Hvordan takler du andre menneskers syn på deg?

[AnonymBruker]

Har for første gang i mitt 38 årige liv opplevd et brudd(1 år) som var ubehagelig underveis og etter forholdet.
 

Hun mener jeg er ond, gjorde henne utrygg og at jeg er en dårlig person. 
 

Selv føler jeg ikke at dette stemmer av mitt eget syn på meg. Har spurt mine venner tidligere kjærester(2stk) og familie om dette er noe de deler med henne- noe de avkrefter og ikke forstår. 
 

Nå fikk jeg melding av henne ut av det blå for to dager siden hvor hun lurte på om jeg var klar for å være venner. Jeg spurte hvorfor vil du det om du synes jeg er så jævlig som du har sagt før - hvor hun sier at jeg er morsom å være sammen med.
 

Forstår virkelig ikke motivet eller begrunnelsen. Hun har ny kjæreste og han vet om meg og at hun prøver å bli venn med meg igjen.

Jeg kunne aldri personlig blitt venner med en sånn person..!

Skal sies at denne eksen har sine problemer som vi alle har. Dog hennes er at hun aldri tar feil i et forhold, og at det alltid er mannens feil at et forhold går under. Hun var også utro - samt at jeg lagde middager 7 dager i uken, vasket, ryddet, massasasje, kjørte/hentet, ordnet bilen, osv.. og betalte for absolutt alt i den perioden vi var sammen.

Men hun har fått meg til å tvile på meg selv. Har blitt svært usikker, og isolert meg en del de siste månedene. Grubler mye, og har sovet dårlig. Gått til psykolog som bekrefter at måten hun behandlet meg på ikke er normalt eller sunt.  
 

Hvordan kommer man over slike negative bemerkninger fra en man var kjæreste med og var glad i?

Anonymkode: c4027...b26

[AnonymBruker]

Den dama er ikke frisk. Hev deg over det, tro på hva venner og andre ekser sier om deg isteden. Bli for all del ikke venn med henne, eller andre personer i samme gate. Hilsen kvinne 

Anonymkode: e7a92...26b

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker said:

Den dama er ikke frisk. Hev deg over det, tro på hva venner og andre ekser sier om deg isteden. Bli for all del ikke venn med henne, eller andre personer i samme gate. Hilsen kvinne 

Anonymkode: e7a92...26b

Vet ikke hva hun er..men ikke normalt og oppføre seg sånn mot noen man angivelig er glad i. Skal prøve å tenke i den retningen du nevner - Føles bare rart og kutte ut et menneske jeg bryr meg om, selv når de er slemme mot meg. 
 

Har foreløpig ikke klart å riste av meg hennessyn på meg, så det farger hverdagen litt. Fikk liksom en reminder nå, og føler meg satt tilbake litt. 

Anonymkode: c4027...b26

[AnonymBruker]

Sa hun ikke noe er konkret enn at du var ond og en dårlig person?

Sa hun ikke HVA som gjorde at hun følte seg utrygg?

Anonymkode: 22c54...78b

[AnonymBruker]

Synes tankegangen til en bekjent er fantastisk angående dette. 

Sønnen kommer gråtende til henne fordi broren har kalt ham en idiot.  Hennes kjappe respons; Ja, men synes du at du er en idiot, og hadde du vært konge dersom han sa at du var det? 

Gutten tenkte seg om og kom frem til at han ikke hadde vært konge selv om broren sa det til ham, så hvorfor skulle han være idiot bare noen sa det til ham? 

Jada, ord kan såre mye, men man må ikke glemme å tenke logisk i forhold til påstander. 😉😘

Anonymkode: e0d17...6d7

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne, og tenker at å kalle noen ond, at du har ødelagt henne osv, er litt i overkant. Men kan det være at hun har slitt mer i og etter forholdet enn du er klar over? Du høres jo ut som en drømmemann, så det burde ikke være noen grunn til det praktisk i alle fall. (Ikke ironisk ment, du hørtes virkelig ut som du har vært der for henne) Men kan hun ha følt seg utrygg på om du virkelig elsket henne likevel? Og da mistet selvtillit underveis? 

Jeg er på den andre siden enn deg på et vis. Jeg var I et langt forhold som ikke ble bra for noen av oss, det ble dårlig stemning og hakking begge veier. (Og han bidro mindre og mindre med husarbeid og matlaging) Jeg ble til slutt "ødelagt" av forholdet. Jeg klarte aldri å stole på, og føle, at han faktisk elsket meg. (Noe som viste seg å stemme, da han etterpå sa han aldri hadde hatt de rette følelsene for meg) Jeg har mistet all tro på meg selv, all selvtillit og selvverd er forduftet, og jeg føler at jeg ikke er verdt noe for noen. Jeg føler ikke engang at jeg er god nok til å spørre om venninnene mine vil finne på ting. Og selv to år etter bruddet, klarer jeg ikke bygge meg selv opp igjen. Vi har heldigvis ikke barn sammen, men jeg sliter med at jeg føler jeg har mistet mulighetene til et godt og trygt familieliv, fordi jeg har "kastet bort" så mange år på han, og at jeg aldri vil tørre å prøve igjen. 

