Forbud mot porno/onani/utroskap vs ufølsomt ekteskap

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en kone der det er noe «rart» Hun er helt fantastisk på mange områder, men ikke når det kommer til intimitet, romantikk og sex. Hun er liksom ikke påskrudd noen gang. Når vi snakker om dette så sier hun at hun aldri noen gang har behov for nærhet, hudkontakt, sex eller noe så enkelt som å holde hender, et kyss eller bare se hverandre godt inn i øynene. Hun har vært slik så lenge jeg har kjent henne, men hun har andre kvaliteter jeg setter høyt

Greien er at vi nå etter en del år sammen er der at jeg ikke orker å dra lasset alene, Jeg ber aldri om sex lenger, og heller ikke kyss, klem osv. Jeg unngår hudkontakt med henne for å ikke kjenne på lyster og behov. Vi har ikke lenger sex. Dvs vi har hatt sex ca 10 ganger tilsammen siste 2-3 år, og kun fordi jeg ikke klart å holde mitt eget løfte om å ikke be om sex

Jeg prøver å snakke med henne, men hun åpner seg ikke, og sier at dette er pakken jeg sa ja til. Vi koset selvsagt mer og hadde mer sex som nyforelsket, så de første årene hadde vi nok sex kanskje 2 ganger per måned, men det kom fort fram at hun gjorde det for min skyld. Jeg skal skyte inn at hun alltid får orgasme, 100% av tilfellene.. De er så kraftige at jeg vet med sikkerhet at det ikke er fake

Det som er mitt spørsmål kommer nå

Hun har vært klar på at hun forventer at jeg er trofast. Utroskap vil umiddelbart føre til skillsmisse, der hun har sagt hun tar barna. Hun mener også at jeg ikke skal se porno og runke, men vente på henne. Vi opplevde for kanskje 1-2 år siden at hun plutselig hadde lyst, og inviterte til sex, men jeg hadde da allerede onanert til utløsning så jeg visste da at jeg ikke ville klare å ejakulere i henne. Vi hadde da normal sex, dvs samleie der hun som vanlig kom svært kraftig, og hvor jeg trakk meg ut etterpå. Hun kommenterte dagen etter at jeg tydeligvis ikke tenner på henne lenger fordi jeg ikke kom. Jeg fortalte da sannheten, og har gjort det flere ganger. Jeg kan ikke / orker ikke vente flere dager/uker/måneder på at hun plutselig en dag ut av det blå skal få lyst. Jeg runker derfor regelmessig av flere grunner. Det er deilig, og gir meg ro. Men det fungerer også som avlastning på den måten at jeg ikke ligger i sengen i sengen om kvelden og får lyst på sex. Hun ønsker jo ikke egentlig sex, og jeg har lovet henne å ikke mase på sex. Ved å runke så blir lysten/behovet «borte» når jeg er sammen med henne. Men, hun mener altså helt oppriktig at jeg ikke skal runke, slik at jeg er klar den dagen hun er det. Problemet er jo at det kan gå flere måneder?
 

Det er flere problemer her. For det første så mener jeg at intimitet er et av flere lim i et forhold. Det knytter oss sammen, og er med på å gi gleder og bånd i forholdet. Altså at intimitet og sex er med på å bevare kjærligheten og forholdet. For det andre er sex så fint og så deilig, det er så bra for helsen både kroppslig og mentalt. Og, når jeg ikke får noe av henne så skaper det enormt med frustrasjon i meg. Jeg bruker mye tid på å «føle og tenke» rundt dette, selv på dagtid i jobb. Når jeg snakker med henne om dette så kommer det tydlig fram at hun ikle forstår dette. Det er ikke det at hun bare avviser meg, men jeg føler oppriktig at hun ikke forstår behovet for intimitet og sex og hun forstår ikke hvordan dette påvirker oss og meg. Når jeg snakker med henne om dette så når jeg ikke inn på noe vis. Jeg spurte henne en gang om at om jeg velger å dele livet med henne så må jeg velge et liv uten disse tingene, og hun sa at hun ikke kom til å endre seg og at jeg måtte ta valg ut fra det

Jeg vet ikke hva jeg skal si eller hva jeg håper på her, men jeg vil si at jeg ikke føler hun er A seksuell. Da ville jo feks sagt at jeg forstår deg og dine behov, jeg er lei for at jeg ikke kan komme deg i møte på det. Hun sier jo heller at hun bare ikke forstår. Hun sier rett ut at hun ikke får noe som helt ut av det. En klem eller et kyss, hun kjenner ingenting inni seg sier hun. Samme med sex, ingen mental egen glede eller lyst. Hun sier bare at «kroppen reagerer, og så får hun orgasme i underlivet» Det finnes liksom ingen kobling til kroppen eller hodet??

