Hva gjør dere for å glemme og gå videre?

[AnonymBruker]

Hva gjør dere for å glemme og gå videre fra fortiden?

Hva slags verktøy har dere fått fra psykolog eller terapeut som har hjulpet dere å gi slipp på fortiden og faktisk leve i nuet? 

Hva har hjulpet dere med å få bedre selvtillit?

Anonymkode: 12320...6cc

[AnonymBruker]

Ikke alt kan glemmes men man kan lære seg å forminske det. Lære å vite at det som skjedde dengangen er i fortiden og det er gode ting i nåtiden som er viktig. Lære hva man skal tenke når de gale tankene dukker opp. 

Anonymkode: 8057c...9b1

[AnonymBruker]

Det er umulig å glemme noe bare fordi man vil det. Det blir som å si til deg at du ikke skal tenke på en elefant. Du vil tenke på elefanten da. Det handler om å lære seg å skifte fokus når tankene vandrer inn på grublingen. Rett og slett å bytte radiokanal i hodet. Tenke på noe annet, og gi slipp på grubletankene. 

Her er øvelser der man kan lære seg det som heter attention training technique (ATT) og worry postponement: https://metacognitivetherapycentral.com/category/mct-exercises/

Inne på den siden kan du også få et gratis hefte som er superbra hvis du melder deg på et nyhetsbrev. Jeg har brukt det heftet masse.

Anonymkode: 5004f...ddf

[AnonymBruker]

Skriver dagbok. 

Anonymkode: 236f1...0bb

[Rainstorm2.0]

Faktisk er de fleste strategiene jeg bruker for dette noe jeg har funnet frem til på egenhånd. Jeg ser på psykolog som et av verktøyene, å bearbeide ting der, med ulike teknikker, hjelper meg å integrere de ulike minnene, og slik gir de slipp på meg, så de ikke er i forgrunnen av hverdagen. 

Kan skrive litt om noen av verktøyene jeg bruker: 

ACT: Jeg gjør regelmessig en akseptøvelse, der jeg går gjennom grunning, mindfulness, aksepterer virkeligheten som den er, aksepterer forgjengeligheten i mitt liv (alt som finnes vil ta slutt, tankene jeg har vil gå over, jeg lar de komme, jeg gir slipp), kobler på verdiene mine, og identifiserer handlinger jeg kan ta i dag for å nå målene og verdiene mine i dag og på sikt. For meg er dette som en slags meditasjon. 

Mindfulness: Gjennom dagen koble på sansene, være her og nå, kjenne kroppen i rommet, mot underlaget, temperatur, sult, smerte, behag, ubehag. Gjerne mer aktive mindfulness-øvelser for avspenning i kroppen, varm dusj, massere meg selv, strekkøvelser, eller plassere fokus utenfor meg selv, vaske opp, stelle planter o.l. 

Dagbok: Jeg skriver enorme mengder dagbok, og jeg liker det, så det er egentlig litt som en hobby også. Finnes mange forslag til hvordan en kan gjøre dette, spørsmål å reflektere over o.l. Jeg skriver fritt, eneste jeg ikke gjør er å skriftlig gruble, det skapte mer strev enn positivt. 

Mestre ting: Det beste tipset jeg har hørt for å få bedre selvtillit er å faktisk øke kompetansen sin. I stedet for å mange seg  (Edit: skal åpenbart ikke stå mange her, men aner ikke hva annet jeg mente å skrive heller, du skjønner forhåpentligvis hva jeg mener!😅) til å tro på seg selv, øk kompetansen og se at du er et dugande menneske som får til tingene du ønsker.   

Når jeg tenker meg om er det noen generelle tips jeg bruker i hverdagen som jeg lærte i terapi, å komme i kontakt med behovene mine, kjenne etter og dekke de. La følelsene informere meg, være i kontakt med dem, og bruke dem til å sette grenser. Å dekke behov, sette grenser ser jeg som to sider av samme sak, og å fylle egen kopp hjelper til mentalt overskudd til å ta gode valg for seg selv, noe jeg antar vil hjelpe på alle tre tingene du spør om. 

Endret 4. juli 2024 av Rainstorm2.0

[AnonymBruker]

Jeg har PTSD etter en traumatisk fortid.

