Hvorfor gifta du deg? + økonomi

[AnonymBruker]

Jeg kunne aldri tenkt meg å gifte meg. Så jeg er nysgjerrig på hvorfor andre gjør det. Jeg er spesielt nysgjerrig på den økonomiske biten. Jeg tenker ikke på de som gifter seg raskt på rådhuset og bare har en enkel middag med nærmeste familie etterpå. Jeg tenker på de som handler brudekjole, leier lokale, har mange gjester, bryllupskake, skikkelig fest etterpå. 

Vi fikk barn for ikke så lenge siden, og hadde IKKE råd til å leie lokale og bestille catering til dåpen. Så vi hadde selskap hjemme, handlet kjøtt og brus i sverige og fikk hjelp fra familie. Kaker ble bakt av gjester. Vi hadde egentlig ikke tenkt å ha dåp i det hele tatt, men så hadde besteforeldre og slekt så veldig lyst, så da gjorde vi det likevel. Det er jo hyggelig å samle slekta. Skulle vi ha giftet oss hadde vi uansett bare hatt råd til en rask tur innom rådmannen og middag med de nærmeste, evt bedt gjester ta med grillmat og ha grillfest i hagen. Ett eller annet sånt. Så da ser vi ikke noe vits. Det er heller ikke vanlig i min familie å gifte seg  og jeg har heller ikke vært i mange bryllup. Så for meg er bryllup liksom noe besteforeldrene mine og folk på den tida drev med.

Jeg kunne aldri tenkt meg å bruke flere tusen på kjole og sko som bare skal brukes en gang.

Jeg mener det ikke frekt, jeg er bare nysgjerrig. Jeg skjønner jo at folk er forskjellige og prioriterer forskjellig. Hvorfor gifta du deg og hvor mye penger brukte dere? Hva tjener dere i året? Syns du det var verdt det?

Anonymkode: 710f9...ab7

[bergenser]

Nå har vi barn sammen, så vi vet at planen vår er å holde sammen livet ut, men det er greit å ha juridisk bindene papirer fra staten som sier det det samme. Spesielt når det er noen særkullsbarn inne i bildet også. Giftet oss i kirken der besteforeldrene mine giftet seg og foreldrene mine ble døpt i, så hadde ikke noe utgift til kirke heller pga det. 

Hele vårt bryllup kostet rett under 25.000 kroner. Jeg brukte favorittkjolen min i skapet som jeg hadde kjøpt på salg på Hm noen år før, og som kostet 75 kr  

Mannen måtte ha ny dess, så gikk et par tusenlapper der, men det var en invistering uansett(og en del av budsjettpengene til bryllupet). Leide billig misjonslokale, bestilte catering, som leverte koldtbord til oss. Var en blanding av vegetarmat og fancy koldtbord. Var kanskje den største utgiften, men var ikke kjempedyrt uansett. 

Vi var ca 45 pers i bryllupet, og det var en god blanding av voksne og barn. Familie tok med kaker til dessert, og så kjøpte vi is til ungene mens de var ute å lekte i gresset. Siden det var misjonslokale, så var ikke alkohol lov (som var helt greit for oss) så kjøpte masse brus på tilbud på Rimi, og noe fancy eplemost på polet. Alle var strålende fornøyde

Sånn på siden, når vi hadde dåp for barnet vårt, så kostet det 7000 kr, med 30 gjester. Lokale i boretsslaget vårt, til 1500 kr, og 5000 i koldtbordmat fra catering, ca 500 kr i brus og medbrakte kaker i fra gjestene.  Man kan få til ganske mye uten at det koster sjelen, eller kroppsdeler for å gjennomføre det. 

[AnonymBruker]

Vi er oppdratt etter den gamle skolen, hvor man gifter seg før man flytter sammen, så det gjorde vi. Noe annet ville vært feil for oss. Vi hadde jo bestemt oss for at det skulle være oss to, så hvorfor ikke? Angrer ikke på det. Har vært gift i 25 år, og ingen planer om å avslutte. Å gifte seg er også en fin markering og "offentliggjøring" av at man vil bygge et hjem og en familie sammen, og man gir hverandre et høytidelig løfte, foran hele slekta, og foran Guds alter i kirken, om at man skal holde sammen i tykt og tynt, livet ut. Det gjør at det kan sitte litt lenger inne å skille lag, og et tror jeg er bra.

