Besteforeldre blir såret av avvisende og frekk 2-åring

[AnonymBruker]

Mitt barn er snart 3 år, hen bor alene med meg og er vant til å ha meg "for seg selv", men er også vant til å bli passet av besteforeldre. En bestemor som bor i nærheten passer ukentlig. Nå er vi på 3 ukers ferie hos andre besteforeldre som bor i en annen del av landet. 

Barnet er generelt ganske kverulerende, mye sutrete og "sur", men omsorgsfull (mot meg), veldig flink sosialt med andre barn, smart og selvstendig. 

Hun oppfører seg som regel veldig avvisende mot besteforeldrene, spesielt om jeg er tilstede. Et eksempel fra i morges: jeg og barnet satt og koste oss i sofaen med barne-tv, og det var god stemning. Så fort en besteforelder sto opp ropte hun "nei! Ikke bestefar!" Og gjorde geipen hen gjør når hen er sur. Hvis en besteforelder prøver å hjelpe henne eller gi henne mat blir hen rasende og hyler: nei! Bare mamma! 

Hen svarer ofte ikke når besteforeldre snakker til hen. 

Besteforeldre gjør en god jobb med å tulle og leke, og når jeg ikke er der går det greit, særlig om de går ut på lekeplass og slikt. 

Men etter 2 uker med dette, har det kommer litt kommentarer fra besteforeldre, typ "jeg tror visst ikke hen liker meg noe særlig i dag" og jeg merker de er såra. 

Jeg gjør ikke så veldig mye ut av det når barnet svarer surt, men jeg kan si "du da. Bestefar prøvde bare å hjelpe deg", litt for å vise bestefar at jeg ikke syns det var greit. Men jeg gir det ikke så mye fokus. Når jeg er alene med barnet kan jeg si litt mer fortrolig "var du bare sur på bestefar du?". 

Eneste jeg har begynt å gi korreks på er når barnet ikke lar meg ha en samtale med andre. Hver gang jeg snakker med en voksen begynner hen å rope mamma! Mamma! Mamma!. Da ber jeg barnet om å vente, og at jeg skal snakke ferdig med den andre, og gir skryt når hen klarer å vente. 

Barnet har generelt vært i skikkelig dårlig humør hele ferien. Jeg gleder meg bare til å komme hjem. 

Anonymkode: 906c5...3ca

[Lychees]

Barnet er en mammadalt 😉 La det få alenetid med besteforeldrene. Finn på noe for deg selv, gå en tur. Det hjelper der og da, siden det tilsynelatende fungerer bedre med dem alene, og det hjelper dem å bygge en god, langsiktig relasjon. 

[AnonymBruker]

Lychees skrev (1 minutt siden):

Barnet er en mammadalt 😉 La det få alenetid med besteforeldrene. Finn på noe for deg selv, gå en tur. Det hjelper der og da, siden det tilsynelatende fungerer bedre med dem alene, og det hjelper dem å bygge en god, langsiktig relasjon. 

Ja, det er vel det beste. Nå gikk bestefar ut med barnet og det gikk helt fint heldigvis.

Ts

Anonymkode: 906c5...3ca

[AnonymBruker]

Dette bør du jobbe med. Jeg var det barnet, og mine foreldre (spesielt mamma) lot meg holde på uten noe særlig korreks. 

Besteforeldrene mine prøvde over flere år å få en god relasjon til meg, men gav opp når jeg var 10-11 år. Og jeg forstår dem 😔 Jeg var en skikkelig shitkid fra jeg var 3-4 år. De er hyggelig og inkluderende også nå (jeg er 20), men merker at søskenbarna mine er mye tettere med dem. Naturlig nok siden de har overnatter mye der osv. 

Anonymkode: bc09c...5fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette bør du jobbe med. Jeg var det barnet, og mine foreldre (spesielt mamma) lot meg holde på uten noe særlig korreks. 

Besteforeldrene mine prøvde over flere år å få en god relasjon til meg, men gav opp når jeg var 10-11 år. Og jeg forstår dem 😔 Jeg var en skikkelig shitkid fra jeg var 3-4 år. De er hyggelig og inkluderende også nå (jeg er 20), men merker at søskenbarna mine er mye tettere med dem. Naturlig nok siden de har overnatter mye der osv. 

Anonymkode: bc09c...5fc

Skjønner... er litt usikker på hvor mye man skal "ta" en 2-åring på det der.. men når de blir 5-6 så er det en annen sak..

Anonymkode: 906c5...3ca

[AnonymBruker]

Dette er jo helt naturlig og skjer jo internt i kjernefamilien også. Mine barn har begge hatt faser hvor det kun er mamma eller pappa som gjelder og alle andre er dumme.. Det er jo bare å gjøre som du gjør, så går det over av seg selv. 

