Sliter med å finne mening etter samlivsbrudd

[AnonymBruker]

Det ble nylig slutt med mannen jeg har vært sammen med siden jeg var 18.. vi har to barn. Eldste nettop tenåring. Vi hadde bygd et liv sammen... men kommuniserte dårlig og vi misforto hverandre mye. Slitasje over tid gjorde at vi til slutt ble tynnslitt.. jeg elsker han enda. Hele mitt voksne liv var med han. Jeg forstår ikke hvordan jeg nå skal klare å være borte fra barna halvparten av tiden. Jeg gråter hele tiden. Jeg savner dem til og med når de er der.. jeg gruer meg til de drar. Alt føles feil og jeg føler meg så mislykket... vet ikke hva jeg vil med innlegget. Er bare en skygge av meg selv for tiden og forstår ikke hvordan jeg skal få det bra igjen.

Anonymkode: e613e...fa7

[AnonymBruker]

Hva med å kontakte lavterskelteam i kommunen din? Hvis du googler psykisk helsehjelp + kommunen din så kan du ta kontakt med dem der og finne noen å prate med.

Anonymkode: 41ca5...d22

[AnonymBruker]

Har det på samme viset, så vil bare gi deg en stor klem💜

Anonymkode: ace3d...9fd

[Egenskap]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det ble nylig slutt med mannen jeg har vært sammen med siden jeg var 18.. vi har to barn. Eldste nettop tenåring. Vi hadde bygd et liv sammen... men kommuniserte dårlig og vi misforto hverandre mye. Slitasje over tid gjorde at vi til slutt ble tynnslitt.. jeg elsker han enda. Hele mitt voksne liv var med han. Jeg forstår ikke hvordan jeg nå skal klare å være borte fra barna halvparten av tiden. Jeg gråter hele tiden. Jeg savner dem til og med når de er der.. jeg gruer meg til de drar. Alt føles feil og jeg føler meg så mislykket... vet ikke hva jeg vil med innlegget. Er bare en skygge av meg selv for tiden og forstår ikke hvordan jeg skal få det bra igjen.

Anonymkode: e613e...fa7

utrolig leit.

[AnonymBruker]

Så kjedelig å høre, TS.
Vil egentlig bare si at jeg tenker på deg og at jeg håper du ikke nøler med å snakke med venninner og familie om hvordan du har det ❤️

Deretter vil jeg tro det viktigste er å ikke tenke for langt frem. Ta en dag av gangen, og begynn å lage gode rutiner for deg selv og barna. Kjøp blomster til stuebordet, lag ordentlig og god middag, ha det bra i de små tingene i hverdagen. Er det kanskje et kor. noe idrett eller noe frivillig du kanskje kan henge deg på når barna er borte, for ikke å være alene den uken?

I den grad det er mulig, så kanskje du med tiden kan skifte fokus til å føle takknemlighet for at du fikk så mye tid sammen med mannen du elsket, og at du faktisk fikk to barn med ham? Fy flate, vi er mange som ikke har fått lov til det i livet♥️
 

Anonymkode: ebddc...4c1

[AnonymBruker]

Vil bare si at jeg har vært der du er nå. Jeg lover deg at dette går over. Trøsteklem. 

Anonymkode: 21b0b...44f

[AnonymBruker]

Kjære ts, jeg har vært der du er. Verden raste og jeg følte også at jeg mistet meg selv. Ingenting var så vondt som å gå forbi barnas soveromsdører når de ikke var der, men hos far. Den første tiden er uvirkelig tung. Vil bare si at det er lys i enden av tunnelen, det kommer. Hverdagen blir ny, men du lærer å leve med den, du lærer å kjenne deg selv på ny, du lærer å utnytte tiden med barna max og du lærer å bruke tiden uten dem til å ta vare på deg selv og ikke kjenne på et konstant savn. 

Bruk tid med venner og familie. Og har du lite av det, pass på å komme deg litt ut av huset, se folk, se livet, meld deg på et kurs, hva som helst. Når de store vonde følelsene er litt på avstand, øv på å være alene og trives i eget selskap. Reflekter og bearbeid. Men nå den første tiden er sorgen akutt, da handler det om å holde seg fast til de små tingene som gir glede og ta en dag av gangen. 

Sender deg mange gode tanker! 

Anonymkode: b6180...9db

[AnonymBruker]

Hei TS❤️ Jeg har hatt det på nøyaktig samme vis dette siste året. Første sommerferien uten kjernefamilien  - og det er uvirkelig. Bare de som har gått gjennom dette selv kan forstå hvor vondt et samlivsbrudd kan være etter å ha delt et halvt liv i lag. Jeg finner stor trøst i å høre fra andre som har vært gjennom samme kverna, og ser at de har kommet ut av mørket som hele mennesker. Jeg opplever også at sorgen beveger seg, og at den bunnløse fortvilelsen slipper taket - sakte men sikkert. Hold fast i at det blir bedre, snakk med folk - gled deg over tiden med barna, og uten dem. Det kommer bedre dager - du er ikke alene🌈🌸💕

Anonymkode: 87de4...a9f