Barnet som ikke vil ha noe særlig kos

[AnonymBruker]

Barnet (6år) vil ikke sitte inntil, kose, bli strøket på håret eller ryggen. Den eneste gangen det er godkjent med nærhet er en nattaklem. Barnet vil sitte i fred å se på tv eller drive med ting, intimsonen er bred. Barnet ønsker ikke å kjenne andres lukt for nær seg eller føle at noen puster på barnet. 

Så når kvelden kommer får jeg dårlig samvittighet for at det eldste barnet ikke får disse tingene. Yngste barnet er veldig på, skal kose hele tiden, gi nuss på kinnet, ha en hånd på seg, strykes på ryggen, sitte inntil for å se på tv, tar plass på fanget. 

Jeg spør eldste flere ganger om dagen om å sitte hos mamma, men til ingen nytte. Har jeg feilet som mor? 

Anonymkode: 065f1...21e

[AnonymBruker]

Nei, du har ikke feilet som mor. Har eldste alltid vært sånn eller begynte det etter at yngste ble født? Jeg ville uansett bare fortsatt å tilby kos og uansett vært raus med koselige ord❤️

Anonymkode: ca844...c25

[AnonymBruker]

Barn har personlighet, ts. La det være seg selv. Barnet har ikke behov for å være nær deg, så hvorfor tror du at du har «feilet»? Fordi barnet er ulikt deg? Ulikt din preferanse i barns adferd?

Anonymkode: 7a1da...fb8

[AnonymBruker]

Nei, du har ikke feilet som mor. Du har fått et barn som ikke liker fysisk nærhet. Verken mer eller mindre.

Jeg har også et sånt barn. Det går helt fint. Vi har emosjonell nærhet.

Anonymkode: 01234...610

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, du har ikke feilet som mor. Har eldste alltid vært sånn eller begynte det etter at yngste ble født? Jeg ville uansett bare fortsatt å tilby kos og uansett vært raus med koselige ord❤️

Anonymkode: ca844...c25

Det har egentlig alltid vært slik. Eldste sov alltid best alene og yngste sov best på meg. En kjempe stor forskjell på de hele veien. 

Han kan bli irritert når jeg spør, han nekter også kos fra andre. Eventuelt er kun morfar og farfar godkjent. I blant kan jeg få en kos helt ut av det blå, ca 1 gang på 3 uker og om jeg sier "det var en god kos" så blir han litt brydd igjen. 

Anonymkode: 065f1...21e

[AnonymBruker]

Jeg var et sånt barn, og er en sånn voksen. Du har ikke feilet som mor, bare respekter barnets grenser. 

Anonymkode: b253c...c58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Barn har personlighet, ts. La det være seg selv. Barnet har ikke behov for å være nær deg, så hvorfor tror du at du har «feilet»? Fordi barnet er ulikt deg? Ulikt din preferanse i barns adferd?

Anonymkode: 7a1da...fb8

Nei. Men om du har et barn på deg hele tiden og et barn som sitter alene hele tiden så er det ganske normalt å føle på det. 

Anonymkode: 065f1...21e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, du har ikke feilet som mor. Du har fått et barn som ikke liker fysisk nærhet. Verken mer eller mindre.

Jeg har også et sånt barn. Det går helt fint. Vi har emosjonell nærhet.

Anonymkode: 01234...610

Han snakker lite om følelser. Jeg spør i blant hvordan det er inni han akkurat nå, om noe spesielt har skjedd. Han svarer kun det teoretiske på hva som skjedde. Jeg vil, jeg vil ikke, den går lett, men ikke noe dypere enn det. 

Om vi skal dele noe sammen så liker han best spill, men tåler ikke å tape. Eller at vi øver på å lese, skrive, enkle matteoppgaver. Å ha en samtale med han er som å lese fagbøker. Brått kan det komme noe faglig om skilpadder, det satt han å tenkte på mens vi spiste middag. 

