Gruer meg til ferie med null avlastning . Svigermor

[AnonymBruker]

Har lite familie men de få vi har tar vi godt vare på. Men svigermor forstår vi oss ikke på. Har skrevet om henne før, og korte versjonen er at hun virker litt bitter og ensom til tross for at damen er en flott dame som har bra helse, men hun klarer ikke å løsrive seg fra sønnen enda selv om han har tre barn og snart skal gifte seg med meg. Vi har vært sammen i 15 år. Hun er singel og har alltid vært singel, men det har ingenting med saken å gjøre annet enn at hun tilbringer mye tid alene, og derfor prøver vi å inkludere henne en del. 

Når hun kommer på besøk så drar hun fort, og barna blir ofte lei seg. Vi prøver å inkludere henne og når samboer inviterte henne på middag til uken når det passet henne så sa hun at hun måtte se det an.. Igjen satt samboer igjen og følte på ubehag og moren gir han hele tiden følelsen av at det er noe galt. Ofte lager hun et nummer av at vi spiser middag uten at hun har fått skriftlig invitasjon, og hun virker sjalu på oss for veldig mye. Når sønnen fortalte at vi skulle gifte oss ble hun enda mer bitter, og det er trist å se. 
 

Hun tar barna med til seg, men barna ønsker at hun skal være hjemme til oss fordi de er ikke så glade i å ligge over til henne. Hun passer ALDRI ti barn samtidig så for oss er det lite avlastning da vi ofte må kjøre langt for å levere barna  stemor i kø, samt hente barna neste dag som igjen bare blir merarbeid. Men for hennes del gjør vi det gjerne. Men avlastning blir det ikke. Hun har fire uker ferie og skal bare være hjemme uten planer. 

Hun passer bare et barnebarn om gangen og det er kun når det passer henne og det er fint men skulle gjerne ønsket hun passet begge to, da vi har tre barn og vi er aldri uten barn, og hun kommer sjeldent på besøk for å være med oss og barna. Når hun kommer drar hun hvis barna blir urolige eller ikke ønsker å legge seg. Dette har barna begynt å reagere på! Når hun kommer på besøk er hun der i en time før hun drar. Hun drar ofte hvis barna blir litt hyper eller urolig, og dette er noe som irriterer meg fordi barna blir lei seg. For meg virker det som om hun prøver å late som om hun drar fordi da blir barna roligere, men det virker på meg som om det er en unnskyldning for å dra. 

Nå kommer ferien i 4 uker, og vi skal bare være hjemme i Nord. Gruer meg veldig til å bare være fordi det blir aldri «pause». Er redd for at jeg og samboer går på hverandre og at det sliter på parforholdet fordi belastninger blir for stor. Familien vi kunne fått hjelp av bor i annen by, og de kommer i to dager i sommer for å være med oss og det er det store høydepunktet. Vi klager ikke, fordi vi har selv valgt å være hjemme fordi det er det beste for barna da vi har reist mye tidligere, men vi savner mer familie som er tilstede og hjelper oss litt. Andre venner har besteforeldre på begge sider og folk som er engasjert, men vi er blitt super selvstendige og folk flest er imponert over alt vi får til «alene», men på den andre siden sitter vi igjen utslitt, utbrent og ganske så ødelagte etter ferier. Og det er jeg veldig lei meg for! 

Jeg føler hun står å ser på at vi sliter oss ut uten å hjelpe til, og hun har aldri tilbudt seg å passe barna slik at vi kan gå ut å spise eller få alenetid. Det virker på meg som om hun ikke takler at vi er en familie som har det bra, og hun vil ikke gjøre noe for at vi skal få slappe av. Min familie lever ikke lengre., derfor ingen hjelp der, men har ei venninne som hjelper oss en sjelden gang. 
 

Noen som har noe tips her?  Er litt lei av lite hjelp og kommer ikke til å hjelpe svigermor så mye tilbake den dagen hun trenger det hvis det fortsetter slik som det alltid har vært. 

