Flere som har vokst opp i skitne hjem + generelt ingenting på stell?

[AnonymBruker]

Mine foreldre var skilt og jeg vokste opp med min mor. Husker at hun var konstant sliten, og hun ble aldri med meg ut for å leke, gå på ski og sånn. Vi hadde masse katter som pissa overalt på møbler/klær etc. Det ble bare liggende, og stanken var grusom. Kastrering av katter skjedde ikke. I tillegg var det svartsopp + fuktskader i leiligheten der vi bodde, det ble heller ikke gjort noe med. Jeg fikk astma/allergi som gjorde meg kjempedårlig, men moren min nektet å kvitte seg med kattene eller finne et bedre sted å bo. 

Husker det var sykt flaut å invitere med venner hjem, jeg ble mobbet for dette med kattepiss-lukta og at det var rot overalt (type ødelagt fryser som stod midt i stua i mange år, ødelagt møbler, etc). Badet var fullt av fuktskader men dette ble heller ikke gjort noe med. Husker jeg hatet det badet intenst, følte meg alltid skitten etter å ha vært der.

Som 6-åring begynte jeg å lære meg å vaske gulv/tørke støv på rommet mitt, sånn at hvertfall det var rent. Min mor har det fortsatt udelikat hjemme, med spindelvev i taket/på lamper, skitne fliser, støv og skitne vegger. 

Flere som har vokst opp som meg? Hvordan er dere i dag med renslighet/rot? Jeg har nok blitt litt vel obsessed med å ha det rent rundt meg. Har katter selv nå men de er kastrert og renslige, og jeg er nøye med å ha det rent her! Men litt sur på moren min for å ha latt meg vokse opp i et skittent kattepiss-høl  Folk var vel LITT opptatt av renslighet på 80-tallet og eller?? 

Anonymkode: 04a85...2b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Mine foreldre var skilt og jeg vokste opp med min mor. Husker at hun var konstant sliten, og hun ble aldri med meg ut for å leke, gå på ski og sånn. Vi hadde masse katter som pissa overalt på møbler/klær etc. Det ble bare liggende, og stanken var grusom. Kastrering av katter skjedde ikke. I tillegg var det svartsopp + fuktskader i leiligheten der vi bodde, det ble heller ikke gjort noe med. Jeg fikk astma/allergi som gjorde meg kjempedårlig, men moren min nektet å kvitte seg med kattene eller finne et bedre sted å bo. 

Husker det var sykt flaut å invitere med venner hjem, jeg ble mobbet for dette med kattepiss-lukta og at det var rot overalt (type ødelagt fryser som stod midt i stua i mange år, ødelagt møbler, etc). Badet var fullt av fuktskader men dette ble heller ikke gjort noe med. Husker jeg hatet det badet intenst, følte meg alltid skitten etter å ha vært der.

Som 6-åring begynte jeg å lære meg å vaske gulv/tørke støv på rommet mitt, sånn at hvertfall det var rent. Min mor har det fortsatt udelikat hjemme, med spindelvev i taket/på lamper, skitne fliser, støv og skitne vegger. 

Flere som har vokst opp som meg? Hvordan er dere i dag med renslighet/rot? Jeg har nok blitt litt vel obsessed med å ha det rent rundt meg. Har katter selv nå men de er kastrert og renslige, og jeg er nøye med å ha det rent her! Men litt sur på moren min for å ha latt meg vokse opp i et skittent kattepiss-høl  Folk var vel LITT opptatt av renslighet på 80-tallet og eller?? 

Anonymkode: 04a85...2b8

Åå, dette var forferdelig trist å lese. 

Folk vasket jo på 80 tallet, men din mor må jo ha hatt en alvorlig, psykisk sykdom som gjorde til dette.

min mor er på samme måten nå, med grisete, kaotisk hus fullt i kattedritt, men heldigvis vaska ho og holdt huset ganske bra i den tid ungene var hjemme, så dette slapp jeg oppleve i barneåra, måtte slite med ei psykisk syk mor da, men vaske gjorde ho no så lenge medisinene virket. 