Anonymkode: 065f1...21e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg var et sånt barn, og er en sånn voksen. Du har ikke feilet som mor, bare respekter barnets grenser. 

Anonymkode: b253c...c58

Følte du ikke på det da yngre søsken koste hele tiden? 

Anonymkode: 065f1...21e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Følte du ikke på det da yngre søsken koste hele tiden? 

Anonymkode: 065f1...21e

Hvorfor tror du jeg har yngre søsken som koste hele tiden? Jeg har alltid prøvd å unngå kosete mennesker. De må gjerne kose med hverandre eller andre, bare de ikke tvinger seg på meg.

Anonymkode: b253c...c58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor tror du jeg har yngre søsken som koste hele tiden? Jeg har alltid prøvd å unngå kosete mennesker. De må gjerne kose med hverandre eller andre, bare de ikke tvinger seg på meg.

Anonymkode: b253c...c58

Jeg spør. Du kan svare "Jeg har ikke søsken så det angår ikke meg." 

Anonymkode: 065f1...21e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg spør. Du kan svare "Jeg har ikke søsken så det angår ikke meg." 

Anonymkode: 065f1...21e

Og nå antar du at jeg ikke har søsken. Hvorfor ikke bare lese mitt budskap, som er at man aldri må presse seg på folk som ikke er kosete? Det er ikke noe feil med oss, og det er ikke noe feil foreldrene har gjort. Vi bare er sånn. 

Anonymkode: b253c...c58

[AnonymBruker]

Vi har samme dynamikk med vårt ene barn. Virket nesten som det var en pest og plage siste ukene i svangerskapet å være så nær meg. Veldig urolig i magen og som nyfødt vred han seg bort fra huden min. Fikk et barn til som var det motsatte og med stort behov for nærkontakt. Eldste forble slik og klemmene forble en plikt og han var ekstremt teknisk interessert fra bare ett-års alder. Lærte ting tidlig. Vi aksepterte forskjellene og begynte tidlig å stimulere på helt andre områder en minsten. Den høysensitive manglende toleransen for lyder har han fra meg. Nå er han voksen og selv om klemmene fremdeles er korte og «harde» elsker jeg personligheten hans. Vi snakker om så mange spennende ting og er begge litt nerdete. Minsten er mer omsorgsfull og der får vi bamseklemmer. 

Anonymkode: 88ae0...c71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Og nå antar du at jeg ikke har søsken. Hvorfor ikke bare lese mitt budskap, som er at man aldri må presse seg på folk som ikke er kosete? Det er ikke noe feil med oss, og det er ikke noe feil foreldrene har gjort. Vi bare er sånn. 

Anonymkode: b253c...c58

Okei. Så du kunne bare svart at du ikke føler på sånt. For nå svarer du ting som ikke gir mening. Men da lar jeg deg være, siden jeg bare misforstår deg. 

Anonymkode: 065f1...21e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Han snakker lite om følelser. Jeg spør i blant hvordan det er inni han akkurat nå, om noe spesielt har skjedd. Han svarer kun det teoretiske på hva som skjedde. Jeg vil, jeg vil ikke, den går lett, men ikke noe dypere enn det. 

Om vi skal dele noe sammen så liker han best spill, men tåler ikke å tape. Eller at vi øver på å lese, skrive, enkle matteoppgaver. Å ha en samtale med han er som å lese fagbøker. Brått kan det komme noe faglig om skilpadder, det satt han å tenkte på mens vi spiste middag. 

Anonymkode: 065f1...21e

Seksåringer - spesielt gutter - snakker ikke mye om følelser. Emosjonell nærhet er noe annet og mye mer enn å snakke om følelser. At hun fortsatt i en alder av 13 vil at jeg skal bli med inn på rommet og si natta er emosjonell nærhet - selv om hun ikke vil ha nattaklem. At jeg visste at siste dag på barneskolen kom til å bli vond og ryddet timeplanen for å være tilgjengelig er emosjonell nærhet. Å vise hverandre morsomme snutter eller dele en god vits er emosjonell nærhet. Man trenger ikke ha fysisk kontakt for å dele nærhet. 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Følte du ikke på det da yngre søsken koste hele tiden? 