Anonymkode: 8b5a0...884

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har lite familie men de få vi har tar vi godt vare på. Men svigermor forstår vi oss ikke på. Har skrevet om henne før, og korte versjonen er at hun virker litt bitter og ensom til tross for at damen er en flott dame som har bra helse, men hun klarer ikke å løsrive seg fra sønnen enda selv om han har tre barn og snart skal gifte seg med meg. Vi har vært sammen i 15 år. Hun er singel og har alltid vært singel, men det har ingenting med saken å gjøre annet enn at hun tilbringer mye tid alene, og derfor prøver vi å inkludere henne en del. 

Når hun kommer på besøk så drar hun fort, og barna blir ofte lei seg. Vi prøver å inkludere henne og når samboer inviterte henne på middag til uken når det passet henne så sa hun at hun måtte se det an.. Igjen satt samboer igjen og følte på ubehag og moren gir han hele tiden følelsen av at det er noe galt. Ofte lager hun et nummer av at vi spiser middag uten at hun har fått skriftlig invitasjon, og hun virker sjalu på oss for veldig mye. Når sønnen fortalte at vi skulle gifte oss ble hun enda mer bitter, og det er trist å se. 
 

Hun tar barna med til seg, men barna ønsker at hun skal være hjemme til oss fordi de er ikke så glade i å ligge over til henne. Hun passer ALDRI ti barn samtidig så for oss er det lite avlastning da vi ofte må kjøre langt for å levere barna  stemor i kø, samt hente barna neste dag som igjen bare blir merarbeid. Men for hennes del gjør vi det gjerne. Men avlastning blir det ikke. Hun har fire uker ferie og skal bare være hjemme uten planer. 

Hun passer bare et barnebarn om gangen og det er kun når det passer henne og det er fint men skulle gjerne ønsket hun passet begge to, da vi har tre barn og vi er aldri uten barn, og hun kommer sjeldent på besøk for å være med oss og barna. Når hun kommer drar hun hvis barna blir urolige eller ikke ønsker å legge seg. Dette har barna begynt å reagere på! Når hun kommer på besøk er hun der i en time før hun drar. Hun drar ofte hvis barna blir litt hyper eller urolig, og dette er noe som irriterer meg fordi barna blir lei seg. For meg virker det som om hun prøver å late som om hun drar fordi da blir barna roligere, men det virker på meg som om det er en unnskyldning for å dra. 

Nå kommer ferien i 4 uker, og vi skal bare være hjemme i Nord. Gruer meg veldig til å bare være fordi det blir aldri «pause». Er redd for at jeg og samboer går på hverandre og at det sliter på parforholdet fordi belastninger blir for stor. Familien vi kunne fått hjelp av bor i annen by, og de kommer i to dager i sommer for å være med oss og det er det store høydepunktet. Vi klager ikke, fordi vi har selv valgt å være hjemme fordi det er det beste for barna da vi har reist mye tidligere, men vi savner mer familie som er tilstede og hjelper oss litt. Andre venner har besteforeldre på begge sider og folk som er engasjert, men vi er blitt super selvstendige og folk flest er imponert over alt vi får til «alene», men på den andre siden sitter vi igjen utslitt, utbrent og ganske så ødelagte etter ferier. Og det er jeg veldig lei meg for! 

Jeg føler hun står å ser på at vi sliter oss ut uten å hjelpe til, og hun har aldri tilbudt seg å passe barna slik at vi kan gå ut å spise eller få alenetid. Det virker på meg som om hun ikke takler at vi er en familie som har det bra, og hun vil ikke gjøre noe for at vi skal få slappe av. Min familie lever ikke lengre., derfor ingen hjelp der, men har ei venninne som hjelper oss en sjelden gang. 
 