Du har gått igjennom en ekstremt tung barndom, og slikt gir traumer, så er nok ikke så rart du vasker litt ekstra ❤️ du er tøff ❤️

Anonymkode: 8d94b...c81

[AnonymBruker]

Jeg er under middels god på å holde det rent og ordna rundt meg. Er skikkelig dårlig på det. Vært nesten hoarder-nivå før, så dette er ikke så verst. Må ha beskjed helst en dag eller to før jeg får besøk

Anonymkode: 0d7fa...10b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Mine foreldre var skilt og jeg vokste opp med min mor. Husker at hun var konstant sliten, og hun ble aldri med meg ut for å leke, gå på ski og sånn. Vi hadde masse katter som pissa overalt på møbler/klær etc. Det ble bare liggende, og stanken var grusom. Kastrering av katter skjedde ikke. I tillegg var det svartsopp + fuktskader i leiligheten der vi bodde, det ble heller ikke gjort noe med. Jeg fikk astma/allergi som gjorde meg kjempedårlig, men moren min nektet å kvitte seg med kattene eller finne et bedre sted å bo. 

Husker det var sykt flaut å invitere med venner hjem, jeg ble mobbet for dette med kattepiss-lukta og at det var rot overalt (type ødelagt fryser som stod midt i stua i mange år, ødelagt møbler, etc). Badet var fullt av fuktskader men dette ble heller ikke gjort noe med. Husker jeg hatet det badet intenst, følte meg alltid skitten etter å ha vært der.

Som 6-åring begynte jeg å lære meg å vaske gulv/tørke støv på rommet mitt, sånn at hvertfall det var rent. Min mor har det fortsatt udelikat hjemme, med spindelvev i taket/på lamper, skitne fliser, støv og skitne vegger. 

Flere som har vokst opp som meg? Hvordan er dere i dag med renslighet/rot? Jeg har nok blitt litt vel obsessed med å ha det rent rundt meg. Har katter selv nå men de er kastrert og renslige, og jeg er nøye med å ha det rent her! Men litt sur på moren min for å ha latt meg vokse opp i et skittent kattepiss-høl  Folk var vel LITT opptatt av renslighet på 80-tallet og eller?? 

Anonymkode: 04a85...2b8

Hei 💖 fakrisk så var det uteolig godt at du skriver om dette at jeg kom over dette. Takk for at du deler!

jeg har hatt det i stor grad likt. Ikke med katter osv, med med rot, ødelagte ting og mugg, og mye gris og rotten ting overslt. Det er jo til en viss grad omsorgssvikt. 

Idag er det en stor påvirkning at jeg blir stresset av rot, kan få vondt i magen, og er nesten for fisefin på vasking av egne ting. Derimot er det bare noe jeg ser hos meg selv og hjemme, ikke noe som jeg kommenterer eller legger merke til i en negativ grad hos andre. 
 

jeg fikk allergier og astma pga mye støv og gris i huset, og ikke minst har jeg blitt mest psykisk påvirket av dette i senere tid. Jeg har aldri hatt venner med hjem, og nå er jeg 20 år. Alt jeg ville var å kunne invitere hjem venner, og til og med kjærester. 
jeg slet lenge med dårlig selvbilde og tenkte dette hadde vert bedre om jeg var det og det, men forstår nå som eldre at dette er ekstrem psykisk sykdom fra mamma, og traumer fra hennes barndom. 
jeg trives mye bedre hjemme hos andre, og er ærlig talt nesten sykelig opptatt av å drømme om mitt fremtidige hjem, både interiør og alt. Det er fordi jeg nekter meg selv å bli slik, og det er så mye jeg selv skulle ønske jeg kunne. Feks gå på do uten å føle meg skitten, hadde en periode jeg heller tisset i en bøtte, eller dusjet på skole / jobb. Jeg forstår deg veldig godt! Samtidig er det viktig for meg å se ting fra andre perspektiv, og være takknemmelig for tak over hode gratis🥰 likevel går det en grense, så viktig å gi beskjed og sette egne grenser! 