Jeg har flere ganger, og på ulike måter spurt om hun har blitt misbrukt, og hun sier nei. Jeg har spurte om vi kan prøve å få hjelp, og hun vil ikke. 
 

Jeg vet bare ikke hva jeg kan gjøre for henne, oss eller meg. Jeg føler jeg står der nå at jeg må gå fra kona mi som jeg elsker, for å ta vare på meg selv. Det føles forferdelig, men jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre.

Vi har to barn som snart flytter ut, og da vil jeg jo bare bo sammen med henne. Jeg føler helt ærlig at jeg står på randen av sammenbrudd. Enten må jeg velge henne og et liv uten en «kjæreste / sexpartner» eller så må jeg gå i fra kona jeg elsker, og begynne helt på nytt

Jeg vil gjerne få innspill, kommentarer og spørsmål her. Dette er feyktelig vanskelig. Jeg har også gått til samtaleterapaut for dette, men når alt er lagt fram så sier han jo bare at det er opp til meg, og at jeg må velge selv. Men, jeg klarer ikke å velge..

Hva skal jeg gjøre?
 

Jeg beklager om dette virker negativt, men jeg føler at hele mitt liv er i ferd med å bli verdiløst. Jeg kjenner på en slags depresjon dypt inne et sted der jeg bare er helt ensom og verdiløs. Er det mulig å forstå?

Anonymkode: 92fb3...dac

[AnonymBruker]

Hun er aseksuell og har heller ikke fysisk kontakt som kjærlighetssråk. Hun forstår nok forhold som et sted hvor man sjelden til alltid har sex, og klarer ikke å forestiller deg at dette er reelle behov/ønsker hos deg. 

Anonymkode: b7523...141

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er gift med en kone der det er noe «rart» Hun er helt fantastisk på mange områder, men ikke når det kommer til intimitet, romantikk og sex. Hun er liksom ikke påskrudd noen gang. Når vi snakker om dette så sier hun at hun aldri noen gang har behov for nærhet, hudkontakt, sex eller noe så enkelt som å holde hender, et kyss eller bare se hverandre godt inn i øynene. Hun har vært slik så lenge jeg har kjent henne, men hun har andre kvaliteter jeg setter høyt

Greien er at vi nå etter en del år sammen er der at jeg ikke orker å dra lasset alene, Jeg ber aldri om sex lenger, og heller ikke kyss, klem osv. Jeg unngår hudkontakt med henne for å ikke kjenne på lyster og behov. Vi har ikke lenger sex. Dvs vi har hatt sex ca 10 ganger tilsammen siste 2-3 år, og kun fordi jeg ikke klart å holde mitt eget løfte om å ikke be om sex

Jeg prøver å snakke med henne, men hun åpner seg ikke, og sier at dette er pakken jeg sa ja til. Vi koset selvsagt mer og hadde mer sex som nyforelsket, så de første årene hadde vi nok sex kanskje 2 ganger per måned, men det kom fort fram at hun gjorde det for min skyld. Jeg skal skyte inn at hun alltid får orgasme, 100% av tilfellene.. De er så kraftige at jeg vet med sikkerhet at det ikke er fake

Det som er mitt spørsmål kommer nå

Hun har vært klar på at hun forventer at jeg er trofast. Utroskap vil umiddelbart føre til skillsmisse, der hun har sagt hun tar barna. Hun mener også at jeg ikke skal se porno og runke, men vente på henne. Vi opplevde for kanskje 1-2 år siden at hun plutselig hadde lyst, og inviterte til sex, men jeg hadde da allerede onanert til utløsning så jeg visste da at jeg ikke ville klare å ejakulere i henne. Vi hadde da normal sex, dvs samleie der hun som vanlig kom svært kraftig, og hvor jeg trakk meg ut etterpå. Hun kommenterte dagen etter at jeg tydeligvis ikke tenner på henne lenger fordi jeg ikke kom. Jeg fortalte da sannheten, og har gjort det flere ganger. Jeg kan ikke / orker ikke vente flere dager/uker/måneder på at hun plutselig en dag ut av det blå skal få lyst. Jeg runker derfor regelmessig av flere grunner. Det er deilig, og gir meg ro. Men det fungerer også som avlastning på den måten at jeg ikke ligger i sengen i sengen om kvelden og får lyst på sex. Hun ønsker jo ikke egentlig sex, og jeg har lovet henne å ikke mase på sex. Ved å runke så blir lysten/behovet «borte» når jeg er sammen med henne. Men, hun mener altså helt oppriktig at jeg ikke skal runke, slik at jeg er klar den dagen hun er det. Problemet er jo at det kan gå flere måneder?
 

