Sommerferier, påskeferier og lignende tilbringes stort sett alene siden jeg ikke er en del av kjernefamilien. Alt jeg driver på med på fritiden er bare for å jage bort følelsen av ensomhet. 

Kjenner på det når jeg hører barnelatter, ser familier grille, familier på stranda. Misunnelse over det jeg ikke har og ønsker så sårt. 

Anonymkode: 7726c...670

Veldig trist å høre. Håper du får venner, kjæreste og barn. . Det gjelder alle som har svart i tråden og alle som ikke har svart i tråden, men er ensomme. Håper det ordner seg for oss. 

Er nok sant som du sier at mange kan virke mer vellykket fra utsiden enn de er inni seg.  

2 minutter siden, Kassettspiller said:

Burde vært mer fokus rundt denne problematikken. 

Helt enig. 

TS

Anonymkode: e2df9...9b6

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Takk for forslaget. Vet mange er glad i dyr, men jeg har aldri vært det. 

Ensomheten forvinner til en grad når man er med katter. Det har gitt meg mye trøst😅

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Alle tror jeg er en vellykket singel dame på 38. Lever livet med mange baller i luften, men føler meg ofte ensom som deg ts. 

Mine venner er opptatt med familie i det daglige, og løper til meg når de trenger egentid og for å "lufte seg". Ellers er jeg ikke noen prioritet. Ingen som inviterer meg på 17 mai. Sommerferier, påskeferier og lignende tilbringes stort sett alene siden jeg ikke er en del av kjernefamilien. Alt jeg driver på med på fritiden er bare for å jage bort følelsen av ensomhet. 

Kjenner på det når jeg hører barnelatter, ser familier grille, familier på stranda. Misunnelse over det jeg ikke har og ønsker så sårt. 

Anonymkode: 7726c...670

Har aldri blitt invitert på noe slikt jeg heller. 

3 minutter siden, Kassettspiller said:

Ensomheten forvinner til en grad når man er med katter. Det har gitt meg mye trøst😅

Bra du har fått trøst av katt. 

TS

Anonymkode: e2df9...9b6

[AnonymBruker]

Bare vit at dette er en trigger for deg. Se på deg selv nå som voksen. 
At du er en bra fyr. 

Anonymkode: 0bac9...5af