off, nå ble det lufting fra meg også, men jeg heier på deg og alle dere andre som opplever det slikt! Ikke deres feil, dere er gode 💖

Anonymkode: 72c1d...6fa

[tussi84]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Mine foreldre var skilt og jeg vokste opp med min mor. Husker at hun var konstant sliten, og hun ble aldri med meg ut for å leke, gå på ski og sånn. Vi hadde masse katter som pissa overalt på møbler/klær etc. Det ble bare liggende, og stanken var grusom. Kastrering av katter skjedde ikke. I tillegg var det svartsopp + fuktskader i leiligheten der vi bodde, det ble heller ikke gjort noe med. Jeg fikk astma/allergi som gjorde meg kjempedårlig, men moren min nektet å kvitte seg med kattene eller finne et bedre sted å bo. 

Husker det var sykt flaut å invitere med venner hjem, jeg ble mobbet for dette med kattepiss-lukta og at det var rot overalt (type ødelagt fryser som stod midt i stua i mange år, ødelagt møbler, etc). Badet var fullt av fuktskader men dette ble heller ikke gjort noe med. Husker jeg hatet det badet intenst, følte meg alltid skitten etter å ha vært der.

Som 6-åring begynte jeg å lære meg å vaske gulv/tørke støv på rommet mitt, sånn at hvertfall det var rent. Min mor har det fortsatt udelikat hjemme, med spindelvev i taket/på lamper, skitne fliser, støv og skitne vegger. 

Flere som har vokst opp som meg? Hvordan er dere i dag med renslighet/rot? Jeg har nok blitt litt vel obsessed med å ha det rent rundt meg. Har katter selv nå men de er kastrert og renslige, og jeg er nøye med å ha det rent her! Men litt sur på moren min for å ha latt meg vokse opp i et skittent kattepiss-høl  Folk var vel LITT opptatt av renslighet på 80-tallet og eller?? 

Anonymkode: 04a85...2b8

Jeg vet ikke hvor mye innsikt du har/hadde i din mors økonomi som barn/ungdom, eller hennes psykiske helse? Kan det være at hun rett og slett ikke hadde økonomien til å ordne opp i fuktskader eller flytte?

Når det gjelder renholdet, spesielt kattepisset så er det uholdbart, men jeg vil ikke utelukke helt at hun kanskje har slitt med psykisk sykdom? Ikke at det er en unnskyldning, men det kan være en forklaring  til hvorfor hun ikke klarte å holde rent. 

Nå er det uansett ikke urinen til katter som skaper din katteallergi, men heller spytt og hår fra kattene. Vet ikke om du forsøkte medisinering noen gang for dette? Astma medisin fikk du vel også? Det finnes en del med både katteallergi og astma som fint klarer å bo med katter all like vel hvis de tar medisinene sine. Gjelder selvfølgelig ikke alle, og der medisiner ikke fungerer så er jeg enig i at dyrene må bort, noe din mor burde gjort hvis det gjaldt deg som liten.

Skjønner uansett godt at det var flaut for deg å ta med venner hjem, når huset stinket kattepiss, og var så skittent som du beskriver.

Når det gjelder det siste. Folk flest har vært opptatt av rengjøring uansett hvilket ti år dem er født, men gjerne i forskjellige grader/priortering. Noen vasker i overkant mye (gjerne hver dag/annen  hver dag og tåler ikke å se noe støv, andre har feks en dag i uka, og noen enda sjeldnere. Noen synes det at det er litt rotete er ok, så lenge det er rent ellers. Noen ønsker å ha mange ting/ha stort hus= mye å rengjøre, andre vil bo i liten leilighet/har få ting = mindre rengjøring. Alt spiller inn. 