Det er flere problemer her. For det første så mener jeg at intimitet er et av flere lim i et forhold. Det knytter oss sammen, og er med på å gi gleder og bånd i forholdet. Altså at intimitet og sex er med på å bevare kjærligheten og forholdet. For det andre er sex så fint og så deilig, det er så bra for helsen både kroppslig og mentalt. Og, når jeg ikke får noe av henne så skaper det enormt med frustrasjon i meg. Jeg bruker mye tid på å «føle og tenke» rundt dette, selv på dagtid i jobb. Når jeg snakker med henne om dette så kommer det tydlig fram at hun ikle forstår dette. Det er ikke det at hun bare avviser meg, men jeg føler oppriktig at hun ikke forstår behovet for intimitet og sex og hun forstår ikke hvordan dette påvirker oss og meg. Når jeg snakker med henne om dette så når jeg ikke inn på noe vis. Jeg spurte henne en gang om at om jeg velger å dele livet med henne så må jeg velge et liv uten disse tingene, og hun sa at hun ikke kom til å endre seg og at jeg måtte ta valg ut fra det

Jeg vet ikke hva jeg skal si eller hva jeg håper på her, men jeg vil si at jeg ikke føler hun er A seksuell. Da ville jo feks sagt at jeg forstår deg og dine behov, jeg er lei for at jeg ikke kan komme deg i møte på det. Hun sier jo heller at hun bare ikke forstår. Hun sier rett ut at hun ikke får noe som helt ut av det. En klem eller et kyss, hun kjenner ingenting inni seg sier hun. Samme med sex, ingen mental egen glede eller lyst. Hun sier bare at «kroppen reagerer, og så får hun orgasme i underlivet» Det finnes liksom ingen kobling til kroppen eller hodet??

Jeg har flere ganger, og på ulike måter spurt om hun har blitt misbrukt, og hun sier nei. Jeg har spurte om vi kan prøve å få hjelp, og hun vil ikke. 
 

Jeg vet bare ikke hva jeg kan gjøre for henne, oss eller meg. Jeg føler jeg står der nå at jeg må gå fra kona mi som jeg elsker, for å ta vare på meg selv. Det føles forferdelig, men jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre.

Vi har to barn som snart flytter ut, og da vil jeg jo bare bo sammen med henne. Jeg føler helt ærlig at jeg står på randen av sammenbrudd. Enten må jeg velge henne og et liv uten en «kjæreste / sexpartner» eller så må jeg gå i fra kona jeg elsker, og begynne helt på nytt

Jeg vil gjerne få innspill, kommentarer og spørsmål her. Dette er feyktelig vanskelig. Jeg har også gått til samtaleterapaut for dette, men når alt er lagt fram så sier han jo bare at det er opp til meg, og at jeg må velge selv. Men, jeg klarer ikke å velge..

Hva skal jeg gjøre?
 

Jeg beklager om dette virker negativt, men jeg føler at hele mitt liv er i ferd med å bli verdiløst. Jeg kjenner på en slags depresjon dypt inne et sted der jeg bare er helt ensom og verdiløs. Er det mulig å forstå?

Anonymkode: 92fb3...dac

Selvfølgelig er det forbud mot utroskap når du er gift. Vil du ha sex med andre damer, må du skilles. Og det er forståelig. 

Anonymkode: 7db7b...04f

[AnonymBruker]

Familievernkontor, se terapi kanskje, går ikke det må du skille deg. Hun kan ikke "ta barna". 

Anonymkode: b6662...385

[Cuntzilla]

Hun kan ikke forvente at du ikke skal onanere, det synes jeg er litt sinnsykt og VELDIG kontrollerende.

Alt det andre, at hun er tilnærmet aseksuell må du bare leve med - om du velger å bli. Hun har jo rett, du har valgt den pakka. Men man ser det om og om igjen, folk som klager på lite sex, og så var det jo klart fra starten av at det var det man gikk inn i, da man valgte den personen for resten av livet. "H*n er jo så bra på alle andre måter"... Jeg tror ikke folk skjønner hvor grunnleggende behov sex kan være, at de kan bli ordentlig deprimerte av det. Du må ut, om du vil ha et sunt sexliv. Blir du, så er dette resten av livet.