Kan det være at hun har dårlig selvtillit og er utrygg på seg selv, som gjør at hun langer ut mot deg? (Tenker jo ikke at det er greit på noe vis, men vet ikke om det hadde vært en idé å spurt henne om det, for å se om det kunne være en forklaring?) At hun har lyst å være venner, forteller meg at hun kanskje har litt følelser for deg enda likevel? Kanskje hun da langer ut mot deg med urettferdige karakteristikker og kritikk, i et forsøk på å klare å dra seg selv ut av den tunge suppa hun (kanskje)  er i? Jeg kjenner jeg har i alle fall hatt lyst å lange ut mot min eks med alt det gale han har gjort og sagt og enda litt mer, i et forsøk på å få tilbake litt selvtillit selv. Helt idiotisk ja, men når man har det vondt, er ikke alltid logikken så veldig til stede..

Jeg prøver ikke å unnskylde oppførselen hennes, men kanskje det kan være en forklaring er sted? Og siden du sliter litt med hvordan hun har oppført seg, kan det kanskje hjelpe å tenke at det kan være andre grunner til det enn at "du har vært ond og ødelagt henne". 

Og jeg hadde ikke hatt noe ønske om å være venner med henne, det tenker jeg er lurt å takke tydelig nei til😉

Anonymkode: d5c2a...696

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Sa hun ikke noe er konkret enn at du var ond og en dårlig person?

Sa hun ikke HVA som gjorde at hun følte seg utrygg?

Anonymkode: 22c54...78b

Nei, ikke direkte hva. Hun var av den typen som ville være dominant i forholdet. hun uttrykte ofte at hun var alfa. Mulig at det gjorde hun utrygg de gangene jeg sa nei til urimelige krav. Skal sies at etter en måned hvor jeg hadde slått opp( noe hun provoserte fram, fordi hun selv var feig(hennes egne ord)).
 

Så ringte hun meg plutselig i romjula og var på legevakten og gråt. Ondt i magen. Dro og hentet henne, innlosjerte henne i en ukes tid hos meg - tilbake til samme mønster med å ligge i sofaen og bli servert av mr.butler(meg).

 

På slutten av den uken la jeg merke til at hun var ubarbert nedentil - samme dag skulle jeg på nattevakt. Hun nektet meg å dra på jobb og mente jeg burde ta sykemelding for å være med henne når hun var så langt nede. Noe jeg synes var urimelig. Da sa hun st hun overnattet hos et vennepar. Det var løgn. Nybarbert nedentil neste dag - og hun har innrømmet at hun dro til han som nå er den nye kjæresten.
 

Kaster henne ut den dagen - og hun skulle ødelegge livet mitt og hevne seg på meg etc. og selvsagt hvor ond og jævlig jeg er. 

Anonymkode: c4027...b26

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er kvinne, og tenker at å kalle noen ond, at du har ødelagt henne osv, er litt i overkant. Men kan det være at hun har slitt mer i og etter forholdet enn du er klar over? Du høres jo ut som en drømmemann, så det burde ikke være noen grunn til det praktisk i alle fall. (Ikke ironisk ment, du hørtes virkelig ut som du har vært der for henne) Men kan hun ha følt seg utrygg på om du virkelig elsket henne likevel? Og da mistet selvtillit underveis? 

Jeg er på den andre siden enn deg på et vis. Jeg var I et langt forhold som ikke ble bra for noen av oss, det ble dårlig stemning og hakking begge veier. (Og han bidro mindre og mindre med husarbeid og matlaging) Jeg ble til slutt "ødelagt" av forholdet. Jeg klarte aldri å stole på, og føle, at han faktisk elsket meg. (Noe som viste seg å stemme, da han etterpå sa han aldri hadde hatt de rette følelsene for meg) Jeg har mistet all tro på meg selv, all selvtillit og selvverd er forduftet, og jeg føler at jeg ikke er verdt noe for noen. Jeg føler ikke engang at jeg er god nok til å spørre om venninnene mine vil finne på ting. Og selv to år etter bruddet, klarer jeg ikke bygge meg selv opp igjen. Vi har heldigvis ikke barn sammen, men jeg sliter med at jeg føler jeg har mistet mulighetene til et godt og trygt familieliv, fordi jeg har "kastet bort" så mange år på han, og at jeg aldri vil tørre å prøve igjen. 

