Storesøster (4) prøver å ta livet av lillebror (10 mnd)

[kaleidoskop]

Vi har en storesøster som er veldig glad i lillebroren sin. Men hun er så hardhendt. Nå har vi hatt baby i 10 mnd. Og "leken" fra hennes side blir værre og værre. 

I dag i senga har lillebror allerede kommet over når hun kommer inn til oss. Og hun går til angrep med å kaste seg over han, så han velter. Kan fort legge/rulle seg oppå han med full tyngde. 

Han ligger på gulvet og krabber. Hun drar i armer og ben. 

Han ligger på matta, hun kommer bort og klinker hodene deres sammen. Han leker med en ting, hun tar ikke, men røkker leken ut av hendene. 

Dette er eksempler, det er mange flere ting. Det gjentar seg gjennom hele dagen. 

Jeg spør om hvorfor. "jeg vil bare leke", "jeg vil bare kose" 

Har prøvd alt fra si ifra, forklare, snakke forsiktig , ta det opp på kvelden, når det er rolig, men dessverre blir det stort sett kjefting og brøling. Når hun "angriper", er jo første reaksjon å rope "neeeei". Jeg skjønner og vet jo at det ikke er pedagogisk riktig. Men å prøve å snakke med henne funker heller ikke. 

Er det noen som har gode tips. Eller må jeg bare vente til de blir større. Og krysse fingrene for at det går bra. 

Endret 4. juli 2024 av kaleidoskop

[AnonymBruker]

Du virker svært dramatisk som mamma må jeg si "ta livet av" - det dere kanskej bør gjøre er å fokusere på riktig lek og ikke alt hun gjør "feil" - litt oppmuntring funker mye bedre enn korrigering og skjenn.. 

Anonymkode: 5f1e7...87d

[AnonymBruker]

Har dere forsøkt leke med dukker? Eller for den del bamser. Barn kan selvsagt snakkes med. Små barn er ikke dumme. Men selv om de forstår ordene «forsiktig» eller for den del «varmt» og «kaldt» så vet de ikke ordenes fulle meningsinnhold. Og det må vi voksne huske. Fullt grep om ordenes mening skaffer de seg gjennom å oppleve det - repeterende. Derfor sier vi «i dag er det kaldt» om igjen, og om igjen. Eller «isen er kald».

Og derfor fungerer lek med dukker. Så snakk om forsiktig. Be henne demonstrere «forsiktig» med en dukke eller bamse. Vis henne forsiktig med samme dukken. Repeter.

Men, ja, hun vil i mange pr fremover behøve bistand til å korrigere egen adferd før hun selv kan ta oppgaven. For den del - kg og some er fulle av voksne som ennå ikke har lært.

Anonymkode: 6fe99...cc9

[AnonymBruker]

kaleidoskop skrev (9 minutter siden):

Vi har en storesøster som er veldig glad i lillebroren sin. Men hun er så hardhendt. Nå har vi hatt baby i 10 mnd. Og "leken" fra hennes side blir værre og værre. 

I dag i senga har lillebror allerede kommet over når hun kommer. Og hun går til angrep med å kaste seg over han, så han velter. Kan fort legge/rulle seg oppå han med full tyngde. 

Han ligger på gulvet og krabber. Hun drar i armer og ben. 

Han ligger på matta, hun kommer bort og klinker hodene deres sammen. Han leker med en ting, hun tar ikke, men røkker leken ut av hendene. 

Dette er eksempler, det er mange flere ting. Det gjentar seg gjennom hele dagen. 

Jeg spør om hvorfor. "jeg vil bare leke", "jeg vil bare kose" 

Har prøvd alt fra si ifra, forklare, snakke forsiktig , ta det opp på kvelden, når det er rolig, men dessverre blir det stort sett kjefting og brøling. Når hun "angriper", er jo første reaksjon å rope "neeeei". Jeg skjønner og vet jo at det ikke er pedagogisk riktig. Men å prøve å snakke med henne funker heller ikke. 

Er det noen som har gode tips. Eller må jeg bare vente til de blir større. Og krysse fingrene for at det går bra. 

Hva betyr dette?

Anonymkode: ea6c1...b82

[kaleidoskop]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Du virker svært dramatisk som mamma må jeg si "ta livet av" - det dere kanskej bør gjøre er å fokusere på riktig lek og ikke alt hun gjør "feil" - litt oppmuntring funker mye bedre enn korrigering og skjenn.. 

Anonymkode: 5f1e7...87d

For du tenkte det var bokstavelig da du leste overskriften?! 

Som jeg skrev. Føler jeg har prøvd alt. Roser når hun gjør noe bra, forklarer ordentlig, men det har ingen innvirkning. Men jeg tror oppriktig det kunne gått skikkelig galt i noen av tilfellene hvis vi ikke hadde vært rask nok på ballen. 

Endret 4. juli 2024 av kaleidoskop

[kaleidoskop]

Just now, AnonymBruker said:

Hva betyr dette?

