Forventninger til barn som har vokst opp uten forelder

[Stinpin]

Hei

Jeg vil bare lufte og høre andres erfaringer på hvilke forpliktelser/forventinger man føler og får ovenfor foreldre som ikke har vært noen stor del av oppveksten.

Jeg ble unnfanget i «uløkka» som man kalte det den gang, på starten av åttitallet, og faren min som bor på en annen kant av landet ønsket at min mor skulle ta abort da forholdet tok slutt. Han hadde god råd sammenliknet med min mor, men ville betale minst mulig i barnebidrag til meg, sitt første barn.

Jeg har senere blitt kjent med han fra tenårene. Møter han en gang i året og er blitt veldig glad i han, selv om jeg ikke føler samme nærhet til han som til familien jeg vokste opp med. Har i løpet av årene opplevd et par skuffelser der han tydelig har tenkt på egen økonomi og glede framfor mitt liv og jeg harvært skuffet og sint på han til tider. 

Nå er han blitt dement og er avhengig av hjelp og jeg  opplever at hans samboer ser på meg som en datter som har plikt til å stille opp for han, men jeg bor langt unna, har hundreprosent jobb og føler egentlig ikke at jeg skylder han så mye på å stille opp etter hvordan han har stilt opp for meg. Er det noen andre her inne som har opplevd lignende og kan dele erfaring?

[AnonymBruker]

Han skiftet ikke dine bleier. Da trenger ikke du skifte hans bleier. 

Anonymkode: 54509...cb5

[Daisy-love]

Du har ikke plikt til noe.
Jeg har vært igjennom ulike typer overgrep, og har ingen kontakt med biologisk far. Søsken tar seg av ham. Ene synes det er litt dårlig at jeg ikke stiller mer opp. Jeg og bor annet sted i landet i forhold til ham, og ikke hatt kontakt på 25år. Jeg kjenner ikke på noe skyldfølelse her i forhold til ham, men tenker selvsagt på søsken som må stille opp. Jeg har sagt de kan sette grenser de også, men de føler de mer må. De om det. Far var mye bedre med ene søsken, og det er de som har mest kontakt. Du har ikke noe ansvar her. 

[AnonymBruker]

Min voldelige far som jeg ikke hadde sett på 20 år var freidig nok til å be meg sjekke meg for benmargstransplantasjon når han ble syk. Samme far som like før det hadde satt alt han hadde i særeie til nykona for at jeg ikke skulle arve noe, og som slo ned min mor når jeg som 15åring anmeldte han for vold. Jeg sa nei, og fyren lever enda så det gikk vel bra. 

Så nei, du skylder han ingenting 

Anonymkode: 61dcd...070