Her feks kan gulvet i stua være preget av brødsmuler etter mat feks. Jeg liker det ikke, så koster det opp før kvelden. Mannen min ser det ikke engang, så han gjør det derfor omtrent aldri. Det kan også være flekker på dørene etter at barnet vårt har tatt på døra med møkkete hender. Jeg ser det og vasker vekk, mannen min ser det ikke. Jeg vil også Automatisk tenke at jeg minst burde tørke støv en dag i uka, og vaske de rommene vi oppholder oss i, han tenker ikke sånn. Hadde det vært opptil han kunne det gått mnd i mellom.

Når det gjelder hvordan vi er oppvokst vil jeg si at vi bodde trangt som liten og hadde veldig mye møbler og ting på 60 kvm leilighet. Vi var 4 stk (Foreldre + 2 barn), og det var vanskelig å holde ting vedlike. Det var stort sett å rydde/,vaske kjøkken som Ble prioritert. De andre rommene var så som så, selv om de ble vasket og støvsuget inne i mellom. Opp gjennom årene har de fått flere og flere gjenstander, og moren min har mye mindre energi fått. Så tørke støv hører til sjeldenhetene, og da kun overflater i feks stua. Badet tas heller ikke så ofte som jeg var liten.

Selv har jeg noe mer interesse for rengjøring, men jeg tåler litt rot. Jeg gidder på en måte ikke å rydde alt av leker vekk hver dag, siden jeg vet ting blir dratt ut igjen så fort jeg har ryddet de vekk. Det blir aldri helt rydding og rent i et hjem med to små barn uansett. Jeg har uansett en rutine på at en dag i UKA så blir gulvene på alle rom støvsuget/,vasket, Vask av bad, tørking av støv. Resten tar jeg når jeg Har tid eller overskudd eller når jeg plutselig ser noe. (Feks VASKE Vekk flekk på dør). Stor rengjøring derimot gidder jeg sjeldent eller aldri (feks å ta ut av alle kjøkkenskap for å vaske)

Du finner deg nok rutine på ting, men husk at man blir ikke bedre av Astma/allergi ved å ha det helt sterilt eller..det kan faktisk bare forverre planene. Så litt støv og skitt er derfor bedre enn ikke noe. En mellomting mellom det du holder på med nå,.og slik din mor holdt på er derfor en god ide

 

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er under middels god på å holde det rent og ordna rundt meg. Er skikkelig dårlig på det. Vært nesten hoarder-nivå før, så dette er ikke så verst. Må ha beskjed helst en dag eller to før jeg får besøk

Anonymkode: 0d7fa...10b

Var jeg som skrev dette. Vokste opp med en psykisk syk og alkoholisert og altfor ung forelder som enten var ute og festet, hadde store fester eller var bakfull og/eller tungt deprimert. Husarbeid, matlaging, passende rutiner og døgnrytme for et barn var ikke noe hun tenkte på.  Ikke kjøp av årstid-adekvate klær og sko heller. Ble aldri vist hvordan holde det rent og ordentlig rundt meg. Det var liksom bare forventet at jeg skulle klare det selv. Og når jeg ikke gjorde ting riktig fikk ble jeg utsatt for sadistisk vold. Var sadistisk vold for at jeg ikke klarte å oppdra meg selv, være usynlig og lydløs. Så for enkelthets skyld fikk jeg ikke lov til noe. Ikke ha venner, ikke dra på besøk. Kun gå på skole. Levde i en fantasiverden gjennom mesteparten av oppveksten. Dagdrømte om å bli reddet av den andre forelderen og at jeg hadde søsken og annen familie. I tillegg til å være elendig på husarbeid er jeg sosialt inkompetent.  Bærer preg av at jeg bare hadde meg selv og tv'en gjennom hele barndommen. Og at det ikke var lov å gjøre feil, samtidig som jeg ikke visste hva som var riktig.  Ja, jeg ble jævlig fucka av det, kan man si.