å glemme den vil antagelig gi større symptomer, så det vil aldri være riktig. Man kan heller ikke lære seg å glemme noe. Derimot kan du akseptere fortiden din, men ikke la den påvirke fremtiden din.

jeg har gjort det og kan nå tenke på fortiden uten retraumatisering. Jeg har akseptert det vinde som skjedde meg, akseptert opplevelsene, traumene, konsekvensene. Jeg har akseptert at det var sånn det var, men jeg lar det ikke påvirke nåtid eller fortid. Det er ikke lengre en del av mitt liv.

Anonymkode: 7ecfc...214

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har PTSD etter en traumatisk fortid.

å glemme den vil antagelig gi større symptomer, så det vil aldri være riktig. Man kan heller ikke lære seg å glemme noe. Derimot kan du akseptere fortiden din, men ikke la den påvirke fremtiden din.

jeg har gjort det og kan nå tenke på fortiden uten retraumatisering. Jeg har akseptert det vinde som skjedde meg, akseptert opplevelsene, traumene, konsekvensene. Jeg har akseptert at det var sånn det var, men jeg lar det ikke påvirke nåtid eller fortid. Det er ikke lengre en del av mitt liv.

Anonymkode: 7ecfc...214

Hvordan lærte du deg å akseptere og gå videre? Noen teknikker du har brukt?

Anonymkode: 12320...6cc

[AnonymBruker]

Finne noe å brenne for.

Anonymkode: 89095...80a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.7.2024 den 16.13):

Hvordan lærte du deg å akseptere og gå videre? Noen teknikker du har brukt?

Anonymkode: 12320...6cc

Nei, ingen teknikker. Jeg har vel tatt tiden til hjelp. Når ytre faktorer roet seg roet også psyken seg. Jeg velger å tenke at jeg ikke kan endre fortiden, jeg vet og forstår at fortiden ikke behøver å påvirke nåtiden eller fremtiden. Jeg mener det er et valg. Jeg velger å ikke landet påvirke meg. Jeg har ett valg; skal jeg drukne i angst, sorg, sinne, redsel, eller skal jeg akseptere fortiden og bestemme at den ikke skal hindre meg i fremtiden?

hva VIL jeg? Jeg har Fremdeles traumatiske påminnere der jeg får angst og tilløp til panikk eller anfall. Jeg velger å stoppe, tenke «ok, det skjedde. Det er en del av historien min. Jeg valgte det ikke, men jeg aksepterer det. Jeg var sterk som kom meg ut av det. Jeg lever et nytt, annet og bedre liv i dag. Det som skjedde skal ikke hindre meg i livet jeg lever nå eller i fremtiden»

påminnerene kommer like ofte, men ikke angsten. Jeg aksepterer, jeg kjenner etter. Angsten begynner, men jeg tenker meg ut av den som forklart ovenfor. Det hele er over på sekunder, kanskje ett minutt. Til slutt kommer påminnelsen uten at de påvirker meg nevneverdig. Prosessen blir kortere og kortere, på en måte. Jeg er på ingen måte kvitt angsten helt, men traumene påvirker ikke mine daglige gjøremål og min funksjon, slik det en gang gjorde. Jeg er delvis ufør pga traumene og det som skjedde, så sånn sett påvirker det meg i høyeste grad, men psyken min er sterkere etter jeg aktivt tok kontroll og bestemte meg for å ikke ha angst lengre.

Anonymkode: 7ecfc...214

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.7.2024 den 16.10):

eg har PTSD etter en traumatisk fortid.

å glemme den vil antagelig gi større symptomer, så det vil aldri være riktig.

Ikke for deg og kanskje ikke for veldig mange, men vi er forskjellige her også. Jeg har vært igjennom store traumer i livet og noen har bare kommet som flashbacks en sjelden gang, men jeg fortrenger det og det har funket for meg. Første traumene har vært i tidlige barneår. Husker huller fra alt, men har ikke hatt behov for å huske alt eller benytte meg av traumeterapi. Det ville gjort meg verre, det er jeg ikke i tvil om. Og psykiateren min støtter meg i det.

Livskriser per i dag derimot, de er gode å prate med psykiateren min om❤️

Anonymkode: 53d79...306