Noen som har noe tips her?  Er litt lei av lite hjelp og kommer ikke til å hjelpe svigermor så mye tilbake den dagen hun trenger det hvis det fortsetter slik som det alltid har vært. 

Anonymkode: 8b5a0...884

Rettelse: Hun passer aldri TO barn samtidig og hun aldri aldri forklart hvorfor, så vi har aldri opplevd at hun har tatt to stk.

Anonymkode: 8b5a0...884

[AnonymBruker]

Men det er jo du og mannen som har bestemt at dere skal ha barn, ikke svigermor.

At hun ikke har overskudd til å ha flere barnebarn på overnatting samtidig er noe du bare må respektere. 

Anonymkode: 328e3...a34

[AnonymBruker]

At hun bare vil passe ett barn i gangen må dere bare akseptere. Dere er heldige at hun vil passe i det hele tatt, ikke alle besteforeldre gjør det. Foreslår heller at dere forsøker å skaffe dere annen (betalt) barnevakt. 

Anonymkode: c1b76...3fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men det er jo du og mannen som har bestemt at dere skal ha barn, ikke svigermor.

At hun ikke har overskudd til å ha flere barnebarn på overnatting samtidig er noe du bare må respektere. 

Anonymkode: 328e3...a34

Det har du helt rett i.

Men da må hun ikke forvente seg mye hjelp på sine gamle dager. Hjelp skal gå begge veiene og ikke bare en. 
 

Min besteforeldre var der for meg. Når bestefar ble gammel tok vi godt vare på han nettopp fordi han var der for oss da vi var små. Om han ikke hadde vært der hadde vi nok aldri vært like nye på tilbudssiden.

Anonymkode: 8b5a0...884

[AnonymBruker]

Skjønner godt dere har behov for avlastning som dessverre ikke blir dekket, men det kan en ikke kreve av besteforeldre. Hva med å gjøre en innsats for å finne en lokal barnevakt? (Typisk en 15-åring?) 

 

At hun ikke vil være så mye med dere kan dere heller ikke gjøre så mye med dessverre. 
 

fortsett å lag dere et godt familieliv, dere er på god vei høres det ut som!0

 

Anonymkode: 7f35a...777

[AnonymBruker]

Skjønner svigermoren din. Å få avlastning er ikke noe man har krav på. 

Skaff dere barnevakt og betal for det. 

Og, hvorfor få 3 barn om dere ikke klarer med det? 

Ellers må dere bare gjøre som de fleste av oss, gjøre det beste ut av dagene, samme hvor sliten dere er.

Anonymkode: f7f47...daa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

At hun bare vil passe ett barn i gangen må dere bare akseptere. Dere er heldige at hun vil passe i det hele tatt, ikke alle besteforeldre gjør det. Foreslår heller at dere forsøker å skaffe dere annen (betalt) barnevakt. 

Anonymkode: c1b76...3fa

Det gjør vi, men vi får ingen avlastning dessverre. Hjelper lite oss så da er egentlig hele vitsen borte. 
 

Når jeg var små hadde jeg søskenbarn, tanter og onkler i samme by. Vi hjalp hverandre mye. Her er det «meget lite» 

Anonymkode: 8b5a0...884

[AnonymBruker]

Jeg har forresten også tre barn. Vi har familie i nærheten, men det er veldig sjelden at alle barna er på overnatting noe sted samtidig, vi snakker én gang i løpet av det siste året. Hvis dere er utslitt etter fire ukers ferie sammen hjemme, bør dere finne ut hva det er som gjør dere så utslitt, og gjøre noe med det. Avlaster dere ikke hverandre nok? Er lista for høyt på renhold/underholdning av barna/aktiviteter/oppussing? 

Anonymkode: c1b76...3fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Skjønner godt dere har behov for avlastning som dessverre ikke blir dekket, men det kan en ikke kreve av besteforeldre. Hva med å gjøre en innsats for å finne en lokal barnevakt? (Typisk en 15-åring?) 

