Har noen opplevd livmorfremfall?

[MammaTilToKids]

Først, jeg har en legetime på mandag så skal få meg sjekket 😊

 

Jeg har de siste par ukene følt på ubehag nedentil, og trudde først det bare var soppinfeksjon. Brukte krem en god uke, og så tenkte jeg slutte. Så opplevde jeg fremdeles ubehag, og såg meg selv nedentil og syns at det ser litt "kaos" ut nede i skjeden. Akkurat som at jeg er hoven eller at ting bare har kollapset. Har over lengre tid følt at jeg hadde et nedpress når jeg har vært på do, men det har aldri vært plagsomt på dagtid. 

Ellers har jeg siste uke hatt endel utflod, og så føles det ømt ut. Akkurat som at jeg har en stod tampong inne i der.

Jeg mistenker at jeg har en form for "livmorfremfall", og skulle gjerne hørt andre sine erfaringer fra det. Er det noe som kan hjelpe frem til mandag? 

[AnonymBruker]

Det er dessverre vanligere enn en tror å få fremfall. Det er tre typer med forskjellig alvorlighetsgrad (så vidt jeg vet). Fremfall av fremre skjedevegg, der urinblæra presser mot skjeden, fremfall av bakre skjedevegg, der tarmen buler inn i skjeden, og fremfall der livmora buler ned i skjeden. Min erfaring er at det er vanskelig å kjenne hva en har av disse, og om en har en kombinasjon av flere.

Jeg fikk fremfall for et år siden og har nå gått et langt løp der det endte med fjerning av livmor. Fremfallet/plagene skyldtes blant annet muskelknuter, så det ville ikke ha vært nok med støtte i skjeden eller oppheng innvendig. Har tidligere hatt operasjon for rektocele (fremfall av tarm), noe som var en rask og ganske smertefri dagkirurgi. 

Fram til mandag så får du prøve å ta det med ro. Hos meg var det ikke noe "hjemmefiks" som fungerte optimalt, annet enn at ting holdt seg mer på plass de gangene jeg brukte en stor ob. Det er viktig å ikke øke presset der nede, så pass på å ha myk avføring og tiss snilt. 😆

Anonymkode: b8533...bcc

[MammaTilToKids]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er dessverre vanligere enn en tror å få fremfall. Det er tre typer med forskjellig alvorlighetsgrad (så vidt jeg vet). Fremfall av fremre skjedevegg, der urinblæra presser mot skjeden, fremfall av bakre skjedevegg, der tarmen buler inn i skjeden, og fremfall der livmora buler ned i skjeden. Min erfaring er at det er vanskelig å kjenne hva en har av disse, og om en har en kombinasjon av flere.

Jeg fikk fremfall for et år siden og har nå gått et langt løp der det endte med fjerning av livmor. Fremfallet/plagene skyldtes blant annet muskelknuter, så det ville ikke ha vært nok med støtte i skjeden eller oppheng innvendig. Har tidligere hatt operasjon for rektocele (fremfall av tarm), noe som var en rask og ganske smertefri dagkirurgi. 

Fram til mandag så får du prøve å ta det med ro. Hos meg var det ikke noe "hjemmefiks" som fungerte optimalt, annet enn at ting holdt seg mer på plass de gangene jeg brukte en stor ob. Det er viktig å ikke øke presset der nede, så pass på å ha myk avføring og tiss snilt. 😆

Anonymkode: b8533...bcc

Takk for svar! Ja har forstått det etter å ha lest endel at det er ganske vanlig. Føler det er noe som "stikker" ut både oppe mot blæra og endetarmen, så frykter det er selve livmora eller de to første som du nevnte 😅 Alt vi kvinner må "akseptere" altså! Hvordan går det med deg nå da?

Lest litt selv angående å fjerne livmor som siste løsning. Heldigvis er jeg ferdig med barn så ikke helt krise😅 Men er jo selvsagt en ekstra operasjon man kanskje ikke ønsker. 

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har fått fremfall av både blære og livmor. Tok lang tid å få henvisning til gynekologisk avdeling (måtte først innom fastlege, gynekolog i flere omganger og fysioterapi), tok ei god stund å prøve behandling hos gynekologisk (som kun besto av diverse ringpessar, ingenting fungerte for meg), og nå har jeg til slutt blitt henvist til operasjon. Fire måneder siden jeg ble henvist, må vente minimum tre måneder til.