Angående festen, er tradisjonen også slik hos oss at det er foreldrene som arrangerer bryllupet og inviterer til fest, men selvsagt i samarbeid med brudeparet. Også foreldrene som tar regninga. Jeg vet ikke hva bryllupet vårt kostet, for den regninga så jeg aldri, men vi hadde ca. 90 gjester. Dette blir jo annerledes hvis man har jukset ved å bo sammen i årevis før man gifter seg, for da tenker jeg ansvaret for bryllupet faller på brudeparet.

 

 

Anonymkode: 3f179...dda

[AnonymBruker]

Vi hadde vært sammen noen år, bygd livet sammen, eide alt sammen, og hadde felles økonomi. Og vi var sikre på at det var oss (og det er vi fortsatt 20 år senere). 

Vi ønsket å sikre hverandre best mulig. Og vi ønsket å juridisk være den andres nærmeste familie. Man kan gjøre mye med dokumenter, men det er mer risikabelt, og det er likevel en del rettigheter man aldri får. For det er slik at så lenge man ikke er gift er det fortsatt foreldrene som er din nærmeste familie på papiret, og det føltes bare feil på et tidspunkt når man har etablert en ny familie. 

Når det gjelder økonomi så er det jo så enkelt som at folk har ulik økonomi. For vår del har begge høyere utdannelse, godt betalte jobber, og vi kom oss tidlig inn på boligmarkedet. Har aldri hatt billån en gang. Hadde et fint bryllup gått ut over ting som boligkjøp eller enda verre krevd lån, så ville budsjettet vært et helt annet. 

Anonymkode: 0fd94...6b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi er oppdratt etter den gamle skolen, hvor man gifter seg før man flytter sammen, så det gjorde vi. Noe annet ville vært feil for oss. Vi hadde jo bestemt oss for at det skulle være oss to, så hvorfor ikke? Angrer ikke på det. Har vært gift i 25 år, og ingen planer om å avslutte. Å gifte seg er også en fin markering og "offentliggjøring" av at man vil bygge et hjem og en familie sammen, og man gir hverandre et høytidelig løfte, foran hele slekta, og foran Guds alter i kirken, om at man skal holde sammen i tykt og tynt, livet ut. Det gjør at det kan sitte litt lenger inne å skille lag, og et tror jeg er bra.

Angående festen, er tradisjonen også slik hos oss at det er foreldrene som arrangerer bryllupet og inviterer til fest, men selvsagt i samarbeid med brudeparet. Også foreldrene som tar regninga. Jeg vet ikke hva bryllupet vårt kostet, for den regninga så jeg aldri, men vi hadde ca. 90 gjester. Dette blir jo annerledes hvis man har jukset ved å bo sammen i årevis før man gifter seg, for da tenker jeg ansvaret for bryllupet faller på brudeparet.

 

 

Anonymkode: 3f179...dda

Om det er juks å ikke snylte på foreldre, så jukset vi stort, ja 😂 

For meg er det tvert i mot noe veldig selvmotsigende med å være så umoden at man er avhengig av foreldre økonomisk, men samtidig skulle leke voksen og gift. 

Anonymkode: 0fd94...6b1

[AnonymBruker]

For min del handlet det mest om at jeg ville se at mannen min var klar til å virkelig forplikte seg før vi fikk barn.

Samtidig var det en mer stabil samlivsform før vi fikk barn.

OG jeg liker at han er mannen min! 😊

 

Anonymkode: 6fdef...3f2

[AnonymBruker]

for min del hadde det ikke spilt noen rolle enteneller men for han var det vikitg i fht tradisjoner og forventnger så da ble det slik.. Jeg kunne godt klart meg uten og brukt de pengene på andre ting.. 

