Idiotiske valg som fikk så store konsekvenser

[AnonymBruker]

Dette er vel en av de tingene som det er så tabu å snakke om, men som preger livet mitt i så enormt stor grad. Må skrive om det for å få det ut og kanskje få litt perspektiv på ting.

Jeg er ei voksen dame, gift med tenåringsbarn og full jobb. Har jobbet fulltid i stabile jobber hele arbeidslivet, med grei lønn. Vokste opp i et godt hjem med trygge foreldre, som alltid var forsiktig med penger. Jeg tok dette med meg inn i voksenlivet og hadde alltid god kontroll på økonomien min. Selv om jeg ikke hadde så mye, så bekymret jeg meg ikke. 

Så møtte jeg han som nå er ektemannen min. Han hadde tidligere hatt gode jobber der han jobbet "døgnet rundt" og fikk god lønn. Da vi møttes jobbet han delvis på provisjon, og han ble etterhvert arbeidsledig, før han i de neste årene begynte i stadig nye jobber, som oftest på provisjon og med store planer om at dette kom til å bli bra, bare vent! -uten at det noen gang ble noe stort. Han har i alle årene vi har vært sammen også hatt egne prosjekter som skulle gi oss god inntekt, men som aldri ble noe av.

Det ble etterhvert for ca 10 år siden så trangt økonomisk at vi besluttet å ta opp et lån for å komme oss ajour. Det ble etterhvert til flere lån og kredittkort, og gjelden økte. I ettertid er det helt utrolig å tenke på at vi ikke så hvor farlig det var. Vi mente hele tiden å ha kontroll, og da klarte vi med betalingene. Jeg klarer ikke i dag å forstå tankegangen vår da..

Så kom covid, og mannen min mistet jobben ganske fort. Da hadde han ikke fått lønn på flere måneder, og ingen annen inntekt. Derfra har det bare gått nedover og nedover.. Etter han mister jobben hadde vi ikke sjans å klare med all gjelden, som selvfølgelig hadde økt masse pga de syke rentene. Det endte med at vi måtte selge boligen vår for å unngå tvangssalg, og leie oss et hus i stedet. Bilen ble tvangsinnkrevd. Det var en veldig tøff periode, men vi klarte å gi en slags god forklaring til barna og omverdenen på hvorfor det ble slik. Vi fikk etterhvert begge to lønnstrekk, som kommer til å vare i mange år fremover. Vi har ikke nok til alle regningene hver måned og må stadig sjonglere med hva vi må prioritere hver måneden. (Ja, vi har klagd på størrelsen på trekkene, men namsfogden mener det blir rett). 

Så her sitter vi.. uten sjans til å komme oss ajour med skyld og gjeld på mange, mange år (vi snakker om et par millioner). Vi leier en bolig, men er på etterskudd med husleia og vi bor på nåde fra en veldig snill huseier. Det er ikke aktuelt å få gjeldsordning, for jeg tjener for mye (men neste halve månedslønnen blir jo trukket), og vi ser ikke så mange andre alternativer. Vi var hos en gjeldsrådgiver for et par år siden, og fikk beskjed om at det ikke var noe de kunne gjøre for å hjelpe.

Utad er vi en velfungerende familie, og ingen vet hvor ille det står til. Selvsagt vet folk at vi leier bolig og kjører en 20 år gammel bil (for den tar ikke namsfogden), men tror folk antar det er en midlertidig situasjon.

Jeg blir sett på som en "flink pike", systematisk, blid, og en som har ting på stell. Jeg gjør en god jobb og er omgjengelig. Jeg går altså rundt hver dag og later som ingenting. Men inni meg har min verden rast. Jeg er konstant bekymret, gruer meg til høytider og ferier pga mangel på penger, sover dårlig, har div "vondter" i hodet og kroppen, og gråter mye. Føler meg aldri veldig glad over noe lengre, jeg møter nesten aldri folk utenom jobb og familie, og har lite energi og overskudd. Det som holder meg sammen er barna og foreldrene mine, som aldri må få vite hvor ille ting er, for da overføres bekymringene mine til dem. 

Mannen min vil helst ikke snakke så mye om det, han ber meg ta meg sammen og fokusere på at vi har det godt i familien og at alt kommer til å ordne seg. Men hvordan da? Det var jo ikke slik livet mitt skulle bli.. men så ble det slik, og hva nå?

Anonymkode: 70488...dd4

[AnonymBruker]

 Da er det bare å skaffe seg en jobb til for både deg og mannen så dere får høyere inntekt, kan betale husleie og fortere betale ned det dere skylder. Sånn er det faktisk når man steller seg så dumt og lever over evne i flere år. 