Så mitt råd er å være litt mer frempå enn hva jeg har vært, jeg har hatt troa på at alle trinn i prosessen skulle fikse det, men den gang ei. Håper du er heldigere og får hjelp raskere. Og håper virkelig at operasjonen hjelper meg.

Anonymkode: d7027...99c

[MammaTilToKids]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hei!

Jeg har fått fremfall av både blære og livmor. Tok lang tid å få henvisning til gynekologisk avdeling (måtte først innom fastlege, gynekolog i flere omganger og fysioterapi), tok ei god stund å prøve behandling hos gynekologisk (som kun besto av diverse ringpessar, ingenting fungerte for meg), og nå har jeg til slutt blitt henvist til operasjon. Fire måneder siden jeg ble henvist, må vente minimum tre måneder til.

Så mitt råd er å være litt mer frempå enn hva jeg har vært, jeg har hatt troa på at alle trinn i prosessen skulle fikse det, men den gang ei. Håper du er heldigere og får hjelp raskere. Og håper virkelig at operasjonen hjelper meg.

Anonymkode: d7027...99c

Oi såpass! Så utrolig uheldig du har vært. Håper virkelig operasjonen hjelper for deg. Høres ikke godt ut å ha gått med det såpass lenge. Viss jeg kan spør, hvilke symptomer har du hatt? 

Jeg går til en årlig kontroll hos gynekolog, og skal dit i slutten av august, så håpet er at jeg kanskje kan få til en god sjekk allerede da. Vet ikke hvor lang prosessen pleier være jeg fra gynekolog ser at noe er gale til de tilbyr hjelpemidler som kan bidra 🤔

[AnonymBruker]

Ingenting som hjelper mot det utenom operasjon. Har operert for blærefremfall. 
Hadde ingen plager sånn sett så det var mer kosmetisk,og for sex. Og etter en hard fødsel så Fikk heldigvis hjelp. 
 

Anonymkode: e9b6d...327

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ingenting som hjelper mot det utenom operasjon. Har operert for blærefremfall. 
Hadde ingen plager sånn sett så det var mer kosmetisk,og for sex. Og etter en hard fødsel så Fikk heldigvis hjelp. 
 

Anonymkode: e9b6d...327

Det er mye som prøves før operasjon, slik som anonym..99 sier. 

Det tok nærmere et år fra "ulykka" til jeg ble ferdig behandlet (utenom oppfølging jeg skal ha til høsten), men jeg var mye frempå og ringte for å kunne ta avlyste timer på kort varsel. (Jobber bare 20% og er derfor tilgjengelig) (Helse midt-norge forresten) Jeg var også svært plaget og delvis sykmeldt på grunn av dette. 

Du må forberede deg på at ting vil ta tid, men det blir bra til slutt.

Jeg angrer ikke på å ha fjernet livmora, men hadde håpet på ikke-kirurgiske alternativer. Desverre så fungerte det ikke for meg, så da var det bare å fjerne. Har ikke lengre "gummiball" i underlivet, føler meg ikke 4 mnd gravid, blir ikke sår/øm ved aktivitet, tisser ikke på meg, har ikke forstoppelse lengre og kan fise når jeg vil! 

Anonymkode: b8533...bcc

[AnonymBruker]

MammaTilToKids skrev (19 minutter siden):

Oi såpass! Så utrolig uheldig du har vært. Håper virkelig operasjonen hjelper for deg. Høres ikke godt ut å ha gått med det såpass lenge. Viss jeg kan spør, hvilke symptomer har du hatt? 

Jeg går til en årlig kontroll hos gynekolog, og skal dit i slutten av august, så håpet er at jeg kanskje kan få til en god sjekk allerede da. Vet ikke hvor lang prosessen pleier være jeg fra gynekolog ser at noe er gale til de tilbyr hjelpemidler som kan bidra 🤔

Mine symptomer er nedtrykksfølelse, fremre skjedevegg buler alltid ut når jeg reiser meg, og det føles som alt bare sklir rundt der inne. Må tisse hyppig, men føler aldri jeg får tømt meg skikkelig.

På gynekologisk sa de fra første stund at de vil unngå å operere så lenge som mulig på grunn av fare for tilbakefall (bokstavelig talt!). Jeg er 39, så de nølte nok litt pga alderen. Men jeg er ferdig med barn og vil veldig gjerne bli kvitt dette, så jeg har ingen tvil om at jeg vil prøve operasjonen. Da kommer de til å fjerne livmorhalsen og stramme opp skjedeveggen.