Anonymkode: 0d7fa...10b

[Leeloo]

17 hours ago, tussi84 said:

Nå er det uansett ikke urinen til katter som skaper din katteallergi, men heller spytt og hår fra kattene. Vet ikke om du forsøkte medisinering noen gang for dette? Astma medisin fikk du vel også? Det finnes en del med både katteallergi og astma som fint klarer å bo med katter all like vel hvis de tar medisinene sine. Gjelder selvfølgelig ikke alle, og der medisiner ikke fungerer så er jeg enig i at dyrene må bort, noe din mor burde gjort hvis det gjaldt deg som liten.

Jeg elsker dyr, men aldri om ungene mine skulle måttet stå på medisiner fordi jeg insisterte på å beholde katten. Allergi der man stadig utsettes for allergener kan også trigge astma (i følge en spesialist en venninne var i kontakt med fordi eksen hennes skaffet fler dyr når sønnen fikk påvist allergi). 

[AnonymBruker]

tussi84 skrev (På 6.7.2024 den 0.00):

Jeg vet ikke hvor mye innsikt du har/hadde i din mors økonomi som barn/ungdom, eller hennes psykiske helse? Kan det være at hun rett og slett ikke hadde økonomien til å ordne opp i fuktskader eller flytte?

Når det gjelder renholdet, spesielt kattepisset så er det uholdbart, men jeg vil ikke utelukke helt at hun kanskje har slitt med psykisk sykdom? Ikke at det er en unnskyldning, men det kan være en forklaring  til hvorfor hun ikke klarte å holde rent. 

Nå er det uansett ikke urinen til katter som skaper din katteallergi, men heller spytt og hår fra kattene. Vet ikke om du forsøkte medisinering noen gang for dette? Astma medisin fikk du vel også? Det finnes en del med både katteallergi og astma som fint klarer å bo med katter all like vel hvis de tar medisinene sine. Gjelder selvfølgelig ikke alle, og der medisiner ikke fungerer så er jeg enig i at dyrene må bort, noe din mor burde gjort hvis det gjaldt deg som liten.

Skjønner uansett godt at det var flaut for deg å ta med venner hjem, når huset stinket kattepiss, og var så skittent som du beskriver.

Når det gjelder det siste. Folk flest har vært opptatt av rengjøring uansett hvilket ti år dem er født, men gjerne i forskjellige grader/priortering. Noen vasker i overkant mye (gjerne hver dag/annen  hver dag og tåler ikke å se noe støv, andre har feks en dag i uka, og noen enda sjeldnere. Noen synes det at det er litt rotete er ok, så lenge det er rent ellers. Noen ønsker å ha mange ting/ha stort hus= mye å rengjøre, andre vil bo i liten leilighet/har få ting = mindre rengjøring. Alt spiller inn. 

Her feks kan gulvet i stua være preget av brødsmuler etter mat feks. Jeg liker det ikke, så koster det opp før kvelden. Mannen min ser det ikke engang, så han gjør det derfor omtrent aldri. Det kan også være flekker på dørene etter at barnet vårt har tatt på døra med møkkete hender. Jeg ser det og vasker vekk, mannen min ser det ikke. Jeg vil også Automatisk tenke at jeg minst burde tørke støv en dag i uka, og vaske de rommene vi oppholder oss i, han tenker ikke sånn. Hadde det vært opptil han kunne det gått mnd i mellom.

Når det gjelder hvordan vi er oppvokst vil jeg si at vi bodde trangt som liten og hadde veldig mye møbler og ting på 60 kvm leilighet. Vi var 4 stk (Foreldre + 2 barn), og det var vanskelig å holde ting vedlike. Det var stort sett å rydde/,vaske kjøkken som Ble prioritert. De andre rommene var så som så, selv om de ble vasket og støvsuget inne i mellom. Opp gjennom årene har de fått flere og flere gjenstander, og moren min har mye mindre energi fått. Så tørke støv hører til sjeldenhetene, og da kun overflater i feks stua. Badet tas heller ikke så ofte som jeg var liten.