Anonymkode: ea6c1...b82

Han er allerede kommet i senga vår på morgenen når storesøster også kommer inn til oss. 

[AnonymBruker]

Hun er sjalu. Det er jo ganske vanlig. At fireårige jenter er såpass voldelige mot en baby, er vel mindre vanlig. Hun må selvfølgelig ikke få være alene med baby. Prøv å gi henne alenetid med en forelder innimellom. Men du må selvfølgelig sette klare grenser.

Anonymkode: 754cc...d1f

[AnonymBruker]

Du må forebygge. Du og pappaen må være i forkant av situasjoner som kan oppstå - lag dere en liten mental liste over når situasjoner kan oppstå, og gjør tiltak for å unngå at situasjonene skjer. 

Dere skylder både lillebror og storesøster at hun ikke får vært i posisjon til å skade han (eller ta livet av han..). 

I en periode kan kanskje ikke en voksen være alene med begge barna. Bruk tiden til å snakke med fireåringen om hvilke følelser hun har. "Hvorfor" er et spørsmål hun ikke er i stand til å svare på - men vi voksne vet at det både kan være pga manglende impulskontroll, sjalusi, uttesting av grenser både for seg selv og for hva en lillebror tåler. Det kan også være for å få din oppmerksomhet. At du roper opp forsterker i såfall bare den gevinsten. 

Men selv om hun ikke kan forklare hvorfor, så kan hun snakke om de ulike følelsene man fort kan få når man har fått en lillebror, og hun vet nok også masse om det å være storesøster - både hva som er lett og hva som er vanskelig. Hvordan man må være i nærheten av en baby vet hun nok også litt teori om. Disse samtalene er lure å ta i fredstid, ikke etter at noe har skjedd. Så kan dere øve sammen/sette teori ut i livet, etter at dere har planlagt. Da mestrer hun situasjonene med veiledning. 

Husker selv at min eldste tålte fint å få et lillesøsken frem til søskenet ble mer mobil og plagsom (stjeler leker, er i veien, tar oppmerksomhet). Det var litt hardt arbeid en periode, og feriene var en stund mer krevende, men det gikk seg til det også, heldigvis. 

Anonymkode: b10ac...566

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hun er sjalu. Det er jo ganske vanlig. At fireårige jenter er såpass voldelige mot en baby, er vel mindre vanlig. Hun må selvfølgelig ikke få være alene med baby. Prøv å gi henne alenetid med en forelder innimellom. Men du må selvfølgelig sette klare grenser.

Anonymkode: 754cc...d1f

Dette tror jeg stemmer. Sjalusi kan komme til uttrykk på mange ulike måter. Her har storesøster ikke tatt det ut på babyen men på oss. Hun er svært snill og kjærlig med babyen, men ekstra krevende med oss voksne. Tidvis ganske frekk og legger opp til mange kamper. I tillegg har hun begynt å tisse på seg igjen, noe som er ganske vanlig.

Løsningen er nok å være helt konsekvent på at dette er uakseptabel oppførsel ovenfor babyen. I tillegg tydeliggjøre for henne at ingen kan ta hennes plass, og få henne til å føle at hun er ønsket og elsket på lik linje med lillebror. 

Anonymkode: e33af...e99

[AnonymBruker]

kaleidoskop skrev (22 minutter siden):

For du tenkte det var bokstavelig da du leste overskriften?! 

Som jeg skrev. Føler jeg har prøvd alt. Roser når hun gjør noe bra, forklarer ordentlig, men det har ingen innvirkning. Men jeg tror oppriktig det kunne gått skikkelig galt i noen av tilfellene hvis vi ikke hadde vært rask nok på ballen. 

Ja, det er klart vi tenker det er bokstavelig med en så dramatisk overskrift. 
 

Du har bare en 4-åring som er voldsom med yngre søsken, ikke en som prøver å ta livet av yngre søsken. Om det handler om sjalusi, at hun ikke forstår hvordan hun skal være mot en baby (men hvordan er hun da i barnehagen?) eller noe helt annet, er ikke godt å si. Men dette tar dere opp med helsestasjonen, og skriv gjerne ned spesifikke episoder i forkant. Da vil dere kunne få veiledning på hvordan møte 4-åringen.  
 

Det dere må gjøre allerede nå, er å alltid være i forkant og veilede 4-åringen. De kan ikke være alene. Dere må også bruke mer tid med 4-åringen alene, både du og far. 

Anonymkode: cfc68...2a9

[AnonymBruker]

kaleidoskop skrev (17 minutter siden):

Vi har en storesøster som er veldig glad i lillebroren sin. Men hun er så hardhendt. Nå har vi hatt baby i 10 mnd. Og "leken" fra hennes side blir værre og værre. 

I dag i senga har lillebror allerede kommet over når hun kommer inn til oss. Og hun går til angrep med å kaste seg over han, så han velter. Kan fort legge/rulle seg oppå han med full tyngde. 

Han ligger på gulvet og krabber. Hun drar i armer og ben. 