Anonymkode: 16d03...9f9

[Mousj]

Ståa er som den er, her og nå, og dere må tenke igjennom hva som kan øke inntektene. Begge må jobbe, ev ta ekstrajobb, vurdere å bo enda billigere etc. Kutte alt som ikke er nødvendig og tenke at dette skal dere klare sammen. Det blir tøft, men tenk at det er en periode. Du får sikkert mange kjipe svar om alt dere burde gjort annerledes, prøv å ikke la det gå inn på deg, men se fremover og tenk på hva dere kan tjene penger på. 

[AnonymBruker]

 Blir overasket over prioriteringene deres.Husleie er noe man alltid betaler! Tak over hodet på barna dine må alltid prioriteres! Så er det strøm og mat. Hva er det dere ikke får betalt? Den viktigste lærdommen er vel at mannen din må få seg en jobb med fastlønn. Begge må jobbe ekstra. Man må aldri låne penger til livsopphold,da får man heller dra på nav og si at nå har jeg ikke mat til barna mine. 

Anonymkode: f4c65...009

[MissSkog]

‘ Det som holder meg sammen er barna og foreldrene mine, som aldri må få vite hvor ille ting er, for da overføres bekymringene mine til dem. ‘
 

Jeg råder dere til å være mer åpne om dette. Slik det er nå virker dere mer opptatt av å holde en fasade og finne på unnskyldninger.  Jeg regner med at det går en del penger som kunne vært brukt på gjeld på dette. Om barn (vet ikke hvor gamle) og foreldre får vite om ståa så kan de også hjelpe og forventningene tilpasses.

Hva om det skulle skje noe med dere og barna arver flere millioner i gjeld? Vet selv hvordan det er å miste en foreldre hvor vi ikke ante hvordan den økonomiske tilstanden var siden det aldri ble snakket om. 

[AnonymBruker]

MissSkog skrev (4 timer siden):

‘ Det som holder meg sammen er barna og foreldrene mine, som aldri må få vite hvor ille ting er, for da overføres bekymringene mine til dem. ‘
 

Jeg råder dere til å være mer åpne om dette. Slik det er nå virker dere mer opptatt av å holde en fasade og finne på unnskyldninger.  Jeg regner med at det går en del penger som kunne vært brukt på gjeld på dette. Om barn (vet ikke hvor gamle) og foreldre får vite om ståa så kan de også hjelpe og forventningene tilpasses.

Hva om det skulle skje noe med dere og barna arver flere millioner i gjeld? Vet selv hvordan det er å miste en foreldre hvor vi ikke ante hvordan den økonomiske tilstanden var siden det aldri ble snakket om. 

Nei, vi holder ikke en fasade. Tror folk her tenker vi har levd over evne, som en skrev, og lever i sus og dus på kreditt. Det har aldri vært tilfellet. Da vi tok opp lånene var det fordi vi over tid hadde for lite til å betale løpende regninger, dekke kostnader til jobbpendling, barnehage mm. Nå lever vi et "normalt" liv, men helt uten dyre ting, vi tar billige bilferier på sommeren, spiser aldri ute, aldri konsert eller nye dyre klær. Vi gjør aldri noe ekstra. Ser ikke at det vil skape noe positivt ut av å være åpen om økonomien til omverdenen, da det ikke vil endre noe som helst..utenom å skape en endra dårligere selvfølelse.

Når det gjelder arv, så arver man ikke gjeld automatisk hvis man ikke påtar seg den. Vi har jo ingen verdier barna ville arve heller, så det er faktisk ikke noe tema.

T.S.

Anonymkode: 70488...dd4

[AnonymBruker]

Hvor mye skylder dere og hva er renta? Hva tjener du og hvor mye tjener mannen din? Når flytter ungene ut? 

Anonymkode: 92c1e...ac9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei, vi holder ikke en fasade. Tror folk her tenker vi har levd over evne, som en skrev, og lever i sus og dus på kreditt. Det har aldri vært tilfellet. Da vi tok opp lånene var det fordi vi over tid hadde for lite til å betale løpende regninger, dekke kostnader til jobbpendling, barnehage mm. Nå lever vi et "normalt" liv, men helt uten dyre ting, vi tar billige bilferier på sommeren, spiser aldri ute, aldri konsert eller nye dyre klær. Vi gjør aldri noe ekstra. Ser ikke at det vil skape noe positivt ut av å være åpen om økonomien til omverdenen, da det ikke vil endre noe som helst..utenom å skape en endra dårligere selvfølelse.