Selv har jeg noe mer interesse for rengjøring, men jeg tåler litt rot. Jeg gidder på en måte ikke å rydde alt av leker vekk hver dag, siden jeg vet ting blir dratt ut igjen så fort jeg har ryddet de vekk. Det blir aldri helt rydding og rent i et hjem med to små barn uansett. Jeg har uansett en rutine på at en dag i UKA så blir gulvene på alle rom støvsuget/,vasket, Vask av bad, tørking av støv. Resten tar jeg når jeg Har tid eller overskudd eller når jeg plutselig ser noe. (Feks VASKE Vekk flekk på dør). Stor rengjøring derimot gidder jeg sjeldent eller aldri (feks å ta ut av alle kjøkkenskap for å vaske)

Du finner deg nok rutine på ting, men husk at man blir ikke bedre av Astma/allergi ved å ha det helt sterilt eller..det kan faktisk bare forverre planene. Så litt støv og skitt er derfor bedre enn ikke noe. En mellomting mellom det du holder på med nå,.og slik din mor holdt på er derfor en god ide

 

Jeg syns alltid min mor har vært ganske sterk, men hun har nok slitt med sitt. Vi flyttet fra utlandet til Norge og faren min stakk bare. Så min mor stod på bar bakke uten et sted å bo, lite nettverk og veldig lite penger. Vi fikk leie et sted billig mot at hun stod for alt vedlikehold. Men dette gikk jo ikke, økonomien var elendig og det som burde blitt prioritert ble aldri gjort.

Det er sånn nå også, f.eks vasken til min mor er ødelagt men istedet for å fikse det så tar hun bare vann fra badet. Og SÅ dyrt er det vel ikke heller å fikse det.. Jeg har tilbudt meg å fikse det men ble da skjelt ut og utsatt for silent treatment (jeg har skrevet en annen tråd om dette). Noe psykiatri er det nok siden hun er så sint for småting, alltid vært sånn.

Vil ikke si jeg er sykelig opptatt av renslighet/ryddighet i voksen alder men er opptatt av å ha det pent rundt meg. Men rotete kan det ofte være, bryr meg ikke så mye om det  Allergien min ble bedre da jeg flyttet ut av den fæle leiligheten jeg vokste opp i. Var deilig å slippe å våkne opp med igjenklistra øyne (pga allergi) og pusteprobblemer. Nå har jeg veldig sjelden problemer med astma, men skulle ønske det ble tatt mer tak i da jeg var barn. 

Og jeg vet jeg ikke får gjort noe med fortiden, men jeg er ganske sint på min mor. For å ha gitt litt f som mor, og fordi hun fortsatt driver med silent treatment og ikke lever som normalt renslige folk. Selv om man ikke har så mye penger så går det an å tørke støv og fjerne spindelvev i det minste. 

Anonymkode: 04a85...2b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.7.2024 den 23.51):

Hei 💖 fakrisk så var det uteolig godt at du skriver om dette at jeg kom over dette. Takk for at du deler!

jeg har hatt det i stor grad likt. Ikke med katter osv, med med rot, ødelagte ting og mugg, og mye gris og rotten ting overslt. Det er jo til en viss grad omsorgssvikt. 