Anonymkode: f9cac...b59

[AnonymBruker]

Vi dro «bare» på rådhuset, men med toretters lunsj med champagne for 7 personer, og fancy middag med oppgradert vinpakke til 5, hotell for oss og fotografering brukte vi noen tusen likevel. 
 

Vi hadde barn og hadde bestemt oss for å dele livet allerede, så det var mest det juridiske. 
Samtidig reiser mannen en del rundt om i verden i jobben, og hvis det skulle skje noe med han er det fint å bli regnet som pårørende. 

Anonymkode: d5e97...b96

[AnonymBruker]

Jeg giftet meg for å sikre at barn og bonusbarn hadde det bra. Håpet var at ved at jeg ble og bandt meg så ville barnet og bonusbarnet slippe å bli boende med sine ubrukelige foreldre og jeg kunne bidra til å gjøre denne familien bra.

Det gikk ikke mange årene før jeg måtte innse at det var nytteløst. Prioriteringen måtte bli mitt barn. Nå er jeg alene med min og bonusbarnet havnet desverre i en vannvittig krig mellom hns foreldre. At ikke BV har klart å gjøre noen drastiske tiltak der er for meg helt uforståelig.

Dersom jeg skulle giftet meg igjen er det nok arv og eiendeler som er styrende årsak. Jeg ser ingen andre grunner til å gifte seg.

 

Anonymkode: bb24d...7e5

[AnonymBruker]

Handler nok om prioriteringer💁‍♀️

Vi hadde økonomi til stort bryllupp, men for oss, var ikke det så viktig, jeg fant en billig kjole på finn, i 2009, giftet oss i kirken, festen var hjemme, mat og kaker ble laget av familie, ønsket oss KUN penger til bryllupsreise, og vi bla selvsagt takknemlig uansett sum❤️også dro vi dagen etter på 3 ukers luksusbryllupsreise❤️ Så vi brukte pengene vi hadde spart, på reisen🙂

Aldri angret, så tenker at brudeparet selv, forhåpentligvis, velger å prioritere å bruke penger på det som betyr noe for dem❤️

Anonymkode: d5807...8fc

[AnonymBruker]

Vi ønsket å markere at vi valgte hverandre, ønsket juridiske rammer rundt forholdet vårt.

Vi gifta oss på tinghuset og hadde en uformell fest med nærmeste familie og venner etterpå, leide et enkelt lokale, kjøpte mat og alkohol i Sverige (den gangen det var mye billigere der...). Han kjøpte ny dress, som han uansett trengte og har brukt flere ganger etterpå, jeg kjøpte en enkel hvit kjole på Zalando til 1500... Altså ikke noe vi blakka oss på (for det skjønner jeg ikke vitsen med).

Anonymkode: ce5c3...b52

[AnonymBruker]

Var lite romantisk over det hele, var mer av praktiske årsaker. Det passet også godt sammen med at jeg fylte rundt samme året. Så vi slo sammen bryllup og rundt-år-årslag. Jeg giftet meg i bunad og brukte min en gammel ballkjole på festen. Han hadde dress. Vi leide et lokale som kosta ca 2500 kroner for hele helgen, med plass til 70. På formiddagen hadde vi "brullup" for barna til alle som var invitert med pølser, brus og is, også stilte en voksen opp som barnevakt for alle de små så vi ikke hadde barn tilstede på kvelden. Vi inviterte de nærmeste til middag, ca 40 stk, og ytterligere ca 20 gjester kom etter middag på kake og fest. Middagen bestod av en tapasbufét hvor vi handlet ingredienser også var det noen gode venner som laget middagen i sammen med oss. Hans foreldre stod for alkohol, kaffe og brus fra Sverige. Noen kompiser ordna anlegg og musikk og vi kjøpte blomster fra selvplukk som noen av de eldre dekorerte bordene med. Vi leide duker til ca 350 kroner inkludert vask. Det ble en utrolig fin og artig kveld, nesten alle danset, mannen min og kompisene sang av full hals til musikken😅 og jeg gikk barbent hjem fra festen klokken 04 om morgenen, med skoene i hånden, bustete hår og vondt i lattermusklene! Vi hadde plassert ut engangskameraer i hele lokalet så folk tok masse bilder under hele kvelden. Tror det at vi la lista så lavt gjorde at det ble veldig upretensiøst og artig! Tror vi sammenlagt bruke 5 - 7000 kroner på bryllupet og festen 🙂 - å fremkalle de bildene og se på dem etterpå var så utrolig artig! Vi kan fremdeles mange mange år etterpå finne dem frem og le av alle de rare bildene. 

