Psykiater som gjorde inntrykk på meg, hvordan få henne ut av hodet?

[AnonymBruker]

Jeg er en mann på straks 35 år som nå har blitt ufør pga psykiske lidelser. Jeg har schizoaffektiv, men fungerer greit nok med medisiner nå heldigvis. Men det er ikke det denne tråden skal handle om. Det er bare en forklaring på hvem jeg er bare for å forklare litt situasjonen som jeg nå har havnet i.

Problemet som jeg har fått er at psykiateren gjorde alt for mye inntrykk på meg og i det siste har jeg slitt med å få henne ut av hodet, dessverre. Jeg har jo hørt at det er sånt som kan skje og at det ikke er så uvanlig heller, men jeg er en erfaren psykiatrisk pasient kan man jo si og jeg har hatt close kontakt med ganske mange behandlere uten at de har gjort særlig inntrykk på meg så jeg trodde aldri jeg skulle være en sånn pasient som havnet i en sånn situasjon. 

Dette er det som skjedde: For 5 års tid siden så valgte jeg å flytte til Oslo for å jobbe der da jeg hadde ett ønske om å “starte på nytt” ett helt nytt sted der ingen visste hvem jeg var. Og jeg hadde lenge ønsket å forsøke å bo i Oslo. Så kom corona og jeg ble til slutt så dårlig at jeg ble innlagt og der møtte jeg denne nyutdannede psykiatreren som gjorde sånn inntrykk på meg. Og nei, jeg ble ikke forelsket, men jeg følte at vi kom veldig godt overens og jeg skulle gjerne ønsket at jeg kunne fortsette å ha henne i livet mitt egentlig - som behandler. Hun hjalp meg ikke sånn spesielt mye der og da siden hun bare var min behandler i en måneds tid. Men med nesten daglige samtaler ble vi jo godt kjent, eller det blir vel mest rett å si at hun ble godt kjent med meg. 

Corona gjorde jo at jeg skulle ha hjemmekontor så da flyttet jeg like gjerne tilbake til byen jeg bodde i før jeg flyttet siden det uansett ikke hadde gått så bra å flytte helt alene til en ny by med ingen nettverk. Jeg tenkte jo litt på henne i perioden etter at jeg hadde kommet tilbake til der jeg bodde før, men livet gikk videre og jeg sluttet helt å tenke på henne sånn egentlig. Har hatt det som vane å google navnet hennes de gangene jeg kommer til å tenke på henne igjen som ikke er ofte altså. Jeg har ikke funnet noe om henne.

MEN så skjedde det som visstnok skulle snu alt for meg og det var at hun nå har flyttet hit jeg nå bor. Jeg fant det ut ved at navnet hennes og bilde av henne er på hjemmesiden siden hun nå har begynt å jobbe privat. Og nå sliter jeg med å få henne ut av hodet og jeg håper stadig på at jeg møter på henne. Det er jo ikke helt sånn sykelig da. Det er ca ett halvt år siden jeg fant ut av det og jeg tenker ikke på henne hele tiden da, bare av og til. Også kan det hende at jeg også innbiller meg at jeg ser henne på butikken eller på kjøpesenteret og slik, men så er det bare en tilfeldig person. 

Men altså, det er sikkert ikke så sunt uansett? Så hva kan jeg gjøre for å få henne helt ut av hodet og slutte helt å tenke på henne?

Anonymkode: 51fcd...05c

[AnonymBruker]

Beklager at teksten ble så lang, men jeg ville bare forklare det på en bra måte... Håper noen gidder lese og gi tilbakemelding likevel hehe.

Anonymkode: 51fcd...05c

[AnonymBruker]

Ta tiden til hjelp, og for all del ikke oppsøk henne.

Anonymkode: 0deed...57a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ta tiden til hjelp, og for all del ikke oppsøk henne.

Anonymkode: 0deed...57a

Hvor lang tid tror du det vil ta før jeg slutter å tenke på henne? Jeg hadde selvfølgelig aldri oppsøkt henne bevisst, så dum og respektløs er jeg ikke. Jeg aner heller ikke adressen hennes og har heller ikke tenkt til å forsøke å finne det ut. Men vi bor jo på samme sted så det er jo ikke helt utenkelig at vi tilfeldigvis møter på hverandre på gaten, på tur, butikken eller andre steder.

Anonymkode: 51fcd...05c

[Enda en tulling]

Om man anstrenger seg veldig for å ikke tenke på en bestemt ting, ender man gjerne opp med å tenke svært mye på akkurat den ene tingen....