Når det gjelder arv, så arver man ikke gjeld automatisk hvis man ikke påtar seg den. Vi har jo ingen verdier barna ville arve heller, så det er faktisk ikke noe tema.

T.S.

Anonymkode: 70488...dd4

Du sier jo at ingen vet at dere har bare gjeld og hvordan skal barna da vite at de må frasi seg arven når dere dør?

Og ingen ender opp med milliongjeld uten å eie noe uten å leve over evne. Dere har rett og slett ikke hatt råd til det livet dere har levd og lever. Det er å leve over evne. 

Anonymkode: ae9dd...130

[AnonymBruker]

Først må det stilles krav til mannen din. Han MÅ skaffe seg en stabil jobb og ha lønnet inntekt, på lik linje med deg. Det er slutt på å leke bajas nå.

Neste skritt: Du og mannen bør ta kontakt med familievernkontoret. Dette kommer ikke til å gå over eller gå i orden på mange år. Dere lever daglig i konsekvensene av dårlige valg og det kan man ikke bare feie under teppet. Han anerkjenner ikke dine følelser, tanker og bekymringer rundt dette. Han legger lokk på sine følelser, tanker og helt sikkert bekymringer. Det er en usunn dynamikk.

Jeg tror også at du kanskje bør være åpen med noen andre i nettverket ditt (foreldrene dine, en god venninne, en tante / onkel eller noen andre). Det er utrolig skambelagt det å slite med økonomien og ha tatt dårlig valg. Man vil ikke være åpen fordi man er redd for å få "voksen-kjeft". Men det å dele på sorger, bekymringer og problemer kan også være en lettelse. Det å ha sagt ting høyt kan lette litt på klumpen i magen. Du tenker at det vil føre dårlig med seg å fortelle, men gi folka rundt deg den tillitten og husk at det er ofte mye mer god omsorg å hente i familie og nettverk enn det man kanskje tror. 

Sist ville jeg gått en ny runde med namsmannen. Eventuelt faktisk vurdere å flytte fra mannen og så søke på nytt om ny vurdering av det som står som mine trekk. 

Anonymkode: 7af8c...5d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du sier jo at ingen vet at dere har bare gjeld og hvordan skal barna da vite at de må frasi seg arven når dere dør?

Og ingen ender opp med milliongjeld uten å eie noe uten å leve over evne. Dere har rett og slett ikke hatt råd til det livet dere har levd og lever. Det er å leve over evne. 

Anonymkode: ae9dd...130

Det får jo barna vite den dagen hvis det skjer at vi dør med gjeld. Ikke noe tema.

Men fint, da håper jeg du har fått tilfredsstilt ditt behov for å få sagt hva du mener. Det hjalp meg ikke i det hele tatt.

T.S

Anonymkode: 70488...dd4

[AnonymBruker]

Skill deg. Ta med deg 1/4 av gjelda. Far som har satt dere i uføre får leie seg ei campingvogn til han har betalt ned alt. Ha ungene 100% og få noen ekstra stønader på de. Snakk med familien din, forklar de alt og hør om de kan hjelpe deg med å refinansiere gjelda di. 

Anonymkode: 92c1e...ac9

[AnonymBruker]

Hva skjer med mannen din.. provisjon og prosjekter.. har han en jobb nå?

Hvis ikke så MÅ han få seg en jobb, en hvilken som helst jobb, men bare med FASTLØNN. 

Det lukter litt av at han er en "raske penger"-fyr som tar for lett på dette.. og kanskje han som dro deg litt utpå her? Virker jo som du har forsørget han når han har drevet med sine åpenbart idiotiske prosjekter.

Hadde bedt han skaffe seg en jobb om det så er i kassen på Rema sporenstreks. Eller vurdert skilsmisse... mulig du kommer deg bedre ut av dette på egen hånd. 

Når han ikke tar bekymringene dine seriøst så er det jo heller ikke akkurat bra..

Anonymkode: 87da7...4a3

[AnonymBruker]

Når man opparbeider seg gjeld for å overleve lever man jo over evne, uansett hvor lite du er villig til å innse det TS. OG dere lever jo fortsatt over evne siden dere bor på nåde.. Og mannen din sin manglende vilje til å ta det innover seg å få seg en jobb som er både stabi og bringer inntekt er utrolig respekløs overfor famiien sin. 