Synes det sier så mye om kvinnehelse at det eneste hjelpemiddelet de hadde er ringpessar, funker ikke det så blir det operasjon. Skulle gjerne sett at det ble utvikla nye måter å hjelpe kvinner på, for dette er en tilstand det snakkes lite om dessverre.

Anonymkode: d7027...99c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Mine symptomer er nedtrykksfølelse, fremre skjedevegg buler alltid ut når jeg reiser meg, og det føles som alt bare sklir rundt der inne. Må tisse hyppig, men føler aldri jeg får tømt meg skikkelig.

På gynekologisk sa de fra første stund at de vil unngå å operere så lenge som mulig på grunn av fare for tilbakefall (bokstavelig talt!). Jeg er 39, så de nølte nok litt pga alderen. Men jeg er ferdig med barn og vil veldig gjerne bli kvitt dette, så jeg har ingen tvil om at jeg vil prøve operasjonen. Da kommer de til å fjerne livmorhalsen og stramme opp skjedeveggen.

Synes det sier så mye om kvinnehelse at det eneste hjelpemiddelet de hadde er ringpessar, funker ikke det så blir det operasjon. Skulle gjerne sett at det ble utvikla nye måter å hjelpe kvinner på, for dette er en tilstand det snakkes lite om dessverre.

Anonymkode: d7027...99c

Herlighet så lei jeg er av at folk skal dra kortet med kvinnehelse hver eneste gang det er snakk om at de ikke har fått det sånn de vil! Dette er ikke en tilstand som tar livet av deg, den forkorter heller ikke livet ditt, den krever ikke langvarig behandling med alvorlige bivirkninger, det er fullt mulig å behandle, det tar bare litt tid å komme til operasjon! Og hvorfor tar det tid? Jo fordi man må behandle folk som faktisk kan dø av tilstandene de har fått først. Og fordi det opptas en hel del gynekologisk kirurgikapasitet når folk insisterer på keisersnitt uten at det faktisk er nødvendig. De svært begrensede forskningsmidlene som gis bør virkelig brukes på mer nyttige ting enn livmorfremfall, der er det uansett begrenset hva man kan gjøre utenom operasjon når fysio, knipeøvelser og tid ikke virker. Den dagen det feiler deg noe som faktisk er truende, så kommer du til å innse hvor sneversynt du faktisk var her. 

TS du blir henvist til gynekolog, og det er lang ventetid og kjedelig og vente, men det er ikke farlig, du dør ikke av det og det går an å leve med. 

Anonymkode: b73cc...89c

[MammaTilToKids]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Det er mye som prøves før operasjon, slik som anonym..99 sier. 

Det tok nærmere et år fra "ulykka" til jeg ble ferdig behandlet (utenom oppfølging jeg skal ha til høsten), men jeg var mye frempå og ringte for å kunne ta avlyste timer på kort varsel. (Jobber bare 20% og er derfor tilgjengelig) (Helse midt-norge forresten) Jeg var også svært plaget og delvis sykmeldt på grunn av dette. 

Du må forberede deg på at ting vil ta tid, men det blir bra til slutt.

Jeg angrer ikke på å ha fjernet livmora, men hadde håpet på ikke-kirurgiske alternativer. Desverre så fungerte det ikke for meg, så da var det bare å fjerne. Har ikke lengre "gummiball" i underlivet, føler meg ikke 4 mnd gravid, blir ikke sår/øm ved aktivitet, tisser ikke på meg, har ikke forstoppelse lengre og kan fise når jeg vil! 

Anonymkode: b8533...bcc

Skjønner. Så bra det har virket så fint for deg. Må være nydelig å bli kvitt alle de plagene! Får bare ha litt tålmodighet, samtidig forsøke å pushe litt på. Ikke behagelig å gå rundt med dette. Pluss jeg har MS så har diverse andre plager også. Så greit å fjerne de plagene jeg kan fjerne 😅

[MammaTilToKids]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Mine symptomer er nedtrykksfølelse, fremre skjedevegg buler alltid ut når jeg reiser meg, og det føles som alt bare sklir rundt der inne. Må tisse hyppig, men føler aldri jeg får tømt meg skikkelig.

På gynekologisk sa de fra første stund at de vil unngå å operere så lenge som mulig på grunn av fare for tilbakefall (bokstavelig talt!). Jeg er 39, så de nølte nok litt pga alderen. Men jeg er ferdig med barn og vil veldig gjerne bli kvitt dette, så jeg har ingen tvil om at jeg vil prøve operasjonen. Da kommer de til å fjerne livmorhalsen og stramme opp skjedeveggen.

