Er retten til hjelp fra spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern et privilegium?

[Kassettspiller]

Når man blir henvist til spesialisthelsetjenesten så er det flere vilkår som må oppfylles for å få rett til hjelp fra dem.
For eksempel:

• Det forventes at man får nytte av bahendlingen/hjelpen
• Ressursbruken er balansert i forhold til den forventede nytten av behandling/hjelpen.
• At  helsehjelpen/behandling som ønskes er noe spesialisthelsetjenesten tilbyr og har ansvar for

Avgjørelsen blir tatt av helsepersonell og det blir basert på:

• En individuell vurdering som er vurdert av opplysninger
• Nasjonale veiledere og anbefalinger laget av Helsedirektoratet. for eksempel prioriteringsveileder

For å ha rett til hjelp fra spesialisthelsetjenesten, vurderes det om tilstanden er "alvorlig nok", om helsehjelpen vil være nyttig for pasienten og om behandlingen er kostnadseffektiv. Dette er hovedkriteriene som må oppfylles for å kunne få et tilbud fra dem. Du kan finne mer detaljert informasjon om dette i prioriteringsveiledningen på Helsedirektoratets nettside.

Der står det blant annet om hvilke lidelser som gir rett til hjelp fra spesialistehelsetjenesten og veiledende frist for start av helsehjelp.

For eksempel kan omsorg for barn, graviditet, alder osv. endre rettighetsstatus eller frist for start av helsehjelp. Kort fortalt kan ofte faktorer påvirke om man blir prioritert.

 

Det er en forståelse for at man bør ha en prioriteringveileder, men ventetiden for noen av sykdommene er urovekkende lange. 

Det er bekymringsfullt hvis helsepersonell skriver en mangelfull henvisning, da det kan gi et feil bilde av hva man faktisk har rett til. Selv om det er mulig å klage, så kan dette potensielt føre til alvorlige konsekvenser for noen ved forlenget ventetid ventetiden.

Jeg har hørt at noen har fått avslag fordi de har et svært komplekst sykdomsbilde. Hvis dette stemmer, så er det svært trist at de ikke får den hjelpen de trenger på grunn av manglende ressurser.

Har noen her opplevd å ikke få hjelp fra spesialisthelsetjenesten, til tross for at de virkelig trengte det? Isåfall, hva var årsaken til avslaget?

Forstår at helsevesenet må håndtere begrensede ressurser, men synes det er trist at flere ikke får den hjelpen de trenger. Dette vil kunne gi store konsekvenser både for enkeltpersoner og samfunnet.

[Kassettspiller]

https://www.helsenorge.no/rettigheter/sykehus-og-spesialist/rett-til-nodvendig-helsehjelp/

https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/prioriteringsveiledere/psykisk-helsevern-for-voksne

Nyttige lenker☺️

 

Endret 5. juli 2024 av Kassettspiller

[AnonymBruker]

Dette gjelder all spesialisthelsetjeneste, ikke bare psykiatri. Og selvfølgelig må ressursene prioriteres der det er mest hensiktsmessig, når forventer jo folk psykologhjelp for alt mellom himmel og jord som de bør håndtere enten på egen hånd eller med hjelp av fastlegen. I tillegg forventer folk å kunne gå i årevis til DPS eller avtalespesialist uten forståelse for at det forventes progresjon, ellers gis plassen til noen andre. Mange forstår heller ikke at det er en selv som må gjøre jobben for å bli bedre, ikke terapeuten. Og så er det alle de som tilbys hjelp men ikke vil ha en med det kjønnet, den alderen, en som de ikke har sånn kjemi med, syns sånn om, føler er slik og sånn (igjen, bare les her inne), fokuset bør være på om vedkommende kan gi behandling, ikke om de er yngre, motsatt kjønn eller føles som en bestevenn.  Etter min mening burde all hjelp i spesialisthelsetjenesten vært strengere regulert, og ikke minst burde det vært større fokus på å holde folk i jobb. Altså de som står i arbeid eller er studenter bør ved elektiv hjelp prioriteres før uføre som uansett ikke bidrar i samfunnsmaskineriet. Er du ufør på 15 året med angst så hjelper ikke den DPStimen noe likevel, da kan den heller brukes på Oscar 36 som med hjelp kan fortsette jobben som elektriker i 30 år til. 

Anonymkode: 2ca74...90f

[Grüner]

Kassettspiller skrev (2 timer siden):

Når man blir henvist til spesialisthelsetjenesten så er det flere vilkår som må oppfylles for å få rett til hjelp fra dem.
For eksempel:

• Det forventes at man får nytte av bahendlingen/hjelpen
• Ressursbruken er balansert i forhold til den forventede nytten av behandling/hjelpen.
• At  helsehjelpen/behandling som ønskes er noe spesialisthelsetjenesten tilbyr og har ansvar for

Avgjørelsen blir tatt av helsepersonell og det blir basert på:

• En individuell vurdering som er vurdert av opplysninger
• Nasjonale veiledere og anbefalinger laget av Helsedirektoratet. for eksempel prioriteringsveileder

For å ha rett til hjelp fra spesialisthelsetjenesten, vurderes det om tilstanden er "alvorlig nok", om helsehjelpen vil være nyttig for pasienten og om behandlingen er kostnadseffektiv. Dette er hovedkriteriene som må oppfylles for å kunne få et tilbud fra dem. Du kan finne mer detaljert informasjon om dette i prioriteringsveiledningen på Helsedirektoratets nettside.