Han ligger på matta, hun kommer bort og klinker hodene deres sammen. Han leker med en ting, hun tar ikke, men røkker leken ut av hendene. 

Dette er eksempler, det er mange flere ting. Det gjentar seg gjennom hele dagen. 

Jeg spør om hvorfor. "jeg vil bare leke", "jeg vil bare kose" 

Har prøvd alt fra si ifra, forklare, snakke forsiktig , ta det opp på kvelden, når det er rolig, men dessverre blir det stort sett kjefting og brøling. Når hun "angriper", er jo første reaksjon å rope "neeeei". Jeg skjønner og vet jo at det ikke er pedagogisk riktig. Men å prøve å snakke med henne funker heller ikke. 

Er det noen som har gode tips. Eller må jeg bare vente til de blir større. Og krysse fingrene for at det går bra. 

 min sønn ett år eldre enn lillesøster prøvde også å ta livet av lilesøster. Av og til ble jeg så redd av draps forsøkene at jeg skalv. Som feks hans far ikke hadde ryddet vekk hammeren og jeg fikk stoppet den 5cm fra hodet på lillesøster. 

Så i ett år, måtte jeg rydde stua for alt som var tungt nok til å slå ihjel noen. Låse alle dører så jeg hadde de på stua/kjøkkenet  og full oversikt til enhver tid. Skulle jeg på do. Måtte jeg ta  med enten lillesøstee eller storebror og låse oss inne på do til jeg var ferdig. Fordi det var jo kjempegøy å legge seg med magen over ansiktet på lillesøster som sprellet av å ikke få puste. Så ja jeg skjønner at man da av og til må faktisk brøle.

Han gjorde jo dette for å få  min oppmerksomhet. Så jeg valgte da å ta lillesøster vekk.  Og ikke gi han den oppmerksomheten.  Også fikk han den heller ellers. 

Kom han inn i rommet. Fikk jeg han til å fokusere på meg istedenfor lillesøster. Da var det også mye lettere å korrigere oppførsel.  Som feks begynte han å slå meg. Kunne jeg si først nei, det er ikke lov å slå. Å bli slått er ikke gøy. Ga han seg ikke sa jeg at slår du en gang til nå går jeg. For da vil jeg ikke leke med deg mer. Noe han også vilfå høre andre barn. 

Slo han en gang til,  så gikk jeg. Ble han lei seg lot jeg han være lei seg en liten stund. Også snakket vi om hvorfor jeg gikk. 

Det året som var værst kunne jeg ikke slippe øynene  fra dem. Eller på noe vis la de være alene i et rom uten meg.  30 sekunder var nok. Å stå med ryggen til i 30sekunder var nok. 

Gå tur kunne vi ikke. Da fant han store steiner og  kastet mot søster i vognen.  Og bare rask refleksjon fra meg hindret alle treff. Han var svært treffsikker. 

Etterhvert kunne jeg litt og litt flytte ting tilbake i stua. Og detgikk bra. Men det året førte også til at selv om storebor ga seg til slutt. Var lillesøster livredd  broren sin hele oppveksten. 

Så selv om jeg ikke syntes all håndtering av strebor var ok når det sto på. Var det sett i ettertid helt riktig. Og han fant seg selv godt etterpå. Men han fikn heller mye oppmerksomhet når han ikke var voldelig.  Bla bygget vi masse lego sammen. Så han ble  veldig god på å lage ting. Og der er det rom for mye positiv oppmerksomhet. Istedenfor negativ oppmerksomhet. 

Anonymkode: 42b54...2ab

[AnonymBruker]

Sjalusi, hun herjer med han fordi hun er irritert innerst inne. Ville prøvd å distrahert henne bort fra herjinga når det starter. Evt sagt at hun må være forsiktig for lillebror er liten og tåler ikke så mye 

Anonymkode: 3eb74...a62

[AnonymBruker]

Jeg angrep min bror med gaffel når han var liten. Han stod og ristet i stolen jeg stod på. 🙈

Jeg fikk så mye kjeft at jeg aldri glemmer den skam følelsen. Ble et normalt menneske tilslutt (men har adhd) 

Anonymkode: bafdc...8da

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke hun prøver å drepe han. Vet ikke.. men min tanke er at hun ikke enda har språk for å kunne forklare en vanskelig følelse hun har. Feks sjalusi. Kan det være hun synes det er vanskelig å dele tiden sin? Søk etter bekreftelse. Prøvd å ta henne med ulike "må" oppgaver med broren. Feks la henne skifte bleie. Gå bort å gi han flasken. Ros henne masse etterpå i starten, så roer det seg nok.. hva med å gjøre noe med kun henne en ettermiddag? Si at nå vil dere ha alenetid med henne og derfor er bror ikke med... så føler hun seg sett og spesiell... gi henne beskjed om at å kaste seg over han osv kan gjøre at han skader seg og får veldig vondt. Gi eksempler på hva hun kan gjøre og hva som er absolutt nei. 

Anonymkode: c33cd...94c