Anonymkode: 4090b...287

[AnonymBruker]

Vi giftet oss fordi det var "vanlig" å gjøre det her, alle mine venner giftet seg også i løpet av få år. Her er det også vanlig at foreldrene betaler bryllupet, vårt kom på 25.000. (Vi var 70 gjester) 

Det er enklere med alt som har med økonomi osv fordi det er mer fastsatte regler. Nå ble det brudd mellom oss etter over 20 år, så nå er det hennes og våre barn, og litt mer komplisert. Om jeg får en ny kjærest etterhvert, kommer jeg nok ikke til å gifte meg igjen, for da blir det enda mer komplisert mtp barna jeg har og arv. 

 

Anonymkode: b4c28...f6f

[AnonymBruker]

Jeg kommer fra en omgangskrets hvor det er vanlig å gifte seg, det representerer verdier som er viktige for meg. Har vært i mange bryllup opp gjennom. Mannen ønsket også å gifte seg, selvom han er mer utradisjonell. Og det er fint å ha det juridiske i orden. Men først og fremst var vi unge og forelskede og giftet oss av kjærlighet. Giftet oss for over 20 år siden, bryllupet kostet vel cirka 30 000. Rundt 70 gjester. Ganske enkelt bryllup, men det holdt for oss. 

Anonymkode: 78b60...785

[mereo]

Fordi det var noe vi ønsket å gjøre, vi sparte opp til bryllupet. 
På akkurat samme måte som vi sparte opp til kostnaden av selskap etter barnedåp.

 

[AnonymBruker]

Vi har råd, rett og slett. Et bryllup til 200k påvirker ikke økonomien på noen annen måte enn at vi har 200k mindre og det går helt fint 😊

Anonymkode: 47a03...796

[petterm]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Dersom jeg skulle giftet meg igjen er det nok arv og eiendeler som er styrende årsak. Jeg ser ingen andre grunner til å gifte seg.

Det er fremdeles sånn at ekteskap og samboerskap - selv med barn - ikke er likestilt på alle områder:

"Har du opptjening i KLPs offentlige tjenestepensjonsordning, og du går bort, kan gjenlevende ektefelle, fraskilt ektefelle, registrert partner, eller barn under 20 år få en månedlig utbetaling."

[AnonymBruker]

Var gift. Jeg var ung og det føltes som det lure og rette, men gikk for fort og med feil fyr. Men tror egentlig ikke mye på ekteskap utenom at det er noen fordeler mht økonomi.

Holdt lenge nok til å bli mange år og en unge, men var dødt i mange år.

Er nå skilt og har ingen behov for å gifte meg igjen. Har en kjæreste som er enkemann.

Med mine og dine barn blir det mye å tenke på både mht samboerskap, økonomi og barna. Han tror heller ikke på papiret ekteskap. Og så er det jo hele mølla med å sikre at hans barn får det de skal om vi skulle ta steget videre(han har stor formue og eiendommer). Og sikre oss alle om noe skulle skje han. Trygghet for meg og min unge om noe skulle gå galt mellom oss da jeg taper mye penger som alenemor om vi blir samboere. Han er åpen for å gifte seg da. 

Jeg blir svimmel av å tenke på alt det der og er åpen for å være særboere, men han ønsker på sikt at vi skal flytte sammen.

Så vi får se hvor vi lander til slutt😅

Anonymkode: f3f56...293

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker said:

Var gift. Jeg var ung og det føltes som det lure og rette, men gikk for fort og med feil fyr. Men tror egentlig ikke mye på ekteskap utenom at det er noen fordeler mht økonomi.

Holdt lenge nok til å bli mange år og en unge, men var dødt i mange år.

