Sorg over livet som ikke ble

[AnonymBruker]

Store deler av barndommen og ungdommen gikk jeg rundt og håpet på at livet skulle bli bedre som voksen. Nå når jeg faktisk er voksen, ser jeg ikke mye mulighet for en fremtid lenger. For herjet i kropp og sjel, har en bakgrunnshistorie som egentlig ikke passer sammen, og som hjelpeapparatet vanligvis ikke skjønner eller tror på. Og er man først kjørt inn i en blindgate der...

Håpet på å finne kjærligheten, men har nå valgt å holde meg unna nære relasjoner fordi jeg føler at jeg ikke har nok å gi. Noe som hadde vært svært viktig for meg for å kjenne noe opprettelse, er ute av min kontroll, og jeg kjenner at jeg har mistet troen på livet. Svært vanskelig for meg å stole på andre etter oppveksten, og bakgrunnen min "gir ikke mening" for andre, på en måte. Altså hvordan jeg kan være tilpasningsdyktig på enkelte områder uten å være det på andre, og for mannen i gata er det ikke så åpenbart hvordan hendelsene henger sammen og har påvirket meg.   

Anonymkode: dd56b...6f6

[Irak]

Hei 😀.

Dette var veldig dystert. Hvis du har lyst til å ta kontakt på pm for å skrive om det, så kan du det hvis du ønsker. Hvis du føler det kan hjelpe på noen måte da selvfølgelig. Virker som du har det veldig vondt 🪷💕.

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen.

Anonymkode: e92d1...f24

[AnonymBruker]

Det finnes mange fine folk der ute, venner du enda ikke har møtt og kjærligheten du enda ikke har møtt. Det er vanskelig for andre å forstå fullt ut hva andre har vært gjennom, men å akseptere dine reaksjoner er noe annet. 
prøv ikke forvente at alle skal forstå, en klarer ikke forstå fullt ut traumer en ikke har opplevd selv. Og kanskje er det ikke så viktig heller? Men heller akseptere at slik er det? 
prøv å se fremover og på muligheter fremfor begrensinger. Tørre å leve og ta sjanser. 
ja visst kan man bli skuffet, men ved å ikke tørre vil man heller aldri få vite eller erfare. 
Møter du noen så ta det rolig og se det an litt, bli godt kjent. 
husk at alle har opplevd vanskelige ting i livet mer eller mindre. 
Man må bare tenke positivt og se fremover mer enn bakover for å få det best mulig 

Anonymkode: fa304...98c

[DelvisPresley]

"Alt ordner seg for snille gutter" (evt. jenter) et uttrykk jeg alltid har hørt. Og trolig det dummeste noensinne.

Alt ordner seg for ressurssterke, friske, sosiale og pene mennesker. Det passer bedre.

[AnonymBruker]

DelvisPresley skrev (8 timer siden):

"Alt ordner seg for snille gutter" (evt. jenter) et uttrykk jeg alltid har hørt. Og trolig det dummeste noensinne.

Alt ordner seg for ressurssterke, friske, sosiale og pene mennesker. Det passer bedre.

Tull 

Anonymkode: fa304...98c

[AnonymBruker]

DelvisPresley skrev (På 22.7.2024 den 16.32):

"Alt ordner seg for snille gutter" (evt. jenter) et uttrykk jeg alltid har hørt. Og trolig det dummeste noensinne.

Alt ordner seg for ressurssterke, friske, sosiale og pene mennesker. Det passer bedre.

Er enig. 

Virker som at ordentlige og snille mennesker ofte faller mellom stolene, blir rammet av sykdom, blir overtrampet, blir neglisjert osv, men de som er mer arrogant, ressurssterk og tråkker på tær stikker av med det gode og slipper unna det verste.

Ser på det som sannsynlig at TS også er et ordentlig, snillt og godt menneske, der livet byr på motgang uten at det ordner seg uansett hva TS prøver. Er en klassisker. 