Kan det være at hun har dårlig selvtillit og er utrygg på seg selv, som gjør at hun langer ut mot deg? (Tenker jo ikke at det er greit på noe vis, men vet ikke om det hadde vært en idé å spurt henne om det, for å se om det kunne være en forklaring?) At hun har lyst å være venner, forteller meg at hun kanskje har litt følelser for deg enda likevel? Kanskje hun da langer ut mot deg med urettferdige karakteristikker og kritikk, i et forsøk på å klare å dra seg selv ut av den tunge suppa hun (kanskje)  er i? Jeg kjenner jeg har i alle fall hatt lyst å lange ut mot min eks med alt det gale han har gjort og sagt og enda litt mer, i et forsøk på å få tilbake litt selvtillit selv. Helt idiotisk ja, men når man har det vondt, er ikke alltid logikken så veldig til stede..

Jeg prøver ikke å unnskylde oppførselen hennes, men kanskje det kan være en forklaring er sted? Og siden du sliter litt med hvordan hun har oppført seg, kan det kanskje hjelpe å tenke at det kan være andre grunner til det enn at "du har vært ond og ødelagt henne". 

Og jeg hadde ikke hatt noe ønske om å være venner med henne, det tenker jeg er lurt å takke tydelig nei til😉

Anonymkode: d5c2a...696

Har tenkt over at hun er usikker og har dårlig selvtillit - noe jeg er rimelig sikker på. Enhver mulighet jeg tok for å kommunisere grenser/behov/følelser og kommunikasjon endte opp med jeg var egoistisk fra hennes ståsted.
 

Hun hadde mange rare uttrykk - som feks. At hun måtte være den dominante i forholdet - hun så på seg som alfa. Tok jeg opp ting som gjorde meg usikker var jeg for hårsår eller sensitiv. Feks når jeg spurte: Hvorfor kan ikke du vise meg litt kjærlighet of affeksjon når vi sitter i sofaen sammen? Svar: Fordi det er ikke sånn jeg er - det er nok at jeg bare kommer hit og at du får sex.  Og vi gikk turer sammen- hvorpå hun plutselig proklamerer st hun har hatt sex der, og der - og i det og det huset. Ville ha Princess treatment. Fikk aldri se på programmer eller filmer som jeg kunne tenke meg å se sammen med henne. Var alltid hva hun ville se på tv( housewives i la, true crime og seriemordere). Føltes ensidig ut det forholdet ganske lenge. 
 

Bare sliter med selvfølelsen og egne tanker. Føler meg brukt, manipulert og gaslightet på høyt nivå..men det skal gå bra..alle råd hjelper 😅
 

Har selv aldri hatt behov for og hevne meg på henne. Eller ødelegge hennes nye forhold - det tror jeg hun klarer fint selv. Men ja, hun har prøvd å gjøre meg sjalu ved å fortelle hvor bra han er i forhold til meg, og at hun kjøper ting til han osv.  Noe hun aldri gjorde for meg. Akkurat som hun har opparbeidet seg en informasjonsbank av sårbarhetene mine og trykker på de hver eneste sjanse hun får.. 

Anonymkode: c4027...b26

[AnonymBruker]

Hun høres ut som en ustabil, klengete dramaqueen, helt det motsatte av domina. 

Hvis andre ellers snakker pent om deg, hør heller på det. 

Anonymkode: 7c37f...6cf

[AnonymBruker]

Hun høres veldig ustabil ut, og hun viser også ganske ondskapsfulle sider ved seg selv, psykopatiske trekk.

Blokker henne etter at du har gitt henne beskjed om at forholdet er slutt og at du ikke ønsker noen som helst kontakt med henne mer.

Og så begynner du å fokusere på å få et større, positivt nettverk og kanskje skaffer den en ny hobby eller to som er positive for deg.

Anonymkode: 7bd59...c36

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg, og kjenner igjen denne type oppførsel som hun viser. Har dere ikke barn - blokker og kom deg videre. 

Har to venninner som prater sånn om eksene sine, at de typ var manipulerende, gjorde dem utrygge, var kontrollerende, "toxic". Den ene er mer perifer, og jeg kjente ikke eksen så godt, men andre som kjenner han sier at det ikke stemmer. Eksen til den venninnen min som jeg er nærest kjenner jeg godt. Jeg og mannen min var ofte sosiale med dem, dro på turer sammen, ble godt kjent med. Mannen min er fremdeles venn med han. Jeg oppfatter han som en grunnleggende god person, men siden det var han som valgte å gå så har venninnen min skapt et fiendebilde av han. 

Jeg sier hele tiden at hun må være forsiktig med å bruke sånne ord. Det er ikke rettferdig, det sprer seg, han fortjener ikke. 

Du må ikke gi hennes ord vekt. Ikke gi de makt over ditt liv. Det forjener hun ikke. 

Anonymkode: 3d6b5...fa2