 

At hun ikke vil være så mye med dere kan dere heller ikke gjøre så mye med dessverre. 
 

fortsett å lag dere et godt familieliv, dere er på god vei høres det ut som!0

 

Anonymkode: 7f35a...777

Ja, vi har det bra. Har sluttet å inkludere henne og dessverre vil det føre til at hun blir enda mer bitter og ensom. Hun ødelegger egentlig bare mer for seg selv og blir sittende enda mer «isolert» når hun hele tiden skyver folk unna seg. 
 

Hun bytter jobb ofte, har konflikter med alle i familien så det er nok lurt å holde henne litt på avstand. Tror hun sliter litt psykisk. At hun tar ett barn er vi glade for, og hun virker flink med barnet. Men hun sliter veldig med å sette grenser for barna, noe som ofte blir et problem. 
 

Men, som dere sier så er de bedre å få litt hjelp enn ingenting. Men da skal det gå begge veier. Kommer nok ikke til å hjelpe henne mye vi heller. 

Anonymkode: 8b5a0...884

[AnonymBruker]

Hvorfor trenger dere avlastning i sommerferien??

Anonymkode: 67311...d23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har forresten også tre barn. Vi har familie i nærheten, men det er veldig sjelden at alle barna er på overnatting noe sted samtidig, vi snakker én gang i løpet av det siste året. Hvis dere er utslitt etter fire ukers ferie sammen hjemme, bør dere finne ut hva det er som gjør dere så utslitt, og gjøre noe med det. Avlaster dere ikke hverandre nok? Er lista for høyt på renhold/underholdning av barna/aktiviteter/oppussing? 

Anonymkode: c1b76...3fa

Vi har aktive flotte barn. Vi gjør egentlig alt rett, men jeg mistenker ADHD på de to største. De er veldig energisk, sliter med å finne ro og holde konsentrasjon. For oss er det dobbelt arbeid føles det ut som. 

Anonymkode: 8b5a0...884

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor trenger dere avlastning i sommerferien??

Anonymkode: 67311...d23

Fordi det er intenst med tre barn under 5 år. Og venner av meg har familie som hjelper til, det har ikke vi. 
 

Derfor trenger vi avlasting! 

Anonymkode: 8b5a0...884

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det gjør vi, men vi får ingen avlastning dessverre. Hjelper lite oss så da er egentlig hele vitsen borte. 
 

Når jeg var små hadde jeg søskenbarn, tanter og onkler i samme by. Vi hjalp hverandre mye. Her er det «meget lite» 

Anonymkode: 8b5a0...884

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det har du helt rett i.

Men da må hun ikke forvente seg mye hjelp på sine gamle dager. Hjelp skal gå begge veiene og ikke bare en. 
 

Min besteforeldre var der for meg. Når bestefar ble gammel tok vi godt vare på han nettopp fordi han var der for oss da vi var små. Om han ikke hadde vært der hadde vi nok aldri vært like nye på tilbudssiden.

Anonymkode: 8b5a0...884

Foreslår at dere fokuserer mer på relasjonen mellom dere, ikke at det skal være en slags transaksjon av tjenester. Det er ganske trist, det du skriver. Ikke at din svigermor ikke vil passe mer enn ett barn i gangen, men måten du beskriver henne på. 

Anonymkode: c1b76...3fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det har du helt rett i.

Men da må hun ikke forvente seg mye hjelp på sine gamle dager. Hjelp skal gå begge veiene og ikke bare en. 
 

Min besteforeldre var der for meg. Når bestefar ble gammel tok vi godt vare på han nettopp fordi han var der for oss da vi var små. Om han ikke hadde vært der hadde vi nok aldri vært like nye på tilbudssiden.

Anonymkode: 8b5a0...884

Krever hun at dere skal passe tre av henne på en gang altså, siden hun må passe alle deres tre unger samtidig for å gjøre seg fortjent til hjelp senere i livet?

