Er han noe å satse på?

[AnonymBruker]

Jeg har truffet en mann som ikke bor i Norge. Det er ikke noe problem i seg selv fordi jeg kan takle et langdistanse forhold en periode, så lenge vi fungerer sammen. Et av problemene er at han bor hjemme hos foreldrene. Han er 42 år. Da jeg spurte hvorfor han bor hjemme, så sa han at foreldrene ba han flytte hjem så han kan hjelpe de litt. De er ikke syke. Spurte hvorfor han bodde hjemme og da sa han at ‘så foreldrene mine ikke gjør noe dumt.’ De har ikke demens, men begynner å dra på alderen.

Han har bodd hjemme i 6 år nå. Jeg spurte hvor lenge han planlegger å bo hjemme, men da sa han bare at jeg trengte ikke å bekymre meg, i tilfelle det ble oss to. Synes det er så mye han ikke forteller meg fordi han er veldig privat. Jeg har truffet ham en gang. Han har et komplisert forhold til familien. Har ikke lyst til å binde meg, fordi jeg skjønner meg ikke på hans kompliserte forhold til familien, og det er noe jeg ikke klarer å ignorere.

Er veldig lei av datinglivet. Det er så overfladisk. Lurer på om jeg overtenker her? Han er snill, så kanskje det ikke burde være noe problem at han bor hjemme og er en veldig privat person?

Anonymkode: fb087...70b

[AnonymBruker]

Høres ikke sånn ut. Tipper foreldrene har en annen versjon

Anonymkode: 6355b...5d9

[AnonymBruker]

Har du noen gang møtt han?

Anonymkode: dd9aa...70d

[svartkatt]

Ser egentlig ut som du har svaret selv. 

Hva er det du ser for deg her? Skal dere bo lang fra hverandre? Skal du flytte til han OG foreldrene hans? Hvorfor må du avgjøre noe langvarig etter et eneste treff? Er det nok at han er snill? Vil du ta til takke med dette bare for å unngå dating og frykten for å være alene? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Har du noen gang møtt han?

Anonymkode: dd9aa...70d

Les  hi en gang til så finner du svaret😉

Anonymkode: 36c30...3c2

[AnonymBruker]

Hvor i utlandet bor han? Kultur spiller jo litt inn der.

Med det sagt, han kan ikke være betatt og nysgjerrig på deg, samtidig som han ikke forteller noe om seg selv. En mann som er så lukket blir neppe bedre med tiden. Det burde være kjempemorsomt for ham å bli kjent med deg nå, og la deg bli kjent med ham, som det er i starten når man møter noen.

Ikke ta til takke med noe som "kanskje er ok" fordi du er lei dating. Ta en pause og unn deg selv å finne noen som vil dele ting med deg heller

Anonymkode: 0ff1b...58a

[AnonymBruker]

Fra teksten til TS: Han har bodd hjemme i 6 år nå. Jeg spurte hvor lenge han planlegger å bo hjemme, men da sa han bare at jeg trengte ikke å bekymre meg, i tilfelle det ble oss to. 
 

Min kommentar: Det er forskjell på å be deg ikke bekymre deg og å be deg ikke tenke på det og ikke stille spørsmål. Her mener jeg at han vil unngå å svare på spørsmål.

Han og du burde ha noen klare ideer selv før dere starter dating om dere er flyttbare eller ikke. Allerede nå burde han vite om han kunne flytte til en dame i et annet land eller ønsket at hun ville flytte til han hvis det ble et seriøst forhold. Slike ting bør man diskutere før forholdet utvikler seg. Hvis han ikke kan prate om slikt er han muligens for umoden for et forhold.

Til TS: Bli gjerne bedre kjent hvis du vil det, men ikke legg alle dine forhåpninger hos ham ennå.

Anonymkode: fd9ec...6d0

[AnonymBruker]

Han er visst flau over foreldrene på grunn av deres politiske synspunkter. Jeg er enig i at ting burde avklares på forhånd når man dater eller har et forhold til noen i et annet land, for å ikke kaste bort tid. Hvor vi skal bo hvis det blir oss for eksempel. Han vet at det er uaktuelt for meg å bo hos foreldrene hans. Jeg har sendt flere bilder og blir litt trist når han ikke svarer, med mindre det er et bilde av meg selv. Føler jeg stiller for mange spørsmål, når han ikke stiller mange spørsmål til meg. Det er jeg som må ta mest initiativ. Han svarer alltid veldig kort, eller helst med en emoji. For han, så virker det som om det er nok å snakke en gang i uken, men han har sagt at jeg kan ringe når som helst.