Anonymkode: 343e8...8a3

[AnonymBruker]

Føler akkurat det samme, ts. Føler meg å lurt inn på en blindgate på en vei jeg ikke var ment å gå og nå er det vanskelig komme på rett spor igjen. Helsevesenet vet heller ikke hva hjelpe meg med. Jeg passer ikke inn noen plass, er en kompleks sak.

Dette er kanskje ikke det du vil høre, men den livssorgen er du ikke alene om. Der som hjelper meg litt er å se innover I meg selv, fokusere på meditasjon og det spirituelle. Jeg har meditere mye og fått noen opplevelser. Det ga meg et nytt perspektiv,  selv om alt fortsatt er som før. Du kan tvinge deg tenke annerledes. Tenk på sånn du har det nå at det er en større mening med det. Noe du en gang kan bruke til noe bra som At du får en forståelse for livet de færreste får. Du vet hvordan det et å ha det vanskelig og tungt. Du vet hvordan det er å slite. Fokuser på det positive og det du lærer selv om situasjonen er vanskelig og livet ikke ble som forventet for det kan være en større mening med utfordringene og veien vår. Noe vi skal lære, men ting tar tid før vi blir "mestere" og klar til vår livsoppgave. 

Anonymkode: 614b3...b6a

[DelvisPresley]

AnonymBruker skrev (På 23.7.2024 den 1.09):

Tull 

Anonymkode: fa304...98c

Fakta.

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Er enig. 

Virker som at ordentlige og snille mennesker ofte faller mellom stolene, blir rammet av sykdom, blir overtrampet, blir neglisjert osv, men de som er mer arrogant, ressurssterk og tråkker på tær stikker av med det gode og slipper unna det verste.

Ser på det som sannsynlig at TS også er et ordentlig, snillt og godt menneske, der livet byr på motgang uten at det ordner seg uansett hva TS prøver. Er en klassisker. 

Anonymkode: 343e8...8a3

Ja, det hjelper å være en kynisk drittsekk, gjerne ha litt narsissistiske trekk. Da får man det man vil ha.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2024 den 10.39):

Store deler av barndommen og ungdommen gikk jeg rundt og håpet på at livet skulle bli bedre som voksen. Nå når jeg faktisk er voksen, ser jeg ikke mye mulighet for en fremtid lenger. For herjet i kropp og sjel, har en bakgrunnshistorie som egentlig ikke passer sammen, og som hjelpeapparatet vanligvis ikke skjønner eller tror på. Og er man først kjørt inn i en blindgate der...

Håpet på å finne kjærligheten, men har nå valgt å holde meg unna nære relasjoner fordi jeg føler at jeg ikke har nok å gi. Noe som hadde vært svært viktig for meg for å kjenne noe opprettelse, er ute av min kontroll, og jeg kjenner at jeg har mistet troen på livet. Svært vanskelig for meg å stole på andre etter oppveksten, og bakgrunnen min "gir ikke mening" for andre, på en måte. Altså hvordan jeg kan være tilpasningsdyktig på enkelte områder uten å være det på andre, og for mannen i gata er det ikke så åpenbart hvordan hendelsene henger sammen og har påvirket meg.   

Anonymkode: dd56b...6f6

Det her kunne vært min eks kjæreste som har skrevet. Han mener han ikke har nok å gi, tror jeg. Men så fattet han ikke at det var mer enn nok at han lo av vitsene mine, satte seg inn i mine greier de gangene han hadde overskudd, og tok den tiden han trengte til å stole på meg. Jeg hadde massevis av tid og jeg hadde full forståelse for hvordan sårene hans fra barndommen påvirket han. 

Jeg trengte bare å få han til å smile og le. Det var mer enn nok at han bare var ved min side. 🤷 

Kansje du treffer noen som elsker deg bunnløst, om du leter litt. Noen som bare vil at du skal smile og være glad. Men ikke la din tilknytningstype herje med deg og andre, få kontroll på den og triggerene dine slik at ikke du også avviser en som elsker deg for at du er du med alle gode og dårlige sider. 