Der står det blant annet om hvilke lidelser som gir rett til hjelp fra spesialistehelsetjenesten og veiledende frist for start av helsehjelp.

For eksempel kan omsorg for barn, graviditet, alder osv. endre rettighetsstatus eller frist for start av helsehjelp. Kort fortalt kan ofte faktorer påvirke om man blir prioritert.

 

Det er en forståelse for at man bør ha en prioriteringveileder, men ventetiden for noen av sykdommene er urovekkende lange. 

Det er bekymringsfullt hvis helsepersonell skriver en mangelfull henvisning, da det kan gi et feil bilde av hva man faktisk har rett til. Selv om det er mulig å klage, så kan dette potensielt føre til alvorlige konsekvenser for noen ved forlenget ventetid ventetiden.

Jeg har hørt at noen har fått avslag fordi de har et svært komplekst sykdomsbilde. Hvis dette stemmer, så er det svært trist at de ikke får den hjelpen de trenger på grunn av manglende ressurser.

Har noen her opplevd å ikke få hjelp fra spesialisthelsetjenesten, til tross for at de virkelig trengte det? Isåfall, hva var årsaken til avslaget?

Forstår at helsevesenet må håndtere begrensede ressurser, men synes det er trist at flere ikke får den hjelpen de trenger. Dette vil kunne gi store konsekvenser både for enkeltpersoner og samfunnet.

Og selv om en oppfyller alle kriteriene du nevner er en likevel ikke garantert plass fordi tallet på søkere er så stort og tallet på behandlere så lavt, at det må gjøres knallharde prioriteringer. Hørte at i Helse-Sør-Øst, får hele 40% avslag hos dps! Og kronikere får ikke hjelp fordi de er kronikere. Nesten halvparten av døgnplassene i psykiatrien har blitt lagt ned siden millenium, og stadig flere kriminelle dømmes til tvungent psykisk helsevern og fyller opp sikkerhetsavdelingene i psykiatrien slik at det ikke er plass til ikke-kriminelle som trenger å bo på sikkerhetsavdeling. Psykiatrien i Norge er i full krise, og det er mange der ute som ikke får den hjelpen de trenger, så de som får det, bør med rette føle seg priviligerte. Det burde ikke være sånn i et rikt land som Norge, men, at det nærmest er flaksen som avgjør om du får psykiatrisk hjelp med mindre du er psykotisk, suicidal eller livstruende anorektisk.

[Kassettspiller]

Grüner skrev (1 minutt siden):

Det burde ikke være sånn i et rikt land som Norge, men, at det nærmest er flaksen som avgjør om du får psykiatrisk hjelp med mindre du er psykotisk, suicidal eller livstruende anorektisk.

Trodde retten til hjelp skulle være for alle, men tydeligvis er det ikke alle som får hjelpen dem trenger. 
 

Skulle tro det ble mer dyrt å ikke hjelpe? Dette med tanke på hvordan dette kan påvirke jobbsituasjon til mange og tapt arbeid ikke lønner seg for samfunnet. 

Det burde være mer forskning rundt komplekse sykdommer og se litt mer på det mer langsiktig bildet.

I tillegg så kommer til det moralske. Skal ikke det være lavterskel for å kunne få hjelp? Er dumt at man skal få beskjed at det finnes hjelp å få når ikke det er noe garanti for det. 

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Dette gjelder all spesialisthelsetjeneste, ikke bare psykiatri. Og selvfølgelig må ressursene prioriteres der det er mest hensiktsmessig, når forventer jo folk psykologhjelp for alt mellom himmel og jord som de bør håndtere enten på egen hånd eller med hjelp av fastlegen. I tillegg forventer folk å kunne gå i årevis til DPS eller avtalespesialist uten forståelse for at det forventes progresjon, ellers gis plassen til noen andre. Mange forstår heller ikke at det er en selv som må gjøre jobben for å bli bedre, ikke terapeuten. Og så er det alle de som tilbys hjelp men ikke vil ha en med det kjønnet, den alderen, en som de ikke har sånn kjemi med, syns sånn om, føler er slik og sånn (igjen, bare les her inne), fokuset bør være på om vedkommende kan gi behandling, ikke om de er yngre, motsatt kjønn eller føles som en bestevenn.  Etter min mening burde all hjelp i spesialisthelsetjenesten vært strengere regulert, og ikke minst burde det vært større fokus på å holde folk i jobb. Altså de som står i arbeid eller er studenter bør ved elektiv hjelp prioriteres før uføre som uansett ikke bidrar i samfunnsmaskineriet. Er du ufør på 15 året med angst så hjelper ikke den DPStimen noe likevel, da kan den heller brukes på Oscar 36 som med hjelp kan fortsette jobben som elektriker i 30 år til. 

Anonymkode: 2ca74...90f

Mange gode poeng. Folk kan ikke få hjelp til det minste problem og man må jobbe med seg selv. 
 

Likevel er det flere som hadde trengt hjelpen, men ikke får det til tross av at dem trenger profesjonell hjelp. Slik skal ikke skje, men handler om at man må prioritere noen ovenfor andre. 
 

At ventetiden er lang er ikke unormalt i helsevesenet, men tror det kan gjøre mer skade for dem som venter på hjelp. Det kan potensielt gi et mer komplekst sykdomsbilde, noe som kan føre til mer kostnader osv.