Jeg klarer ikke være meg selv med noen

[AnonymBruker]

Jeg merker at jeg i mindre og mindre grad klarer å slappe av med andre mennesker. Den eneste personen jeg føler meg som "meg selv" sammen med, er eksen min. Når jeg er med andre, særlig på tomannshånd, er jeg nesten alltid litt stressa. Til og med mine beste venninner. Om vi er en gjeng på flere klarer jeg å slappe litt mer av, men jeg kan ikke slappe totalt av. Jeg er ikke lenger den morsomme sprudlende personen jeg pleide å være. Nå er jeg bare en sliten alenemor som er stressa for at noen skal komme inn på noen sensitive temaer jeg ikke orker å prate om. Sånn sett føler jeg meg mer avslappa når jeg er med fremmede, fordi det er ingen historie eller forventning om hvordan jeg skal være. Men det er litt vondt å ikke klare å slappe av sammen med vennene mine. Jeg føler meg bare som et skall av den personen jeg trodde jeg var.

Noen fler som har det på samme måte?

Anonymkode: c8e84...ce9

[AnonymBruker]

Ja jeg har det sånn. Vanskelig å forklare hvorfor, men en miks av angst og sårbarhet. En fremmed som ikke vet noe om meg kan være lettere å forholde seg til enn de som kjenner meg og mitt. Og siden jeg har en del rundt meg uten selvinnsikt, som ikke reflekterer særlig, så synes jeg det er ekstra vanskelig. Selv har jeg sterk eksistensialismeangst, og sliter med å finne mening. Blir også utrolig sliten og litt deprimert av å late som, med andre. 

Anonymkode: 5fee5...984

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke engang hvem jeg er. Former meg veldig ut i fra hvem jeg er sammen med. Kan til og med endre dialekt og toneleie. Føler meg ofte veldig usikker og dum.

Anonymkode: d42a0...cb2

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men det er litt vondt å ikke klare å slappe av sammen med vennene mine. Jeg føler meg bare som et skall av den personen jeg trodde jeg var.

Sliter med mye av det samme. Har oppført meg annerledes fordi jeg prøvde å tilpasse meg. Men nå som jeg skal "være mer meg selv" så er det vanskelig, spesielt rundt folk som kjenner meg for noe jeg egt. ikke er.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2024 den 20.07):

Jeg merker at jeg i mindre og mindre grad klarer å slappe av med andre mennesker. Den eneste personen jeg føler meg som "meg selv" sammen med, er eksen min. Når jeg er med andre, særlig på tomannshånd, er jeg nesten alltid litt stressa. Til og med mine beste venninner. Om vi er en gjeng på flere klarer jeg å slappe litt mer av, men jeg kan ikke slappe totalt av. Jeg er ikke lenger den morsomme sprudlende personen jeg pleide å være. Nå er jeg bare en sliten alenemor som er stressa for at noen skal komme inn på noen sensitive temaer jeg ikke orker å prate om. Sånn sett føler jeg meg mer avslappa når jeg er med fremmede, fordi det er ingen historie eller forventning om hvordan jeg skal være. Men det er litt vondt å ikke klare å slappe av sammen med vennene mine. Jeg føler meg bare som et skall av den personen jeg trodde jeg var.

Noen fler som har det på samme måte?

Anonymkode: c8e84...ce9

Jeg sliter med masking, så jeg tar på meg maske for å prøve å passe inn. Er noe jeg ikke er. Så ja jeg føler jeg aldri kan være meg selv.

Hvergang jeg er i sosiale sessions gråter jeg når jeg kommer hjem for jeg er så overstimulert.

Anonymkode: 3a641...ab0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg sliter med masking, så jeg tar på meg maske for å prøve å passe inn. Er noe jeg ikke er. Så ja jeg føler jeg aldri kan være meg selv.

Hvergang jeg er i sosiale sessions gråter jeg når jeg kommer hjem for jeg er så overstimulert.

Anonymkode: 3a641...ab0

Ja samme her. Maskeringen begynte sannsynligvis allerede da man var kjempeliten, så man har ikke noe annet «jeg». Man blir liksom «aktivert» og gjør det automatisk så fort man er blant andre.
 Samtidig så rakner det mer og mer til eldre en blir, og hjernen, kroppen og nervesystemet klarer ikke mer til slutt. 

Anonymkode: 41642...f74