Anonymkode: 055d1...14a

[AnonymBruker]

Mulig at barnet ikke kjenner seg trygg på de enda, og gjør da negative ting? Hva med å la de passe barnet uten at du er til stede? Steke vafler, kjøpe is, leke og gjøre noe gøy?

Anonymkode: dffed...e4d

[AnonymBruker]

Jeg kan godt forstå besteforeldrene som ønsker en relasjon til et barnebarn de sjelden skjer.

Hjelp de å få en relasjon og tid alene med barnet uten deg.

Anonymkode: f4d60...813

[AnonymBruker]

Du bør øve opp jenta til å ikke være så mammadalt, før det blir alt for ille. Alle barn kan være litt slik "nei, bare mamma" innimellom, men her synes jeg du bør gi henne korreks for dårlig oppførsel mot besteforeldre.  Jeg ville snakket med henne i forkant av besøk og sagt "det er viktig å oppføre seg fint mot andre. Og når vi er hos bestemor og bestefar, ønsker de å være med deg. Å rope til de,  geipe til de osv er ikke greit, da kan de bli lei seg", og så minne henne  på det når det skjer også. Du skrev at hun nesten var tre, da er hun gammel nok til å få litt beskjeder om slikt. Ikke kjeft, men opplæring. 

Og la de gjøre mye alene uten deg, hver dag. 

 

Anonymkode: c0b26...386

[AnonymBruker]

Du må jo korrigere barnet når det er sån . At du ikke sier noe, sier du egentlig at dette er greit. Du får kobbe litt med å lære barnet å utrykke seg litt mer. Også bør du la barnet få litt mer alene tid med dem.

Har et barnebarn jeg også. Men da jeg prøver å hjelpe barnet med noe, bryter mor inn og tok over  midt i. Dette medførte en avstand. Jeg vet ungen setter stooor pris på meg. Men pga morens oppførsel  blir det en sperre der. Om jeg og barnet ikke er helt enige så er det e del av prosessen  for å få det til å fungere. Men vi kommer jo ikke dit når mor går imellom. Når mor går, går det ca to minutter og jeg er da verdens beste bestemor. Det hadde hjulpet mer om mora godkjente til barnet  fremfor å ta over. 

Jwg og barnet bonder mye igjennom å lære barnet ting selv.  Men mor gjør jo alt.

Så om ungen vil ha saft. Så har jeg krakk.  Og spør om ungen vil lage selv. Litt skeptisk først. Også kommer jeg ikke lengre enn å overtale til et ja. Og da kommer mor å tar over. 

Når jeg og barnet er alene.  Får vi til dette sammen.  Og glasset med saft smaker da ekstra godt.

Nå er jo barnet begynt på skole. Mora spør om hun skal ha hjelp til å tørke seg bak. Men barnet vil ikke ha hjelp når er hos meg. Det tilbys, men sier nei.  Barnet har lært å tørke seg å vaske seg selv her. Men hjemme tror jeg ikke ungen får lov å prøve. 

Så å ikke si noe gjør ikke ting bedre. Men du kan nikke annerljennende når ungen ser på deg og bestefar vil hjelpe med sko. Eller si. Det går jo bra når bestefar tar på sko, han er kjempeflink til det og har tatt på  mange sko på meg når jeg var liten også. 

Anonymkode: 55107...12e

[AnonymBruker]

Dersom barnet ikke er skikkelig trygg på besteforeldrene enda er det naturlig å bare ville ha hjelp av deg så lenge du er i nærheten, særlig om han/hun er en mammadalt (som også er helt naturlig). Du bør likevel oppmuntre barnet til at det er greit, eventuelt bli med og gjøre ting sammen alle (feks holde barnet i hånden mens bestefar lager til saften) og bekrefte at dette fikk jo de til helt supert!

Og du bør i alle fall korrigere barnet når det har direkte ufin oppførsel! Ikke overse at han/hun geiper og er negativ bare for at de eksisterer, gi beskjed om at slikt er ikke fint å si/gjøre, da kan de bli lei seg. Dette går an å gjøre samtidig som du bekrefter at det er greit å fremdeles ville sitte på fanget til mamma, men barnet er stort nok nå til at slike uvaner og ufin oppførsel kan sette seg så lenge det tror det er helt greit å gjøre.

Anonymkode: b76db...b82

[AnonymBruker]

Du både korrigerer for lite og slipper ikke til besteforeldre. Ingen grunn til at et barn så knyttet til deg skal søke mot andre.  Barnet er også stort nok til å bli fortalt at oppførselen er sårende.  

 

Anonymkode: 17100...b77