Anonymkode: 3fec4...917

[AnonymBruker]

DelvisPresley skrev (17 minutter siden):

Fakta.

Ja, det hjelper å være en kynisk drittsekk, gjerne ha litt narsissistiske trekk. Da får man det man vil ha.

Lykkelig som narsisisst? Vet du ikke at de alltid føler på en tomhet, da?

Jeg tror at kyniske egoistiske mennesker er kronisk miserable faktisk.

Jeg tror de som går dag ut og dag inn og mener de ikke får nok fra andre, er deprimerte nettopp fordi de vil ha mer enn de kan få. 

Om man blir lykkelig av å gjøre andre lykkelig, kan man alltids finne glede i livet. Men man blir ikke lykkelig av å bare tenke på seg selv. 

Anonymkode: 3fec4...917

[AnonymBruker]

Takk til dere som har svart. Skriver jeg akkurat hva som plager meg, blir dette gjenkjennelig dersom noen har møtt meg, men skal prøve å utdype noe.

Etter oppveksten min og ungdomstiden min, er det viktig å vite at noen hendelser ikke vil gjenta seg. Oppreisning får jeg nok aldri, verken økonomisk eller følelsesmessig, men bare å vite at det er over. Nå er det ikke bare minnene og traumene som sitter i bakhodet, men vissheten om at jeg fort kan befinne meg i samme situasjon eller enda verre.

Noe av det jeg sliter med er ting som "ikke skulle skje", eller som skjer et lite mindretall. Tenk å sitte igjen med større smerter og helseutfordringer enn noensinne etter en operasjon, bare at operasjonen og ettervirkningene er mer konkret, synlig og objektivt lettere å bevise. Dersom jeg skal prøve å åpne meg, så risikerer jeg stort sett å få høre tilbakemeldinger som tilsvarer "Ja, men tenk så heldig du var som ble operert da!" "Så mye verre det er for alle de som aldri blir operert!" 

Jeg venter ikke at alle skal forstå, det er temmelig langt fra det jeg ville formidle. Men når man har levd uten å få møte dypere forståelse fra et eneste menneske så blir det et sårt savn. Å ha det fra den ene personen, det hadde gjort alle de andre situasjonene enklere å forholde seg til.

Hadde egentlig ikke tenkt å gi opp muligheten for gode relasjoner, men jeg føler at jeg har blitt så gretten, vaklete følelsesmessig og tappet av livet at nå har jeg ikke så mye å bidra med. I de få relasjonene jeg har hatt, så har jeg vært opptatt av at ting skal være på deres premisser også(noen ganger mest deres), nå hadde jeg egentlig trengt en å lene meg på... 

Anonymkode: dd56b...6f6

[AnonymBruker]

On 7/22/2024 at 4:32 PM, DelvisPresley said:

"Alt ordner seg for snille gutter" (evt. jenter) et uttrykk jeg alltid har hørt. Og trolig det dummeste noensinne.

Alt ordner seg for ressurssterke, friske, sosiale og pene mennesker. Det passer bedre.

Det er nok mitt inntrykk også. Er selv lei meg for at jeg tok med meg problemene fra barndommen inn i voksenlivet. Mens de som hadde en flott barndomm tok med seg den barndommen inn i voksenlivet og fikk et godt voksenliv også. 

Nå hang det også sammen med at jeg har noen diagnoser som gjør at barndommen og voksenlivet blir vanskleig. Fikk ikke diagnosen før i voksen alder og fant da ut at den slo ut hardere i voksenlivet enn i barndommen. Så mens jeg som barn håpte på at voksenlivet skulle bli bedre så burde jeg faktisk fryktet voksenlivet. 

Anonymkode: e92d1...f24