Synes det sier så mye om kvinnehelse at det eneste hjelpemiddelet de hadde er ringpessar, funker ikke det så blir det operasjon. Skulle gjerne sett at det ble utvikla nye måter å hjelpe kvinner på, for dette er en tilstand det snakkes lite om dessverre.

Anonymkode: d7027...99c

Enig med deg, det burde være andre ikke-operasjonelle alternativer! Dette er jo et generelt issue som ikke bare gjelder dette problemet. Kvinnehelse er generelt lite forsket på, og det er mye man må bare "leve med" som man kanskje hadde hatt en løsning på dersom det var bedre forskning på kvinnehelse (eller viss man var mann). Spent på hva de sier på legekontoret på mandag. Viss det er en form for livmorfremfall så blir jeg vertfall beroliget (har vært innom alt mulig slags farlige sykdommer). Så får jeg nok beskjed om å vente til gyn timen min i august, realistisk sett. Må bare gå gjennom sommerferien med lite bevegelse. Ikke godt å føle at man har en ball inni der, heh.

Skal oppdatere tråden her i tilfelle andre finner tråden og søker samme råd som meg 😊 

[MammaTilToKids]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Herlighet så lei jeg er av at folk skal dra kortet med kvinnehelse hver eneste gang det er snakk om at de ikke har fått det sånn de vil! Dette er ikke en tilstand som tar livet av deg, den forkorter heller ikke livet ditt, den krever ikke langvarig behandling med alvorlige bivirkninger, det er fullt mulig å behandle, det tar bare litt tid å komme til operasjon! Og hvorfor tar det tid? Jo fordi man må behandle folk som faktisk kan dø av tilstandene de har fått først. Og fordi det opptas en hel del gynekologisk kirurgikapasitet når folk insisterer på keisersnitt uten at det faktisk er nødvendig. De svært begrensede forskningsmidlene som gis bør virkelig brukes på mer nyttige ting enn livmorfremfall, der er det uansett begrenset hva man kan gjøre utenom operasjon når fysio, knipeøvelser og tid ikke virker. Den dagen det feiler deg noe som faktisk er truende, så kommer du til å innse hvor sneversynt du faktisk var her. 

TS du blir henvist til gynekolog, og det er lang ventetid og kjedelig og vente, men det er ikke farlig, du dør ikke av det og det går an å leve med. 

Anonymkode: b73cc...89c

Kan også se på det på en annen måte da. Viss forskningen var bedre og kunnskapen om kvinnehelse var bedre så hadde man kanskje hatt bedre oppfølging eller hjelpemidler som gjorde at man slapp X antall helsetimer og operasjoner. Som da altså sparer penger og ressurser til de meste kritiske pasientene. Kom over en liste med "vanlige problemer hos kvinner", og det er utrolig hvor mange plager og vondter som man bare anser som vanlige og at kvinner nesten bare må akseptere det. Og prater man med riktige folk (spesialister i helsevesenet) så sier de jo selv at man ikke skal akseptere vondter. Det er alltid en løsning. Så da må vi bare pushe litt på for vår egen del 😊

[AnonymBruker]

Jeg ville i første omgang få en skikkelig sjekk av muskulaturen osv, slik at du vet hva du kan forvente av en eventuell operasjon. Ellers kan fysioterapi hjelpe en del. Vil ikke anbefale å fjerne livmor da man kan ende opp med at resten faller ned. Jeg har hatt livmorfremfall nå i over 12 år og ble frarådet operasjon. Fysioterapi har hjulpet litt, ellers ligger jeg mye med beina og bekkenet hevet. Unngår løft, og å stå og sitte lenge.

Anonymkode: cdd1c...d85

[MammaTilToKids]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg ville i første omgang få en skikkelig sjekk av muskulaturen osv, slik at du vet hva du kan forvente av en eventuell operasjon. Ellers kan fysioterapi hjelpe en del. Vil ikke anbefale å fjerne livmor da man kan ende opp med at resten faller ned. Jeg har hatt livmorfremfall nå i over 12 år og ble frarådet operasjon. Fysioterapi har hjulpet litt, ellers ligger jeg mye med beina og bekkenet hevet. Unngår løft, og å stå og sitte lenge.