Som jeg allerede har nevnt, så oppfattet jeg ham som snill da jeg traff ham, og han var interessert når jeg foreslo at vi skulle gjøre forskjellige aktiviteter, men vi er ganske forskjellige. Vet ikke om jeg legger for mye i det, at jeg oppfatter ham som snill, så da kan jeg bare glemme alt annet?

 

Anonymkode: fb087...70b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Han er visst flau over foreldrene på grunn av deres politiske synspunkter. Jeg er enig i at ting burde avklares på forhånd når man dater eller har et forhold til noen i et annet land, for å ikke kaste bort tid. Hvor vi skal bo hvis det blir oss for eksempel. Han vet at det er uaktuelt for meg å bo hos foreldrene hans. Jeg har sendt flere bilder og blir litt trist når han ikke svarer, med mindre det er et bilde av meg selv. Føler jeg stiller for mange spørsmål, når han ikke stiller mange spørsmål til meg. Det er jeg som må ta mest initiativ. Han svarer alltid veldig kort, eller helst med en emoji. For han, så virker det som om det er nok å snakke en gang i uken, men han har sagt at jeg kan ringe når som helst.

Som jeg allerede har nevnt, så oppfattet jeg ham som snill da jeg traff ham, og han var interessert når jeg foreslo at vi skulle gjøre forskjellige aktiviteter, men vi er ganske forskjellige. Vet ikke om jeg legger for mye i det, at jeg oppfatter ham som snill, så da kan jeg bare glemme alt annet?

 

Anonymkode: fb087...70b

Det et større problem at han ikke er interessert i å snakke sammen mer enn en gang i uka, enn at han bor hos foreldrene sine.

Anonymkode: dd9aa...70d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det et større problem at han ikke er interessert i å snakke sammen mer enn en gang i uka, enn at han bor hos foreldrene sine.

Anonymkode: dd9aa...70d

Ja, det også. Skjønner ikke at han kan være så glad i meg som han sier (som forresten er litt tidlig mtp den lille tiden vi har tilbrakt sammen), når han nesten ikke spør meg spørsmål og vi snakker ikke ofte. Jeg var i et dårlig forhold før han, det er nok derfor jeg legger såpass mye vekt på at han er snill.

Hva burde jeg legge vekt på? Hva synes dere er viktig? Da tenker jeg ikke på overfladiske ting. Hva får dere til å føle at dere har en mann som er interessert i dere og at det kan utvikle seg til å bli noe spesielt?

Anonymkode: fb087...70b

[TLR]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har truffet en mann som ikke bor i Norge. Det er ikke noe problem i seg selv fordi jeg kan takle et langdistanse forhold en periode, så lenge vi fungerer sammen. Et av problemene er at han bor hjemme hos foreldrene. Han er 42 år. Da jeg spurte hvorfor han bor hjemme, så sa han at foreldrene ba han flytte hjem så han kan hjelpe de litt. De er ikke syke. Spurte hvorfor han bodde hjemme og da sa han at ‘så foreldrene mine ikke gjør noe dumt.’ De har ikke demens, men begynner å dra på alderen.

Han har bodd hjemme i 6 år nå. Jeg spurte hvor lenge han planlegger å bo hjemme, men da sa han bare at jeg trengte ikke å bekymre meg, i tilfelle det ble oss to. Synes det er så mye han ikke forteller meg fordi han er veldig privat. Jeg har truffet ham en gang. Han har et komplisert forhold til familien. Har ikke lyst til å binde meg, fordi jeg skjønner meg ikke på hans kompliserte forhold til familien, og det er noe jeg ikke klarer å ignorere.

Er veldig lei av datinglivet. Det er så overfladisk. Lurer på om jeg overtenker her? Han er snill, så kanskje det ikke burde være noe problem at han bor hjemme og er en veldig privat person?

Anonymkode: fb087...70b

Er han I fra sør Europa et sted?