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi har aktive flotte barn. Vi gjør egentlig alt rett, men jeg mistenker ADHD på de to største. De er veldig energisk, sliter med å finne ro og holde konsentrasjon. For oss er det dobbelt arbeid føles det ut som. 

Anonymkode: 8b5a0...884

Så dumt av dere å få så mange barn, og det med diagnoser, når dere har så dårlig kapasitet da. 

Ellers må jeg gratulere dere med å være verdens første foreldrepar som gjør alt rett. 

Noe sier meg at svigermor ikke er problemet her…

Anonymkode: f32df...32a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fordi det er intenst med tre barn under 5 år. Og venner av meg har familie som hjelper til, det har ikke vi. 
 

Derfor trenger vi avlasting! 

Anonymkode: 8b5a0...884

Betal for barnevakt. Helt ærlig, det er dere som har valgt å få tre barn på fem år. Ikke svigermor. Foreslår at dere fokuserer på å finne løsninger selv i stedet for å skylde på svigermor. 

Anonymkode: c1b76...3fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi har aktive flotte barn. Vi gjør egentlig alt rett, men jeg mistenker ADHD på de to største. De er veldig energisk, sliter med å finne ro og holde konsentrasjon. For oss er det dobbelt arbeid føles det ut som. 

Anonymkode: 8b5a0...884

Da forstår jeg i alle fall at hun bare orker en av gangen. Det frister ikke å passe to unger med ADHD under fem år når man er i jobb. 

Anonymkode: 3f47b...ddb

[AnonymBruker]

Avlast hvernadre! Med så små barn sover vel 1-2 barn på dagtid? La den andre går bort 1-2 timer da, slik dere begge får pusterom hver dag. Å ha fire uker ferie uten planer med tre barn, det er veldig slitsomt. Selvsagt koselig, men absolutt slitsomt! 

Anonymkode: 7f35a...777

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fordi det er intenst med tre barn under 5 år. Og venner av meg har familie som hjelper til, det har ikke vi. 
 

Derfor trenger vi avlasting! 

Anonymkode: 8b5a0...884

Klart det er intenst, men dere må jo finne på noe med barna da. Aktivisere dem og være sammen som en familie.

At venner av deg har familie som hjelper til et ikke et argument som gir deg rettigheter i din/deres familie.

Sommerferien er kremen med å ha barn. Masse tid sammen, finne på ting, dra på utflukter, høre latteren når man setter det lille badebassenget fylt med vann og badeskum oppi trampolia, spille ball osv. Det er da det er supergøy med barn  

(og ja, jeg er 100% alene med barn uten familie. jeg vet at det kan være slitsomt i hverdagen, men ferier er det beste med barna)

Anonymkode: 67311...d23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Har lite familie men de få vi har tar vi godt vare på. Men svigermor forstår vi oss ikke på. Har skrevet om henne før, og korte versjonen er at hun virker litt bitter og ensom til tross for at damen er en flott dame som har bra helse, men hun klarer ikke å løsrive seg fra sønnen enda selv om han har tre barn og snart skal gifte seg med meg. Vi har vært sammen i 15 år. Hun er singel og har alltid vært singel, men det har ingenting med saken å gjøre annet enn at hun tilbringer mye tid alene, og derfor prøver vi å inkludere henne en del. 

Når hun kommer på besøk så drar hun fort, og barna blir ofte lei seg. Vi prøver å inkludere henne og når samboer inviterte henne på middag til uken når det passet henne så sa hun at hun måtte se det an.. Igjen satt samboer igjen og følte på ubehag og moren gir han hele tiden følelsen av at det er noe galt. Ofte lager hun et nummer av at vi spiser middag uten at hun har fått skriftlig invitasjon, og hun virker sjalu på oss for veldig mye. Når sønnen fortalte at vi skulle gifte oss ble hun enda mer bitter, og det er trist å se. 
 