Anonymkode: 0e966...107

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Nei, vi holder ikke en fasade. Tror folk her tenker vi har levd over evne, som en skrev, og lever i sus og dus på kreditt. Det har aldri vært tilfellet. Da vi tok opp lånene var det fordi vi over tid hadde for lite til å betale løpende regninger, dekke kostnader til jobbpendling, barnehage mm. Nå lever vi et "normalt" liv, men helt uten dyre ting, vi tar billige bilferier på sommeren, spiser aldri ute, aldri konsert eller nye dyre klær. Vi gjør aldri noe ekstra. Ser ikke at det vil skape noe positivt ut av å være åpen om økonomien til omverdenen, da det ikke vil endre noe som helst..utenom å skape en endra dårligere selvfølelse.

Når det gjelder arv, så arver man ikke gjeld automatisk hvis man ikke påtar seg den. Vi har jo ingen verdier barna ville arve heller, så det er faktisk ikke noe tema.

T.S.

Anonymkode: 70488...dd4

Forstår du ikke ser noe positivt med å være åpen, men det å slippe å holde så vanskelige ting inne i seg vil for mange være positivti i seg selv. Jeg kjener ikke familien din, men tror du de ville oppført seg slik at du følte deg dårlig om de viste? Om noen jeg var glad i fortalte meg de hadde det vanskelig hadde jeg ønsket å støte og hjelpe. Du skriver foreksempel at du gruer deg til ferie og høytider. Om venner og famili vet du har dårlig råd så kan de forvente mindre gaver og dyre ting i høytidene. De kan få støre forståelse for at dere ønsker å spare penger i ferien, kansje de vil invitere mer til hyteferie og rimelige alternativer. 

Jeg vet ikke hvor gamle barna dine er, men de vil jo forstå mer og mer at dere er fattige hvor eldre de blir. Så for de vill det også være lettere om de vet sanheten, og ikke unnskyldninger. Du skriver du vil få enda dårligere selvfølelse om du forteler om situasjonen, men når du ikke snaker om dette med barna dine så viderefører du iden om at det er så skamfull at de ikke kan snake om det. Du lærer dem at vi ikke kan være erlige om situasjonen vår, for da vil vi se / føle oss ikke bra nok. Barn er veldig lydhøre ovenfor foreldrene sine, om de ser dere "forklare" situasjonen til omverden vil de føle seg ilojale om de forteler sannheten til omverden.

Så håper du vill vurdere å ta noen samtaler på familievern kontoret, slik at du og mannen din kan prøve å finne en måtte å snake om dette på. Jeg tro det vill være bra for både dere og barna. Så håper jeg mannen din har en jobb slik at du ikke står allene for økonomien? Forstår det er en veldig vanskelig situasjon, men dere er ikke allene om å havne her! Det er mange som sliter økonomisk nå, så du er nok ikke så allene som du føler deg. 

[MissSkog]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Nei, vi holder ikke en fasade. Tror folk her tenker vi har levd over evne, som en skrev, og lever i sus og dus på kreditt. Det har aldri vært tilfellet. Da vi tok opp lånene var det fordi vi over tid hadde for lite til å betale løpende regninger, dekke kostnader til jobbpendling, barnehage mm. Nå lever vi et "normalt" liv, men helt uten dyre ting, vi tar billige bilferier på sommeren, spiser aldri ute, aldri konsert eller nye dyre klær. Vi gjør aldri noe ekstra. Ser ikke at det vil skape noe positivt ut av å være åpen om økonomien til omverdenen, da det ikke vil endre noe som helst..utenom å skape en endra dårligere selvfølelse.

Når det gjelder arv, så arver man ikke gjeld automatisk hvis man ikke påtar seg den. Vi har jo ingen verdier barna ville arve heller, så det er faktisk ikke noe tema.

T.S.

Anonymkode: 70488...dd4

Det er bra barna er klar over dette, for jeg kjenner flere som ikke har vært klar over det og dessverre tatt privat skifte ved mye gjeld. Da foreldrene mine døde var begravelsesbyrået tydelig på at vi måtte sjekke ut dette før vi valgte hva slags skifte vi skulle ta. Dette fordi vi ikke visste helt hvordan den økonomiske situasjonen var. Men ikke alle har fått dette rådet.

 

Men tror barna at dere har god råd? Moren min var aldri åpen om økonomi og hadde dårlig inntekt/råd enn vi var klar over. Hadde hun åpnet seg litt så kunne vi voksne barn hjulpet henne mye. Og vi hadde gjort det med glede! Kan jo hende barna deres tenker det samme? Vi ønsker jo foreldrene våre alt godt selv om de av og til har rotet det til for seg selv. 