Men å runke.. Det må du jo bare gjøre, der hadde jeg satt ned foten og sagt at det kan hun faktisk ikke bestemme over. Du kan ikke vente på henne og "spare" utløsningen til henne, når hun vil ha sex en gang i skuddåret... selv i par som har ofte sex, så har man solosex i tillegg. Her hvor dere aldri har sex, så blir det jo kjempeviktig.

Hva er problemet hennes egentlig, er hun en katolsk prest eller noe som tror du blir blind av det? 

[AnonymBruker]

Vil du noengang bli lykkelig med din kone? 
Det er lite sannsynlig at hun vil endre seg. Så kanskje bedre å avslutte forholdet. 

Anonymkode: f24dc...3f7

[AnonymBruker]

Skal du virkelig kaste bort det ene livet du har på den den dama der?

Sex blir regnet som et grunnleggende behov hos oss mennesker, så når hun verken vil ha sex, eller la deg uttrykke din seksuelle behov så setter hun urimelige krav. Gå mens du enda har pust og puls.

Anonymkode: 8e068...a40

[AnonymBruker]

Cuntzilla skrev (1 time siden):

Hun kan ikke forvente at du ikke skal onanere, det synes jeg er litt sinnsykt og VELDIG kontrollerende.

Alt det andre, at hun er tilnærmet aseksuell må du bare leve med - om du velger å bli. Hun har jo rett, du har valgt den pakka. Men man ser det om og om igjen, folk som klager på lite sex, og så var det jo klart fra starten av at det var det man gikk inn i, da man valgte den personen for resten av livet. "H*n er jo så bra på alle andre måter"... Jeg tror ikke folk skjønner hvor grunnleggende behov sex kan være, at de kan bli ordentlig deprimerte av det. Du må ut, om du vil ha et sunt sexliv. Blir du, så er dette resten av livet.

Men å runke.. Det må du jo bare gjøre, der hadde jeg satt ned foten og sagt at det kan hun faktisk ikke bestemme over. Du kan ikke vente på henne og "spare" utløsningen til henne, når hun vil ha sex en gang i skuddåret... selv i par som har ofte sex, så har man solosex i tillegg. Her hvor dere aldri har sex, så blir det jo kjempeviktig.

Hva er problemet hennes egentlig, er hun en katolsk prest eller noe som tror du blir blind av det? 

Enig. 

TS skriver at sex er limet i et forhold, og det er deilig og sunt. Det er lim *for deg*. Det er deilig og sunt *for deg*. Ikke for henne. Det virker ikke som noen av dere forstår hverandre, og det kan dere kanskje heller ikke forvente når dere er så totalt forskjellige. Men dere kan akseptere hverandre. 

Det høres ikke ut som en person du kan få en fin alderdom sammen med når ungene er ute. 

Anonymkode: 98181...af0

[AnonymBruker]

Det her hadde jeg dumpa på flekken, livet er for kort for å bli kontrollert av en egoistisk aseksuell bitch (I said it).

Anonymkode: 0cfbb...7b5

[AnonymBruker]

Livet er for kort til å sløse bort på aseksuelle damer 

Anonymkode: e28b5...6d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Selvfølgelig er det forbud mot utroskap når du er gift. Vil du ha sex med andre damer, må du skilles. Og det er forståelig. 

Anonymkode: 7db7b...04f

Du leser tydeligvis det du leter etter. 

Anonymkode: b33f1...1ed

[AnonymBruker]

Så du lever det ene livet du har, kun på din kones premisser.

Jeg er 100% sikker på at på dødsleie, så kommer du til å angre på at du ikke gjorde noe i DITT LIV som DU VILLE.

Anonymkode: 10754...8a0

[AnonymBruker]

Hun får jo ikke kjønnssykdommer hvis du skulle være uheldig å få noe, så det er ingen risiko for å bli oppdaget her i dette tilfellet. 

Anonymkode: 2415b...33c

[AnonymBruker]

Ta barna faktisk…. Og du går på denne? Vet mange menn gjør det.

Anonymkode: ddac4...237

[Yodas]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Ta barna faktisk…. Og du går på denne? Vet mange menn gjør det.

Anonymkode: ddac4...237

Hvis barna er store og snart flytter hjemmefra, så faller "ta barna"-argumentet uansett bort.