Er nå skilt og har ingen behov for å gifte meg igjen. Har en kjæreste som er enkemann.

Med mine og dine barn blir det mye å tenke på både mht samboerskap, økonomi og barna. Han tror heller ikke på papiret ekteskap. Og så er det jo hele mølla med å sikre at hans barn får det de skal om vi skulle ta steget videre(han har stor formue og eiendommer). Og sikre oss alle om noe skulle skje han. Trygghet for meg og min unge om noe skulle gå galt mellom oss da jeg taper mye penger som alenemor om vi blir samboere. Han er åpen for å gifte seg da. 

Jeg blir svimmel av å tenke på alt det der og er åpen for å være særboere, men han ønsker på sikt at vi skal flytte sammen.

Så vi får se hvor vi lander til slutt😅

Anonymkode: f3f56...293

Leser at flere som skiller seg ikke gifter seg på nytt. Kjenner også noen som ikke har gjort det. Har det mest med økonomi å gjøre, som du nevner? Arv og sånt. Kan man ikke ha en seremoni uten å inkludere alt dette økonomiske? Hvis man ønsker å virkelig vise sin kjærlighet til sin nye kjæreste? Eller er det ikke så nøye lenger andre gangen med fest og seremoni? Kanskje man har blitt eldre? 

Hadde jeg vært 25 år kan det hende det hadde vært litt mer stas å gifte seg. Jeg ble sammen med samboer da jeg var 27, nå er vi 35. Vi har huslån og billån og barn. Jeg syns dåpen var stress nok 😅. Når skulle vi fått tid og økonomi til å ordne et bryllup? Og noe fest til langt på natt er bare å glemme. Her er det i seng senest kl 22 hver dag, til og med helg. Én øl på lørdags kveld så holder det. Er man yngre uten barn har man mer tid og krefter til det tror jeg? Det føles også kanskje mer romantisk? Jeg har 3 exer og har liksom vært gjennom den forelskelsen der det virkelig kribler i magen, det første kysset og alt er nytt. 

Anonymkode: 710f9...ab7

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Leser at flere som skiller seg ikke gifter seg på nytt. Kjenner også noen som ikke har gjort det. Har det mest med økonomi å gjøre, som du nevner? Arv og sånt. Kan man ikke ha en seremoni uten å inkludere alt dette økonomiske? Hvis man ønsker å virkelig vise sin kjærlighet til sin nye kjæreste? Eller er det ikke så nøye lenger andre gangen med fest og seremoni? Kanskje man har blitt eldre? 

Hadde jeg vært 25 år kan det hende det hadde vært litt mer stas å gifte seg. Jeg ble sammen med samboer da jeg var 27, nå er vi 35. Vi har huslån og billån og barn. Jeg syns dåpen var stress nok 😅. Når skulle vi fått tid og økonomi til å ordne et bryllup? Og noe fest til langt på natt er bare å glemme. Her er det i seng senest kl 22 hver dag, til og med helg. Én øl på lørdags kveld så holder det. Er man yngre uten barn har man mer tid og krefter til det tror jeg? Det føles også kanskje mer romantisk? Jeg har 3 exer og har liksom vært gjennom den forelskelsen der det virkelig kribler i magen, det første kysset og alt er nytt. 

Anonymkode: 710f9...ab7

Aldri brydd meg om noe stort. Jeg har aldri ønsket kirkebryllup. Jeg og ex giftet oss på Tinghuset og svigers insisterte på middag. Vi ville bare dra rett på bryllupsreise.

Verken jeg eller kjæresten er opptatt av bryllup. Skulle vi giftet oss hadde vi gjort det med vitner og noen få venner, kanskje i utlandet. Enkelt. Gjerne på en strand.

Mht økonomi så kan en sikre seg selv om en gifter seg med særeie, kontrakter og testamenter. Er også en del skattefordeler etc om en er gift.

Men jeg vet ikke. Jeg tror liksom ikke på ekteskap. Jeg tror på kjærligheten og velge hverandre hver dag uavhengig av et papir🤷🏻‍♀️

 

Anonymkode: f3f56...293