[AnonymBruker]

Jeg er i litt av samme situasjon ts, så jeg har ikke verdens beste råd å gi. Men det jeg tenker er at dere får la det gå et år eller så og prøve gjeldsordning igjen. Men hvis du tjener veldig bra, så kanskje det ikke er noe å tjene på det. Jeg ser selv at jeg blir gjeldsfri med lønnstrekk om ca 5-6 år, og gjeldsordning er jo for 5 år.. har dere regnet på det? Kan dere ta kontakt med noen kreditorer og se om det er mulig å få satt ned renten/gebyrer så at gjelden dere har ikke øker så veldig samtidig som dere er i lønnstrekk? Det kan også være at dere kan ordne en frivillig gjeldsordning hvis kreditorene går med på en avtale, er det prøvd? Kanskje få hjelp av en gjeldsrådgiver her… 

Ved lønnstrekk så skal det være nok til en rimelig bolig og livsopphold for alle, er det det? Har dere begge fast lønn? Har du oversikt over mannen din sin økonomi? Høres ut som han er typen som kunne endt opp med spilleavhengighet.. 

MÅ dere ha bil? er det mulig å sykle/buss osv? En gammel bil koster jo også penger.. kan dere finne en billigere bo/bil-situasjon? 

Det viktigste dere kan gjøre nå er å ikke fortsette å ta dumme valg. og dere trenger oversikt og en plan for å unngå det. 

Anonymkode: c4da9...2e0

[AnonymBruker]

Huset deres ble solgt og dere valgte å flytte til et sted dere *heller ikke* har råd til? Da lever dere jo over evne. Dere må jo ha oversikt over inn og ut.

Anonymkode: 54bfa...656

[AnonymBruker]

Ser bare en løsning på dette. Skill deg. Det er mannen din som har fått dere i dette uføret og det kommer han som kommer til å fortsette å holde deg nede i gjeld resten av livet. 

Anonymkode: 86cf2...292

[AnonymBruker]

Først av alt vil jeg bare si at dette trenger jo ikke være verdens undergang TS. 2 mill i gjeld er det tross alt mange som har i dag og klarer helt fint å betjene det. Mange har langt mer også. Nå er det selvsagt forskjell på boliglån og usikret kredittgjeld med svært høye renter. Men det er like fullt to sider av samme sak, det er gjeld som skal betales tilbake. Og for svært mange er dette slett ingen umulighet. 

Nå sier jeg ikke at dette er piece of cake, men tenkte det kunne være fint å starte et innlegg med en positiv vinkling i tråden også. Men dette vil jo kreve at dere har en betydelig mengde penger til overs når alle faste utgifter er betalt hver måned. Om dere ikke har det nå ville jeg først prioritert å snu situasjonen slik at dere får det. Se om dere kan kutte noen flere utgifter og gjør det dere kan for å øke inntekt begge to. 

Så er det selvsagt kjipt å jobbe masse og ha lite penger igjen. Men det er på mange måter prisen man betaler for å låne til forbruk, for det du gjorde da var å leve på fremtidens penger. Nå er fremtiden her og dagens penger er allerede brukt i fortiden. Da blir det mindre igjen rett og slett.  

Men igjen, 2 mill er tross alt ikke none umulighet dersom dere klarer å stable på beina to brukbare inntekter. Og se på litt ulike alternativer for refinansiering av kredittgjeld. Ikke alle muligheter der er like bra, men det kan være gunstig å få samlet alt på et sted om dere ikke har gjort det og få forhandlet frem en nedbetalingstid som dere klarer å håndtere. Men pga de høye rentene bør dere gjøre alt dere kan for å betale så fort som mulig. 

Anonymkode: b83e9...9fe

[AnonymBruker]

Hvilken gjeldsrådgivning har dere prøvd? Jeg opplevde lite hjelp via nav gjeldsrådgivning. 

Historien min er ganske lik din. Mann uten særlig inntekt. Lån ble tatt opp i mitt navn siden jeg var den med fast inntekt. Gjeld på flere millioner. Fikk varsel om tvangssalg av hus. Fikk solgt det frivillig, men i et dårlig marked og det ble solgt under prisantydning. Har i dag gjeldsordning med 2 år igjen. Søvnproblemene forsvant, all uro for å prøve å holde seg flytende, for at folk skulle få site om skammen.. 

Mitt råd vil være å kontakte namsmannen for å rådføre seg ang gjeldsordning. Man må være uten nystiftet gjeld i noen år før du evt får innvilget. Og man må jo leve på lite i 5 år men jeg ser frem til å være helt ferdig med "det livet". 

Anonymkode: d19de...594