Idag er det en stor påvirkning at jeg blir stresset av rot, kan få vondt i magen, og er nesten for fisefin på vasking av egne ting. Derimot er det bare noe jeg ser hos meg selv og hjemme, ikke noe som jeg kommenterer eller legger merke til i en negativ grad hos andre. 
 

jeg fikk allergier og astma pga mye støv og gris i huset, og ikke minst har jeg blitt mest psykisk påvirket av dette i senere tid. Jeg har aldri hatt venner med hjem, og nå er jeg 20 år. Alt jeg ville var å kunne invitere hjem venner, og til og med kjærester. 
jeg slet lenge med dårlig selvbilde og tenkte dette hadde vert bedre om jeg var det og det, men forstår nå som eldre at dette er ekstrem psykisk sykdom fra mamma, og traumer fra hennes barndom. 
jeg trives mye bedre hjemme hos andre, og er ærlig talt nesten sykelig opptatt av å drømme om mitt fremtidige hjem, både interiør og alt. Det er fordi jeg nekter meg selv å bli slik, og det er så mye jeg selv skulle ønske jeg kunne. Feks gå på do uten å føle meg skitten, hadde en periode jeg heller tisset i en bøtte, eller dusjet på skole / jobb. Jeg forstår deg veldig godt! Samtidig er det viktig for meg å se ting fra andre perspektiv, og være takknemmelig for tak over hode gratis🥰 likevel går det en grense, så viktig å gi beskjed og sette egne grenser! 

off, nå ble det lufting fra meg også, men jeg heier på deg og alle dere andre som opplever det slikt! Ikke deres feil, dere er gode 💖

Anonymkode: 72c1d...6fa

Det var leit  å lese at du har vokst opp ganske likt med et skittent hjem ❤️ Ser du er ganske ung, men etterhvert så flytter du vel for deg selv og kan bestemme hvordan du vil ha det  Jeg var også som deg da jeg var barn, fantaserte om hvilke møbler jeg skulle ha, og hvordan jeg skulle bo. Jeg bodde i kollektiv noen år før jeg kjøpte min første leilighet da jeg var 28, og det var så gøy å innrede og ordne den helt som jeg ville. 

Håper det ordner seg og at du vil få det bedre. Ikke noe kjekt å ikke kunne ta med seg venner og kjærester hjem, jeg kjenner meg veldig igjen! Jeg hadde faktisk aldri nevnt mine følelser om dette til noen, fordi jeg følte på en sånn skam. Men det er jo ikke vår skyld at det har blitt sånn, det er omsorgssvikt. Og gode venner vil forstå ❤️ 

Anonymkode: 04a85...2b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg syns alltid min mor har vært ganske sterk, men hun har nok slitt med sitt. Vi flyttet fra utlandet til Norge og faren min stakk bare. Så min mor stod på bar bakke uten et sted å bo, lite nettverk og veldig lite penger. Vi fikk leie et sted billig mot at hun stod for alt vedlikehold. Men dette gikk jo ikke, økonomien var elendig og det som burde blitt prioritert ble aldri gjort.

Det er sånn nå også, f.eks vasken til min mor er ødelagt men istedet for å fikse det så tar hun bare vann fra badet. Og SÅ dyrt er det vel ikke heller å fikse det.. Jeg har tilbudt meg å fikse det men ble da skjelt ut og utsatt for silent treatment (jeg har skrevet en annen tråd om dette). Noe psykiatri er det nok siden hun er så sint for småting, alltid vært sånn.

Vil ikke si jeg er sykelig opptatt av renslighet/ryddighet i voksen alder men er opptatt av å ha det pent rundt meg. Men rotete kan det ofte være, bryr meg ikke så mye om det  Allergien min ble bedre da jeg flyttet ut av den fæle leiligheten jeg vokste opp i. Var deilig å slippe å våkne opp med igjenklistra øyne (pga allergi) og pusteprobblemer. Nå har jeg veldig sjelden problemer med astma, men skulle ønske det ble tatt mer tak i da jeg var barn. 

Og jeg vet jeg ikke får gjort noe med fortiden, men jeg er ganske sint på min mor. For å ha gitt litt f som mor, og fordi hun fortsatt driver med silent treatment og ikke lever som normalt renslige folk. Selv om man ikke har så mye penger så går det an å tørke støv og fjerne spindelvev i det minste. 