Hun tar barna med til seg, men barna ønsker at hun skal være hjemme til oss fordi de er ikke så glade i å ligge over til henne. Hun passer ALDRI ti barn samtidig så for oss er det lite avlastning da vi ofte må kjøre langt for å levere barna  stemor i kø, samt hente barna neste dag som igjen bare blir merarbeid. Men for hennes del gjør vi det gjerne. Men avlastning blir det ikke. Hun har fire uker ferie og skal bare være hjemme uten planer. 

Hun passer bare et barnebarn om gangen og det er kun når det passer henne og det er fint men skulle gjerne ønsket hun passet begge to, da vi har tre barn og vi er aldri uten barn, og hun kommer sjeldent på besøk for å være med oss og barna. Når hun kommer drar hun hvis barna blir urolige eller ikke ønsker å legge seg. Dette har barna begynt å reagere på! Når hun kommer på besøk er hun der i en time før hun drar. Hun drar ofte hvis barna blir litt hyper eller urolig, og dette er noe som irriterer meg fordi barna blir lei seg. For meg virker det som om hun prøver å late som om hun drar fordi da blir barna roligere, men det virker på meg som om det er en unnskyldning for å dra. 

Nå kommer ferien i 4 uker, og vi skal bare være hjemme i Nord. Gruer meg veldig til å bare være fordi det blir aldri «pause». Er redd for at jeg og samboer går på hverandre og at det sliter på parforholdet fordi belastninger blir for stor. Familien vi kunne fått hjelp av bor i annen by, og de kommer i to dager i sommer for å være med oss og det er det store høydepunktet. Vi klager ikke, fordi vi har selv valgt å være hjemme fordi det er det beste for barna da vi har reist mye tidligere, men vi savner mer familie som er tilstede og hjelper oss litt. Andre venner har besteforeldre på begge sider og folk som er engasjert, men vi er blitt super selvstendige og folk flest er imponert over alt vi får til «alene», men på den andre siden sitter vi igjen utslitt, utbrent og ganske så ødelagte etter ferier. Og det er jeg veldig lei meg for! 

Jeg føler hun står å ser på at vi sliter oss ut uten å hjelpe til, og hun har aldri tilbudt seg å passe barna slik at vi kan gå ut å spise eller få alenetid. Det virker på meg som om hun ikke takler at vi er en familie som har det bra, og hun vil ikke gjøre noe for at vi skal få slappe av. Min familie lever ikke lengre., derfor ingen hjelp der, men har ei venninne som hjelper oss en sjelden gang. 
 

Noen som har noe tips her?  Er litt lei av lite hjelp og kommer ikke til å hjelpe svigermor så mye tilbake den dagen hun trenger det hvis det fortsetter slik som det alltid har vært. 

Anonymkode: 8b5a0...884

Tror du bør senke forentningskravene dine. 

Du vet jo hvor lite hun ønsker å stille opp. Så bare ikke regn med henne da. Selv hadde jeg mulighet til mye barnepass jeg. Men ene besteforeldren ville jeg ikke skulle ha noe ansvar for barna mine. Holder med min oppvekst der. Så jeg tok et valg om å ha de selv. Etterhvert lot den andre foreldren å være hjemme hos oss med barna.  Men det var kanskje en gang i året. Og kun om hun ville. 

Når du ikke har noen forventninger om at andre stiller opp,så kan dere legge planer sammen. Så både du og mannen din får litt egentid hver for dere iallefall.  

Kanskje få til et par timer der barna er på besøk hos andre. Så dere kan spiseen middag ute alene uten barn.

Du får jo helt feil fokus, når du henger deg opp i hva andre skal stille opp med. 

Hatt mange ferier hjemme. Og både vi og barna liker ddt godt.  Tar noen korte dagsturer etter eget ønske og behov, med Barna. 

Fra mine var 0 til 10 år . Kan jeg telle på en hånd antall ganger barna lå borte . Og det valget lever jeg godt med. 

Anonymkode: 679be...030