Bedre å prøve å finne distraksjoner. Gjerne noe sosialt, slik at andre mennesker får mer oppmerksomhet i stedet. Hvis ikke det er aktuelt, fokuser på noe annet som virkelig interesserer deg.

Jo mer tid det går siden du tenkte på henne sist, jo lettere blir det å la være.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvor lang tid tror du det vil ta før jeg slutter å tenke på henne? Jeg hadde selvfølgelig aldri oppsøkt henne bevisst, så dum og respektløs er jeg ikke. Jeg aner heller ikke adressen hennes og har heller ikke tenkt til å forsøke å finne det ut. Men vi bor jo på samme sted så det er jo ikke helt utenkelig at vi tilfeldigvis møter på hverandre på gaten, på tur, butikken eller andre steder.

Anonymkode: 51fcd...05c

Det du mater vil overleve. Altså å lure på hvordan du skal glemme blir som at noen sier "ikke tenk på en isbjørn". Tanker kommer og går. Noen liker man ikke. Men om man mater dem, blir de lenger. Dessuten er vel ikke en tanke farlig. Den bor i hodet ditt en kort stund. Følelser også. Si hei til dem, og fortsett med det du drev med. Mtp din psykiske bakgrunn er det kanskje enklere sagt enn gjort 

Anonymkode: d2cac...2fd

[AnonymBruker]

Hva tenker du at skal skje, om du tenker tanken helt ut? 

 

Anonymkode: 20f09...3c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva tenker du at skal skje, om du tenker tanken helt ut? 

 

Anonymkode: 20f09...3c1

Hvorfor mate scenariene? Dette er jo akkurat det som gjør at man fortsetter å tenke. 

Anonymkode: d2cac...2fd

[AnonymBruker]

For meg i en slik situasjon så hadde det beste vært å spore henne (han) opp med adresse og det hele. Bestemt meg for hvor mange turer jeg har lov til å gå i området der han bor og så holde meg til det. Møter jeg ikke på vedkommende da er det stalking +, og det er ikke meant to be. 

Men det er meg. Jeg kunne tidligere bli opphengt i noen (skjedd 3 ganger), men så tillot jeg meg å søke de opp og finne ut det jeg kunne klare, gjøre et par forsøk på å treffe på dem og så holdt jeg meg til det. 

Anonymkode: d5902...c42

[Ebbeliten]

Tanker er da helt harmløse. 

Jeg hadde en crush på en fyr for 25 år siden. Kan fortsatt tenke ganske ofte på han. Og til og med fantasere litt om å treffe han igjen. Og jeg er veldig lykkelig gift med mannen min altså. 

Er det ikke bare å la tankene være der de er?

[AnonymBruker]

Du velger vel det selv, om du vil bruke tid på å tenke på henne eller ikke. Mange oppfører seg som om oppheng de har i andre mennesker ikke er noe de kan noe for, men det stemmer ikke. Jeg ville funnet på noe annet å drive med enn å google navnet hennes og se etter henne på butikken. Det kan uansett ikke bli dere, så det er bortkastet. Du må ønske å endre vanene dine, ønske å endre fokus og så gjennomføre det.

Anonymkode: b1f15...70b

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Så hva kan jeg gjøre for å få henne helt ut av hodet og slutte helt å tenke på henne?

Anonymkode: 51fcd...05c

En slik hekt kan man styre alt etter som man vil.

Du kan dyrke følelsene for å forsterke hekten, eller du prøve å stoppe den. 

Noe sier meg at du har bedrevet dyrking, gjerne i mangel på alternativer.

Men i ditt tilfelle gjelder det å stoppe det. Det handler om å slutte å tillate deg å tenke på henne. Ikke google henne, ikke "let" etter henne, ikke tro at det er henne du ser, ikke håp på å møte henne... stopp tankene når de kommer. Si til deg selv "slutt å tulle, nå". Og så prøver du å overbevise deg selv om at det aldri vil bli noe mellom dere. Å bli hektet på henne er helt bortkastet, så bruk tiden på noe annet. 

Og du har jo tidenes avledning ved at du kan kalle hekten for behandlingssyndrom, som du allerede vet er vanlig å få. Det er ikke ekte følelser.

Endret 6. juli 2024 av Bombasi

[Egenskap]

hun gjorde inntrykk på deg fordi hun har gjort riktig valg i livet, hun har en arbeidskontrakt og utdannelse, og arbeidserfaring der for å hjelpe for å vise deg vei i livet. 

[AnonymBruker]

Jeg gikk lenge til samtaler hos en psykiatrisk sykepleier, hun hjalp meg så mye. Savner henne fortsatt, 4 år etter. Men tror jeg ville blitt veldig satt ut og synes det var kleint å treffe henne igjen. 