Anonymkode: 065f1...21e

Hvorfor tenker du at et barn som ikke vil ha kos skal synes det er vanskelig at søsken får mer kos? Hva tenker du barnet skal føle på? Et barn som ønsker å unngå fysisk kontakt kan jeg ikke se for meg er annet enn godt fornøyd med å slippe...

Anonymkode: 01234...610

[AnonymBruker]

Den dårlige samvittigheten faller i grunn litt på sin egen urimelighet, syns jeg. Du sier jo i første avsnitt at barnet ikke vil ha kos. I et senere innlegg forteller du til og med at han blir irritert når du eller andre tilbyr kos. I enda et innlegg har han alltid vært slik, mens den minste alltid har søkt kos og fysisk kontakt/nærhet.

 

Ved å la den eldste få sleppe kos og den yngste få masse kos, så imøtekommer du behovet til hver av dem. Og det er jo en bra ting. Søsken er forskjellige, de er tross alt individuelle vesener med egne ønsker og behov.

Anonymkode: 41894...925

[AnonymBruker]

Jeg har 2 barn, hvor eldste er sånn, mens yngste helst skulle vært limt fast i meg, da han var liten. Så minste fikk jo veldig masse kos. Mens største så på det. I dag er de unge voksne, og jeg har et utrolig godt forhold til begge to, og de har et veldig godt forhold til hverandre. Og eldste har aldri brydd seg om minste fikk mye kos, hun ønsket det jo ikke. 

Anonymkode: 9ccf8...6b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Og nå antar du at jeg ikke har søsken. Hvorfor ikke bare lese mitt budskap, som er at man aldri må presse seg på folk som ikke er kosete? Det er ikke noe feil med oss, og det er ikke noe feil foreldrene har gjort. Vi bare er sånn. 

Anonymkode: b253c...c58

Du virker vanskelig og kverulerende. Tror nok du ikke ønsker nærhet for å beskytte deg selv mot noe på samme måte som du svarer her

Anonymkode: 72518...f25

[AnonymBruker]

Jeg var ikke et kosete barn og var også veldig nerdete. Neste barnet, mitt søsken kom en stund etter meg og ganske stor mellomrom og var stikk motsatt; kosete og krevde masse oppmerksomhet. At vi var forskjellige hadde aldri vært et problem hadde det ikke vært for at mine foreldre aldri forsto at det at hen var kosete ikke måtte kommenteres på en måte som fikk meg til å føle det som om det var noe galt med meg. At barn to var kosete gjorde vindt forsi jeg ble skjøvet vekk og fikk på en måte høre det. 
nå i neste generasjon har jeg barn som ikke er så kosete med andre enn meg, mens det kosete barnet har barn som kaster rundt seg med klemmer (og aggresjon) til besteforeldrene, og historien gjentar seg. Kosebarna får masse oppmerksomhet, mens de ikke kosete barna briljerer i alt de gjør men blir mer eller mindre ignorert av besteforeldrene. 

forøvrig interessant at det her i tråden ofte nevnes samme plassering i søskenflokken på de lite kosete barna. Har barn nummer 2 litt større behov for kos generelt eller er det en taktikk som kicket inn hos dem for å sikre at de får nok oppmerksomhet fra foreldrene? 
 

 

Anonymkode: b8dbf...1e0

[AnonymBruker]

Interessant at det å være litt nerdete ofte går sammen med å ikke være så glad i fysisk nærhet! 
jeg har et barn som jeg ikke får ta på, har aldri vært glad i klemmer eller å sitte på fanget. Hun er også faglig flink og har klisterhjerne - og ble diagnostisert med Aspergers for et år siden. 
vårt andre barn er heldigvis veldig glad i kos, så der passer jeg på å klemme og være nær så mye jeg kan.

Anonymkode: a68f2...3eb