Anonymkode: 04a85...2b8

Så vondt å lese. Høres ut som din mor Kansje har hatt et litt hardt liv? URenslighet kan stamme fra traumer. Håper at dere får snakket ut om det og at du kan lære å forstå henne på hvorfor hun er som hun er, slik at du ikke føler på så mye anger og sinne på hvordan hun ikke greide å skape et fint hjem i din oppvekst. Har du tenkt at det kan være noe underliggende som gjør at hun bare er litt annerledes?

Kan være hun føler på mye skam, og selv ikke forstår hvorfor hun ikke mestrer å holde det ryddig hjemme. 

Anonymkode: f030d...c6a

[AnonymBruker]

Det kan se ut som din mor eller foreldre sliter psykisk og da kan man ofte slite med dagligdagse oppgaver som å holde det rent og fikse ting. Finnes det ikke noe miljøtjeneste der hun bor ?  Evt. hjemmehjelp?

Anonymkode: 6b3ef...fa6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.7.2024 den 23.18):

Mine foreldre var skilt og jeg vokste opp med min mor. Husker at hun var konstant sliten, og hun ble aldri med meg ut for å leke, gå på ski og sånn. Vi hadde masse katter som pissa overalt på møbler/klær etc. Det ble bare liggende, og stanken var grusom. Kastrering av katter skjedde ikke. I tillegg var det svartsopp + fuktskader i leiligheten der vi bodde, det ble heller ikke gjort noe med. Jeg fikk astma/allergi som gjorde meg kjempedårlig, men moren min nektet å kvitte seg med kattene eller finne et bedre sted å bo. 

Husker det var sykt flaut å invitere med venner hjem, jeg ble mobbet for dette med kattepiss-lukta og at det var rot overalt (type ødelagt fryser som stod midt i stua i mange år, ødelagt møbler, etc). Badet var fullt av fuktskader men dette ble heller ikke gjort noe med. Husker jeg hatet det badet intenst, følte meg alltid skitten etter å ha vært der.

Som 6-åring begynte jeg å lære meg å vaske gulv/tørke støv på rommet mitt, sånn at hvertfall det var rent. Min mor har det fortsatt udelikat hjemme, med spindelvev i taket/på lamper, skitne fliser, støv og skitne vegger. 

Flere som har vokst opp som meg? Hvordan er dere i dag med renslighet/rot? Jeg har nok blitt litt vel obsessed med å ha det rent rundt meg. Har katter selv nå men de er kastrert og renslige, og jeg er nøye med å ha det rent her! Men litt sur på moren min for å ha latt meg vokse opp i et skittent kattepiss-høl  Folk var vel LITT opptatt av renslighet på 80-tallet og eller?? 

Anonymkode: 04a85...2b8

Ja! Så ikke ut hjemme hos oss. Jeg begynte også å vaske som 6-åring. 
 

I mitt hjem er det veldig rent og jeg har flere barn. Skal aldri bli sim mine foreldre. Det var omsorgssvikt. 

Anonymkode: 44353...7da

[AnonymBruker]

Kjenner ei oppegående og ernergisk dame. Har gård langt inn i gokk, og er både sosial og har jobb og voksne barn. 
Huset de bor i ser ikke ut. Mangler takrenne, ikke trapp- bare noen paller, inne har de ei stue som det går an å sitte i, men heller ikke den er noe særlig. 
det er ikke bare skittent men forferdelig gammelt og ekstremt med rot. 
De har fin bil, men det ser ikke ut der. 
De har god råd og mye penger på bok. Skjønner ikke at de ikke bruker penger på huset. Hun vil ikke ta i mot besøk fordi det ser så jævlig ut. 
tror det er mannen som ikke bryr seg. 
jeg er selv oppvokst i et rent hjem, og har det selv rent. 
 

Anonymkode: 541da...74f