Anonymkode: 14cf8...b9a

[AnonymBruker]

Det du opplever er veldig vanlig og vi er mange som har opplevd dette. Jeg har selv vært betatt av flere av mine mannlige behandlere (dette er veldig mange år siden nå). Og ja, det vil gå over. Bare ikke mat følelsen.

Anonymkode: b7e83...dcf

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt. Du synes hun var en god samtalepartner. Da kan du jo henvende deg der hvor hun jobber og spørre om å gå til henne som behandler?

Anonymkode: 9c8e5...505

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2024 den 17.46):

Jeg er en mann på straks 35 år som nå har blitt ufør pga psykiske lidelser. Jeg har schizoaffektiv, men fungerer greit nok med medisiner nå heldigvis. Men det er ikke det denne tråden skal handle om. Det er bare en forklaring på hvem jeg er bare for å forklare litt situasjonen som jeg nå har havnet i.

Problemet som jeg har fått er at psykiateren gjorde alt for mye inntrykk på meg og i det siste har jeg slitt med å få henne ut av hodet, dessverre. Jeg har jo hørt at det er sånt som kan skje og at det ikke er så uvanlig heller, men jeg er en erfaren psykiatrisk pasient kan man jo si og jeg har hatt close kontakt med ganske mange behandlere uten at de har gjort særlig inntrykk på meg så jeg trodde aldri jeg skulle være en sånn pasient som havnet i en sånn situasjon. 

Dette er det som skjedde: For 5 års tid siden så valgte jeg å flytte til Oslo for å jobbe der da jeg hadde ett ønske om å “starte på nytt” ett helt nytt sted der ingen visste hvem jeg var. Og jeg hadde lenge ønsket å forsøke å bo i Oslo. Så kom corona og jeg ble til slutt så dårlig at jeg ble innlagt og der møtte jeg denne nyutdannede psykiatreren som gjorde sånn inntrykk på meg. Og nei, jeg ble ikke forelsket, men jeg følte at vi kom veldig godt overens og jeg skulle gjerne ønsket at jeg kunne fortsette å ha henne i livet mitt egentlig - som behandler. Hun hjalp meg ikke sånn spesielt mye der og da siden hun bare var min behandler i en måneds tid. Men med nesten daglige samtaler ble vi jo godt kjent, eller det blir vel mest rett å si at hun ble godt kjent med meg. 

Corona gjorde jo at jeg skulle ha hjemmekontor så da flyttet jeg like gjerne tilbake til byen jeg bodde i før jeg flyttet siden det uansett ikke hadde gått så bra å flytte helt alene til en ny by med ingen nettverk. Jeg tenkte jo litt på henne i perioden etter at jeg hadde kommet tilbake til der jeg bodde før, men livet gikk videre og jeg sluttet helt å tenke på henne sånn egentlig. Har hatt det som vane å google navnet hennes de gangene jeg kommer til å tenke på henne igjen som ikke er ofte altså. Jeg har ikke funnet noe om henne.

MEN så skjedde det som visstnok skulle snu alt for meg og det var at hun nå har flyttet hit jeg nå bor. Jeg fant det ut ved at navnet hennes og bilde av henne er på hjemmesiden siden hun nå har begynt å jobbe privat. Og nå sliter jeg med å få henne ut av hodet og jeg håper stadig på at jeg møter på henne. Det er jo ikke helt sånn sykelig da. Det er ca ett halvt år siden jeg fant ut av det og jeg tenker ikke på henne hele tiden da, bare av og til. Også kan det hende at jeg også innbiller meg at jeg ser henne på butikken eller på kjøpesenteret og slik, men så er det bare en tilfeldig person. 

Men altså, det er sikkert ikke så sunt uansett? Så hva kan jeg gjøre for å få henne helt ut av hodet og slutte helt å tenke på henne?

Anonymkode: 51fcd...05c

Ikke oppsøk henne og ser du henne burde du la henne være. Hilser hun på deg er det å være høflig bra men ikke la det gå noe uttover det.

Hun har gjort jobben sin, og det er å være en trygg og god behandler. 

I tillegg virker det som en obsession du har av henne og det er ikke bra.

Jeg slet veldig med det i ung alder hvor jeg ble helt obsessed av enkelt personer og kunne oppsøke dem, det er direkte stalking og psykisk ustabilitet. Rakk nok heldigvis å forstå dette før det eskalerte, for Gud å ekkelt det hadde vært hvis noen hadde vært sånn mot meg. Nå var jeg bare tenåring sant skal sies og jeg fant ut senere at jeg har adhd og autisme.

Anonymkode: 378dd...d81