Anonymkode: cdd1c...d85

Oi, der hørtes heftig ut at du har gått med der i 12 år! Det må jo påvirke livet ditt endel viss du må sitte med beinå mye hevet? Håper at mye kan fikses med oppbygging av muskelatur ja 😊

[AnonymBruker]

MammaTilToKids skrev (Akkurat nå):

Oi, der hørtes heftig ut at du har gått med der i 12 år! Det må jo påvirke livet ditt endel viss du må sitte med beinå mye hevet? Håper at mye kan fikses med oppbygging av muskelatur ja 😊

Ja det påvirker egentlig alle deler av livet mitt, så jeg ble litt sjokkert selv over at jeg bare må leve slik. Masse lykke til, håper du har bedre muligheter enn meg. 😊

Anonymkode: cdd1c...d85

[MammaTilToKids]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja det påvirker egentlig alle deler av livet mitt, så jeg ble litt sjokkert selv over at jeg bare må leve slik. Masse lykke til, håper du har bedre muligheter enn meg. 😊

Anonymkode: cdd1c...d85

Det høres ikke bra ut for deg! Helt utrolig... Tusen tusen takk, jeg får bare forsøke å bruke det jeg har tilgang til av helsepersonell. Kan blir vanskelig viss jeg blir værre og skal følge to små barn opp 😅 

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Herlighet så lei jeg er av at folk skal dra kortet med kvinnehelse hver eneste gang det er snakk om at de ikke har fått det sånn de vil! Dette er ikke en tilstand som tar livet av deg, den forkorter heller ikke livet ditt, den krever ikke langvarig behandling med alvorlige bivirkninger, det er fullt mulig å behandle, det tar bare litt tid å komme til operasjon! Og hvorfor tar det tid? Jo fordi man må behandle folk som faktisk kan dø av tilstandene de har fått først. Og fordi det opptas en hel del gynekologisk kirurgikapasitet når folk insisterer på keisersnitt uten at det faktisk er nødvendig. De svært begrensede forskningsmidlene som gis bør virkelig brukes på mer nyttige ting enn livmorfremfall, der er det uansett begrenset hva man kan gjøre utenom operasjon når fysio, knipeøvelser og tid ikke virker. Den dagen det feiler deg noe som faktisk er truende, så kommer du til å innse hvor sneversynt du faktisk var her. 

TS du blir henvist til gynekolog, og det er lang ventetid og kjedelig og vente, men det er ikke farlig, du dør ikke av det og det går an å leve med. 

Anonymkode: b73cc...89c

Ehe, 

Det å må presse inn tarmen som sammen med skjedeveggen kommer ut fra vaginalåpningen hver gang man trener... Er ikke så farlig, ingen dør av det. Uheldigvis er dette et meget vanlig tilstand hos kvinner som idag ofte må bruke årevis på å være kasteballer i helsevesenet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Herlighet så lei jeg er av at folk skal dra kortet med kvinnehelse hver eneste gang det er snakk om at de ikke har fått det sånn de vil! Dette er ikke en tilstand som tar livet av deg, den forkorter heller ikke livet ditt, den krever ikke langvarig behandling med alvorlige bivirkninger, det er fullt mulig å behandle, det tar bare litt tid å komme til operasjon! Og hvorfor tar det tid? Jo fordi man må behandle folk som faktisk kan dø av tilstandene de har fått først. Og fordi det opptas en hel del gynekologisk kirurgikapasitet når folk insisterer på keisersnitt uten at det faktisk er nødvendig. De svært begrensede forskningsmidlene som gis bør virkelig brukes på mer nyttige ting enn livmorfremfall, der er det uansett begrenset hva man kan gjøre utenom operasjon når fysio, knipeøvelser og tid ikke virker. Den dagen det feiler deg noe som faktisk er truende, så kommer du til å innse hvor sneversynt du faktisk var her. 

TS du blir henvist til gynekolog, og det er lang ventetid og kjedelig og vente, men det er ikke farlig, du dør ikke av det og det går an å leve med. 

Anonymkode: b73cc...89c

Greit å få et annet perspektiv på saken. Jeg synes likevel det kan være litt sneversynt å bare tenke at helsevesenet skal stå til tjeneste når det står om liv og død. Kvinneplager står for mye sykefravær og begrenser livskvaliteten til mange. Det kan vel også være hensiktsmessig å bruke ressurser på å forbedre liv, ikke bare redde dem?

Anonymkode: d7027...99c